Einar Storslett mot Framtid i Nord

PFU-sak 95-144


SAMMENDRAG:
Avisen Framtid i Nord hadde i nr. 8/9 1995 , under vignetten » Aktuell kommentar «, en artikkel med tittel » Kåfjord: Utilbørlig lekkasje «. Kommentar-artikkelen var skrevet av avisens ansvarlige redaktør og illustrert med to én-spaltede portrettbilder. I de respektive bildetekstene het det:

» Einar Storslett (YKB) informerer pressen om vedtak i saker som er unntatt offent-lighet » og » – Helt utrolig at nettopp Storslett kan gjøre dette, sier Ansgar Hansen (IKB). «

Og innledningsvis i artikkelen:

» Presse og media, også Framtid i Nord, får sin informasjon via ulike kilder. I de aller fleste tilfeller, så er informantene troverdige. Denne informasjonsstrømmen fra ‘vanlige folk’ er pressen avhengig av for å kunne formidle nyheter. Men, når vi får tilgang på informasjon som er unntatt offentlighet, og blir oppfordret til å ‘ta saken’, da sier vi stopp. «

Redaktøren opplyser i artikkelen: «Fra Einar Storslett i Kåfjord, kommunestyremedlem og første-kandidat på lista til Ytre Kåfjord Bygdeliste, fikk vi, i full åpenhet, kopi av et brev YKB har sendt ordføreren, hvor de forlanger en sak tatt opp i kommunestyret. Brevet er skrevet nederst på en kopi av ei møteutskrift fra formannskapet (Fondsstyret). Brevet virket interessant nok til å lage en liten sak på».

» Det ikke Storslett gjorde oss oppmerksom på, og som vi først oppdaget etter en tid, var at denne saken var behandlet som B-sak, og derfor i henhold til forvaltningsloven unntatt offentlighet. «

Og under mellomtittelen » Skremmende » skriver redaktøren: «At pressefolk fra tid til annen klarer å ‘snuske’ til seg en og annen B-sak for å skaffe seg bakgrunnsinformasjon, det er noe alle vet. Det tilligger imidlertid en seriøs presse å behandle slik informasjon særdeles varsomt».

» Det er imidlertid særdeles skremmende når sentrale politikere, som Einar Storslett i Kåfjord, forsøker seg med denne form for ‘lekkasje’ til pressen. Det er i høgste grad med på å svekke hans integritet. «

Under mellomtittelen » Utrolig » framstår siste del av artikkelen delvis som intervju med den avbildede Ansgar Hansen, «et av medlemmene i formannskapet». Hansen viser bl.a. til «en tidligere lekkasje»:

«- Det var jo nettopp Storslett som for en tid siden nærmest forlangte nedsatt et ‘granskingsutvalg’ for å finne fram til kilden… Når man nå opplever at Storslett sjøl driver med denne formen for informasjon til pressen, så er det helt utrolig».

» Og han (Hansen) tilføyer at dersom man ikke visste bedre, så kan man nå fristes til å spekulere i om det var Storslett som var informanten også i en tidligere lekkasjesak. «

Redaktøren avslutter kommentar-artikkelen slik: «… Framtid i Nord vil være en pådriver for å få mest mulig offentlighet i forvaltningen. Men, og det er viktig. Vi respekterer forvaltningslovens bestemmelser om ikke offentlighet i enkelte saker. «

KLAGEN:
Klageren , den omtalte lokalpolitikeren Einar Storslett, påklager primært det han mener er Framtid i Nords brudd på kildevernet, og dessuten at redaktøren på klagetidspunktet ikke hadde tatt inn et tilsvar han «omgående» sendte avisen.

Vedlagt klagebrevet er kopi av den møteutskrift fra Kåfjord fondsstyre som kommentar-artikkelen refererer til, og som – ifølge klageren – ikke var unntatt offentlighet.

Det framgår av utskriften bl. a. at følgende forslag fra ordføreren ble vedtatt: «Det gis en godtgjørelse på kr. 40 000,- for styrelederverv inkl. reise- og andre utgifter». Om dette anfører klageren: «Denne bevilgning var enestående fordi man brukte Næringsfondsmidler til å dekke påståtte krav fra styreleder i halvoff. selskap hvor kommunen var aksjonær».

På samme kopi som møteutskriften framstår også klagerens påførsel (brev) til ordføreren, der han på vegne av Ytre Kåfjord Bygdeliste «krever saken forelagt kommunestyret til prinsippdebatt og endelig avgjørelse. Vi anser dette for å være en uriktig bruk av påståtte begrensede kommunale midler.»

Og på kopien dessuten klagerens håndskrevne «melding» til avisen: » Framtid i Nord: Dette er ‘noe’ for dere. ‘Fallskjermsak’ i Kåfjord. E. St. «

Det framgår av klagebrevet at den påklagede artikkelen – publisert dagen før høstens kommunevalg – «var avisas reaksjon på denne henvendelsen». » Man har ikke undersøkt saken, men valgt å ‘slå’ til «. Og om tilsvaret klageren sendte avisen: «Redaktøren nekter å ta : det] inn – dvs. Han later som ingenting».

Vedlagt klagen er også kopi av tilsvars-manuskriptet.

Sekretariatet tok kontakt med Framtid i Nord, og fikk opplyst at klagerens tilsvar hadde stått på trykk tre dager etter at klagen var avsendt.

