Kongsvinger lokallag, Norsk Lærerlag, v. leder Paul Inge Tønseth mot Glåmdalen

PFU-sak 96-010


SAMMENDRAG:
Glåmdalen bragte i tidsrommet 9.-23. januar 1996 en rekke nyhetsoppslag, reportasjer og kommentarartikler angående den såkalte «mobbesaken» ved Tråstad ungdomsskole i Kongsvinger.
En oversikt over oppslag/artikler:
* 9. januar førsteside-oppslag:
» – Orker ikke mer mobbing! 8.-klasse streiker i dag »
Reportasje inne i avisen:
» – Skolen må høre på oss! 8. klasse streiker mot mobbing »
» Rektoren har ikke hørt om mobbingen »
* 10. januar førsteside-oppslag:
» Rektor måtte stå skolerett – Full seier for aksjons-elevene »
Reportasje inne i avisen, med vignett «Mobbing i skolen»:
» – Lærerne gir blaffen – Full seier for aksjons-elevene »
» – En skikkelig vekker »
» – Flott av elevene »
På lederplass:
» Mobbe-sjokk »
* 11. januar reportasje inne i avisen:
» – Urettferdig! – ‘Mobberne’ tar til motmæle »
» – Kjempeflott at elever aksjonerer »
Kommentar-artikkel på ledersiden:
» Ta lærdom av elevene deres, kjære lærere! »
* 12. januar på «Min mening»-siden:
» Apropos mobbing! »
* 13. januar nyhetsartikkel inne i avisen:
» Tråstad og elevaksjonen: Ville vite hvem som hadde tipset pressen »
Kommentar-artikkel (av kst. sjefredaktør) på ledersiden:
» Voksne uten ansvar »
På «Min mening»-siden:
» Det er lærernes skyld »
» – Ta lærdom av virkeligheten, kjære Glåmdalen »
I lørdags-bilag:
» Hogge-stabben » (Dobbelt-sidig intervju med Tråstad ungdomsskoles rektor).
* 16. januar førsteside-oppslag:
» Lærer anmeldt for utukt »
Nyhetsartikkel inne i avisen:
» Lærer anmeldt for utukt mot elever »
På «Min mening»-siden:
» Mobbing – ansvar «, » Mobbing i skolen «, » Mobbesaken «, » Mobbing – et nytt fenomen? »
* 17. januar nyhetsartikkel inne i avisen:
» Roser streikende elever »
På «Min mening»-siden:
» Mobbesaken »
* 18. januar på lederplass:
» Mobbingen og media »
Kommentar-artikkel (av journalist Brynjar Fredheim) på leder-siden:
» Tror du jeg forakter dine lærere, Nilsen? »
(dvs. Kongsvingers skolesjef Dag A. Nilsen).
På nyhetsside:
» Sen etterbetaling forarger lærerne »
På «Min mening»-siden:
» Situasjonen ved Tråstad ungdomsskole etter uke 2 » (av skolesjef Dag A. Nilsen).
* 19. januar førsteside-oppslag:
» – Alle har ansvar! – Mobbeoffer har blitt lærer-vikar »
Intervju inne i avisen:
» Mobbe-offeret som ble lærer …og flyttet tilbake til Kirkenær igjen »
* 20. januar intervju inne i avisen:
» Mobbeforsker Erling Roland: – Også lærere mobber »
» 40 000 barn er mobbeofre »
På «Min mening»-siden:
» Mobbing »
* 23. januar kommentar-artikkel på leder-siden:
» Hurra for unger! » KLAGEN:
Klageren , Kongsvinger Lokallag av Norsk Lærerlag ved dets leder, » har en sterk følelse av at avisa har opptrådt uetisk i sin dekning av ‘mobbesaken’ . Det ligger utenfor vår kompetanse å gjøre de riktige vurderinger ang. presseetiske spørsmål. (…) Vår synsvinkel er selvfølgelig svært subjektiv, men mange av våre medlemmer føler seg sterkt trakassert som yrkesgruppe . Vi aksepterer at pressen skal kunne uttale seg fritt og uavhengig og ikke ta hensyn til partenes emosjonelle reaksjoner, men det er viktig for oss å få en profesjonell og faglig vurdering av hvordan saken er håndtert».
