Knut Ørjasæter mot Harstad Tidende

PFU-sak 96-020


SAMMENDRAG:
Harstad Tidende bragte 21. oktober 1995 , øverst på sin Dødsfall-side, en to-spaltet nyhetsmelding med tittelen » Journalist gikk på dagen «. Meldingen hadde denne ordlyden:
» Journalist Knut Ørjasæter sa opp den nye jobben sin i Dagens Næringsliv etter en dag. Han ble sagt opp i tidsskriftet Kapital tre dager i forveien. Journalisten ble anklaget for å stjele dokumenter og handle i aksjer han skrev om.
Trygve Hegnar mener han kan bevise at Knut Ørjasæter stjal hemmelige dokumenter om cruise-selskapet Vard og ga dem til Dagens Næringsliv. Etter gjentatte lekkasjer ble det leiet inn et detektivbyrå og lagt en felle. Et falskt dokument om Vards gjeld ble plassert i Hegnars papirer. Kort tid etter dukket det opp i en børskommentar i Dagens Næringsliv. »
Nyhetsmeldingen var ikke utstyrt med kildeangivelse. KLAGEN:
Klageren , journalist Knut Ørjasæter, varslet opprinnelig klager mot Aftenposten, Dagbladet, NTB, Kapital, Finansavisen og «alle aviser som har trykt NTBs artikkel vedrørende min sak». Aftenposten var først ute med omtale av saken og navngivelse av klageren, men han viser til kontakt med denne avisen, med henblikk på en minnelig ordning.
Fordi det ville ta lang tid å kartlegge hvor mange og hvilke aviser som hadde bragt NTBs melding, besluttet klageren først å klage Harstad Tidendes versjon av meldingen inn til PFU, som et tilfeldig valg. «Harstad Tidende har trykket kortversjonen: I lang-versjonen går avisene som har trykket NTB-meldingen hardere ut, og beskyldningene er grovere enn i kortversjonen». Som eksempel på dette har klageren vedlagt klipp fra Bergens Tidende 21.10.95.
Om selve klagegrunnlaget heter det:
«Saken dreier seg om angivelige tyverier av fortrolige Vard-dokumenter fra Trygve Hegnars kontor, der jeg er ærekrenket og forhåndsdømt til å være den som står bak de angivelige tyveriene. Dette er ikke dokumentert noe sted «. (…) «Påstandene har jeg tilbakevist på det sterkeste».
I klagerens første brev til PFU het det: » Jeg er heller ikke anmeldt, tiltalt eller siktet for de angivelige tyveriene «. Og i selve klagebrevet: » Da artikkelen ble publisert forelå det ingen anmeldelse fra Periscopus / Hegnar. Anmeldelsen kom først nesten fem uker senere… «. «I tillegg skal jeg ifølge artiklene være avskjediget fra Kapital, noe som ikke medfører riktighet…».
Kopi av klagerens oppsigelsesbrev og kopi brev fra Kapitals redaktør er vedlagt klagen og skal bekrefte at klageren selv sa opp stillingen i bladet. Det vises også til brev fra Trygve Hegnars advokat. Og klageren tilføyer angående omtalen av den angivelige oppsigelsen: » Samtidig har det bidratt til å legitimere / forsterke Trygve Hegnars udokumenterte påstander og hans overgrep mot en tidligere ansatt som slutter etter egen fri vilje «.
Klageren mener «Harstad Tidende har bidratt til å bringe videre påstander som mange, i likhet med meg, ser som et ledd i Hegnars angivelige kamp mot Dagens Næringsliv», og viser til at det er «alment kjent at det er et anstrengt forhold mellom Hegnar og Dagens Næringsliv». Etter klagerens mening burde det » tilsi spesiell varsomhet i saker som involverer disse to partene. En slik varsomhet kan jeg ikke se er utvist av Harstad Tidende «. Han viser til Vær Varsom-plakatens punkt 3.2, om kildekritikk.
Videre anfører klageren at «konsekvensene av artiklene har vært meget dramatiske for meg og min familie. Jeg er bl.a. uten jobb og dermed også uten inntekt som en følge av det som har stått på trykk. Jeg har brukt all min tid i forsøk på å rydde opp i konsekvensene».
Klageren bekrefter opplysningen om at han «handlet i aksjer og at dette kan ha vært i strid med interne regler i Kapital. Dette er forhold Hegnar visste om allerede i juni 1995. Kapitals interne regler er mildt sagt meget uklare». Her er klagen vedlagt kopi av artikkel i Økonomisk Rapport nr. 2/96.
