Advokat Knut Skjærgård mot Tromsø

PFU-sak 95-183


SAMMENDRAG:
Avisen Tromsø hadde lørdag 28. oktober 1995 en førstesidehenvisning med tittelen «Advokat vil ikke betale». Henvisningen var illustrert med et bilde av en mann bak disken ved en bensinstasjon. Det var ingen ytterligere tekst i henvisningen, heller ikke bildetekst.

Innsideartikkelen, over en hel side, hadde tittelen «Advokat nekter å betale bensinregning». Ingressen hadde følgende tekst:

«Daglig leder Wiggo Fjelli i Strandgaten Bilservice fortviler. Avtalen Fjelli hadde
med advokat Knut Skjærgård om at Skjærgård skulle dekke bensinregningene til
vaktmesteren sin gjelder plutselig ikke lenger. Nå risikerer Fjelli selv å måtte punge
ut.»

Av brødteksten går det frem at striden gjaldt to regninger på tilsammen rundt 3500 kroner. Den omtalte vaktmesteren, som jobbet for Skjærgårds selskap Eiendoms Invest A/S, er intervjuet anonymt. Han hevder at han hadde en avtale med advokat Skjærgård om dekning av utgifter til bruk av egen bil i tjenesten, og at han skulle kunne fylle bensin hos Strandgaten Bilservice. Regningene skulle belastes Eiendoms Invest A/S. Daglig leder ved Strandgaten Bilservice uttaler at han fikk beskjed fra Skjærgård om at vaktmesteren «kunne tanke på Eiendoms Invests regning. Tre av regningene er blitt betalt tidligere, men altså ikke disse to.»

Daglig leder ved Strandgaten Bilservice viser videre til «gjentatte purringer» på de to bensin-regningene, men at advokat Skjærgård i et brev skal ha hevdet at vaktmesteren ikke hadde fullmakt til å fylle bensin. Skjærgård skal ha tilbudt seg å dekke den ene regningen, og at Strandgaten Bensinservice eventuelt kan få juridisk bistand til å inndrive den andre. «Det er jeg som blir skade-lidende og sittende igjen med svarteper fordi Skjærgård og vaktmesteren er uenige. Jeg blir rett og slett frustrert, sier Fjelli.»

I en undersak med tittelen «- Svarer på mandag» heter det at advokat Knut Skjærgård først avviste å kommentere saken, men at han deretter sa seg villig til å svare på spørsmål mandagen etter. «- ‘Tromsø’ skal få sakens opplysninger, men da må dere komme på mitt kontor på mandag, fordi jeg ikke har tid idag. På mandag skal jeg legge alle fakta på bordet. Saken er mer komplisert enn som så, sier Skjærgård.»

Artikkelen er illustrert med et bilde av daglig leder ved Strandgaten Bilservice, ledsaget av følgende bildetekst:

«REAGERER: Daglig leder Wiggo Fjelli i Strandgaten Bilservice reagerer på fremgangs- måten til advokat Knut Skjærgård i forbindelse med to ubetalte bensinregninger.»

Tirsdag 31. oktober hadde Tromsø en artikkel med tittelen «Skjærgård vil ikke uttale seg». Her redegjør avisen for forsøkene på å komme i kontakt med Skjærgård dagen før, altså den dagen han hadde uttalt at han ville komme med sine opplysninger i saken. Avisen skal ha henvendt seg både per telefaks og telefon. Advokatens sekretær skal imidlertid ha opplyst at advokaten ikke ønsket å snakke med avisen. Resten av artikkelen er en gjennomgang av hovedpunktene i artikkelen fra lørdag 28. oktober.