Klagerne valgte «å sende materialet i sin helhet uten spesielle kommentarer», men finner det imidlertid «riktig å nevne et forhold fra torsdag 18. jan. der skolesjef Dag Nilsens brev til elevråd og foreldreråd ved Tråstad ungdomsskole er trykt i avisas spalte ‘Min mening’ og kommentert i spalten ‘Apropos’. Dag Nilsens brev ble ikke sendt til Glåmdalen som innlegg i ‘Min mening’, men brukt av avisa for å lage grunnlag for Brynjar Fredheims kommentarer «.
Sekretariatet kontaktet klageren og anmodet om å få klagegrunnlaget mer konkretisert opp mot Vær Varsom-plakaten.
Klageren meldte tilbake at det lokale lærerlagets styre hadde «nedsatt en arbeidsgruppe for å vurdere om det er aktuelt for oss med en slik konkretisering. Gruppa legger fram sine konklusjoner for styret som så vurderer hva vi skal gjøre».
Sekretariatet etterlyste etter vel to måneder hvor saken, etter klagerens mening, befant seg.
Klageren opplyste i brev av 23.04.96 at den opprinnelige mangel på konkretiseringer skyldtes at man «ikke ønsket å påvirke utvalget av materialet». Brevet tar imidlertid for seg fem av avisens artikler i den aktuelle perioden – alle leder- eller kommentarartikler.
Om leder-artikkelen med tittel » Mobbe-sjokk » 10.01.96 heter det bl.a. at den «trekker konklusjonen ‘ Det kan ikke bety annet enn at noen må ha lukket øynene for det som har skjedd ved skolen ‘». «Dette må betraktes som en forhastet redaksjonell konklusjon. Rektor har gitt uttrykk for at han ikke har fått signaler i løpet av det siste halve året om at enkelte elever er plaget av mobbing. Glåmdalen har valgt å legge den ene partens virkelighetsoppfatning til grunn for sin konklusjon. De har helt oversett muligheten for at rektors uttalelse faktisk kan være sann «.
Klageren anfører at det senere «ikke har vært mulig for rektor å nyansere dette overfor pressen pga. hensynet til elever og foreldre. Rektor er klart pålagt taushetsplikt og må forholde seg til dette . (…) Rektor blir i Glåmdalens leder sterkt kritisert for å ikke ville møte elevene for å garantere for deres sikkerhet. I artikkelen den 9. jan. opplyses det imidlertid at rektor hadde garantert for elevenes sikkerhet i et møte med elevene dagen før. Dette må derfor betraktes som en forhastet og urettferdig redaksjonell kommentar «.
Om kommentar-artikkelen med tittel » Ta lærdom av elevene » 11.01.96 heter det bl.a. at den «trekker konklusjonen ut i fra noen spesielle saker som blir nevnt i spalten. Når det gjelder en av sakene, ‘Tråstadsaken’, har vi allerede vist at Glåmdalens konklusjon om unnfallenhet er basert på den ene partens syn «.
Kommentar-artikkelen 13.01.96, med tittel » Voksne uten ansvar » og skrevet av konstituert sjefredaktør, betegnes av klageren som en » redaksjonell polemisk replikk » til portrettintervju med rektor Ola Amundrud i samme avis.
Og om kommentar-artikkelen 18.01.96, med tittel » Tror du jeg forakter dine lærere, Nilsen? «, heter det: «Her bruker ikke bare Glåmdalen spalten til å komme med konklusjoner, men også konklusjoner i forhold til andre artikler i avisa. De har også plassert skolesjef Dag Nilsens brev til elevråd og foreldreråd i spalten ‘Min mening’ for så å kunne komme med redaksjonelle kommentarer i forkant».
Fra kommentar-artikkelen 23.01.96, med tittel » Hurra for unger! «, trekker klageren fram følgende setninger: » Ikke engang surmulende fornærmede lærere klarer å rokke ved at elevenes håndfaste handling hylles » og » Det gjør heller ikke bildet blidere at lærerne har brukt det meste av tiden etterpå til å slikke sine sår, syte til aksjonselevenes foreldre og skyte på medienes formidling av budskapet «.
