Sorgenfri Vel-Forening v. leder Gitte Sandhaug Mikkelsen mot Demokraten

PFU-sak 95-153


SAMMENDRAG:
Fredrikstad-avisen Demokraten publiserte lørdag 23. september 1995 , på side 15, en fire-spaltet rammeartikkel med vignetten » Skatt «. Artikkelen tok utgangspunkt i det lokale ligningsoppgjøret for 1994, under titlene » Kontrastenes kvartal » og » En by – to virkeligheter «. Illustrert med bilder av bebyggelse i to boligområder, og utstyrt med sammenlignende tallkolonner, het det i artikkelens ingress:

» De lever i samme by, beboerne i Galtungveien på Sorgenfri og Sigrid Undsets vei i Falchåsen. Økonomisk sett tilhører de to forskjellige virkeligheter. «

Og i bildetekstene:

» Beboerne i Galtungveien på Sorgenfri befinner seg på den nederste delen av inntekts- og skattelista i Fredrikstad. » » I Sigrid Undsets vei tilhører beboerne det øvre skikt av kommunens lønnsadel. Kontrasten til Sorgenfri er stor. «

I artikkelen het det videre bl. a. at «dersom lykke skulle måles i penger, ville det nesten bare vært sorgen på optimistiske Sorgenfri. For i Galtungveien befinner de fleste beboerne seg på den nederste delen av både inntekts- og formueskalaen i Fredrikstad». » I Galtungveien er husene tildels knøttsmå, og skriker om sitt manglende vedlikehold ut i overgrodde hager «.

Og dessuten: «Mens beboerne i Falchåsen parkerer sine biler i garasjer som ofte er større enn husene i Galtungveien, må de som eier bil på Sorgenfri parkere i gata. Det er sjelden plass til garasje på ei tomt som så vidt rommer huset du bor i «.

Tirsdag 26. september bragte Demokraten, i sin «Ordet fritt»-spalte, et én-spaltet innlegg med tittel » Pittoreske Sorgenfri «, på vegne av velforeningen på Sorgenfri. I innlegget het det innledningsvis:

» For å gå rett på sak: Nå er vi lei av å bli omtalt med negative fortegn her på Sorgenfri. Etter å ha lest omtalen vi fikk i lørdagens utgave av Demokraten… sitter vi igjen med en følelse av å ha blitt stemplet som fattige, uryddige og nærmest ute av stand til å klare oss selv. «

Til slutt i innlegget kom velforeningen med en henstilling til Demokraten: » Det gjør ingenting om det kommer fram litt positiv omtale om stedet og beboerne våre på Sorgenfri. «

KLAGEN:
Klageren , Sorgenfri Velforening ved dens leder, mener måten Demokratens artikkel 23. september er skrevet på, er «ufin og uetisk». «Vi bestrider ikke tallenes fakta, selv om tallene kan manipuleres av artikkelforfatteren». «Det er imidlertid trukket inn endel ting… som vi mener ikke har noe med tallene inntekt/skatt/formue å gjøre».

I klagebrevet siteres det fra den påklagede artikkelen, herunder setningen: » I Galtungveien er husene tildels knøttsmå og skriker om manglende vedlikehold ut i overgrodde hager «. Klageren mener det må stride mot Vær Varsom-plakaten «å avbilde folks hus med ovennevnte tekst».

Videre går klageren i rette med avisens formuleringer: » … må de som eier bil på Sorgenfri parkere i gata » og » det er sjelden plass til garasje på ei tomt som såvidt rommer huset du bor i. »

Klageren påpeker at avisen med dette trekker inn » hele tettstedet Sorgenfri » og finner det » direkte usant at det er nødvendig å parkere i gata «. «Hvis vi tar utgangspunkt i artikkelens bilde av disse spesielle husene, kan det opplyses at tomtene til disse er tre ganger så store som husene. Grunnen til at det ikke ligger garasjer på disse tomtene, er at husene fra gammelt av er bygget langt framme på tomtene».

Når det gjelder avisens tallbruk hevder klageren at «det kun er et utvalg av beboerne i Galtungveien som er tatt med i regnestykket, mens hele gata er tatt med i Falckåsen».

Og det heter mot slutten av klagebrevet:

«Hele tettstedet har reagert på den nedverdigende måten stedet blir fremstilt på. Journalisten som har forfattet artikkelen kan umulig ha tenkt på hvordan f.eks. barna og ungdommen fra Sorgenfri (eller Galtungveien) føler seg i miljøer utenfor Sorgenfri. Hele Sorgenfri blir fremstilt som et ikke attraktivt strøk å bosette seg i eller bygge hus i og beboerne der betegnes som fattigfolk».

For øvrig framgår det at velforeningen mandag 25. september klaget muntlig til journalisten som skrev artikkelen, «uten å møte forståelse».

TILSVARSRUNDEN:
Demokraten innleder sitt tilsvar med å kommentere klagerens anførsel om «at man ikke har møtt forståelse i avisen for sine argumenter». Avisen bekrefter at velforeningens sekretær oppsøkte journalisten 25. september, for å levere leserinnlegget som kom på trykk dagen etter, og refererer detaljert fra samtalen som ble ført.

Journalisten skal ha presisert «at det ikke var avisens intensjon å henge ut noen, men at vi mente det var viktig å belyse de forskjeller som eksisterer også i vårt lokalsamfunn».

