Fylkesmannen i Hedmark, Miljøvernavdelingen, v. fylkesmiljøvernsjef Olav Høiås mot Østlendingen

PFU-sak 95-165


SAMMENDRAG:
Østlendingen bragte tirsdag 19. september 1995 en lederartikkel med tittel » Sauen ut – bjørnen inn «, der avisen kommenterte en samling av 40 rovdyrforskere fra 16 land i Mora uken før. Med utgangspunkt i at «svenskene har bestemt seg for å tredoble bjørnestammen sin» og at «dette har vært kjent lenge», fastlo lederartikkelen:

» Det nye nå er at våre forskere med selveste Petter Wabakken i spissen legger seg flate for svenskene og oppfatter det svenske Naturvårdsverkets vedtak som et budskap fra oven det bare er å bøye seg for. «

Og lengre ute i artikkelen:

» I Mora kom Wabakken med et klart og entydig budskap: Sauen kan ikke leve sammen med bjørnen. Sauen må fjernes! Konfliktene vil bli evigvarende dersom man ikke tar dette valget. Det er naivt å tro at børsa kan løse konfliktene! Produksjon av storfekjøtt er løsningen, eventuelt overgang til mjølkeproduksjon. Sauen kan overføres til området vest for Glåma. «

Mandag 25. september publiserte Østlendingen, over hele side 32 og under vignetten «Det lokale hjørnet», en kart-illustrert artikkel av Petter Wabakken. Den omfattende artikkelen hadde tittelen » Bjørn, forskning og forvaltning i Hedmark «.

Etter et historisk tilbakeblikk på bjørneforskningen viste Wabakken til at avisen også tidligere (21.08.95) hadde gjort ham til tema på lederplass, «der det under tittelen ‘ Wabakkens bjørnejakt ‘ ble harselert med at jeg på sikt i Hedmark kan se for meg behovet for andre jaktformer på bjørn…».

Vedrørende bjørnekonferansen i Mora opplyser Wabakken i artikkelen:

» Jeg holdt et foredrag der jeg oppsummerte hvor vi nå står kunnskapsmessig når det gjelder forskning og forvaltning av bjørn i Hedmark. Budskapet var ikke – slik Østlendingen har hevdet – at sauen må fjernes. (…) Østlendingens oppslag kan ha sammenheng med et oppslag i Aftenposten hvor jeg er feilreferert og har bedt avisen om å rette opp «.

KLAGEN:
Klageren er fylkesmiljøvernsjefen i Hedmark. Han leder Fylkesmannens miljøvernavdeling der Petter Wabakken er ansatt som rovdyrkonsulent.

Klagen gjelder primært Østlendingens referanse til hva Wabakkens skal ha uttalt under forsker-samlingen i Mora, og klageren påpeker at dette er et feilsitat . Det framgår at klageren, som følge av lederartikkelen, var i kontakt med avisen, og at » Østlendingen opplyser at lederartikkelen… bygger på en artikkel i Aftenposten. Østlendingen har ikke sjekket realitetene i Aftenpostens artikkel, og i nevnte lederartikkel henvises heller ikke til Aftenposten «.

Klageren opplyser videre at Petter Wabakken, i kontakt med Østlendingens redaktør, » ba om at de uriktige påstandene ble korrigert, og han oversendte avisen en fyldig redegjørelse om gjeldende forvaltningspraksis. Denne valgte avisen å gjengi noe amputert på siden ‘Det lokale hjørnet’, som har innlegg fra leserne «.

Fylkesmiljøvernsjefen anså ikke dette for å være en tilfredsstillende korrigering fra avisens side, og ba i brev av 29.09.95 » om at de ukorrekte påstandene i lederartikkelen ble korrigert på lederplass «. Kopi av brevet er vedlagt klagen, sammen med svarbrev fra avisen. Som vedlegg følger også kopi av den omtalte Aftenposten-artikkelen, med tittel » Sauen må fjernes, mener forsker «.

Og klageren skriver videre:

» Her innrømmer redaktøren mangelfull kildehenvisning, men mener forøvrig at avisens omtale av møtet i Mora i Sverige ikke tilsier noen videre beklagelse på redaksjonell plass i avisen, og viser til Wabakkens innlegg i ‘Det lokale hjørnet’. Redaktøren tilbyr i samme brev Wabakken ytterligere plass, dersom han ønsker det «.