KLAGEN:
Klager er advokat Knut Skjærgård. Klagen ble opprinnelig levert parallelt med politianmeldelse av Tromsø og to av avisens redaktører. Anmeldelsen fulgte i kopi med klagebrevet. Saken ble på denne bakgrunn stilt i bero. I et senere brev har klageren vedlagt kopi av brev fra Tromsø politikammer, hvor det fremgår at saken der er henlagt. Det ble deretter innledet vanlig tilsvarsrunde. Klagerens anførsler mot avisen fremgår av anmeldelsen til Tromsø politikammer, samt det brev hvor sekretariatet ble orientert om henleggelsen.

Klageren mener de faktiske opplysningene i artikkelen er feil. Klageren skriver at han inngikk avtale med den omtalte vaktmesteren om dekning av to av fire bensinregninger, selv om han ikke var rettslig forpliktet til å dekke noen av dem. Klageren skriver at han ble oppringt av daglig leder ved Strandgaten Bensinservice og bedt om å betale også de to siste regningene. «I motsatt fall ville han gå til media med saken», heter det i klagen. Klageren oppfatter dette som «utpressing».

Dagen etter skal klageren ha blitt oppringt av en journalist i Tromsø, og spurt om det var riktig at han skyldte 3500 kroner til Strandgaten Bilservice. Klageren sier han oppfattet forespørselen som «en spøk», men at han likevel ringte avisens redaktør noe senere. Klageren skal da ha gjort oppmerksom på at han oppfattet avisens opptreden som medvirkning til utpressing, og at «det ville få konsekvenser for dem». Redaktøren skal imidlertid ha hevdet at dette var «en sak av stor betydning å skrive om – særlig siden jeg var advokat». Klageren skal da ha gjort det klart at han ikke ville uttale seg før på mandag.

Klageren mener det er i strid med god presseskikk å «blåse opp en privat sak på denne måte» og karakteriserer det som en «krenkelse av privatlivets fred». Klageren viser også til tidligere oppslag hvor han har vært involvert og hvor han skal vært gjenstand for urettmessig omtale. Klageren oppfatter den siste artikkelen som «ren sjikane».

I brevet hvor henleggelsen av straffesaken er vedlagt, skriver klageren at han mener Tromsø har «misbrukt pressefriheten». Han understreker igjen at han mener Tromsø har deltatt i en privat utpressingskampanje.

TILSVARSRUNDEN:
Avisen har i sitt tilsvar lagt vekt på at saken gjelder noe mer enn hvem som skal betale bensinregningene. Det vises til brevet fra klageren til innehaveren av bensinstasjonen, et brev hvor klageren tilbyr sin «bistand» for å få innkrevet den ene regningen. Avisen skriver:

«Etter ‘Tromsøs’ mening er det kritikkverdig at en av byens advokater nekter å betale to bensinregninger, og samtidig tilbyr seg å inndrive beløpet fra en av sine tidligere
ansatte. Det må stilles spesielle krav til ryddighet for advokater som driver forretnings-
virksomhet. Saken er meget spesiell og har offentlig interesse, også fordi det er en høyst
uvanlig fremgangsmåte som er valgt i tvisten om de to bensinregningene.»

Avisen anfører dessuten at klageren flere ganger, både før og etter at den påklagede artikkelen sto på trykk, ble oppfordret til å komme med sin versjon av saken. Avisen understreker at advokaten er en «erfaren bruker» av media, og at han vet hvordan avisene jobber. «Før det ble bestemt at artikkelen skulle trykkes ble Skjærgård gjort oppmerksom på hvorfor hans sak hadde offentlig interesse. Det ble også gjort klart at svaret ‘ingen kommentar’ ikke ville føre til at saken ikke ble offentliggjort. Skjærgård valgte selv ikke å benytte seg av retten til å gi sin fremstilling av saken, men forsøkte å legge press på redaktørene for å slippe å få saken belyst. Dette ble avvist», heter det i tilsvaret.

Vedlagt tilsvaret følger kopi av brevet fra klageren til innehaveren av Strandgaten Bilservice.