Om det forhold at klageren også fratrådte sin nye stilling i Dagens Næringsliv opplyses det: «Den massive omtalen og beskyldningenes karakter gjorde at jeg, i samråd med sjefredaktør Kåre Valebrokk, fant det umulig å fortsette i den nye jobben jeg hadde tiltrådt i Dagens Næringsliv dagen før artikkelen sto i Harstad Tidende».
I klagen inngår også at Harstad Tidende ikke tok kontakt, og at klageren «derfor ikke [har] fått mulighet til å tilbakevise påstandene hverken før artikkelen ble skrevet eller etterpå «. Det påklages dessuten at Harstad Tidende, i likhet med flere andre aviser som tok inn de opprinnlige NTB-meldingene, ikke bragte det tilsvar klageren tre dager senere fikk sendt ut via NTB . Det vises til Vær Varsom-plakatens punkt 4.14 og 4.15.
Til slutt i klagebrevet hevdes det at når aviser går til det «usedvanlige skrittet» å identifisere, «blir det normalt oppfattet som om avisen er meget sikker i anklagene som fremsettes. Selv da bør det vises stor varsomhet». Klageren henviser til Vær Varsom-plakatens punkt 4.5, 4.6 og 4.7. FORSØK PÅ MINNELIG ORDNING:
Harstad Tidende meddelte at redaktøren, etter samtale med klageren, la fram forslag til en minnelig ordning. Dette innebar tilbud om å publisere «en beklagelse og en korreksjon av de opplysninger som måtte være gale i den påklagede NTB-melding».
Sekretariatet fikk, innen klageren igjen lot høre fra seg, tilsendt kopi av en redegjørelse NTB sendte Harstad Tidende om byråets behandling av klagerens sak. Det framgikk av denne bl.a. at man baserte sine meldinger på «opplysninger i Aftenposten samme dag, og på NTBs egne intervjuer med Trygve Hegnar og Kåre Valebrokk». Det ble dessuten opplyst: «Før artikkelen ble sendt ut i nyhetstjenesten gjorde vi forgjeves forsøk på å få kontakt med Ørjasæter for kommentar til de framsatte påstandene».
Som vedlegg fulgte kopi av NTBs original-meldinger, herunder også meldingen med klagerens tilsvar.
Avisen sendte sekretariatet kopi av brev til klagerens advokat, med underretning om at man dagen etter (27.02.96) ville trykke følgende korreksjon / beklagelse under vignetten «HT retter»:
» Kapital-journalist
I slutten av oktober i fjor brakte Harstad Tidende en nyhetsmelding fra NTB, der en navngitt journalist i bladet Kapital av sin tidligere arbeidsgiver var anklaget ‘for å stjele dokumenter’. Den omtalte journalisten hevder overfor Harstad Tidende at dette ikke medfører riktighet, han hevder ikke å være anmeldt eller tiltalt i saken. Journalisten fremholder at han selv sa opp jobben i Kapital for å begynne i sin nye jobb. I den grad NTB-meldingen kunne oppfattes som en forhåndsdømming av vedkommende journalist, beklager HT å ha formidlet meldingen. »
Korreksjonen kom også på trykk nevnte dato med denne ordlyd.
Av samme brev fra Harstad Tidende framgikk det at klageren hadde fremmet krav om 50 000 kroner i erstatning, hvilket avisen fant «urimelig». «Vi reagerer også på at kravet om et erstatningsbeløp er fremsatt som en minnelig ordning i et spørsmål som er brakt inn for Pressens Faglige Utvalg».
I brev av 14.03.96 til PFU opplyser avisen at klagerens advokat ikke har latt høre fra seg etter at korreksjonen ble publisert. Siden erstatningskravet ikke var trukket, ville avisen «gjerne ha brakt på det rene om vi står overfor en klagesak om presse-etiske spørsmål, eller om det også handler om en erstatningssak som bringes for retten. Før disse spørsmål er avklart, stiller vi saken i bero».
Sekretariatet ba klageren om en avklaring angående mulig søksmål, og klagerens advokat svarte at klageren «på det nåværende tidspunkt ikke ønsker å forfølge saken rettslig» og at «han vil avvente en avgjørelse i PFU».
