Folkeuniversitetet Grenland, v. styreleder Ole Mørk Olsen mot Varden

PFU-sak 95-178


SAMMENDRAG:
Varden hadde onsdag 16. august 1995 en to-spaltet førsteside-henvisning med tittelen » Forbigått som studierektor? » og følgende henvisningstekst:

» Flertallet i styret har tilsatt Torill Scharning Lund som studierektor ved Folke-universitetet Grenland. Ingrid Strand ble vraket til tross for at hun har vikariert i stillingen det siste året, og gjort en utmerket jobb. Mange Varden har vært i kontakt med hevder at Strand var best kvalifisert til stillingen, og at det her foreligger en klar forbigåelse. «

På nyhetsside inne i avisen hadde samme sak fått tittelen » Strid om studierektor-stilling «, og av ingressen framgikk det at den nyansatte hadde tiltrådt to dager tidligere. Som illustrasjon var brukt én-spaltede portrettbilder av de to omtalte rektor-kandidatene. Etter opplysning om at det ialt var 19 søkere til stillingen, skriver avisen for egen regning:

» Kampen sto i realiteten mellom Ingrid Strand (46), som har vikarieret som studie-rektor siste året, og Torill Scharning Lund. Flertallet i styret gikk inn for Torill Scharning Lund, men det er grunn til å stille spørsmål om det ikke her foreligger en klar forbigåelse av Ingrid Strand. «

Det framgår videre, «etter det Varden har fått bekreftet», at Ingrid Strand har klaget på saksgangen i forbindelse med tilsettingen, og at klagen skal behandles sentralt. Under mellomtittelen » Innkalt pr. telefon » skriver avisen: «I reglementet heter det at medlemmene skal innkalles med minst én ukes varsel, og innkallelsen skal være skriftlig. I dette tilfelle ble medlemmene innkalt over telefonen, og det midt i ferien».

Og videre:

» Sakslisten skal være godt forberedt, men i dette tilfellet forelå det ingen sakspapirer, slik at medlemmene hadde lite eller ingenting å forholde seg til omkring de aktuelle søkerne. Styret var dessuten ikke fulltallig. «

Avisen fortsetter med at det «i rettferdighetens navn : skal] sies at de to kampen sto om… sikkert er kvalifiserte for jobben. Men det virker uforståelig at flertallet i styret kan vrake Ingrid Strand som i det året hun har vikariert i stillingen har gjort en meget god jobb. Ingrid Strand tilfredstiller i høy grad de kriterier styret har lagt vekt på i utlysningsteksten… «.

Under mellomtittelen » Kjempejobb » skriver avisen at «Personer Varden har vært i kontakt med hevder at Ingrid Strand har gjort en kjempeinnsats i det året hun har vikariert i rektorstillingen. Hun har lagt ned mye ekstraarbeid på fritiden for å få ting til å fungere best mulig. Under hennes ledelse har Folkeuniversitetet klart å snu et…». (Her var den påklagede artikkelen kuttet og avsluttet midt i setningen, sekr. anm.).

I neste dags utgave av Varden, torsdag 17. august , var samme artikkel med samme tittel gjentatt inne i avisen, men her med den fortsettelse som åpenbart var kuttet ut i artikkelen dagen før. Den kuttede setningen er imidlertid ikke gjentatt og fullført, og artikkelen fortsetter istedet med at » De ansatte hadde veldig gjerne sett at Strand hadde fått fortsette i stillingen «.

Etter detaljert gjennomgang av de to omtalte rektor-kandidaters utdannelse og praksis, opplyses det at begge er medlemmer av Arbeiderpartiet, og har eller har hatt politiske verv. » Her er neppe snakk om politisk ansettelse. Opplysninger Varden har innhentet kan mer tyde på at ‘kjennskap og vennskap’ kan ha vært utslagsgivende. «

I et kort avsnitt mot slutten av artikkelen er lederen i styret for Folkeuniversitetet Grenland, Ole Mørk Olsen, intervjuet. Han «sier til Varden at et tre mannsutvalg, der Frank Refsdal i Folkeuniversitetet Telemark, ham selv og en til fra styret, la frem en innstilling for styret der man gikk inn for Torill Scharning Lund som ny studierektor».

