Adv. Per Danielsen mot Journalisten

PFU-sak 95-181


SAMMENDRAG:
Den 3. november 1995 hadde bladet Journalisten førsteside-henvisningen «Danielsen vs pressen 4-11″ og en innside-reportasje over en helside under tittelen » Er injurier lønnsomme? «. I ingressen heter det at » Advokat Per Danielsen spesialiserer seg på injuriesøksmål mot mediene. Det kan godt hende at han blir rik på det, men for klientene hans har det i 11 av 15 tilfeller ikke lønnet seg økonomisk. »

Det heter videre at «Siden midten av 80-tallet er antallet injuriesøksmål mot aviser og andre medier omtrent fordoblet. Det er ikke bare Per Danielsens skyld, men han har åpenbart stor kapasitet – og ingenting imot å være i søkelyset som «den store avisdødaren». Men hvor skjelvne har de grunn til å bli rundt i avishusene når Danielsen hever lansen? Ikke så veldig skjelvne, vil vi si, etter en gjennomgang av dommene fra de to siste årene.»

I reportasjen går Journalisten gjennom disse dommene, og avslutter reportasjen med et lite intervju med Cato Schiøtz, som er en av de advokater som har forsvart avisene. Schiøtz sier at «Såvidt jeg kan se har avisene blitt helt eller i det alt vesentlige frifunnet – eller tidligere fellende dommer blitt opphevet – i 10 av 11 tilfeller».

I den påfølgende utgave av Journalisten, 17.november 1995 , har Per Danielsen et tilsvar under tittelen » Ikke saker mot pressen «, hvor han skriver at Journalisten ved tre anledninger har rettet et i det vesentlige negativt søkelys mot hans advokatvirksomhet og ham personlig. Han skriver at «Denne gang har (Grete) Ramborg forsøkt å analysere resultater oppnådd av mitt advokatfirma i retten, men uten å kontrollsjekke innhentede opplysninger med undertegnede. Er dette aktsom journalistikk og god presseskikk?».

Danielsen skriver at hun i sin fremstilling har oversett og uunnlatt å ta med i regnestykket hele syv mediesaker, som alle har endt med godt resultat for hans klienter. Ifølge hans opplysninger om de saker som er endelig avsluttet, gav det positivt resultat for personvernet i 11 av 14 avsluttede saker. «I Ramborgs enkilde-artikkel 3/11 blandes opphevede, ikke avsluttede, påankede og rettskraftige dommer sammen i et eneste rør. I tillegg regner hun saker der aviser er dømt som «tapt» av mitt firma.»

KLAGEN:
Klageren , Per Danielsen, viser til reportasjen og sitt eget tilsvar, og skriver at «Som påvist i tilsvaret ble undertegnede ikke kontaktet før artikkelen, offentliggjort 3.november, ble laget. Jeg mener at Journalisten ved Grete Ramborg dermed ikke opptrådte tilstrekkelig aktsomt og brøt god presseskikk. Hadde hun tatt kontakt både for å undersøke sine innhentede opplysninger og for å la meg komme til orde, ville nemlig oppslaget 03.11.95 måtte blitt helt annerledes og mer nyansert, jf. mine bemerkninger i nevnte innlegg offentliggjort 17. november 1995.»

TILSVARSRUNDEN:
Journalisten svarer at bladet har tatt for seg 15 saker der Danielsen er part, og at han ikke ble kontaktet fordi dette var en ren faktaoppsummering. Redaktøren skriver: «Danielsen har gjennom sitt leserbrev hatt full anledning til å si hva han måtte finne feilaktig eller stigmatiserende. Forøvrig konstaterer jeg at han ikke påviser en eneste feil i Ramborgs reportasje. At det kan være andre saker hvor Danielsen er involvert og som ikke er med blant de 15 sakene Ramborg behandler, kan godt tenkes. Det er som kjent ikke alltid enkelt å holde telling på Danielsens saker mot pressen. Journalisten har da heller ikke hevdet å ha en fullstendig oppsummering, men har tatt for seg 15 saker.»

Journalisten viser også til at Danielsen sendte bladet et leserbrev etter at avisen kom ut, «et leserbrev som ble trykket pronto til tross for at det er sterkt misvisende når det gjelder den behandling han påstår seg å ha fått i Journalisten».

Klageren sier at han i sitt leserbrev har påvist konkrete feil, og at artikkelen måtte bli annerledes hvis Journalisten hadde kontrollsjekket opplysningene med den som ble omtalt og innhentet kommentarer. «Det var eksempelvis åpenbart ikke dekning for Journalistens førstesideoppslag med tittelen «Danielsen vs Pressen 4-11″, fordi fakta viser at tallene er snudd på hodet.»

Journalisten har muntlig meddelt at bladet ikke har noe å tilføye.

PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:
Klageren, advokat Per Danielsen, er hovedperson i en reportasje i bladet Journalisten om de mange rettssaker mot medier hvor han har vært saksøkerens advokat. Bladets førstesideoppslag var «Danielsen vs Pressen 4-11», og det mener klageren er uriktig. Han hevder at bladet burde kontrollsjekket opplysningene som lå til grunn for påstanden i reportasjen og dermed fått et annet bilde av forholdet. Klageren mener dussuten at han burde fått anledning til å kommentere saken.

Journalisten har svart at reportasjen var en ren faktaoppsummering og at avisen derfor ikke kontaktet klageren. Dessuten mener Journalisten at det ikke er påvist en eneste feil i reportasjen, og at «Danielsen har gjennom sitt leserbrev hatt full anledning til å si hva han måtte finne feilaktig eller stigmatiserende». Men bladet sier også at det godt kan tenkes at det kan være andre saker hvor Danielsen er involvert som ikke er med blant de 15 sakene i reportasjen.

Pressens Faglige Utvalg mener bladet var i sin fulle rett til å ta opp de mange sakene hvor klageren har prosedert mot medier. En sammenstilling av fakta innebærer ikke nødvendigvis at det skal innhentes kommentar fra den berørte part, men i dette tilfelle har bladet gjort et subjektivt utvalg av saker ut fra hvor «lønnsomme» de har vært rent økonomisk – ikke ut fra om sakene var tapt eller vunnet, eller hvor de befant seg i saksbehandlingen.

Klageren har riktignok sluppet til med et tilsvar, men utvalget mener klageren burde fått anledning til samtidig imøtegåelse, slik Vær Varsom-plakatens punkt 4.14 forutsetter. At bladet istedet har innhentet kommentar fra en annen advokat, gjorde det ytterligere nødvendig å la klageren komme til orde. Utvalget mener også at Journalisten skulle ha kontrollert med klageren om det forelå andre saker som kunne endret grunnlaget for den konklusjon bladet har trukket.

Journalisten har brutt god presseskikk.

Oslo, 18. desember 1995
Per Edgar Kokkvold,
Inger Bentzrud, Johan O. Jensen, Thor Woje,
Helen Bjørnøy, Inge Lønning