Klageren har i sitt tilsvar anført at det ikke forelå noen avtale om at den omtalte vaktmesteren kunne fylle bensin på regning hos klagerens firma Eiendoms Invest A/S. Klageren mener således at Strandgaten Bilservice selv måtte stå ansvarlig for de ubetalte regningene. Klageren betalte likevel to av fire ubetalte regninger. Når han ble kontaktet med forespørsel om betaling også av de to siste regningene ble han forbauset.

Klageren mener innehaveren av bensinstasjonen har benyttet «sine kontakter i pressen til å sverte undertegnede». Han hevder at saken ikke har noen offentlig interesse, og at Tromsø dertil har satt seg lite inn i saken før de «fyrer av en helside om en etter forholdene bagatellmessig sak.» Han mener avisen har «utvist kritikkløshet overfor sin kilde».

Når det gjelder tilbudet om å kommentere saken, fastholder klageren at den uansett ikke kunne være så viktig at han måtte utsette andre gjøremål for å kunne ta imot avisen på fredag. Han skal ha gjort avisen oppmerksom på at han ikke ville gi etter for press, og hvis saken ble trykt lørdag, så ville tilbudet om kommentarer på mandag falle bort. «Jeg ba avisen komme til konferanse på mitt kontor på mandag. Det nektet redaktørene. Saken var ‘godt stoff’ og skulle med i lørdagsutgaven.»

Avisen skriver i sin siste kommentar at det ikke er riktig at den «nektet» å møte på advokatens kontor på mandag. «Hadde Skjærgård bedt om et møte med avisen, ville begge redaktørene møtt frem. Men en slik henvendelse kom aldri. Dette bekrefter også Skjærgård i sitt svar, heter det i avisens tilsvar.

PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:
Klagen gjelder avisen Tromsøs omtale av en tvist mellom en navngitt Tromsø-advokat og en av byens bensinstasjoner vedrørende to ubetalte bensinregninger på tilsammen rundt 3500 kroner. Ifølge artikkelen skal advokaten, som ansvarlig for et eiendomsfirma, ha forpliktet seg til å dekke bensinregninger for den tidligere vaktmesteren i firmaet, noe klageren benekter. Klageren mener avisen, ved å blåse opp det han betegner som en bagatellmessig privatsak, har bidratt til utpressing, og at saken dessuten er feilaktig fremstilt. Klageren har også anført at han ikke fikk anledning til å vente fra fredag til mandag med å kommentere saken.

Tromsø mener at saken gjelder mer enn en strid om ubetalte bensinregninger, og viser til at advokaten skal ha tilbudt seg å bistå med å inndrive deler av de utestående beløpene fra den omtalte vaktmesteren. Avisen mener dette er en høyst uvanlig fremgangsmåte og at saken har offentlig interesse. Avisen anfører dessuten at klageren fikk flere oppfordringer om å kommentere saken, både før og etter at den hadde stått på trykk, men at han selv valgte å avstå fra dette.

Pressens Faglige Utvalg mener Tromsø måtte ha anledning til å omtale striden om de ubetalte bensinregningene, der klageren opptrådte i kraft av å være advokat og representant for et eien-domsfirma.

Utvalget vil peke på at klageren to ganger ble bedt om å kommentere påstandene fra innehaveren av bensinstasjonen, men at klageren selv ikke ønsket å gi noen opplysninger før tre dager senere. Når avisen likevel valgte å omtale påstandene, mener utvalget at det måtte stilles større krav til kildekritikk. Kravet forsterkes ved at klageren var identifisert.

Utvalget viser til Vær Varsom-plakatens pkt. 3.2: «Vær kritisk i valg av kilder, og kontroller at opplysningene som gis er korrekte. Ved bruk av anonyme kilder må det stilles særskilte krav til kildekritikk.»

Tromsø har brutt god presseskikk.

Fredrikstad, 12. mars 1996
Per Edgar Kokkvold,
Inger Bentzrud, Johan O. Jensen, Thor Woje,
Gunhild Støver, Svein Helge Rødal