Og artikkelen avsluttes slik:

» Ingrid Strand står uten jobb når hun om kort tid forlater Folkeuniversitetet Gren-land. Hun skal bare være med i en overlappingsfase for å sette den nye rektoren inn i for henne et helt nytt saksområde. «

Fire uker senere, torsdag 14. september , bragte Varden i sin «Ordet fritt»-spalte et to-spaltet innlegg med tittelen » Forbigått som studierektor? » og undertegnet «Styret i Folkeuniversitetet Grenland, Ole Mørk Olsen, styreleder». I innlegget het det bl. a.:

» Det vises til Vardens artikler den 16. og 17. august hvor avisa bringer påstander om forbigåelse og strid i forbindelse med ansettelse av ny studierektor i Folkeuniversitetet Grenland. Det er både trist og beklagelig at Varden velger å fremme kun en kildes synspunkter, og i tillegg bedriver ren spekulasjon i ulike sammenhenger i saken. «

Innlegget tilbakeviser opplysninger «Varden påstår å ha innhentet… som kan tyde på at ‘kjennskap og vennskap’ skal ha vært utslagsgivende for ansettelsen…». » Disse opplysningene er beviselig så langt fra sannheten det kan gå an å komme, og har medført at personer urettmessig har blitt påført skade. » Det understrekes at styret har «valgt den best kvalifiserte kandidaten», og det opplyses at «klagen på saksbehandlingen er avvist av Folkeuniversitetet sentralt». Og til slutt i innlegget: » Artiklene inneholder så mange uriktige påstander og spekulasjoner at Varden vil bli innklaget til Pressens Faglige Utvalg for brudd på god presseskikk. «

KLAGEN:
Klageren , styreleder Ole Mørk Olsen på vegne av Folkeuniversitetet Grenland, mener Varden har tilsidesatt flere punkter i Vær Varsom-plakaten (1.2, 3.1, 3.2, 3.9, 4.1, 4.4, 4.14 og 4.15).

Klagebrevet tar for seg en rekke «faktiske feil og påstander» i artiklene. Bl. a. heter det om tittelen «Strid om studierektor-stilling» at » det er ikke godtgjort hvem denne strid skulle stå mellom . Det var ingen verserende sak, da ansettelsen i styret var endelig og uten ankemulighet. Dette ble journalisten gjort oppmerksom på da han ringte til generalsekretæren i Folkeuni-versitetet. Det at ett styremedlem stemte for en annen kandidat kvalifiserer ikke for karakteristikken ‘strid’. «

Om avisens formulering «Klagen skal behandles sentralt» skriver klageren: » Dette visste journalisten at den ikke skulle, etter samtalen med generalsekretæren «. Likeledes tilbakevises Vardens påstander om «formelle feil ved innkalling og behandling» og «ingen sakspapirer forelå». Klageren medgir at styret ikke var fulltallig ved ansettelsen, men mener avisens formulering om dette «gir et misvisende bilde». «En styreplass var tom, men styret var selvsagt beslutnings-dyktig».

Angående avisens opplysning om at «De ansatte hadde veldig gjerne sett at Ingrid Strand fortsatte» heter det i klagen: «Det ble fremlagt en støtte-erklæring for Ingrid Strand undertegnet av en ekstrahjelp, en sivilarbeider, en selvstendig konsulent og en regnskapsfører i 25 % stilling. Dette er ‘de ansatte’ for Varden. De to faste heltidsansatte skrev ikke under på denne erklæringen «.

Klageren tar, i likhet med i tilsvaret, for seg avisens formulering om «kjennskap og vennskap». Det opplyses at bare ett av innstillingsutvalgets medlemmer «visste hvem hun (den ansatte) var». Klageren anfører at avisens påstand derfor » føles… svært urettferdig og injurierende «.

Vedrørende Vardens artikkel konkluderer klageren slik: » Dette er lettvint og ukritisk enkildejournalistikk, som rammer både den ‘forbigåtte’, den nyansatte, de fast ansatte, styremedlemmene og organisasjonen generelt. Dette var en sak som journalisten selv burde ha skjønt ikke var noen sak .»

