Adv. Harald Stabell p.v.a. klient mot Dagbladet
Dagbladet bragte onsdag 9. august 1995 førsteside-oppslag etter et skuddrama utenfor Oslo. En bevæpnet mann hadde forskanset seg i et bolighus på Jar, og oppslaget hadde fått tittelen » Desperadoen i Bærum – SKJØT POLITI-MANN «. Som illustrasjon brukte avisen et farge-bilde av mannen, tatt på avstand gjennom et vindu i det beleirede huset. I henvisnings-teksten het det:
» Her falt nettopp skuddet som traff en politimann i hodet. Den berusede mannen tok seg inn i huset i Bærum, hvor han fant flere våpen. Ei 11-årig jente som var alene hjemme klarte å rømme og varsle politiet. Like etter begynte mannen å skyte. «
Inne i avisen var tre reportasje-sider viet skytedramaet, under hovedtittelen » HER SKYTER HAGLEMANNEN «. Som en av innside-illustrasjonene var et større utsnitt av samme fargebilde som på førstesiden brukt, og bildeteksten lød: » SKYTER: Geværpipa kommer til syne i vinduet. Ett skudd går av, og treffer politimannen i hals- og ansiktsregionen. «
KLAGEN:
Klageren er den avbildede mannens advokat, som anfører at «bruk av bildene i farger klart identifiserer min klient». «En slik identifikasjon vil hevdes ikke å være nødvendig for å tilfredsstille berettiget informasjonskrav». Advokaten mener Dagbladet dermed har brutt med Vær Varsom-plakatens punkt 4.7 og 4.12.
TILSVARSRUNDEN:
Dagbladet innleder tilsvaret med å påpeke at rammen for det påklagede forholdet var «en brutal og sterkt eksponert voldsaksjon». «En bevæpnet person tok seg inn og forskanset seg i et privat hjem. Den 11 år gamle datteren i huset klarte å flykte etter å ha overrasket innbruddstyven. 11-åringen fikk varslet politiet via en nabo. Innbruddstyven skjøt en rekke skudd under sin langvarige beleiring av huset. En politimann ble truffet og skadd. Dramaet skaket nabolaget og etterhvert hele Norge gjennom hyppige nyhetssendinger i radio og TV».
Videre i tilsvaret heter det at «Dagbladets fokus 9. august var nettopp det skakende dramaet: Politimannen som ble skutt, huseierne som lenge fryktet at datteren var gissel og nervekrigen mellom et stort politioppbud og den bevæpnede mannen. Naturligvis måtte avisas fokus også være rettet mot personen som stilte seg selv midt i søkelyset for dramaet som utspant seg. Han oppsøkte, skapte og opprettholdt situasjonen som i over et halvt døgn var den mest fokuserte nyhet i Norge. «
Avisen påpeker at den valgte ikke å identifisere gjerningsmannen ved navn . » I denne sammenheng var ikke navn nødvendig for å tilfredsstille et berettiget informasjonskrav. Bildene vi offentliggjorde dokumenterer dramaet . Vi bragte bilder av politistyrken som ble satt inn, av naboene som søkte dekning, av de sjokkerte huseierne, av politimannen som lå skadd på gata og vi bragte bilder av gjerningsmannen idet han lukket vinduet etter å ha skutt og såret politimannen».
Dagbladet mener det ikke er tvil om at «bildene i denne sammenheng inneholder informasjon utover det en tekst kan gi, slik at kravene til offentliggjøring klart blir tilfredsstilt». » Vi understreker at Dagbladet ikke bragte nærbilder av gjerningsmannen som inneholder noen av portrettbildets identifikasjonselementer. Vi trykket situasjonsbilder fra dramaets ‘høydepunkt’, hvor gjerningsmannens ansikt er et lite, og delvis skjult element i bildet. «
Avisen understreker at det ikke var dens poeng å identifisere mannen, «men å gi et dokumentarisk bilde av dramaet». «Det klarte vi, etter vår mening. Dagbladets bilder kan altså slett ikke ‘klart identifisere’ gjerningsmannen… «. «For ordens skyld legger vi til at det ikke hersket noe tvil om skyldsspørsmålet på det tidspunktet Dagbladet publiserte tekst og bilder om dramaet i Bærum. I denne saken har Dagbladet ikke brutt god presseskikk. Bilder er brukt som et viktig element for å dokumentere et brutalt drama».
