Adv. Arve Hæreide p.v.a. klienter mot Norsk Ukeblad

PFU-sak 95-190


SAMMENDRAG:
Norsk Ukeblad hadde i nr.43/95 (oktober) en reportasje med tittelen «Thorvald (89) mistet fire av sine i bilulykke: LIVET MÅ GÅ VIDERE», med to bilder av 89-åringen. I reportasjens ingress het det at
«Thorvald Netteland (89) gledet seg til å få sønn, svigerdatter og to barnebarn på besøk. Men en bilulykke gjorde at de aldri kom frem. Først nå har Thorvald fått livslysten tilbake.»
Netteland sier at han nå har fått både arbeids-og tiltakslysten tilbake, og hans sønn Trygve tilføyer at » far ser heldigvis ut til å ha gjenvunnet sitt gamle jeg». I reportasjen rekapituleres omstendighetene omkring ulykken i påsken 1994, og Nettelands syn på sin egen situasjon idag, beskrives mer utførlig.
I nr. 42/95 var det en helsides annonse hvor neste ukes nummer presenteres, og her er det gjengitt et lite bilde av Netteland med tittelen » Bilulykke tok hans kjæreste. Thorvald (89) mistet sønn, svigerdatter og to barnebarn».
Samme journalist hadde i nr. 26/94 et større intervju i Se og Hør med Thorvald og Trygve Netteland om ulykken tre måneder tidligere. Det ble da gjengitt flere bilder , bl.a. et bilde fra selve ulykken. De etterlatte gir nå uttrykk for at de var misfornyde med reportasjen. KLAGEN:
Klager er advokat Arve Hæreide på vegne av Trygve og Thorvald Netteland. Klagen retter seg mot reportasjen i Norsk Ukeblad, med utgangspunkt i at
» Ingen av klagerne har hatt noen oppfatning om at nevnte ulykke og forhold omkring denne i tilknytning til den nære familie på nytt skulle bli oppslått i ukepressen. Begge klagerne hadde sommeren 1995 en telefonisk henvendelse fra journalist Bjørn Lunde som man kun oppfattet som en medmenneskelig henvendelse med spørsmål om «Hvorledes det nå gikk». Ikke på noe som helst tidspunkt ble det fra Lundes side opplyst at han hadde til hensikt å lage en ny reportasje».
Klagernes advokat mener at Thorvald Netteland er 89 år gammel og at journalister derfor må være særdeles aktsomme i sin tilnærmelse og i sin konklusjon av en samtale med en såpass aldrende person. For sønnens vedkommende er det «uomtvistelig» at han ikke på noen måte oppfattet at det skulle lages en ny reportasje.
Advokaten sier han henvendte seg til Norsk Ukeblad på grunnlag av salgsannonsen, og at dette må tas som » tilstrekkelig bevis for at klagerne ikke på som helst tidspunkt har oppfattet at angjeldende journalist har hatt til hensikt å lage noen reportasje av den telefoniske henvendelse han gjorde sommeren 1995.»
Bakgrunnen for klagernes reaksjon er hensynet til sorgbearbeidelsen og at de ikke ville ha ulykken opp igjen i form av en reportasje.
Advokaten mener det dreier seg om brudd på Vær Varsom-plakatens punkt 3.3. om premissene for intervjuer, i tillegg til punkt 3.9. om hensyn overfor personer som ikke kan ventes å være klar over virkningen av sine uttalelser. » Prinsipalt bestrides imidlertid at Thorvald Netteland overhodet har gitt uttalelser til angjeldende journalist som var ment til offentliggjøring.
I klagen er det samtidig henvist til 4.6. om omtale av ulykker.
Advokaten tar også opp en klage på bildebruken, men etter lang skriftveksling mellom klageren, Norsk Ukeblad og sekretariatet er denne del av klagen ikke med, fordi det er varslet rettssak for brudd på fotoloven. Sekretariatet viser til at advokaten har sagt fra at det ikke vil bli reist søksmål forsåvidt angår de forhold som behandles i klagesaken. TILSVARSRUNDEN:
Norsk Ukeblad sier at deres medarbeider gjorde det klart at han nå var knyttet til Norsk Ukeblad som journalist.
«Intervjuobjektet ble ikke gitt noen grunn til å tro at henvendelsen var av privat eller generell karakter. Særlig overfor Netteland senior ble det klart presisert at journalisten tok kontakt i embeds medfør og aktet å følge opp saken.»
Bladet sier at journalisten først henvendte seg til sønnen for bl.a. å orientere seg om farens tilstand og at inntrykket var at han var i god form både fysisk og psykisk. Det vises i den sammenheng til den siterte uttalelsen » gjenvunnet sitt gamle jeg «. Intervjuet med Netteland senior bekreftet dette. «Forøvrig har heller ikke klagerantydet at dette er uriktig, men kun pekt på viktigheten av å vise hensyn. Vi mener altså at dette hensyn er ivaretatt.»
Når det gjelder omtalen av selve ulykken i forhold til de etterlatte, sier bladet at » Hverken tekst eller bilder kan sies å være egnet til å rive opp igjen sårene etter den tragiske ulykken, men er tvert om vinklet på at livet går videre etter en vanskelig periode med sorgbearbeidelse. Vi vil hevde at dette er gjort med taktfullhet.»
Norsk Ukeblad sier seg lei for at familien i ettertid har reagert negativt på reportasjen, men er ikke enig i at det foreligger brudd på de presseetiske normer eller norsk lov.
Klageren bestrider at journalisten først henvendte seg til sønnen for å høre om farens tilstand. Det vises igjen til at saken ble innklaget før den sto på trykk og at dette beviser at klagerne ikke oppfattet det faktum at » den hyggelige samtale » disse har hatt med journalisten, skulle bli gjenstand for en reportasje.
Norsk Ukeblad fastholder rekkefølgen av samtalene, og viser til at riktigheten av sønnens uttalelse om farens helsetilstand ikke er bestridt. PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:
Klagen gjelder et intervju i Norsk Ukeblad med en 89 år gammel mann fra Sogn som halvannet år tidligere mistet en sønn, svigerdatter og to barnebarn ved en bilulykke. Gjennom advokat klager mannen og hans andre sønn over at de ikke ble gjort kjent med at det ble foretatt et intervju som skulle offentliggjøres, og at det burde utvises varsomhet ut fra 89-åringens helsetilstand. Det vises til sorgbearbeidelsen og de etterlattes ønske om ikke å få gjentatt omtalen av ulykken.
Norsk Ukeblad mener journalisten gjorde det klart at han opptrådte i embeds medfør og at han også forvisset seg om 89-åringens helsetilstand ved først å snakke med sønnen. Rekkefølgen i disse samtalene bestrides av klageren.
Pressens Faglige Utvalg har forståelse for at de etterlatte ikke ønsket ny omtale av den tragiske ulykken halvannet år etterpå. PFU kan ikke se at noe av innholdet i reportasjen er i strid med de presseetiske normer. Utvalget finner imidlertid at bladet ikke har godtgjort at premissene i intervjusituasjonen var tilstrekkelig klarlagte, og viser her til Vær Varsom-plakatens punkt 3.3, der det heter:
» Det er god presseskikk å gjøre premissene klare i intervjusituasjonen og ellers i forhold til kilder og kontakter «.
Norsk Ukeblad har brutt god presseskikk.
Bodø, 21. mai 1996
Per Edgar Kokkvold,
Inger Bentzrud, Johan O. Jensen, Thor Woje,
Helen Bjørnøy, Gunhild Støver, Inge Lønning