Avisen ønsket en ytterligere presisering fra klagerens side, og sistnevnte meldte tilbake » at det på nåværende tidspunkt ikke er vurdert eller tatt stilling til om rettslige skritt eller erstatningssøksmål vil bli reist mot Harstad Tidende. En misforståelse kan ha oppstått etter at jeg ville ha erstatning som en betingelse for å inngå en minnelig ordning, dvs trekke klagen jeg har anmeldt til PFU. Dette var avisen åpenbart ikke interessert og jeg regner derfor med at klagebehandlingen nå kan fortsette «.
Etter dette meddelte avisen at den ville komme med tilsvar, idet den samtykket i at PFU-behandling gjennomføres. TILSVARSRUNDEN:
Avisen s redaktør skriver i sitt tilsvar:
» Jeg erkjenner selvsagt at jeg som ansvarshavende redaktør har et selvstendig ansvar for alt vi setter på trykk i Harstad Tidende. Det gjelder også stoff vi kjøper fra Norsk Telegrambyrå. Når det gjelder meldinger fra NTB, forutsetter jeg at nødvendig kvalitetssikring er gjennomført . Vår erfaring er da også at stoff fra NTB holder de krav vi stiller til etterrettelighet, kildekritikk og det presseetiske. Det følger heller ikke av kravene til god presseskikk at avisen skal kontrollere NTB-stoffet inngående med hensyn til kilder og fakta «.
Redaktøren hevder at NTBs abonnenter » ikke kan ha plikt til å oppspore og gi anledning til imøtegåelse for enhver som er utsatt for sterke beskyldninger i byråets meldinger. Som abonnent må jeg kunne gå ut fra at NTB har gjort det som skal til for å gi den omtalte anledning til å imøtegå eventuelle beskyldninger. I motsatt fall skulle 100-vis av presseorganer ha plikt til, i dette tilfelle, å ringe Ørjasæter og be om hans kommentar. Det er åpenbart uholdbart i praksis. Etter min vurdering må stoff fra NTB vurderes noe annerledes enn stoff fra andre kilder og fra egne medarbeidere «.
Harstad Tidendes redaktør viser for øvrig til den vedlagte redegjørelse fra NTBs nyhetsredaktør, spesielt angående vanskelighetene med å komme i kontakt med klageren.
Klagerens anførsel om at «forholdet mellom Kapital og Dagens Næringsliv skulle tilsi spesiell varsomhet i omtale av saken», kommenterer redaktøren slik: «En totalvurdering av saken tilsier at den har offentlig interesse, og da Harstad Tidende omtalte saken hadde den versert i andre medier i flere dager».
Redaktøren påpeker at klageren selv har vist til at «belastningen han var påført gjennom ‘ Den massive omtalen og beskyldningenes karakter, gjorde at jeg i samråd med sjefredaktør Kåre Valebrokk, fant det umulig å fortsette i den nye jobben jeg hadde tiltrådt i Dagens Næringsliv dagen før artikkelen sto i Harstad Tidende’ . Av dette fremgår at den medieomtalen som måtte ha vært belastende for Ørjasæter, var publisert før Harstad Tidende overhodet nevnte saken».
Til slutt i tilsvaret framgår det at redaktøren har vært i kontakt med Trygve Hegnar, som skal ha opplyst «at han gjorde det klart for Knut Ørjasæter at han ville bli avskjediget / oppsagt fra stillingen i Kapital om han selv ikke hadde sagt opp. Begrunnelsen var Ørjasæters brudd på de interne regler for handel i verdipapirer. Trygve Hegnar opplyser at han har anmeldt til politiet forholdene rundt lekkasjer fra Kapital til Dagens Næringsliv».
Klageren påpeker innledningsvis i sitt tilsvar at han ikke kan se at avisens korreksjon har «avgjørende betydning for vurderingen av de presseetiske sidene ved saken.» «Jeg konstaterer at Harstad Tidende ikke svarer på forholdene jeg har klaget på».
Videre «konstaterer» klageren at HT-redaktøren, selv om han «erkjenner ansvaret for det avisen hans setter på trykk,… likevel prøver å fraskrive seg det samme ansvaret ved å vise til NTB og avisens rolle som NTB-kunde. Jeg kan ikke se at interne forhold og/eller leverandør/kunde-forhold som her eksisterer, har betydning for vurdering av sakens presseetiske sider. En ansvarlig redaktør har uomtvistelig selvstendig ansvar for det han/hun setter på trykk «.
