Jarle Aabø mot Kapital

PFU-sak 96-004


SAMMENDRAG:
Bladet Kapital gjenga i nr.22 / 1995 , i faksimile og i sin helhet, et brev handelsminister Grete Knudsens politiske rådgiver, Rita Westvik, 25. oktober 1995 sendte til Dagens Næringslivs sjefredaktør, etter en delegasjonsreise til Florida der DNs journalist Jarle Aabø og en fotograf fra avisen – som eneste pressefolk – var invitert med. Kapital presenterte brevet over to sider, under tittelen » UD med tidenes kritikk av journalist: Journalist Jarle Aabø antastet handelsministerens rådgiver Rita Westvik «. I bladets innledende presentasjon av brevet het det bl.a.:

» Politisk rådgiver for handelsminister Grete Knudsen, Rita Westvik, skriver til sjef-redaktør Kåre Valebrokk i Dagens Næringsliv og forteller at hun og statsråden er ‘sjokkerte og oppbragte’ over journalist Jarle Aabøs og avisens dekning av statsrådens reise til Miami. Det alvorlige er imidlertid at journalist Jarle Aabø under denne offisielle utflukten til Miami med statsråd Grete Knudsen flere ganger forsøkte å antaste den kvinnelige politiske rådgiver Rita Westvik. «

Oppsettets første side var illustrert med foto av Jarle Aabø, og bildeteksten lød:

» Journalist Jarle Aabø i Dagens Næringsliv sjokkerer med både å skrive feil og antaste statssekretær Rita Westvik. «

Selve det gjengitte brevet bærer overskriften «Vær Varsom, Valebrokk», og skildrer detaljert en rekke tildragelser som skal ha funnet sted under Miami-besøket, og i et par avsnitt lød det som følger:

» Det er godt mulig at Aabø synes det er særdeles stor stas å drikke meget. Siden det er et tema han interesserer seg særlig for, kan han jo gjøre rede for hvor mange tequilas han selv drakk allerede FØR søndagsmiddagen på «Bang» begynte? Kanskje han kan fortelle hvor tøff han var da han kalte vår ekspedisjonssjef Nygaard ‘en kjerring’ fordi han ikke tok drinken i en slurk, slik Aabø selv gjorde? Kanskje han vil repetere historien om da han ble funnet naken utenfor hotellrommet sitt forrige gang han var i Miami?

Han vil muligens uoppfordret fortelle om hvor snerpete undertegnede var da responsen på å bli befølt uteble, eller da forsøkene på kraftfull fysisk tilnærming i baksetet i en taxi ikke ble så strålende mottatt. «

Etter gjengivelsen av Westviks brev er Dagens Næringslivs sjefredaktør avbildet, og montert sammen med faksimile av et håndskrevet notat. I illustrasjonsteksten het det:

» Kapital har forelagt journalist Jarle Aabøs oppførsel i Miami for sjefredaktør Kåre Valebrokk (t.h.) og bedt om en kommentar, og Valebrokks svar er ‘at påstanden om hvordan Dagens Næringslivs journalist oppførte seg i Miami er meningsløst oppspinn fra Kapitals side. «

KLAGEN:
Klageren , journalist Jarle Aabø, påklager at Kapital «ved Trygve Hegnar» har offentliggjort brevet fra politisk rådgiver Rita Westvik til ansvarlig redaktør Kåre Valebrokk i DN.

Klageren skriver: «Brevet omhandler undertegnede. I tillegg til brevet skriver Hegnar sin egen tekst. Jeg vil anmode Pressens Faglige Utvalg å vurdere dette opp mot følgende ‘paragrafer’ i Vær Varsom Plakaten: 4.1, 4.3, 4.4, 4.13 og 4.14».

Som kommentarer til punktene anfører klageren:

«1) Jeg hadde ikke kunnskap om at brevet hadde kommet i Trygve Hegnars besittelse. Jeg fikk heller aldri vite at det skulle offentliggjøres, og fikk dermed heller ikke oppfylt 4.14.
2) Hegnar bruker ordet ‘antaste’. Rita Westvik har selv skriftlig dementert dette. 4.4 (se vedlegg 1). 3) Jeg ba Hegnar om å dementere ordet ‘antaste’. Dette ble ikke imøtekommet. 4.13 (se vedlegg 2 og 3). «