Klageren presiserer at det ikke er ønskelig med ytterligere spalteplass i Østlendingen «for å klargjøre vårt syn». (…) «For oss er det presserende å få dementert de feilaktige påstandene i lederartikkelen… og det er det ingen andre enn redaktøren selv som kan gjøre».

Som bakgrunn for klagen anføres det at «miljøvernavdelingen hos fylkesmannen er pålagt forvaltningsansvaret for rovdyr i Hedmark…». (…) » I denne sammenheng er det avgjørende for oss å hindre spredning av feilaktige påstander og synspunkter, noe vi vet skaper mistillit, unødige motsetninger og vanskeliggjør forvaltningsarbeidet «.

KORRESPONDANSE FORUT FOR TILSVARSRUNDE:
Sekretariatet måtte, innen tilsvarsrunde kom igang, be Østlendingen om kopi av Petter Wabakkens innlegg, slik det framsto på trykk 25.09.95.

Avisen oversendte – sammen med kopi av innlegget – et brev der det bl.a. framkom at redaktøren fant det » noe påfallende at fylkesmiljøvernsjefen ikke har vedlagt Petter Wabakkens manuskript fra den nevnte bjørnekonferansen i Mora… «. Dessuten heter det i avisens brev:

«Endelig synes det påfallende interessant at fylkesmiljøvernsjefen i Hedmark ikke har ønsket/gjort forsøk på å korrigere de opplysninger/uttalelser og annen faktisk informasjon som fremkommer i intervjuet journalist Eivind Fossheim hadde med Wabakken i Aftenposten medio september 1995. Av hensyn til saksbehandlingen kan det vel være greit å informere om at Fossheim fastholder innholdet i intervjuet og sier at det ‘var det han sa’, altså det var det Wabakken sa i Mora, i intervjusituasjonen «.

Østlendingens redaktør opplyser for øvrig at Wabakkens artikkel 25.09.95 » er gjengitt i sin helhet uten at vi redaksjonelt har foretatt oss noe. Artikkelen var ledsaget av to kart. Etter en redaksjonell vurdering valgte vi å trykke det ene «.

Klageren kommenterte Østlendingens brev med å vise til at Wabakken «gjorde flere forsøk på å nå både Fossheim og en redaktør i Aftenposten umiddelbart etter Mora-konferansen for å få rettet opp artikkelen. Da dette ikke lykkes, ble det besluttet å sende inn en skriftlig anmodning om å korrigere artikkelen. Beklageligvis fikk Wabakken et lengre sykefravær som har medført at saken ikke er fulgt opp fra vår side, men dette skal gjøres».

Dessuten hevder klageren: «Wabakkens foredrag under Mora-konferansen var ikke basert på et fullt ut ferdigskrevet manuskript, men basert på flere lysark som nettopp viser at saken har mange alternative løsninger».

TILSVARSRUNDEN:
Avisen avviser i sitt tilsvar «at PFU i noen som helst sammenheng har adgang til å evaluere et politisk spørsmål som det vi etter vårt skjønn her står overfor». Redaktøren «har full forståelse for… at miljøvernsjefen finner det avgjørende ‘å hindre spredning av feilaktige påstander og synspunkter». (…) «I beste fall snakker han her mot bedre vitende og gir uttrykk for en politisk holdning».

Og videre: «Utgangspunktet for klagen er en kommentar på lederplass… Det er således ikke et referat det henvises til. Kommentaren baserer seg på et intervju i Aftenposten, skrevet av en av våre ypperste pressefaglige medarbeidere på rovvilt og utmark, Eivind Fossheim. Han har i ettertid overfor oss presisert at han står for hvert eneste ord i intervjuet, etter å ha gått gjennom sine notater fra intervju-situasjonen i Mora «.

Østlendingen anfører dessuten: «Det er forsåvidt interessant å notere seg at avisen Glåmdalen har benyttet samme kilde», men redaktøren kan ikke se at klageren der har stilt krav om dementi. «Påstanden om ‘manglende vilje til å dementere ukorrekte påstander på redaksjonell plass i avisen’ faller på sin egen urimelighet. En miljøvernsjef kan naturligvis ikke etablere seg i en redaktør-posisjon og dirigere sitt krav om ‘dementi’ inn på lederplass «.