Klageren anfører for øvrig at det ikke var kildehenvisning til NTB i den påklagede artikkelen, » noe som også er et brudd på presseetiske regler «. «Samtidig gjør dette det vanskelig for andre enn avisens ledelse å vite at artikkelen var sakset fra NTB». Dessuten påpeker klageren igjen at avisen ikke bragte «en omarbeidet versjon» av hans tilsvar til NTB, og han spør: » Hvilket ansvar har Harstad Tidende for at tilsvaret skal komme på trykk, hvis de ikke tar ansvar for den første artikkelen? »
Avisens henvisning til «notatet fra NTB» er klageren usikker på hvordan han skal forstå. Og han skriver: » Jeg har sendt en klage på Harstad Tidende og ikke NTB. Det NTB har gjort eller ikke gjort i denne saken fratar ikke Harstad Tidende for et selvstendig ansvar på alle de innklagede forhold «.
Klageren kan heller ikke akseptere avisens henvisning til «andre mediers omtale av saken og belastningene dette har medført før saken ble omtalt i Harstad Tidende». (…) «Det at andre har brutt VVP og god presseetikk kan neppe være formildende for Harstad Tidende».
Videre tilbakevises framstillingen av «den såkalte avskjedigelsen» Trygve Hegnar skal ha gitt Harstad Tidendes redaktør. » Før min siste arbeidsdag 17.10.95 var avskjedigelse verken noe jeg fryktet eller et forhold Hegnar hadde tatt opp med meg «. Klageren påpeker igjen at Kapitals regler for egenhandel med aksjer har vært «høyst uklare».
Klageren har vedlagt tilsvaret kopi av artikkel i Dagens Næringsliv, angående «etiske kjøreregler for ansatte i Finansavisen».
Harstad Tidende understreker i sine siste kommentarer at avisen «etterkom PFUs anmodning om å komme frem til en minnelig ordning i saken», og viser til den publiserte korreksjonen. Redaktøren mener avisen «har fulgt retningslinjene for god presseskikk så langt det har vært mulig». PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:
Klagen gjelder Harstad Tidendes bruk av en NTB-melding der klageren – en navngitt tidligere journalist i bladet Kapital – ble omtalt som oppsagt etter anklage fra Kapitals redaktør for tyveri av hemmelige dokumenter og handel med aksjer journalisten også skrev om. Fra klagerens side er Harstad Tidende tilfeldig valgt blant flere aviser som trykte NTBs nyhetsmeldinger om saken, uten å kontakte ham for samtidig imøtegåelse av påstandene. Klagen fokuserer på den enkelte redaksjons selvstendige ansvar for kildekritikk og nærmere undersøkelser av faktiske forhold, særlig når identifisering finner sted. Det påklages også at Harstad Tidende ikke tok inn det tilsvar klageren tre dager senere fikk sendt ut på NTB-nettet.
Harstad Tidende har uten videre erkjent det selvstendige redaktøransvaret for alt som publiseres, og tilbød derfor klageren en minnelig ordning i form av korreksjon og beklagelse i avisen så snart klagen forelå. Korreksjonen og beklagelsen kom også på trykk, uavhengig av at klagen ble opprettholdt.
På den annen side mener Harstad Tidende at kravene til god presseskikk i praksis ikke kan innebære at den enkelte redaksjon skal kontrollere NTB-stoffet inngående med hensyn til kilder og fakta. Etter avisens syn kan det heller ikke bety at NTB-abonnenter har plikt til å oppspore og gi enhver som utsettes for sterke beskyldninger i byråets meldinger anledning til imøtegåelse. Avisen mener NTB-meldinger må vurderes noe annerledes enn stoff fra andre kilder og egne medarbeidere.
Pressens Faglige Utvalg må på prinsipielt grunnlag understreke at den enkelte redaksjon ikke under noen omstendighet kan fritas fra det selvstendige presseetiske ansvar.
Utvalget konstaterer at avisen fullt ut erkjenner dette ansvaret, mens den samtidig tar til orde for en annerledes vurdering av nyhetsmeldinger fra NTB. Utvalget er enig i at det vanligvis må kunne forutsettes at NTB har foretatt den nødvendige presseetiske vurdering. Like fullt har avisen sitt selvstendige ansvar. Det er særlig viktig å foreta en slik selvstendig vurdering når det dreier seg om sterke beskyldninger mot navngitte personer, og når beskyldningene ikke imøtegås samtidig. Avisen har, slik utvalget ser det, med korreksjon og beklagelse medgitt at den i første omgang handlet uoverveid.
Harstad Tidende har brutt god presseskikk.
Bodø, 21. mai 1996
Per Edgar Kokkvold,
Inger Bentzrud, Johan O. Jensen, Thor Woje,
Helen Bjørnøy, Inge Lønning, Gunhild Støver