Adv. Stig Nybø (p.v.a. klient) mot Firdaposten

PFU-sak 95-163


SAMMENDRAG:
Firdaposten hadde torsdag 27. juli 1995 et førstesideoppslag med tittelen «Vann att livet» og med undertittel «etter to veker i koma». Henvisningsteksten lyder:

«- Eg hugsar slett ingenting, sier trafikkofferet Kurt Herstad frå sjukesenga på Sentralsjukehuset i Førde. 22-åringen frå Florø trudde han hadde blitt skada under
ein fotballkamp då han slo augo opp i sjukehustaket etter to veker i koma. I røyndomen hadde han kjempa sitt livs kamp etter den dramatiske utforkøyringa i Eikefjord
i juni. – Det er ufatteleg at det gjekk så bra, sier Florø-guten, som fekk store skader i hovudet og resten av kroppen.»

Henvisningen er illustrert med et stort bilde av Kurt Herstad, tatt i senge på Sentralsjukehuset i Førde. Bildeteksten lyder: «Takka vere solid innsats frå hjelpemannskap og intensivavdelinga ved Haukeland sjukehus, pluss ein like solid porsjon flaks, vonar ungguten Kurt Herstad å kome frå ulukka utan varige mein.»

Innsideartikkelen har tittelen «Vakna til livet». Av denne fremgår det at Herstad hadde sovnet i baksetet på bilen som kjørte utfor veien en måned tidligere, og at han ikke husker noe før han våknet på sykehuset i Førde to uker etter. Deretter uttaler Herstad: «- Det var eit sjokk å vakne opp her inne. Eg berre såg i taket og visste ikkje kor eg var. Eg tenkte: Kva i helvete har eg vore med på no? fortel Herstad som såg rundt seg for å finne ut kor han var…Det var eit forferdeleg sjokk. Eg hadde ikkje peiling på kva som hadde skjedd. Eg trudde eg hadde blitt skada i fotballkamp…»

Det heter videre i artikkelen at Herstad er «heilt klar, men talen er hemma av kanylholet i halsen. Faktisk har han nett byrja å snakke att når Firdaposten kjem på vitjing.» Herstad skal deretter ha fått lese Firdapostens omtale av ulykken, før han forteller mer om hva som skjedde: «Eg trur eg sat på høgre og trur eg fall ut av bakruta, fortel florøguten som ikkje legg skjul på at han var rusa under køyreturen.» Deretter forteller Herstad om hvilke konsekvenser ulykken trolig får for arbeid og hobbyer, samt om planene for rehabilitering. Deretter heter det i artikkelen:

«- Får ulukka noko å seie for korleis du vil oppføre deg i trafikken?
– Eg veit ikkje. Eg trur ikkje ho får noko særleg å seie.
– Men du har lite lyst til å bli utsett for det same ein gong til?
– Nei takk. Helvete heller. Å liggje her å vente på neste måltid? Eg må berre pelle meg vekk herifrå, seier Herstad, som slett ikkje har gløymt datoen for den neste
fotballkampen til Kinn.»

Innsideartikkelen er illustrert med to bilder av Herstad, et portrettfoto,et foto hvor han studerer Firdapostens omtale av ulykken, og et fra selve ulykken. Bildetekstene har henholdsvis følgende ordlyd:

«- Eg hadde tenkt å jobbe mest mogleg. No blir det heller meir avslapping, kjem det frå transportarbeidaren.»
«Knut Herstad les for første gong om trafikkulykka han sjølv var med på, og som nær hadde kosta han livet.»
«Redningsaksjonen på Knapstad var intens og dramatisk. No er det klart at det har gått bra med samtlege som var med i ulykkesbilen.»

KLAGEN:
Klager er advokat Stig Nybø, på vegne av Kurt Herstad. Klageren skriver at etter at Herstad våknet av bevisstløsheten «ble det anmodet om at man søkte å unngå at Kurt Herstad ble oppskaket på noen måte», og at Herstad ikke ble fortalt i detlaj om hvordan han var blitt skadet. «Han var såvidt sterkt redusert på alle måter». I klagen heter det videre at Herstads nærmeste pårørende «har reagert både med raseri og skuffelse» over det som ble presentert i det påklagede avisoppslaget, og at Herstads mor ble sykemeldt utover det som var nødvendig av hensyn til hennes sønn. Klageren mener avisen har brutt Vær Varsom-plakaten, spesielt punkt 3.3 om å gjøre premissene klare i intervjusituasjoner. Videre heter det at Herstad presenteres som «totalt likegyldig til det som har hendt, med en språkbruk som ikke egner seg på trykk. Hertil, og kanskje det som er verst, man spør seg om han har tatt lærdom av det som har hendt, underforstått at han vil avholde seg fra kjøring i stor fart…» Klagen siterer de utsagn som er gjengitt avslutningsvis i sammendraget av artikkelen.

Klageren viser også til en leder i Firdaposten dagen etter omtalen av selve ulykken (kopi vedlagt klagen). I lederen heter det at «Det som skulle vere ein artig ‘raggartur’ til Førde enda altså i tragedie, slik det har gjort så ofte før når ungdom tar laust på lørdagskvelden.» Klageren mener at «tråden» fra lederartikkelen videreføres i den påklagede artikkelen, og at Herstad beskrives som «uforbederlig, alkoholpåvirket ragger, eller en likegyldig alkoholisert halvtomsing som ikke bryr seg.» Klageren mener det er uttilatelig å presentere artikkelen uten å konferere med hans nærmeste pårørende.

Vedlagt klagen følger også kopi av Firdapostens omtale av selve ulykken.

