Marit Hesby mot Dagbladet

PFU-sak 95-149


SAMMENDRAG:
Dagbladet hadde onsdag 16. august 1995 et dobbeltoppslag inne i avisen om likvidasjonen av det norske gisselet Hans Christian Ostrø i Kashmir, India. Under hovedtittelen » FUNNET MED 15 LAPPER «, og illustrert med et stort bilde av Ostrø mens han bodde i Kerala, het det i undertittelen: » – Svært private notater, hevder ambassadøren «.

Artikkelen var skrevet av Dagbladets utsendte medarbeider i New Delhi, og ingressen lød:

» 15 små, håndskrevne lapper med svært private setninger og ord: Noen få på engelsk, de fleste på norsk. Dette fant 2. sekretær Tore Hattrem på den døde kroppen til Hans Christian Ostrø. «

Norges ambassadør i India, Arne Walther, er intervjuet i artikkelen, og uttaler bl. a.: «- Ingen dagbok, bare papirlapper med enkeltord og få setninger. De er svært private – og egner seg ikke for offentligheten «. «Foreløpig har vi bare hatt anledning til å studere dårlige kopier – men er lovet originalene raskt. Etter at vi har studert dem nøye, vil de bli overlevert familien». Og avisen opplyser dessuten: «Noen av papirlappene er ikke leselige. Andre inneholder brudd-stykker av tanker og ytringer som den fortvilte nordmannen gjorde seg før han ble henrettet».

Lørdag 26. august hadde Dagbladet en tittel-henvisning nederst på førstesiden, » – Drept med sin egen kniv «, og et lite portrettbilde av Ostrø. Over to sider inne i avisen var tittelen gjentatt, og en undertittel lød: » Ostrø ble drept under fluktforsøk «. En underartikkel hadde tittelen » Tok farvel med poesi» .

Også denne gang var artiklene skrevet av avisens utsendte medarbeider i India, med hoved-artikkelen basert på intervju med politisjefen i delstaten Jammu og Kashmir. Politisjefen uttaler bl. a. om Ostrø: «- En eventyrer, som også må ha vært like poetisk og kunstnerisk som de beskjedene han etterlot seg. Og omtenksom, når man ser på de mange hilsnene til familien «.

Det opplyses i samme artikkel at » Dagbladet har fått lese de etterlatte beskjedene fra Ostrø hos sjefen for anti-opprørsstyrkene i det indiske politiet «. «På en av lappene har Ostrø skrevet at han har snakket om flukt med Dirk Hasert (ett av de øvrige fire gisler). – Dersom vi ikke har rømt, så tror jeg vi vil gjøre det i midten av denne måneden om ingenting skjer , står det». Samme sitat er berørt i teksten til bilde av Ostrø.

Den nevnte underartikkelen hadde følgende ingress:

» Hans Christian Ostrø tok et overveldende poetisk farvel med denne verden, skrevet ned på i alt tretten lapper som han hadde skjult på kroppen da han ble funnet død. «

Videre i artikkelen omtales «de tretten arkiverte lappene Dagbladet har fått se». «Han skrev om fluktplaner. Han skrev et svært kort testamente. Han skrev en siste hilsen til sine nærmeste. Men det meste han skrev var faktisk dikt». «I motsetning til hva som hittil har kommet fram, etterlot ikke Ostrø seg mange klare meldinger, verken om hvordan han hadde det, om hva han tenkte, om sine planer eller om sine fangevoktere».

Foruten en utvidet versjon av sitatet i hovedartikkelen, angående mulig flukt, var brokker av tre dikt gjengitt i underartikkelen.

KLAGEN:
Klageren er den drepte Hans Christian Ostrøs mor, som opptrer som representant for familien på begge sider. Klagen gjelder primært Dagbladets dekning av saken 26. august . Det er klagerens klare syn at Dagbladet har overtrådt reglene i Vær Varsom-plakaten på flere punkter.

Det heter i klagebrevet:

» Onsdag 16. august 1995 har Dagbladet på s. 14 og 15 en svært fremhevet overskrift om «FUNNET MED 15 LAPPER», og en noe mindre heading om » Svært private notater, hevder ambassadøren «. Her refererer Dagbladet ambassadør Arne Walther, og skriver at notatene er svært private og ikke egner seg for offentligheten . Det fremgår at familien skal få meldingene og ordene, og at for dem er det viktig og svært privat. Dagbladet offentliggjør altså selv her notatenes svært private og personlige karakter «.

Og videre:

» Lørdag 26. august 1995 velger Dagbladet likevel å offentliggjøre notatene. På s. 18 og 19 omtales en flukt lest ut av Hans Christians dikt, og mange utdrag av hans øvrige dikt er referert under overskriften «Tok farvel med poesi» på s. 19, og under billedteksten på s. 18. Vi presiserer at Dagbladet overhodet ikke tok kontakt med familien for å få samtykke til å gjengi notatene «.