Det framgår videre at journalisten og sekretæren inngikk avtale om at avisen, på bakgrunn av dokumentasjon sekretæren skulle komme med neste dag, ville vurdere å skrive en artikkel om velforeningens innsats. Ifølge avisen betegnet sekretæren møtet med journalisten som positivt. Sekretæren kom imidlertid ikke tilbake dagen etter, slik det var avtalt .

Demokraten opfatter derfor klagerens påstand – om ikke å ha møtt forståelse – som feilaktig . Avisen mener både å ha oppfylt sin plikt til å trykke tilsvar, og å ha utvist forståelse ved på eget initiativ å foreslå presentasjon av andre sider ved Sorgenfri-området.

Når det gjelder de påklagede sitatene fra artikkelen 23. september, mener avisen den hadde dekning for sin beskrivelse av forholdene på Sorgenfri.

Om setningen » I Galtungveien er husene tildels knøttsmå og skriker om manglende vedlikehold ut i overgrodde hager «, heter det i tilsvaret: » Demokratens påstand er at slik er det faktisk, og vi mener at vårt bilde dokumenterer nettopp dette. Demokraten mener videre at man ikke har generalisert hele Galtungveien – nettopp ved å formulere setningen slik det er gjort».

Avisen tilbakeviser også at beskrivelsen ikke skulle ha sammenheng med de tall artikkelen presenterer. «Både beskrivelsen og artikkelens bilde er med på å dokumentere de forholdene vi ønsket å belyse. Slik klageren fremsetter det neste sitatet (‘ må de som eier bil på Sorgenfri parkere i gata ‘), er det revet ut av sin sammenheng». Avisen mener det i klagebrevet bekreftes at det er «faktisk nødvendig å parkere i gaten langs Galtungveien».

For øvrig påpeker avisen at den tok for seg «den delen av Galtungveien som av lokalmiljøet oppfattes som en enhet både sosialt og bebyggelsesmessig». «Nettopp for ikke å ‘henge ut’ enkeltpersoner i denne enheten, valgte vi å formulere oss som vi gjorde».

Og avisens tilsvar konkluderer slik: «Demokraten beklager selvfølgelig at medlemmene i velforeningen føler seg urettmessig uthengt og nedverdiget av avisens omtale».
Demokraten mener likevel avisen har vært aktpågivende, og viser til denne formuleringen i artikkelen: » Dersom lykke skulle måles i penger, ville det nesten bare vært sorgen på optimistiske Sorgenfri «. «Vi mener det går meget klart frem at lykke for mange ikke måles i høye inntekter og store hus».

Klageren finner det beklagelig at avisen «ikke forstår at folk i Galtungveien og på Sorgenfri føler seg uthengt…». «Det eneste vi ønsker er en beklagelse i Demokraten : av] at den omtalte avisartikkel hadde negativ vinkling for beboerne, til og med med bilde». «Det vi anklager er artikkelens sammensetning og gjennom den folks måte å oppfatte de som bor i Galtungveien og på Sorgenfri.»

Det framgår av klagerens tilsvar at velforeningens sekretær ikke oppfattet at det i samtale med journalisten ble inngått noen «avtale». Når sekretæren ikke kom tilbake med dokumentasjon dagen etter, var det fordi han «ikke følte at det rettet opp noe». I møtet med avisen hadde sekretæren følelsen av at journalisten ikke syntes artikkelen var noe å ta ille opp.

Klageren viser til slutt i tilsvaret til at både unge og voksne er blitt ertet og mobbet som «fattigfolk» i miljøer utenfor Sorgenfri. «Hvis Demokraten mener at det er etisk riktig å avbilde folks husvære med en slik tekst, mener vi det er riktig å si i fra at vi føler oss uthengt til spott og spe».

Avisen har ikke hatt ytterligere kommentarer.

PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:
Klagen gjelder Demokratens beskrivelse av boforholdene i en navngitt bydel i Fredrikstad, med utgangspunkt i tallmateriale som framkom i det lokale ligningsoppgjøret. Den berørte velfor-eningen påklager at avisen på en ufin og uetisk måte har satt bydelens beboere i et nedverdigende lys, ikke minst ved å kombinere usanne påstander med bilde av gjenkjennelige bolighus. Klageren mener også at avisen burde utvist større forståelse for beboernes reaksjon da velforeningen etter publiseringen tok kontakt.

Demokraten understreker at det ikke var avisens intensjon å henge ut beboerne i den omtalte bydelen, men å belyse levekårene i kontrast til et annet boligstrøk. Avisen hevder å ha dekning for sin beskrivelse i de faktiske forhold, og mener bildebruken gir ytterligere dokumentasjon. Demokraten tilbakeviser at avisen ikke skulle ha møtt klageren med forståelse, og anfører at det snarere ble inngått avtale om oppfølgende omtale med mer positivt fortegn.

Pressens Faglige Utvalg kan i det påklagede tilfelle ha forståelse for at beboere i klagerens bydel reagerer på Demokratens presentasjon. Likevel mener utvalget at avisen var i sin fulle rett til å sammenlige inntekts- og skatteforhold i de omtalte boligområdene. Utvalget kan ikke se at det er påvist klart feilaktige påstander om boforhold og levekår i den påklagede artikkelen.

Demokraten har ikke brutt god presseskikk.

Oslo, 18. desember 1995
Per Edgar Kokkvold,
Inger Bentzrud, Johan O. Jensen, Thor Woje,
Helen Bjørnøy, Inge Lønning