Fritjof H. Strøm p.v.a. Foreldregruppen ved Gjerøy skole mot Nordlandsposten

SAMMENDRAG:
Nordlandsposten hadde lørdag 14. november 1995 et førstesideoppslag med tittelen «Nekter barna dans og lek» , med banner «Folkedans og swing er synd». Henvisningsteksten lød:

«Elevene ved Gjerøy skole i Rødøy skulle lære seg sangleker, folkedans og swing. Men
det ville ikke foreldrene ha noe av. De tok barna ut av undervisningen, trolig fordi de
mener at dans er syndig og forbundet med fyll og fest. – Veldig leit. Gjerøy skole er
ikke noe isolert fenomen. Jeg møter stadig problemer med foreldre som nekter barn å
lære dans, sier instruktør Anne-Beate Guldahl, som selv er kristen!»

Henvisningen var illustrert med et bilde av Anne-Beate Guldahl, ledsaget av bildeteksten:

«‘Ikke fyll og fest’. – Jeg ble overrasket og skuffet da elevene ikke fikk lov til å delta
i danseundervisningen min. Foreldrene må forstå at folkedans er helt troskyldig. Det har
ingenting med fest på lokalet å gjøre, sier Anne-Beate Guldahl.»

Innsideartikkelen, som omfatter nesten hele side syv, har hovedtittelen «Foreldre vil ikke ha dans». Ingressen lyder:

«RØDØY: Elevene ved Gjerøy skole skulle lære seg sangleker, folkedans og swing. Men det ville ikke foreldrene ha noe av. De tok barna ut av undervisningen, trolig fordi de
mener at dans er syndig og forbundet med fyll og fest.»

Av brødteksten fremgår det at Anne-Beate Guldahl er ansatt i et tre-årig offentlig prosjekt, og at hun skal gi gratis undervisning i sanglek og dans til skoler og fritidsklubber i kommunene Meløy, Gildeskål, Rødøy og Beiarn. Hun sier i artikkelen blant annet at «Det er leit at elever blir tatt ut av skolen når jeg er der for å undervise» og at «Hvis foreldrene hadde skjønt hvor troskyldig dans kan være, ville de kanskje sett på saken med nye øyne». Det fremgår videre at rektor ved Gjerøy skole ikke ønsker å kommentere saken, «fordi hun ikke var tilsatt da barna ble tatt ut av undervisningen» . Foreldrerepresentanten ved skolen sier «hun kjenner til at barn ble tatt ut av skolen, men ikke grunnen for dette». Foreldrerepresentanten «ønsker ikke at Np skal omtale saken, da hun mener den er basert på ondsinnede rykter.»

I en undersak er rektor ved Sørarnøy skole intervjuet. Han sier at skolen takket nei til tilbudet om undervisning i dans og sangleker, fordi «dansen skal være en naturlig del av undervisningen i kroppsøving…Å få en dame hit to dager på et år er ikke bra nok…Det er ikke gunstig å kjøre to hele dager med fokusering på én ting…». Også Anne-Beate Guldahl og skolesjefen i Gildeskål er intervjuet i samme artikkel.

I ytterligere en undersak er underdirektøren ved Statens utdanningskontor i Nordland intervjuet. Hun sier at foreldrene kan ta barna ut av undervisningen «hvis den strider mot deres religiøse tro». Hun vil imidlertid ikke kommentere den konkrete saken i Rødøy kommune.

Artiklene er illustrert med to bilder. Det ene, av Anne-Beate Guldahl, har samme bildetekst som på førstesiden. Det andre, som viser et utsnitt av en leikarring for barn, har følgende tekst:

«‘Fy-dans’. Det er dans som dette foreldrene ved Gjærøy skole mener vil føre til fest
og fyll.»

Onsdag 18. oktober hadde avisen en en-spalters artikkel på side 13, under tittelen «- Beklagelig». Ingressen lyder:

«RØDØY: Skolesjefen i Rødøy, Kolbjørn Lorentsen, vil ta kontakt med Anne-Beate
Guldahl etter oppslaget om dans i Nordlandsposten lørdag.»