Avisen oversendte klipp av tilsvaret (vedlagt), publisert på side 2 i avisen under vignetten «Dagens ytring» og med klagerens egen tittel, «Lekkasje og lureri». Innlegget avsluttes med anmodning om «en beklagelse over overtrampet…». I et kort følgebrev fra fungerende redaktør het det: » Vi beklager sterkt det som har hendt, og håper alt vil løse seg. «

Sekretariatet konstaterte i kontakt med klageren at punktet vedrørende manglende publisering av tilsvar måtte ansees som bortfalt, men at klagen på den opprinnelige kommentar-artikkelen ble opprettholdt. Avisen fikk melding om dette og at tilsvarsrunde var innledet.

TILSVARSRUNDEN:
Framtid i Nord tar i sitt tilsvar utgangspunkt i at saken er «skrumpet inn» til å gjelde personvern / kildevern, og ansvarlig redaktør har følgende kommentarer:

«Det dokumentet vi fikk, og som utløste saken, var en kopi av et brev skrevet av en politisk gruppering (YKB) til en offentlig etat (Kåfjord kommune). Brevet var skrevet nederst på en møteutskrift, hvor det klart framgikk at saken var behandlet som B-sak . (Jeg merker meg at den kopien Storslett har sendt dere er redigert slik at starten på utskriften hvor bokstaven B står, ikke er kommet med).

I Kåfjord kommune er YKB en valgliste (Ytre Kåfjord Bygdeliste). Når et politisk parti, eller en politisk gruppering, sender oss kopi av brev de sender til kommunen, kan de, etter mitt syn, ikke påberope seg kildevern / personvern . Da er dette, etter min mening, en offentlig sak».

Redaktøren viser for øvrig til det publiserte tilsvaret fra klageren, og ber PFU merke seg klagerens «eget ‘vern’ av mennesker»: «Han sammenligner en av sine politiske motstandere (Ansgar Hansen) med Saddam Hussein».

Klageren går i rette med at klagesaken skulle være «skrumpet inn», og anfører: «Det var ikke med redaktørens vilje at mitt tilsvar kom inn i Framtid i Nord. Han aktet ikke å ta det inn». » Redaktøren har ikke frivillig og på eget initiativ gitt høve til noe tilsvar «.

Videre tilbakeviser klageren at det skulle ha vært tilsiktet at bokstaven B ikke kom med på dokumentet til PFU, «slik redaktøren prøver å insinuere». «Det er Framtid i Nord… som hevder at vedtaket var en B-sak – feilaktig etter det jeg har fått opplyst. Dersom dette var avisas oppfatning – så måtte man forholde seg til dette og dermed undersøke saken nærmere…».

Klageren opprettholder klagen og krever fortsatt beklagelse fra avisen.

Avisen har ikke hatt ytterligere kommentarer.

PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:
Klagen gjelder en kommentar-artikkel i avisen Framtid i Nord, med tittel «Utilbørlig lekkasje». Klageren, som er lokalpolitiker, anklager avisen for brudd på kildevernet da den med navn og bilde publiserte at han hadde oversendt redaksjonen opplysninger om et kommunalt vedtak. I klagen tilbakevises artikkelens påstand om at vedtaket var unntatt fra offentlighet, og dermed at klageren skulle ha gjort seg skyldig i utilbørlig lekkasje til pressen.

For øvrig mener klageren at Framtid i Nord burde gjort nærmere undersøkelser, og kontaktet ham, innen publiseringen. Han påpeker også at det tilsvar han omgående sendte avisen ikke kom på trykk før klagen til Pressens Faglige Utvalg forelå.

Framtid i Nord fastholder at det kommunale vedtaket klageren oversendte avisen var unntatt fra offentlighet, og mener derfor det var dekning for innholdet i den påklagede artikkelen. Avisen tilbakeviser det krav om kildevern klageren påberoper seg, siden redaksjonen sammen med utskrift av det kommunale vedtaket mottok kopi av brev klageren hadde sendt kommunen i sakens anledning, på vegne av sin politiske gruppering. Dermed mener avisen at klageren selv hadde gjort henvendelsen til en offentlig sak. For øvrig legger avisen vekt på at klageren fikk komme til orde med et ubeskåret tilsvar.

Pressens Faglige Utvalg kan ikke ta stilling til hvorvidt utskriften av det kommunale vedtaket var å anse som unntatt fra offentlighet, idet påstand står mot påstand. Under alle omstendigheter ville avisen være i sin fulle rett til å omtale vedtaket når den først fikk kjennskap til det, uavhengig av om kilden var forberedt på å bli navngitt eller ikke.

Utvalget finner det imidlertid beklagelig at redaktøren stempler den informasjonen han har mottatt som «Utilbørlig lekkasje» i en artikkel som navngir kilden for opplysningene. Hvis det hadde dreid seg om opplysninger unntatt offentlighet, ville det være galt av en avis å opplyse hvem som var kilden for opplysningene. Hvis vedtaket ikke var unntatt offentlighet, er det ikke riktig å si at det dreier seg om en lekkasje. Hvis avisen likevel ville rykke ut med en anklage om «utilbørlig lekkasje», skulle den ha kontaktet klageren, slik at han kunne komme til orde med sin versjon av saken. At klageren senere slapp til med tilsvar, endrer ikke dette forhold.

Utvalget vil også påpeke at avisen lar en politiker fra et annet parti – og som er identisk med styreformannen i avisen – komme med nye anklager mot klageren.

Framtid i Nord har brutt god presseskikk.

Oslo, 18. desember 1995
Per Edgar Kokkvold,
Inger Bentzrud, Johan O. Jensen, Thor Woje,
Helen Bjørnøy, Inge Lønning