Klageren fastholder at hans klient «klart kan identifiseres ved bildene». «At ikke dette var Dagbladets hensikt, endrer ikke forholdet. Det presiseres igjen at jeg ikke kan se at bruken av bildene var nødvendig for å tilfredsstille et berettiget informasjonskrav. Det anføres at Dagbladet i sitt svar ikke har gitt en tilfredsstillende begrunnelse for hvorfor nettopp fargebilder av ansiktet var nødvendig. Ved å bruke ‘sladding’, ville avisen ha oppnådd nøyaktig den samme informasjons- og nyhetsmessige effekt «.
Avisen poengterer i sine siste kommentarer at den ikke har identifisert klagerens klient ved navn, og har » avstått fra å fokusere hans identitet gjennom bildevalg .» «Bildet av gjerningsmannen som nettopp har skutt en politimann, har en egen informasjonsverdi som vi har formidlet».
Det heter i tilsvaret: «Paragraf 4.7 i Vær Varsom-plakaten handler om klare identifikasjonstegn i kriminal- og rettsreportasjen. Poenget er at vår bruk av bilder i denne saken er varsom. Både bildevalg, plassering og utsnitt vitner om at vi har oppfylt kravet om å gi sann informasjon i tekst og bilder».
Dagbladet går i rette med advokatens omtale av bildebruken som «fargebilder av ansiktet», og mener formuleringen «lett assosieres med portrettbildets klare identifikasjon». «I denne saken er klagerens ansikt slett ikke fokusert, det er delvis skjult og det er ikke egnet til å identifiseres». Hvis VV-plakatens pkt. 4.7 skal tolkes slik advokaten «åpenbart gjør», mener avisen det etableres «ekstreme og uhåndterlige krav til grensen for klar identifikasjon».
PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:
Klagen gjelder Dagbladets bildebruk i forbindelse med et skytedrama i Bærum, der en mann hadde forskanset seg i et bolighus og løsnet skudd mot politiet. Mannens advokat påklager at avisen ved bruk av to fargebilder klart har identifisert hans klient, uten at dette var nødvendig for å tilfredsstille et berettiget informasjonskrav. Advokaten mener avisen ville oppnådd samme nyhetsmessige effekt ved å sladde bildene.
Dagbladet tilbakeviser at bildene av gjerningsmannen, tatt på avstand gjennom et vindu, er klart identifiserende. Avisen påpeker at den valgte ikke å identifisere mannen ved navn, mens bildene ble offentliggjort for å dokumentere dramaet som skaket nabolaget og etterhvert hele landet. Dagbladet betegner dem som situasjonsbilder fra dramaets «høydepunkt», og påpeker at gjerningsmannens ansikt er et lite, og delvis skjult, element.
Pressens Faglige Utvalg vil understreke det presseetiske prinsipp om å avstå fra identifisering i kriminal- og rettsreportasjen når dette ikke er nødvendig for å tilfredsstille et berettiget informasjonskrav. (Vær Varsom-plakatens punkt 4.7). Utvalget vil samtidig peke på at det går et skille mellom en tilsiktet identifisering med bruk av navn og bilde, og en utilsiktet gjenkjennelighet innenfor egen krets.
Etter utvalgets mening var det naturlig å bringe bilder fra en dramatisk situasjon som hadde fått bred omtale i nasjonale medier. Men utvalget finner at bildene av gjerningsmannen er unødvendig identifiserende, og at identifisering i den aktuelle situasjonen ikke tilfredsstiller et berettiget informasjonskrav.
Dagbladet har brutt god presseskikk.
Oslo, 16. januar 1996
Per Edgar Kokkvold,
Johan O. Jensen, Thor Woje,
Brit Fougner, Jan Vincents Johannessen, Inge Lønning