Av brødteksten fremgår det at skolesjefen ikke har opplevd det som noe problem at foreldrene tar elevene ut av undervisningen i dans og sanglek, og at han mener oppslaget i Nordlandsposten er «beklagelig». Det fremgår videre at foreldre ved Gjerøy skole har hatt et møte, og at de deretter har bedt skolesjefen ta opp saken. I siste avsnitt i artikkelen opplyser skolesjefen at det ved Gjerøy skole «muligens» ble tatt ut to elever av undervisningen, og at det også ved en annen skole ble tatt ut to elever. «Hele skolen føler seg uthengt» , uttaler skolesjefen.

Torsdag 19. oktober er saken kommentert både på lederplass og under spalten «Sett utenfra» på side 3 i Nordlandsposten. Lederartikkelen omhandler også andre forhold enn «dansesaken», mens kommentarartikkelen er skrevet av en representant for organisasjonen «Kom & Dans». Innledningsvis i artikkelen heter det at «Det forundrer meg stadig like mye når foreldre kommer med slike utspill som foreldrene ved Gjærøy skole gjør, ved å holde barna sine borte fra lek og dans med begrunnelsen at de mener dette genererer fyll og spetakkel.»

Lørdag 28. oktober hadde Nordlandsposten en rammesak nederst på side 10, under tittelen «Føler seg uthengt». Ingressen lød:

«RØDØY: Danseinstruktør Anne-Beate Guldahl har fått mye positiv respons etter at
Nordlandsposten skrev om at hun stadig møter negative holdninger til det hun jobber
med. Men oppslaget har ført til sterke reaksjoner på Gjerøy.»

Av brødteksten fremgår det at 15 av 19 barn ved Gjerøy skole, samt barn fra barnehaven, deltok i danseundervisningen i regi av Anne-Beate Guldahl. I artikkelen forteller Fritjof Strøm at «hele Gjerøysamfunnet føler seg uthengt etter at Nordlandsposten skrev at elevene ved skolen ble tatt ut av danseundervisningen, og at foreldrene mente dans var i strid med deres religiøse overbevisning. – Det er ingen på Gjerøya som har uttalt at de har tatt ut barna på grunn av religiøs overbevisning. Og hvis det skulle være tilfelle, er det faktisk lov å gjøre det.»

Anne-Beate Guldahl er også intervjuet. Hun sier blant annet «At Gjerøy føler seg angrepet kan jeg forstå på et vis, men det jeg uttalte meg om var generelt. Gjerøy var bare et eksempel». Guldahl sier også at hun har vært i kontakt med rektor og «sagt seg villig til å komme til skolen for å oppklare det som skulle være uklart.»

KLAGEN:
Klager er Fritjof H. Strøm, som representerer foreldregruppen ved Gjerøy skole. I tillegg til de siterte artiklene viser han også til artikler i Nordlands Framtid og Rana Blad, artikler som kom i etterkant av Nordlandspostens første artikkel.

Klageren viser til at 15 av 19 barn ved Gjerøy skole deltok i den omtalte danseundervisningen, og mener Nordlandsposten burde dementert saken, noe avisen skal ha nektet. Klageren viser også til at det bor ca. 100 mennesker på Gjerøy, og at samfunnet er veldig gjennomsiktig. Han forteller at folk på øya er blitt oppringt av «mennesker som lurer på hva slags samfunn vi lever i.»

Vedlagt klagen følger også et brev fra klageren til advokatfullmektig Espen Strøm i Bodø, samt et brev fra Espen Strøm til Nordlandsposten. Sistnevnte er datert 20. oktober.

TILSVARSRUNDEN:
Nordlandsposten skriver i sitt tilsvar at Gjerøy skole ble brukt «som et eksempel på en trend i utvikling. Ved første gangs omtale var det ikke mulig å få fastsatt det nøyaktige tallet på elever som ble tatt ut av undervisningen. Avisen anfører at den prøvde å få kommentarer fra flere kilder, men at disse enten ikke ønsket å gi noen kommentarer til saken, eller at de ikke var tilgjengelige. «To dager senere klarte vi imidlertid å komme i kontakt med skolesjefen» , heter det i tilsvaret, hvoretter avisen gjengir deler av skolesjefens uttalelser til avisen i artikkelen av 19. oktober.

Avisen hevder at klageren, dagen etter intervjuet med skolesjefen, «forlangte et stort dementi på 1. side». Fra avisens side ble dette avslått, men Fritjof H. Strøm ble tilbudt et intervju der han fikk uttale seg om sitt syn på saken. Men det ønsket ikke Strøm.» Avisen hevder at den noen dager senere, etter å ha mottatt brev fra klagerens advokat, tok ny kontakt med klageren, som da skal ha ønsket et intervju. Dette resulterte i artikkelen 28. oktober. «Nordlandsposten kan ikke se hva mer vi skulle ha gjort i denne saken», heter det i tilsvaret.