Klageren mener avisen med dette har brutt med Vær Varsom-plakatens pkt. 3.3, 4.3 og 4.6.

Klagebrevet har også mer generelle betraktninger omkring dekningen av Ostrø-drapet både i VG og Dagbladet (kfr. PFU-sak nr. 148/95). Klageren hevder at avisene » har påført vår familie stor sorg og smerte i en fra før grusom tid. Vi føler at Hans Christian Ostrøs siste tanker og meldinger til sin familie er brettet ut for almenheten. Dette er hans ord til oss på sitt dødsleie – det bør og må respekteres «.

Samtidig mener klageren at familien «under en meget vanskelig tid har vist stor imøtekommenhet overfor VG og Dagbladet når det gjelder informasjon om Hans Christian Ostrø under gissel-dramaet. Dette gir imidlertid ikke på noen måte VG og Dagbladet en ubegrenset frihet til å offentliggjøre opplysninger… «.

«Vi peker her blant annet på at avisene selv har skrevet at de anser notatene som svært private og personlige . Familien føler at VG og Dagbladet grovt har utnyttet og brutt den tillit som vi har vist avisene i denne saken».

Klageren anfører til slutt at «det er skrevet mye galt i reportasjene fra India. Det har vært skrevet at Hans Christian var utsultet – noe han ikke var ifølge identifiseringen og obduksjonen. Vi har ikke hatt kontakt med ektefellene til de andre gislene etter drapet. Vi har ikke sett Hans Christians ryggsekk og bag i India – disse eiendelene ble gjennomgått av oss da vi var tilbake i Norge. Disse feilaktige opplysningene har vært med på skape en ekstra belastning for oss «.

TILSVARSRUNDEN:
Dagbladet finner i sitt tilsvar først grunn til å minne om «denne sakens helt spesielle karakter». » Saken vakte naturlig nok stor oppsikt, både i Norge og internasjonalt . Notatene som ble funnet på Ostrø var første og hittil eneste kilde til å gi omverdenen et dokumentarisk inntrykk av hvordan gislene selv opplevde sin situasjon».

Om klagerens henvisning til ambassadør Walthers uttalelser til Dagbladet 16. august, skriver avisen:

«I Srinagar fikk vår medarbeider se kopier av alle de etterlatte notatene til Ostrø og brukte lang tid på å tyde, granske og lese dem. En del av dem var, ganske riktig, svært personlige. Etter nøye vurderinger, la vår medarbeider mesteparten av Ostrøs notater til side fordi innholdet var for personlig eller uten noen offentlig interesse «.

Dagbladet mener det begrensede antall sitater avisen offentliggjorde, var egnet til å kaste lys over hva som kunne ha skjedd med Ostrø. «Derfor hadde, og har, disse sitatene offentlig interesse. Ingenting av det som er gjengitt kan etter vår vurdering krenke noen levende person eller skade ettermælet til den døde «.

Og avisen skriver videre: «Temmelig overraskende for alle oss som ikke kjente ham, brukte Ostrø tida til å skrive dikt og filosofere. Det tegner et positivt bilde av avdøde, og dette bilde formidlet vi til våre lesere .» «De private delene av hans skriverier, deriblant hans omtalte testamente og hans farvel til sine nærmeste, er overhodet ikke gjengitt og heller ikke nevnt flere ganger i artikkelen».

Dagbladet finner ikke klagerens henvisning til Vær Varsom-plakatens pkt. 3.3. relevant. Når det gjelder VV-punktene 4.3 og 4.6, hevder avisen:

«De avveininger og valg vi gjorde i forkant av publisering er etter vår mening å oppfylle intensjonene i disse punktene. Vi var svært varsomme… Også i ettertid er det vår mening at notatene ble behandlet skånsomt…».

Det framgår for øvrig av tilsvaret at Dagbladets ansvarlige redaktør, etter at den påklagede artikkelen sto på trykk, har snakket med Ostrøs etterlatte. «De fikk spalteplass for å gi til kjenne sitt syn, og valgte å la dette skje gjennom et sitat av Immanuel Kant (se vedlegg). I den grad man her kan snakke om en tilsvarsrett, så er den oppfylt fra vår side».

Og avisen avslutter slik: » Det eneste vi beklager er at vi av praktiske grunner ikke fikk orientert Ostrøs foreldre i forkant av publiseringen, uten at dette kan anses som brudd på noen bestemmelser i Var Varsom-plakaten «.

Klageren opplyser at avisens tilsvar ikke har endret hennes og familiens standpunkt. «Vi fastholder at Dagbladet i særlig grad har overtrådt reglene i Vær Varsom-plakatens pkt. 4.6 og 4.9».

