Bjørn Lorentzen mot Stavanger Aftenblad

PFU-sak 95-167


SAMMENDRAG:
Stavanger Aftenblad presenterte onsdag 27. september en større artikkel med tittelen «Sp-politiker vil registrere innvandrere». Ingressen hadde følgende ordlyd:

«Et utspill om registrering av innvandrere i Stavanger brakte sinnene i kok i kommunalstyret for tekniske driftstjenester mandag kveld. Det var representanten
Bjørn Lorentzen (sp) som foreslo en omfattende registrering av utlendinger i Stavanger.»

Det heter videre i artikkelen at «Så amper ble stemningen at boligsjef Hilmar Egeli uttalte at det kunne virke som forslaget var tatt rett ut av ‘Mein Kampf’.» Ifølge avisen skal både leder og nestleder i utvalget i ettertid ha uttalt at denne sammenligningen var «betimelig». Artikkelen redegjør deretter detaljert for Lorentzens forslag, et forslag som i korte trekk gikk ut på at det skulle utarbeides en detaljert rapport over antall utlendinger bosatt i Stavanger, spesifisert i forhold til alder, kjønn, nasjonalitet, sivilstatus, inntektskilde og bosituasjon, samt at utlendingene skulle kategoriseres etter hvilken status deres opphold har og hvor mange som hadde planer om å flytte tilbake til det landet de kom fra. Tallene skulle også fremskrives til år 2010 og år 2050.

Avisen har deretter intervjuet tre medlemmer i kommunalstyret for tekniske driftstjenester. Etn av disse støttet forslaget fra Lorentzen, de to øvrige var svært kritiske. Et av intervjuobjektene uttalte blant annet at forslaget «minner om rasetenkningen fra mellomkrigstiden». Styrets leder karakteriserete forslaget som et «overtramp» , mens Senterpartiets gruppeleder i Stavanger bystyre mente det ville innebære «å stigmatisere en liten del av befolkningen».

Artikkelen er illustrert med et bilde av Bjørn Lorentzen, med bildetekst: «Bjørn Lorentzen i kommunalstyret for tekniske driftstjenester satte sinnene i kok da han kom med forslag om omfattende registrering av utlendinger i Stavanger.»

I en annen og like stor artikkel på samme side er Bjørn Lorentzen intervjuet. Han imøtegår her sammenligningene med Hitlers rasetenkning, og utdyper bakgrunnen for forslaget om den omtalte rapporten. Lorentzen viser blant annet til at hans forslag ikke innebærer noen annet enn hva Statistisk Sentralbyrå gjør på landsbasis. Lorentzen tilbakeviser også at han skal ha brukt ordet «registrering», og at det er hans politiske motstandere som har tolket forslaget slik.

Innsideartiklene har en felles henvisning på førstesiden, under tittelen «Bråk om utlendingsregister». Henvisningsteksten lyder:

«Senterparti-politiker Bjørn Lorentzen i Stavanger høster storm etter å ha bedt om en oversikt over utlendinger i Stavanger. Mens andre mener utspillet minner om nazisme, hevder Lorentzen selv at han bare ønsker en statistisk oversikt for Stavanger – slik
Statistisk Sentralbyrå har for landet som helhet.»

KLAGEN:
Klager er Bjørn Lorentzen. Han spør om det var i tråd med god presseskikk å presentere oppslaget slik det ble gjort sålenge ingen av avisens medarbeidere var tilstede på møtet, og uten at fremstillingen ble balansert gjennom omtale av det klageren oppfatter som hovedsaken, nemlig at det ble vedtatt å ta imot 150 nye flyktninger til Stavanger, et forslag klageren stemte for. Klageren anfører at avisen har benyttet ordet «registrering» «som det prangende fy-ord som skal rettferdiggjøre oppslaget og de ufyselige karakteristikker – dette til tross for at registrering ikke er nevnt hverken i forslaget eller innlegget, og heller ikke er intensjonen.»

Klageren mener det «hastige etter-intervjuet med med…ikke (er) tilstrekkelig til å fjerne det bastante inntrykket som 1.side-henvisningen og hovedoppslaget ga.» Han mener dessuten at intervjuet med ham selv er plassert slik på siden at mange lesere ikke har «identifisert» dette med hovedartikkelen. Klageren karakteriserer hele artikkelen som «et ufundert, krenkende sensasjonsoppslag».

Klageren har vedlagt kopi av protokollen fra møtet, hvor det fremgår at det i klagerens forslag snakkes om en «rapport» som ellers inneholder de samme elementene som beskrevet i avisens artikkel. Klageren har også vedlagt en oppfølgende artikkel i avisen neste dag, hvor representanter for Datatilsynet kommenterer klagerens forslag sett i lys av konsesjonsreglene for registre over personer som kan identifiseres. Vedlagt klagen følger dessuten kopi av brev til Stavanger Aftenblad, kopi av brev til Senterpartiets gruppeleder i Stavanger bystyre, kopi av et leserbrev klageren hadde på trykk i avisen 11. mai 1995, samt kopi av et leserbrev av 2. oktober fra en annen politisk tillitsvalgt i Stavanger.