For øvrig er avisens håndtering av klagerens tilsvar et klagepunkt for seg: » Mitt tilsvar til artikkelen ble sendt 1.9.95 men ble først tatt inn i avisen 14. september etter purring, og tilsvaret ble plassert i leserbrevspalten «.

TILSVARSRUNDEN:
Avisen bekrefter i sitt tilsvar at den påklagede artikkelen kom på trykk to dager på rad som følge av at «ombrekkingsfeil gjorde den første innrykkingen ufullstendig».

Til selve klagen anfører avisen innledningsvis: » Det er etter vår oppfatning ingen tvil om hvem striden stod mellom, og det forundrer oss om ikke Ole Mørk Olsen skulle være oppmerksom på dette «. Deretter går avisen inn på det betenkelige ved at det ikke skulle være ankeinstanser i en organisasjon som mottar statsstøtte, hvis noen mente det forelå saksbehandlingsfeil og forbigåelser.

Videre skriver avisen i sitt tilsvar: «At bare ett styremedlem stemte imot, kommer av at styre-leder visste at sammensetningen av styret var gjort på ‘hans premisser’, midt i ferien. (…) Det er ikke lov i andre styrer og utvalg at den eller de som har gjort innstillinger, er med på å stemme over den innstillingen de selv har laget». Avisen fastholder også sin framstilling av at «ingen sakspapirer forelå» og at det heller ikke var noen skriftlig styreinnkalling. » Det er hva vi vil kalle maktovergrep. «

Avisen bringer i tilsvaret også tilleggsopplysninger når det gjelder «støtteerklæringen» for Ingrid Strand. «I ettertid vil ikke all muntlig støtte kunne verifiseres, fordi man er engstelige for egne jobber». Og til slutt i avisens tilsvar: » At det gikk to uker før Ole Mørk Olsens tilsvar til vårt oppslag ble tatt inn, etter purring fra ham, er ikke som det skal være, og det beklager vi «.

Klageren er i sitt tilsvar forundret over at Varden, etter å ha blitt innklaget til PFU, «fortsatt ikke har gjort seg umake med å sjekke hverken faktiske forhold eller de opplysninger de framsetter som sannheter». Også nye påstander i avisens tilsvar tilbakevises som «fullstendig feilaktige», og det redegjøres detaljert for Folkeuniversitetets lovverk og prosedyrer. Det opplyses at Folkeuni-versitetets generalsekretær «reagerer kraftig» på påstander i avisens tilsvar, og at han i den anledning vil sende et eget brev til PFU.

Vedlagt tilsvaret er kopi av brev fra generalsekretæren, som mener å gå i rette med den framstilling avisen i sitt tilsvar gir av manglende klagemuligheter i ansettelsessaker. Det vises også her til organisasjonens lover og en passus som fastslår at «en folkeuniversitetsavdeling er en selvstendig økonomisk og juridisk enhet».

Videre går klageren fortsatt i rette med avisens påstander om manglende sakspapirer, og om mangelfull møteinnkalling og styrerepresentasjon ved ansettelsen. Klageren hevder dessuten at «de ansattes kritikk gikk hovedsaklig på at ansettelsen burde vært avgjort på et tidligere tidspunkt…», og betegner det som «nedverdigende» når avisen i sitt tilsvar antyder «at ansatte ikke skal ha mot til å stå for sine egne meninger «, samt «at styret skal ha tatt en avgjørelse på ‘styreleders premisser'».

For øvrig registrerer klageren «at Varden ikke anfører noe som helst når det gjelder det groveste overtrampet i artiklene, nemlig påstandene om at ‘kjennskap og vennskap’ skal ha vært avgjørende…». » Det denne saken dreier seg om er at journalisten… har kjøpt virkelighets-oppfatningen til en søker som mener seg forbigått, og gjort denne til sin egen mening. Søkeren var og er så overbevist om sin egen fortreffelighet at det ble et sjokk for henne at hun ikke ble tilsatt. Deretter har hun forsøkt å få media til å formidle sin egen frustrasjon… «. » Bare Varden av de lokale mediene vurderte dette som en sak det var verdt å formidle til publikum. «

Klageren avslutter tilsvaret med å påpeke at «Varden kunne ha tatt seg tid til å sjekke validiteten i de opplysningene de har fått fra sin kilde, og dermed fått skriftlig dokumentasjon på de faktiske forhold. Subsidiært kunne de gitt noen fra den annen part i saken mulighet til å kommen-tere påstandene de bringer i samme artikkel. Da hadde også både Folkeuniversitetet som organisasjon, og de personene som Varden har utsatt for sterke beskyldninger, hatt mulighet til å imøtegå disse «.