Klageren anser også dette for å være » en urimelig og forhastet påstand fra Glåmdalens side «. «Tvert om har aksjonselevene fått positiv omtale fra skolens side. Dette kommer fram i artikler fra 10.01.96 og 13.01.96. Andre kommentarer av sytende art finnes ikke fra den berørte skolens side».
Brevet fra klageren konkluderer slik: «Vårt ankepunkt ang. Glåmdalens dekning av ‘Tråstadsaken’ er Glåmdalens redaksjonelle kommentarer, som for oss vitner om en klart forutinntatt holdning. Avisen har systematisk, gjennom 4 aproposspalter og 2 ledere, bedrevet redaksjonell polemikk og forhastet konkludering. Vi reagerer også på at avisa bruker så mye spalteplass som de gjør til dette formålet «.
Vedlagt klagerens brev er kopi av «presisering» fra skolesjef Dag A. Nilsen, angående hans brev til elev- og foreldreråd ved Tråstad ungdomsskole. » Jeg stusset da jeg senere oppdaget brevet som et leserinnlegg på avisens «min mening» side. Jeg oppfattet det som et misbruk fra avisens side «. (Skolesjefen har senere avgitt skriftlig samtykke til klagebehandling, sekr. anm.). TILSVARSRUNDEN:
Glåmdalen fant det i sitt første tilsvar «uklart om saken dreier seg om to lederartikler og fire ‘Apropos’-artikler… eller om det er lokallagets første henvendelse til PFU 19. januar som skal behandles». Konstituert sjefredaktør «oppfatter den siste henvendelsen som at lokallaget er uenig i de meninger Glåmdalen har gitt uttrykk for på lederplass, noe laget selvsagt er i sin fulle rett til. Men jeg kan ikke se at dette er noen sak for PFU. Det samme gjelder meninger Glåmdalens medarbeidere har gitt uttrykk for i ‘Apropos’-spalten, som er meningsytringer fra forfatterne – ikke avisen».
Redaktøren anfører i tilsvaret at det lokale lærerlaget «har hatt, har og vil få alle muligheter til å gi uttrykk for sine meninger i Glåmdalens spalte. Denne muligheten har lokallaget så langt i svært liten grad benyttet seg av. Dette beklager jeg «.
Om skolesjef Dag A. Nilsens brev til elev- og foreldreråd heter det dessuten: » Dette brevet ble etter uttrykt ønske fra skolesjefen trykt i sin helhet, i stedet for at vi trykte utdrag på nyhetsplass «.
For øvrig opplyser redaktøren at han har vært i kontakt med klageren, men «ser på det nåværende tidspunkt ingen hensikt i å ta ny kontakt med sikte på en ‘minnelig løsning'».
Sekretariatet tok ny kontakt med klageren, med henblikk på ytterligere presisering av klagegrunnlaget. Etter telefon-samtale bekreftet klageren i brev følgende sammenfatning fra sekretariatets side:
» Lærerlagets henvisninger til de konkrete leder- og kommentarartikler må sees i lys av at man samtidig mener avisens øvrige dekning av saken hovedsaklig har latt én part komme til i spaltene. Vi oppfatter det samlede klagematerialet slik at man mener leder- og kommentarartikler på en presseetisk uakseptabel måte forsterker en ensidighet avisen selv, med sine egne reportasjer, har skapt «.
Avisen sier i sitt tilleggs-tilsvar at «Glåmdalen har ikke oversett muligheten for at rektors uttalelse faktisk kan være sann. Derfor er begrepet » noen » brukt i den siterte setningen». Og redaktøren skriver: » Det er for meg uforståelig at taushetsplikt skal ha hindret rektor i å gi ytterligere kommentarer «.
Om trykkingen av skolesjefens brev, og kommentar-artikkelen i samme avis, heter det: «Det er heller ikke uvanlig at saker som står omtalt på annet sted, blir kommentert enten på lederplass eller av avisens medarbeidere i Apropos. Jeg kan ikke se at dette er noe brudd på god presseskikk».