TILSVARSRUNDEN:
Avisen skriver i sitt tilsvar at innledningen i førstesidehenvisningen ikke er helt presis, idet Herstad er gjengitt i presens: «Eg hugsar ingenting» . Dette, skriver avisen kunne gi inntrykk at «vi intervjuer han rett etter at han er våknet fra koma. Det gjorde vi ikke. Som det fremgår av reportasjen, besøkte vi ham på sykehuset to uker etter at han våknet, eller fire uker etter ulykken. På det tidspunkt var selvsagt Herstad informert om alle hovedtrekkene i ulykken, selv om enkelte detaljer nok ikke var forelagt ham.»

Avisen fremholder videre at den «på vanlig måte» hadde tatt kontakt med sykehuset og vakthavende lege for å få tillatelse til å intervjue Herstad. «Vi fikk den gangen ikke noe signal, hverken fra leger eller annet helsepersonell, om at Herstad ikke kunne forventes å se virkningene av sine uttalelser.»

Avisen er uenig i at man burde innhentet de pårørendes tillatelse, og viser til at Herstad var 22 år, og derfor måtte ventes å kunne svare for seg selv. Avisen protesterer også på at Herstad skal ha blitt fremstilt slik klageren formulerer det. «Tvert om blir Herstad fremstilt som en helt normal 22-åring, med et språk som er nokså vanlig og karakteristisk for denne aldersgruppen.»

Avisen anfører avslutningsvis at den må ha rett til å hevde de synspunkter som fremkommer i den lederartikkelen klageren har vist til.

Klageren står fast på sin karakteristikk av måten Herstad blir fremstilt på. Klageren mener det «faller på sin egen urimelighet» å påstå at Herstad blir fremstilt som en normal 22-åring, med et språk som er vanlig og karakteristisk for denne aldersgruppen. Klageren mener innholdet i det Herstad har uttalt er at han ikke tror ulykken får noe å si for hvorledes han vil opptre i trafikken. «Jeg vil tro at en normal 22-åring som er utsatt for et slikt uhell tar seg dette ad notam ved senere anledninger».

Når det gjelder bruken av bannord, viser klageren til intervjueobjektets råderett over egne uttalelser. Han har «vanskelig for å tro at Firdaposten har latt det skinne klart gjennom at alle Herstads banneord skulle offentliggjøres via referatet i avisen». Klageren viser til at Herstad «var nok sterkt medisinert» , og også at det stilles «et særskilt krav» til journalister når de har å gjøre med personer som «ikke er vant til å uttale seg til mediene eller av andre grunner ikke er klar over den virkning uttalelser kan ha når de presenteres i media».

Klageren mener opplysningen om at Herstad var «rusa» under kjøreturen, kombinert med språkbruken han er gjengitt med, «gir et helt feil bilde av Herstad».

Avisen gjentar i sin siste kommentar at de tok kontakt med vakthavende overlege på sykehuset, og at det hverken derfra eller fra Herstad selv, kom noen indikasjoner på at han ikke skulle være klar over den virkningen hans uttalelser kunne ha. Avisen mener den heller ikke har grunn til å tro at Herstad var «sterkt medisinert» i den betydning at han skulle ha svekket vurderingsevne. «I så fall ville selvsagt overlegen ha informert oss om det», heter det i avisens kommentar.

PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:
Klageren, som representerer en 22 år gammel mann som ble kraftig skadet i en trafikkulykke i Sogn og Fjordane sommeren 1995, mener Firdaposten brøt god presseskikk i forbindelse med et intervju avisen hadde med mannen på sykehuset, fire uker etter ulykken. Klageren mener interjvuet ga inntrykk av at mannen ikke tok ulykken alvorlig og anfører dessuten at avisen gjenga flere banneord mannen skal ha kommet med under intervjuet. Klageren mener mannen generelt ble fremstilt som en «likegyldig alkoholisert halvtomsing», at premissene for intervjuet ikke var klare, og at mannen ikke kunne være klar over virkningen av sine egne uttalelser. Intervjuet burde også vært klarert med mannens pårørende, mener klageren.

Firdaposten anfører at avisen spurte vakthavende lege på sykehuset om å få intervjue mannen, og at det hverken fra denne eller fra intervjuobjektet selv kom signaler som tydet på at mannen ikke var i stand til å svare for seg. Avisen mener den har gjengitt vedkommendes uttalelser i et språk som er vanlig for den aldersgruppen det er snakk om, og at det ikke kunne være noe krav at intervjuet skulle klareres med hans pårørende, all den tid mannen var myndig.

Pressens Faglige Utvalg kan ikke ta stilling til intervjuobjektets bevissthetsnivå på det tidspunkt intervjuet fant sted, men konstaterer at avisen fikk tillatelse fra vakthavende lege på sykehuset før den intervjuet mannen. Avisen måtte da ha grunn til å tro at vedkommende var istand til å svare for seg. Det kunne ikke være noe krav at avisen innhentet de pårørendes tillatelse. Klageren har ikke hevdet at intervjuobjektet er feil gjengitt, og utvalget mener vedkommende selv i utgangspunktet må være ansvarlig for sine uttalelser og vurderinger, slik de fremstår på trykk. Hvor langt intervjuobjekter skal siteres ordrett på trykk er et vurderingstema. Utvalget kan ikke se at det påklagede tilfellet i så måte representerer en overtredelse av de presseetiske normer.

Firdaposten har ikke brutt god presseskikk.

Oslo, 18. desember 1995
Per Edgar Kokkvold,
Inger Bentzrud, Johan O. Jensen, Thor Woje,
Helen Bjørnøy, Inge Lønning