Når det gjelder utelatt kildeangivelse påpeker avisen at det i brev til klageren er » tatt selvkritikk på dette «, men redaktøren «kan ikke se at det er et avgjørende poeng».

Til slutt i tilsvaret påpekes «det interessante i at forskeren Petter Wabakken i sitt innlegg… sier at han har bedt Aftenposten om å ‘rette opp’ det som var ‘feilreferert’. Aftenpostens journalist har 7. november ikke registrert noen slik henvendelse».

Klageren «forstår at redaktøren har stort behov for å prosedere i saken», men «har liten forståelse for at han trekker inn flere momenter som ikke har noe med denne sak å gjøre». (…) «Saken har ingenting med evaluering av politiske spørsmål å gjøre… men derimot enkelt og greit et spørsmål til PFU om hjelp til å få Østlendingen til å korrigere et direkte feilsitat. » (…) «Jeg forventer at avisen selv står fram som kilde og ikke feilsiterer andre som inntekt for sitt syn».

Om bakgrunnen for Aftenpostens artikkel skriver klageren: «Såvidt fylkesmannen kjenner til var heller ikke Aftenposten til stede under Wabakkens foredrag i Mora. Nå presiserer Østlendingen… at saken visstnok er basert på et intervju Aftenposten skulle hatt med Wabakken, og ikke Wabakkens foredrag. Wabakken har bedt Aftenposten korrigere sin artikkel…» (kopier av brev/innlegg vedlagt). «Forøvrig vil jeg få bemerke at Wabakken ved sin henvendelse til Aftenpostens journalist oppfatter denne annerledes enn det Østlendingen gir uttrykk for…».

Klageren fastholder «at Wabakkens omfattende redegjørelse til Østlendingen etter feilsitatet, ble redigert av avisen før innrykk som leserinnlegg . Det kart som ble redigert vekk er et kart av vesentlig betydning for å belyse grunnlaget for forvaltningen og Wabakkens forklaring i saken».

Avisen har meddelt at den ikke har mer å tilføye.

PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:
Fylkesmiljøvernsjefen i Hedmark påklager at Østlendingen på lederplass – uten selvstendige undersøkelser – har feilsitert en rovdyrkonsulent ved Fylkesmannens miljøvernavdeling angående konflikten mellom lokalt sauehold og forvaltningen av bjørnestammen i området. Klageren mener avisen ikke kunne bruke Aftenposten som kilde, uten engang å oppgi dette, og at Østlendingen har brutt god presseskikk ved ikke å ha vært villig til å komme med beriktigelse og beklagelse. Dessuten påpeker klageren at avisen har utelatt et kart som fulgte rovdyrkonsulentens tilsvar.

Østlendingen er enig i at den burde ha oppgitt kilden for sitatene i lederartikkelen, men viser ellers til at Aftenpostens medarbeider i etterkant fastholder sin versjon av hva rovdyrkonsulenten uttalte. Østlendingen mener å ha imøtekommet klageren så langt det er mulig ved å trykke rovdyrkonsulentens omfattende redegjørelse.

Pressens Faglige Utvalg konstaterer at påstand står mot påstand om hvorvidt Aftenposten har referert rovdyrkonsulenten korrekt i intervjuet som er utgangspunktet for Østlendingens lederartikkel. Østlendingen har selv innrømmet at kilden burde vært oppgitt.

Etter utvalgets mening kan det ikke forventes at en avis skal beriktige og beklage noe den mener den ikke hadde og ikke har grunn til å betvile riktigheten av. I det påklagede tilfellet finner utvalget at avisen har oppfylt sitt presseetiske ansvar ved å slippe rovdyrkonsulenten til med et meget utførlig tilsvar.

Østlendingen har ikke brutt god presseskikk.

Oslo, 13. februar 1996
Per Edgar Kokkvold,
Inger Bentzrud, Johan O. Jensen, Thor Woje,
Helen Bjørnøy, Jan Vincents Johannessen, Gunhild Støver