Når det gjelder forholdet til lærerlaget understreker redaktøren at «Glåmdalen har gjort flere aktive forsøk på å få fram organisasjonens synspunkter. Denne muligheten har organisasjonen praktisk talt ikke ønsket å benytte seg av. Glåmdalen har ønsket og ønsker å bidra til debatt om den viktige problematikken, og vi har ikke hindret noen i å få gi uttrykk for sine meninger i avisens spalter «.
Redaktøren viser for øvrig til klagerens påpekning av at man ikke kan se at skolens behandling av «mobbesaken», og mobbing generelt, er kommet fram. «På dette punkt har organisasjonen etter
min vurdering delvis rett. Men dette skyldes ikke Glåmdalen. Skolen har dessverre vært lite villig til å fortelle om sine tiltak, og da har det vært umulig for oss å videreformidle dette i større grad enn det vi har gjort. Et eksempel på dette er at vi måtte stoppe et intervju med en klassekontakt, fordi han hadde oppfattet at foreldrene ble pålagt munnkurv. På denne bakgrunn er det meningsløst å gi Glåmdalen skylden for eventuell ensidighet «.
Klageren skriver i sitt tilsvar om rektors taushetsplikt: «Glåmdalen burde her være klar over at dette gjelder en enkelt sak der rektor ikke kan uttale seg om enkeltelever til pressen. Glåmdalen må derfor innfinne seg med at dette hindrer rektor i å komme med opplysninger som f.eks. kunne vist at omfanget av mobbingen ikke var av det omfang som Glåmdalen ville ha det til å være «.
Det framheves i tilsvaret at » Glåmdalens kommentarer er vårt hovedpoeng i klagen . (…) Dette understreker nødvendigheten i å få avklart om det kan være god presseskikk slik som avisens redaktør vil ha det til å være. (…) Svært mange har henvendt seg til oss og gitt uttrykk for sine reaksjoner, som ofte blir kalt for ‘slibrige kommentarer’. Når avisen har avklart for sin egen del at dette er god presseskikk så styrker det vår oppfatning av viktigheten av at utvalget behandler vår klage».
Klageren hevder for øvrig at han, som leder av det lokale lærerlaget, » ikke under noen omstendigheter noen gang [har] mottatt noen som helst henvendelse fra Glåmdalen ang. ‘Tråstadsaken’ «, og tilbakeviser avisens påstand om at den skulle ha » gjort flere aktive forsøk på å få fram organisasjonens synspunkter «. «Vi reagerer svært sterkt på denne uttalelsen. Om redaktøren mener at avisens meningsspalte er åpen for oss også, så er vi selvfølgelig klar over det. Dette har vi heller ikke påklaget. Vi vil understreke at det må være avisens ansvar å behandle stoffet på en presseetisk forsvarlig måte – og ikke vårt! Vi får et inntrykk av at redaktøren fraskriver seg dette ansvaret her «.
Og klageren anfører til slutt: «Plasstillitsvalgte for Norsk Lærerlag ved Tråstad ungdomsskole hadde henvendelser fra Østlendingen, Dagbladet og NRK i ‘Tråstadsaken’. Vedkommende uttalte seg i forbindelse med alle disse henvendelsene. Fra Glåmdalen har vi ikke hatt noen henvendelser. Derfor betrakter vi redaktørens uttalelse i sitt tilsvar som direkte løgnaktig. Etter dette ser vi tvert imot fram til å motta flere henvendelser fra Glåmdalen «.
Avisen mener klagerens tilsvar «er egnet til å skape ytterligere forvirring om hva denne saken dreier seg om, fordi det her står at ‘ Vi vil understreke at Glåmdalens kommentarer er vårt hovedpoeng i klagen «. Likevel kommenterer avisen «noen av påstandene» i tilsvaret: «Glåmdalen har ikke hevdet at rektor burde uttale seg om enkeltelever. Rektor har etter vår mening hatt alle muligheter til å uttale seg om for eksempel omfanget av mobbe-problemet og skolens innsats uten å komme i konflikt med noen taushetsplikt».