Klageren har forøvrig påpekt at han pr. 26. oktober ikke hadde fått svar på sitt brev til Stavanger Aftenblad, et brev som var datert 1. oktober.

Avisen skriver i sitt tilsvar at det ikke er uvanlig, og heller ikke i strid med god presseskikk å omtale hva som har skjedd på møter hvor avisen ikke selv har vært tilstede. Avisen mener den sikret et tilstrekkelig kildemateriale for å kunne omtale hva som skjedde på møtet i kommunalstyret for tekniske driftstjenester. «Lorentzen har da heller ikke på noe punkt bestridt riktigheten av vår omtale av hva som skjedde på møtet. At han ikke synes vi har balansert fremstillingen godt nok, er en reaksjon aviser ofte får fra politikere og andre samfunnsdebattanter, heter det i tilsvaret. Avisen anfører dessuten at man brukte mer plass på intervjuet med klageren enn på de fire andre siterte politikerne samlet.

Avisen mener den har dekning for ordet «registrere», og viser til den detaljerte beskrivelsen klageren selv har gitt av innholdet i den rapporten han foreslo utarbeidet. Avisen skriver videre at dersom klageren «ønsker å argumentere mot dette…med at han ikke har foreslått noe personregister, er vårt svar at i realiteten er det nettopp det han gjør. Ved å sammenstille personopplysninger fra forskjellige offentlige kontorer…samtidig som Stavanger skal skilles ut som egen enhet, vil det nødvendigvis måtte bli opprettet et eget register…»

Avisen beklager til slutt at den «ved en misforståelse internt i avisen» ikke har svart på klagerens brev av 1. oktober.

Klageren fastholder sine anførsler, og stiller i sitt tilsvar spørsmålet om hvem som har ansvaret for oppslaget, samt om oppslaget gir «riktig dekning av mitt forslag/innlegg». Klageren gjentar at han aldri brukte ordet «registrering», og at avisen «vil ‘bestemme at det likevel er registrering jeg foreslår, holder ikke.» Klageren går deretter inn på ulike sider av begrepet registrering, fra den «samfunnsmessige registrering som vi alle er omfattet av» til «den stigmatiserende uthengigng av jødene under siste verdenskrig». Klageren mener koblingen mellom begrepet registrering og «nazisme/hitlerisme…er gjort til avisoppslagets hovedpoeng.»

Klageren har vedlagt kopi av en artikkel i Stavanger Aftenblad. Artikkelen omhandler et annet forhold enn det påklagede.

Klageren har forøvrig vist til Vær Varsom-plakatens punkt 3.2, 4.1, 4.4 og 4.13.

Avisen har meddelt at den ikke har mer å tilføye.

PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:
Klageren, som er medlem av kommunalstyret for tekniske tjenester i Stavanger, mener Stavanger Aftenblad brøt god presseskikk i forbindelse med omtalen av et møte hvor klageren fremmet et forslag om utarbeidelse av en «rapport» knyttet til innvandringen i Stavanger. Klageren anfører at avisen ikke selv var tilstede på møtet, men at den i ettertid laget en omtale basert på intervjuer med andre representanter, en omtale hvor klagerens forslag ble svært negativt fremstilt. Klageren mener avisen uriktig har fremstilt hans forslag som «registrering» og urettmessig koblet dette til uttalelser fra andre representanter i utvalget, uttalelser som koblet klagerens forslag til Hitlers raseteorier. Klageren mener et samtidig intervju med ham ikke var tilstrekkelig til å rette opp det feilaktige inntrykk oppslaget skapte.

Avisen skriver at den hadde et godt nok kildemateriale for å omtale det som skjedde på møtet, og anfører at klageren ikke har bestridt riktigheten av det som kom frem i artikkelen, og at klageren dessuten fikk komme samtidig til orde i et intervju som var større enn selve hovedartikkelen. Avisen mener å ha dekning for bruken av ordet registrering, og skriver at selv om klageren ikke selv brukte dette ordet i sitt forslag, så var det i realiteten en registrering hans forslag innebar. Ved å sammenstille opplysninger fra forskjellige offentlige kontorer, ville det nødvendigvis måtte bli opprettet et register, anfører avisen.

Pressens Faglige Utvalg vil slå fast at det ikke er noe krav at en avis er tilstede for å kunne omtale ting som har skjedd på et kommunalt møte. I det påklagede tilfellet har avisen i ettertid intervjuet flere personer som faktisk var med på det omstridte møtet, noe som også fremgår av artikkelen. Utvalget viser videre til at klageren ikke har påpekt noen faktiske feil i selve omtalen, og at han fikk komme samtidig til orde i en artikkel som i omfang var like stor som hovedartikkelen. Utvalget finner det ikke nødvendig å ta stilling til en eventuell filologisk uenighet knyttet til berettigelsen av begrepet «registrering», men konstaterer at dette uansett ikke kan innebære en beskrivelse av klagerens forslag som skulle tilsi at de presseetiske grenser er overtrådt.

Stavanger Aftenblad har ikke brutt god presseskikk.

Oslo, 18. desember 1995
Per Edgar Kokkvold,
Inger Bentzrud, Johan O. Jensen, Thor Woje,
Helen Bjørnøy, Inge Lønning