Videre konstaterer klageren at » Dagbladet bekrefter at avisen ikke innhentet familiens samtykke før avisen publiserte de strengt private notatene… Dette må være et klart overtramp av Vær Varsom-plakatens regler om hensyn til de pårørende etc.» «Selv om saken er spesiell, og det er praktisk vanskelig å få fatt i de nærmeste pårørende, må det være helt klart at en avis ikke kan offentliggjøre private og personlige notater til de pårørende , skrevet av en person som vet at han skal dø. Notatene var Hans Christians siste ord til oss på sitt dødsleie».

Det gjentas at klageren og familien i særlig grad reagerer på «at Dagbladet først selv offentlig gir uttrykk for at notatene er private og personlige, for så senere likevel å offentliggjøre notatene uten engang å innhente samtykke fra de pårørende».

Og klageren hevder dessuten: «Dagbladets besittelse av Hans Christians notater på et såvidt tidlig tidspunkt i saken, tyder på at Dagbladet har fått tilgang på dem gjennom personer som via rettsstridig adferd har tilegnet seg notatene . Vi peker særlig på at Dagbladet hadde tilgang til notatene før familie og norsk ambassade. Dette i seg selv antar vi må stride mot presseetiske regler. I det minste må det kunne stilles skjerpede krav til pressens aktsomhet i slike tilfelle».

Etter klagerens og familiens syn kaster notatene «overhodet ikke lys over hva som er skjedd i fangenskapet; det er kun Hans Christians tanker som kommer frem. Hans personlige tanker var og er myntet på de pårørende – ikke på offentligheten».

Når det gjelder den spalteplass Ostrøs pårørende fikk i avisen 27. august, opplyser klageren at familien ønsket plassering på 1. side. «Vi finner det viktig å påpeke at vi ikke ønsket å føre en dialog med Dagbladet om Hans Christians meldinger i avisen – det ville virke mot sin hensikt. At Dagbladet trykket et lite notat kan ikke være tilstrekkelig i denne sak hvor overtrampene etter vårt syn er så klare».

Avisen understreker i sine siste kommentarer at » Dagbladet fikk tilgang til Hans Christian Ostrøs notater på helt legalt vis . Vi har altså ikke vært involvert i noe rettsstridig i denne forbindelse…». «Vi understreker også at vi behandlet notatene med skjerpet aktsomhet, ut fra hensynet til avdøde og til de etterlatte. Ingen av hans notater som var myntet på de pårørende ble offentliggjort. Hans siste ord til familien nådde familien, og ble ikke delt med Dagbladets lesere».

PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:
Klagen gjelder Dagbladets offentliggjøring av notater som ble funnet på det likviderte norske gisselet Hans Christian Ostrø i Kashmir. Klageren, som representerer de etterlatte, mener avisen har brutt god presseskikk på flere punkter ved å publisere private og personlige budskap fra den drepte, uten familiens samtykke. Klageren mener også at avisen må ha tilegnet seg notatene via personer som har handlet på rettsstridig måte.

Dagbladet understreker at avisen la særlig vekt på ikke å publisere notater med et for personlig innhold eller uten offentlig interesse. Til gjengjeld hevder avisen at sitatene som ble brukt var av stor offentlig interesse, sett på bakgrunn av sakens spesielle karakter og oppsikten den vakte i inn- og utland. Avisen tror ikke at de gjengitte notater har krenket noen gjenlevende person eller skadet den dødes ettermæle. Dagbladet understreker også at avisen fikk tilgang til notatene på legalt vis, men beklager at den av praktiske grunner ikke fikk orientert de pårørende før publiseringen.

Pressens Faglige Utvalg erkjenner at de etterlatte befinner seg i sorg, og derfor reagerer på sider ved pressens måte å løse sine oppgaver på. Likevel finner utvalget at den foreliggende saks store offentlige interesse og oppmerksomhet må tillegges avgjørende betydning.

Utvalget mener avisen har gjort en presseetisk forsvarlig vurdering av innholdet i de av avdødes notater som ble publisert. Avisen har, slik utvalget ser det, ivaretatt varsomhetskravet, både i forhold til etterlatte og overfor avdødes minne.

For øvrig viser utvalget til avisens beklagelse av at pårørende på forhånd ikke ble orientert om publiseringen av notatene. I dette spesielle tilfellet legger utvalget likevel vekt på at andre publikasjoner allerede hadde bragt tilsvarende sitater.

Dagbladet har ikke brutt god presseskikk.

Ringsaker, 14. november 1995
Per Edgar Kokkvold,
Edith Nærbø, Thor Woje,
Helen Bjørnøy, Jan Vincents Johannessen, Inge Lønning