Redaktøren konstaterer at skolesjefen «ikke har noe behov for å framføre en selvstendig klage i forbindelse med det offentlige brevet han sendte. Skolesjefen redegjør ikke for hva som skjedde før brevet ble trykt. Skolesjefen sendte brevet uoppfordret til Glåmdalen. Til vår journalist uttalte skolesjefen at avisen kunne bruke dette som den ville, men at han helst så at vi brukte det i sin helhet. Dette ønsket valgte altså avisen å etterkomme, fordi vi syntes det var interessant for den pågående debatt. Skolesjefen har aldri ytret seg negativt om denne løsningen verken overfor journalisten han hadde kontakt med eller undertegnede «.
Klageren gis videre rett i at avisen ikke var i kontakt med ham «direkte i sakens anledning», men redaktøren tilføyer: «Det har jeg heller ikke hevdet. Bakgrunnen for dette er at vi selvsagt kontaktet skolen saken gjaldt. Der fikk vi både fra rektor og lærerne klar beskjed om at organisasjonen ikke ønsket å uttale seg, og at dette skulle håndteres av rektor . Det samme svaret fikk vi flere ganger».
Redaktøren finner det «beklagelig dersom lærerne ønsket å føre en mer offensiv holdning uten at dette kom fram. Men jeg konstaterer at ingen tillitsvalgte tok kontakt med meg med ønske om å få gi uttrykk for organisasjonens synspunkter».
8. Sak nr. 010/96 PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:
Klagen gjelder nyhetsoppslag, reportasjer og kommentarartikler Glåmdalen bragte i januar 1996 angående den såkalte «mobbesaken» ved Tråstad ungdomsskole i Kongsvinger. Lokalavdelingen av Norsk Lærerlag mener avisen har opptrådt uetisk i sin dekning av saken, og hevder at mange av medlemmene føler seg sterkt trakassert som yrkesgruppe. Klagerne understreker at det særlig er avisens leder- og kommentarartikler som påklages, idet det trekkes forhastede og urettferdige konklusjoner. Klagerne mener avisen i sin dekning hovedsaklig har latt én part komme til i spaltene, og at leder- og kommentarartiklene på en presseetisk uakseptabel måte forsterker ensidigheten avisen selv har skapt. I klagen inngår også at et brev fra skolesjefen til elev- og foreldreråd, og som skolesjefen sendte Glåmdalen kopi av, ble tatt inn som leserbrev i avisens «Min mening»-spalte.
Glåmdalen tilbakeviser klagen på alle punkter, og hevder at avisen hele tiden har hatt ønske om å gi klagerne alle muligheter til å slippe til spaltene. Avisen beklager at skole og lærere bare i liten grad har benyttet denne muligheten. For øvrig mener avisen at klagerne selvsagt er i sin fulle rett til å være uenig i de meninger som kommer til uttrykk på leder- og kommentarplass, men kan ikke se at dette er noen sak for PFU. Angående brevet til elev- og foreldreråd anfører avisen at det var skolesjefens eget ønske å få det gjengitt i sin helhet på trykk.
Pressens Faglige Utvalg mener avisen var i sin fulle rett til å sette søkelys på «mobbesaken» ved Tråstad ungdomsskole. Avisen må også ha full frihet å uttrykke sin mening i leder- og kommen-tarspalter. Utvalget vil imidlertid understreke pressens ansvar for at ulike parters syn får komme til uttrykk, selv om anklagene ikke retter seg mot bestemte, identifiserbare personer. Ansvaret må også gjelde når en ensidig partsframstilling på uberettiget måte kan skade en berørt gruppes omdømme.
I det påklagede tilfellet finner utvalget at avisen har gjort tilstrekkelige anstrengelser for å få samtidige og senere kommentarer fra skolens ledelse og lærernes representanter. Utvalget konstaterer dessuten at berørte parter i stor utstrekning har fått komme til orde i nyhetsartikler og intervjuer. For øvrig kan ikke avisen klandres for å bringe i «Min mening»-spalten et brev skolesjefen selv ønsket uavkortet gjengitt.
Glåmdalen har ikke brutt god presseskikk.
Røros, 17. juni 1996
Per Edgar Kokkvold,
Inger Bentzrud, Johan O. Jensen, Thor Woje,
Helen Bjørnøy, Jan Vincents Johannessen, Brit Fougner