Klagerens «vedlegg 1» – kopi av en ikke undertegnet telefax sendt 19.12.95 – har overskriften «Kommentarer fra Rita Westvik til brev av 25. oktober 1995 til Dagens Næringsliv ved sjef-redaktør Kåre Valebrokk». Kommentarene er inndelt i fem punkter, og tre av dem lød:

» 1. Jeg beklager at brevet ble offentliggjort. Det skjedde uten mitt vitende og mot min vilje. Jeg beklager spesielt at journalistens kone gjennom dette er påført stort ubehag, noe jeg straks meddelte journalisten etter offentliggjøringen.» (…) «3. Flere av DNs redaktører og vedkommende journalist har for lengst beklaget hendelsene. Jeg anser dermed saken for oppgjort.» (…) «5. At begrepet ‘antastet’ er brukt i overskriften i Kapitals oppslag, står for bladets egen regning «.

Og som avslutning: «Saken har fått proporsjoner den ikke fortjener. Jeg håper at alle parter kan evne å gå tre skritt tilbake, trekke pusten dypt og feire julen i fred».

«Vedlegg 2 og 3» til klagen er henholdsvis kopi av telefax fra klagerens advokat til Kapital (21.12.95) og svar fra bladets advokat (04.01.96).

Førstnevnte viser til at klageren, ifølge Kapital, «angivelig skal ha antastet Rita Westvik». Advokaten anfører at beskyldningen om antastelse er «åpenbart injurierende» og «usann». Det vises til at beskyldningen «klart er dementert av Rita Westvik selv», og at det primære for hans klient er at også Kapital dementerer – «i førstkommende utgave på fremtredende plass». Advokatens henvendelse gjelder også selve offentliggjøringen av Westviks brev til DN.

Kapitals advokat meddeler i sitt korte svar at bladet » finner ingen grunn til å dementere utsagnet om at Aabø ‘antastet’ Westvik «. Advokaten viser til Riksmålsordbokens synonymer til ordet ‘antaste’, og mener derfor «Kapital har dekning for ‘antastet’-overskriften…».

TILSVARSRUNDEN:
Kapital har også avgitt tilsvar til PFU via advokat, og denne fastslår at bladet ikke har brutt Vær Varsom-plakaten «ved offentliggjøring av Utenriksdepartementets brev…». Advokaten skriver:

» Jeg noterer at denne klagesak gjelder en såkalt ‘presse-sak’, hvor en journalist i Dagens Næringsliv angriper en konkurrerende publikasjon, Kapital (vel korrekt Periscopus AS som utgiver av tidsskriftet Kapital). I slike pressesaker bør utvalget være varsom med å gripe inn «.

Og videre anføres det «til selve klagen»:

«Det er politisk meget oppsiktsvekkende når den politiske ledelsen i Utenriksdepartementet finner å måtte rette en skriftlig, offisiell og skarp kritikk mot Dagens Næringsliv, for det første vedrørende avisen dekning av en offisiell delegasjonsreise til utlandet, (og hvor Dagens Næringsliv som eneste norske presseorgan var invitert med), og for det annet vedrørende Dagens Næringslivs journalist (Jarle Aabøs) oppførsel under reisen / oppdraget».

Advokaten mener «det offentliggjorte brevs innhold skulle… tale for seg», og han påpeker at brevet » i ukene etter at saken ble kjent gjennom Kapitals oppslag, har vært førstesideoppslag og gjenstand for lederartikler i en rekke aviser og ble også omtalt i stadige innslag i Dagsrevyen. Dette var en stor offentlig sak som det var en plikt for Kapital å offentliggjøre i sin helhet «.

Også i tilsvaret anfører Kapitals advokat at bladet har «presentert brevet med en overskrift og ingress som har full dekning i brevets faktiske innhold». «Kapital har også valgt å offentliggjøre brevet in extenso. Dette var også nødvendig for sammenhengen. Angjeldende brev var også underlagt full offentlighet etter offentlighetsloven…».

Om bruken av ordet «antaste» viser advokaten igjen til Norsk Riksmålsordbok, og mener Kapital «har full dekning i Westviks beskrivelse av Aabøs forhold». » Westvik har heller ikke beklaget bruk av begrepet ‘antaste’, men har opplyst at dette står for bladets egen regning. Kapitals ‘antaste’-karakteristikk var således fullt berettiget å bruke «.

Advokaten har for øvrig notert seg at Westviks brev til Dagens Næringsliv ble sendt 25.10.95, mens det ble offentliggjort i Kapital 15.12.95. «Journalist Aabø ble kjent med brevet og dets innhold da det ble mottatt av Dagens Næringsliv. Hverken Aabø eller sjefredaktør Valebrokk klaget da på brevets innhold til Utenriksdepartementet. Tvert imot beklaget Valebrokk sin journalists oppførsel overfor Rita Westvik «.