Klageren skriver i sitt tilsvar at han var i kontakt med skolens rektor, som skulle ha informert avisen om at den kunne ta kontakt med vedkommende som var rektor på det aktuelle tidspunktet. Ifølge klageren skal imidlertid den daværende rektor ikke ha blitt kontaktet av avisen.

Klageren mener samtidig at avisen kunne «ventet noen dager, slik at de faktiske forhold var nøye undersøkt. For nyhetsverdien ville neppe gått tapt, da det allerede var gått 1 år fra da dansekurset ble holdt.» Klageren hevder forøvrig at det ikke er riktig når avisen skriver at han ble tilbudt å bli intervjuet allerede 19. oktober. Ifølge klageren ble dette tilbudet først fremsatt den 25. oktober, etter at avisen hadde mottatt brev fra klagerens advokat.

Klageren skriver avslutningsvis at «man (bør) ha undersøkt sine kilder nøye, før man henger ut et helt lokalsamfunn på rykter som knapt kan bekreftes.»

Avisen har i sin siste kommentar korrigert datoen for den første telefonsamtalen etter oppslaget. Den riktige datoen oppgis nå å være 18. oktober. Forøvrig gjentar avisen at både klageren og andre representanter for «miljøet rundt skolen» hadde anledning til å uttale seg i saken.

PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:
Klageren, som representerer foreldregruppen ved Gjerøy skole i Nordland, mener Nordlandsposten brøt god presseskikk i forbindelse med en artikkel om et undervisningsopplegg i dans og sangleker ved skolen. Klageren mener avisen uriktig skrev at «foreldrene» hadde tatt elevene ut av denne undervisningen, angivelig fordi de skulle ha ment at dans var syndig og forbundet med «fyll og fest». Klageren anfører at 15 av 19 elever ved skolen deltok i danseundervisningen, og at avisen ikke hadde sjekket saken grundig nok. Etter klagerens mening kunne avisen ha ventet med å bringe saken, særlig fordi den omtalte hendelsen lå nesten ett år tilbake i tid. Han mener hele bygdesamfunnet er uthengt, og at en etterfølgende presisering fra skolesjefen i kommunen ikke var tilstrekkelig til å rette opp det feilaktige inntrykket som var skapt. Klageren viser til at han først ble intervjuet etter at foreldregruppens advokat hadde kontaktet avisen noen dager senere.

Nordlandsposten mener den ikke har brutt god presseskikk, og viser til at det i forbindelse med den første omtalen av saken ikke var mulig å få klarlagt nøyaktig hvor mange elever som ble tatt ut av undervisningen, til tross for at man var i kontakt med flere kilder. Først to dager senere skal det ha lykkes avisen å få kommentarer fra skolesjefen i kommunen. Avisen hevder at den omtalte skolen bare ble brukt som eksempel på en trend, og anfører dessuten at klageren fikk tilbud om å bli intervjuet få dager etter at den første artikkelen sto på trykk.

Pressens Faglige Utvalg mener den påklagede artikkelen klart skaper det inntrykk at et flertall av foreldrene ved skolen tok barna ut av den omtalte danseundervisningen. Det fremgår ikke av artikkelen at undervisningen faktisk ble gjennomført, med et stort antall barn tilstede. Utvalget vil vise til Vær Varsom-plakatens punkt 3.2 om kildekritikk og opplysningskontroll. I det påklagede tilfellet har ikke avisen gjort tilstrekkelige undersøkelser for å kunne trekke de omtalte konklu-sjonene. At en avis ikke positivt får avkreftet en mulig hypotese, kan ikke forsvare en konstaterende form som i det påklagede oppslaget. At avisen to dager senere bringer opplysninger som innebærer en kraftig korrigering av den opprinnelige artikkelen, kan ikke oppveie den manglende opplysningskontroll som avisen i første omgang gjorde seg skyldig i.

Nordlandsposten har brutt god presseskikk.

Oslo, 16. januar 1996
Per Edgar Kokkvold,
Inger Bentzrud, Johan O. Jensen, Thor Woje,
Brit Fougner, Jan Vincents Johannessen, Inge Lønning