Varden understreker i sine siste kommentarer at det ikke var søkeren Ingrid Strand som henvendte seg til avisen, » men andre som var av den oppfatning at det her dreiet seg om en klar forbigåelse «. Avisen mener videre at brevet fra Folkeuniversitetets generalsekretær bekrefter at det ikke har vært noen ankemulighet, og finner at klageren velger å tolke internloven «på den måten som passer i øyeblikket».

Sammenfattet framstår Vardens begrunnelse for berettigelsen av den påklagede artikkelen som følger:

» Arbeidsmiljøloven og Folkeuniversitetets lover er ikke fulgt. Saksgangen er etter vår oppfatning sterkt å kritisere. At det er berettiget å bruke overskriften ‘Strid om studierektor-stilling’… er vi ikke i tvil om. Vi synes også at man etter en slik prosess og med et slikt utfall må tåle at avisen formidler antydninger om ‘kjennskap og vennskap’ på den måten vi gjorde det i vårt oppsett «.

PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:
Klageren, som er styreleder ved Folkeuniversitetet Grenland, mener avisen Varden brøt god presseskikk på flere punkter ved å bringe en énkilde-basert nyhetsartikkel, med en rekke faktiske feil og påstander, angående ansettelse av ny studierektor. Etter klagerens oppfatning har avisen, uten å utvise kildekritikk, ensidig gjort seg til talerør for en «forbigått» søker til rektor-stillingen. Særlig finner klageren det urettferdig og injurierende når avisen antyder at «kjennskap og vennskap» kan ha vært utslagsgivende. I klagen inngår også at et tilsvar til den påklagede artikkelen ikke kom på trykk før to uker etter avsendelsen, til tross for purring.

Varden tilbakeviser anklagene om feil og uriktige påstander, og mener avisen hadde berettigede grunner til å sette søkelys på det den hevder var en sterkt kritikkverdig ansettelses-prosess. Varden anfører at andre enn søkeren selv var av den oppfatning at det dreide seg om en klar forbigåelse, og derfor henvendte seg til avisen. Dessuten mener Varden at klageren, etter en ansettelses-prosess som denne, må tåle antydninger om «kjennskap og vennskap». Avisen beklager imidlertid at klagerens tilsvar ikke kom tidligere på trykk.

Pressens Faglige Utvalg viser til Vær Varsom-plakatens punkt 3.2, der det heter: «Vær kritisk i valg av kilder, og kontroller at opplysninger som gis er korrekte. Ved bruk av anonyme kilder må det stilles særskilte krav til kildekritikk». I det påklagede tilfellet mener utvalget at avisen kritikkløst og uten forbehold har videreformidlet udokumenterte påstander fra anonyme kilder til støtte for den ene part.

Videre viser utvalget til Vær Varsom-plakatens punkt 4.14, der det blant annet heter: «De som utsettes for sterke beskyldninger skal såvidt mulig ha adgang til samtidig imøtegåelse av faktiske opplysninger». Utvalget konstaterer at avisen har gjengitt en saksopplysning fra klageren, men ikke har bragt noen kommentar til de grove beskyldningene den formidlet. Dessuten mener utvalget at avisen burde sørget for å publisere klagerens tilsvar så snart det forelå, hvilket den har sagt seg enig i og beklaget ikke skjedde.

Varden har brutt god presseskikk.
Oslo, 16. januar 1996
Per Edgar Kokkvold,
Inger Bentzrud, Johan O. Jensen, Thor Woje,
Brit Fougner, Jan Vincents Johannessen, Inge Lønning