Videre opplyses det i tilsvaret:

«Kapital forela allerede 22.11.95 skriftlig for Dagens Næringsliv v/Valebrokk at statssekretær Westvik etter besøket i Miami hadde skrevet et skarpt brev til ham og at brevet også inneholdt kritikk av journalist Aabøs oppførsel. Valebrokk ble bedt om å kommentere dette. Jeg vedlegger kopi av Kapitals henvendelse av 22.11.95 med Valebrokks svar. Valebrokks svar er også sitert i Kapitals oppslag som ‘at påstanden om hvordan Dagens Næringslivs journalist oppførte seg i Miami er meningsløst oppspinn fra Kapitals side’.»

Vedlegget Kapitals advokat viser til er kopi av en telefax som gjengir et utkast til en Kapital-artikkel med tittel » Pinlig avsløring: DN-journalist irettesatt av Handelsdepartementet «.

Artikkel-utkastet omhandler bl. a. at klageren, etter Miami-reisen, «kvitterte» med artikkel i Dagens Næringsliv om at » verdens største cruisereder… hadde til hensikt å overta det norsk-eide Kloster Cruise, og, fortalte journalist Aabø, det ville skje på betingelser de 60.000 norske aksjeeiere ikke ville like. Deretter falt selvfølgelig Vard-kursen… «.

Og videre i artikkel-utkastet:

» Statssekretær Rita Westvik hos handelsminister Grete Knudsen har skrevet et skarpt brev til sjefredaktør Kåre Valebrokk i Dagens Næringsliv og beklaget seg over at journalist Jarle Aabø løp naken rundt i hotellkorridorene og forsøkte å sjekke statssekretærene. Slikt vil man ikke ha noe av. I Departementet bekrefter man overfor Kapital at et slikt brev er sendt til Valebrokk, men brevet er unntatt offentlighet og det finnes ingen kopi i arkivet. Kåre Valebrokk sier… «.

Det er dette upubliserte artikkel-utkastet Dagens Næringslivs sjefredaktør med håndskrift påførte kommentaren om «meningsløst oppspinn fra Kapitals side» og returnerte bladet som svar. Redaktørens kommentar ble senere, og istedet, knyttet til den påklagede faksimile-gjengivelsen av Westviks brev (sekr. anm.).

Advokaten skriver imidertid at han går ut fra «at Valebrokk konfererte med Aabø før han ga dette bestridende og feilaktige svar». Kapitals advokat mener derfor at avisens redaktør og klageren er «blitt gitt anledning til å uttale seg om saken, men valgte en fullstendig bestridende form». (…) «På denne bakgrunn var Valebrokks feilaktige svar ikke bare påfallende, men også klart kritikk-verdig».

Klageren går i rette med Kapital-advokatens henvisning til Norsk Riksmålsordbok når det gjelder definisjonen av ordet «antaste», og viser istedet til Det Norske Akademi for Sprog og Litteratur, og Kunnskapsforlaget.

Klageren tilbakeviser også at Dagens Næringslivs sjefredaktør skulle ha fått anledning til å uttale seg om saken, idet han mener det framgår av vedlegget til Kapital-advokatens tilsvar at DN-redaktøren kommenterer «Hegnars påstand om at ‘ Aabø løp naken rundt i hotellkorridorene… ‘».

«Han (DNs redaktør) gjør dette ved å opplyse Hegnar om at ‘dette er meningsløst oppspinn’. Ved å lese Westviks brev blir dette også bekreftet .»

For øvrig påpeker klageren igjen: «Hverken Kåre Valebrokk eller undertegnede var kjent med at Hegnar hadde brevet, og skulle offentliggjøre det.» Og dessuten:

» Det må også være på det rene at tilsvarsretten gjelder for den omtalte person, og ikke andre. Jeg ber PFU merke seg at Valebrokks kommentar, blir av Hegnar benyttet som en kommentar til selve brevet som blir trykket flere uker senere. I beste fall sitatfusk. «

Angående «nakenløping i hotellkorridorene» skriver klageren om en episode tre år tilbake: «Det var i forbindelse med mitt utstrakte og veldokumenterte søvngjengeri at jeg våknet brått opp utenfor hotellrommet jeg bodde på. Uten en tråd og uten en nøkkel var jeg i noen minutter i ‘dødens posisjon’, helt til en særdeles smilende hotellvakt ble min redning. Denne historien i en utbroderende form slo godt an da den ble fortalt til statsråden og hennes følge i Miami. «

Kapital s advokat sier i sine siste kommentarer at klagerens definisjon av ordet «antaste» refererer seg til «et annet leksikon som vel kun i detaljer adskiller seg fra definisjonen i Riksmålsord-boken». «Dette viser igjen at Kapital har dekning for sin ‘antaste’-karakteristikk…».

For øvrig kan ikke advokaten se at det «i en sak som denne bør foreligge noen absolutt rett til samtidig imøtegåelse». «Subsidiært: Hegnars henvendelse til Valebrokk 22.11.95 tok utgangspunkt i at det allerede forelå et kritisk brev fra statssekretær Westvik til Dagens Næringsliv om Aabøs oppførsel.»

Og advokaten skriver til slutt:

«På bakgrunn av Kapitals henvendelse måtte da Aabø klarligvis regne med at brevet fra Westvik ville bli offentliggjort, og han burde da kommentert brevet overfor Kapital om han ønsket det. Isteden velger altså Valebrokk å opplyse at kritikken mot Aabø var ‘meningsløst oppspinn’, noe som jo faktisk var feil . Aabø selv gir ingen kommentarer. Det kunne han ha gjort, men han valgte tydeligvis ikke å gjøre det. Han kan under disse omstendigheter ikke høres med at Kapital skal ha overtrådt pkt. 4.14».

PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:
Klageren, som er journalist i Dagens Næringsliv, mener Kapital brøt god presseskikk på flere punkter da bladet publiserte et brev fra handelsministerens politiske rådgiver til Dagens Næringslivs redaktør. Brevet, som i Kapital ble gjengitt i sin helhet, omtalte i sterkt kritiske og dels sarkastiske vendinger forhold knyttet til en utenlandsreise hvor Dagens Næringslivs journalist og fotograf var invitert med. Deler av brevet omhandler klagerens personlige opptreden og privatliv. Klageren anfører at han ikke fikk anledning til samtidig å imøtegå beskyldningene i brevet, og at Kapital dessuten, i tittel og ingress, har tatt i bruk krenkende uttrykk som det ikke er dekning for i brevet.

Klageren viser for øvrig til at det artikkelutkastet som hans redaktør i første omgang ble forelagt for kommentar, inneholdt andre opplysninger enn dem som framkommer i det gjengitte brevet, og at han aldri ble gjort oppmerksom på at Kapital hadde kopi av det.

Kapital viser til at det omtalte brevet, både i form og innhold, var meget oppsiktvekkende, og at det var en plikt å offentliggjøre det i sin helhet. Bladet mener det var full dekning for ordbruken i tittel og ingress, og anfører at Dagens Næringslivs redaktør fikk oversendt et utkast til artikkel som han besvarte feilaktig og i en bestridende form. For øvrig kan ikke bladet se at det i en sak som denne bør foreligge noen absolutt rett til samtidig imøtegåelse.

Pressens Faglige Utvalg mener Kapital hadde rett til å omtale brevet på grunn av dets oppsikt-vekkende form og innhold, og siden det var skrevet av en statsråds politiske rådgiver på Utenriks-departementets brevpapir. Utvalget er i tvil om det var nødvendig å gjengi alle detaljer av helt personlig art. Om ordet «antaste» mener utvalget at definisjonen kan være såpass vid at det heller ikke på dette punkt kan sies at Kapital har brutt god presseskikk.

Men når bladet valgte å identifisere klageren med navn og bilde, er det åpenbart at han burde fått anledning til å kommentere de alvorlige beskyldninger som ble framsatt i det gjengitte brevet. Retten til samtidig imøtegåelse forsterkes av at deler av beskyldningene rettet seg mot jour-nalistens personlige opptreden og hans privatliv. Sett i lys av dette var det ikke tilstrekkelig å innhente kommentar fra klagerens foresatte.

Utvalget peker dessuten på at de påstandene avisens redaktør ble bedt om å kommentere var annerledes enn hva som faktisk ble satt på trykk.

På begge disse punkter har Kapital brutt god presseskikk.

Oslo, 13. februar 1996
Per Edgar Kokkvold,
Inger Bentzrud, Johan O. Jensen, Thor Woje,
Helen Bjørnøy, Jan Vincents Johannessen, Gunhild Støver