Innebandygruppa, Romsås Idrettslag v. leder Tor Egil Austbø mot Aftenposten

PFU-sak 95-140


SAMMENDRAG:
Aftenposten trykte onsdag 23. august 1995 en artikkel med tittelen «Treningsleir ødelagt av fyll» . Ingressen lød:

«Pilsdrikking, kjeftbruk og banking på dører nattestid. Svømmere fra Trondheim påstår de fikk treningsleiren ødelagt av fulle innebandyspillere fra Romsås. Nå havner saken i Domsutvalget i OIK.»

Artikkelen beskriver hvordan en gruppe juniorsvømmere fra Trondhjem Svømme- og Livredningsklubb opplevde et opphold på en treningsleir i Aalborg i Danmark, en leir hvor også Romsås Idrettslags innebandygruppe befant seg i samme tidsrom. Det fremgår av artikkelen at svømmerne har klaget innebandygruppen inn for Norges Idrettsforbund, men at styret i Oslo Idrettskrets (OIK) valgte ikke å sende den videre til det såkalte domsutvalget i OIK. Videre heter det i artikkelen:

«Et unnskyldende brev fra Romsås IL ble avgjørende for OIK-styrets avgjørelse.
I brevet heter det blant annet at ‘Romsås IL beklager situasjonen og tar sterk
avstand fra slike episoder…På den annen side beklager vi på det sterkeste, hvis
vår oppførsel har ødelagt NM-forberedelsene til TS&LK’ og at ‘Til slutt mener
vi det bør være på sin plass å påpeke at vi ikke kan og skal sammenlignes med
våre internasjonale idrettsstjerner’.»

Advokat Johan Widerøe, som var med på trøndersvømmernes tur, gjør det klart at brevet fra Romsås IL ikke er tilstrekkelig, og at domsutvalget må se på saken. Generalsekretær Børre Rognlien i Oslo Idrettskrets uttaler deretter at «Etter å ha sett på alle partsinnleggene, fant styret ut at saken ikke var like graverende som vi på forhånd hadde fryktet» , sier Rognlien som forklaring på hvorfor saken ikke ble sendt videre til domsutvalget.

Deretter følger en mer detaljert beskrivelse av hvordan svømmerne fra Trondheim skal ha opplevd treningsoppholdet og forholdet til innebandygruppen i Romsås IL. Beskrivelsen er hentet fra svømmernes brev til idrettskretsen. Her heter det om deltagerne fra Romsås at de

«…startet kveldene med alkoholinntak på rommene med påfølgende bråk, herunder sjikanering av andre idrettsgjester. Deretter var det avgang med drosje til Aalborg, med retur ca. klokken 04.00 om natten, fortsatt høyrøstet og med musikkanlegg på høy styrke.»

Ifølge Johan Widerøe ble de forsøkt «snakket til rette». Men «selv i edru tilstand» skal dette ha vært umulig. Widerøe gjør det i intervju i artikkelen klart at svømmerne fikk ødelagt deler av sitt treningsopphold. Widerøe får forøvrig støtte fra Ronneby Simsællskap, som var på samme treningsleir. I et brev fra dem heter det at man støtter klagen på Romsås Idrettslag, at sistnevntes opphold utartet til en «festleir», og at deltagerne ikke brød seg om det når de ble forsøkt snakket til rette.

Artikkelen er illustrert med en faksimile av brevet fra Trondhjem Svømme- og Livredningsklubb.

KLAGEN:
Klagerne er Innebandygruppa i Romsås Idrettslag, ved leder Tor Egil Austbø. Klagerne mener artikkelen bygger på den ene partens forklaringer og kommentarer, og at de ikke er kommet til orde med sin versjon av hva som skjedde under treningsoppholdet. I klagen heter det blant annet:

<< I et avsnitt har avisen riktignok hentet noen setninger fra et brev vi har sendt
Oslo Idrettskrets. Fordi disse setningene er tatt ut av sin sammenheng, vedlegger
vi selvsagt vårt brev….Vi reagerer også på at Aftenposten i tittelen på artikkelen
slår bombastisk fast hva som har skjedd uten at vi er gitt muligheter til å
komme med våre kommentarer og synspunkter. Fordi det heller ikke er noen
talestrek eller sitattegn i hovedtittelen, oppfatter vi denne som Aftenpostens egen
mening.»

Klagerne mener avisen har brutt Vær Varsom-plakatens punkt 4.1 (saklighet og omtanke), pkt. 4.5 (dekning for titler i stoffet) og punktene 4.14 og 4.15 (samtidig imøtegåelse og tilsvarsretten).
Av det vedlagte brevet som ble sendt Oslo Idrettskrets, og som Aftenposten har sitert tre utvalgte setninger fra, fremgår det blant annet at selv om innebandygruppa beklager det som skjedde under treningsleiren, stiller de seg «uforstående til at vår oppførsel har resultert i en skriftlig klage, og mener at saken kunne vært løst på et tidligere tidspunkt med bedre kommunikasjon mellom partene under oppholdet.» I brevet innrømmer gruppen forøvrig at flere av deltagerne var beruset ved ankomst og at det ble drukket øl på rommene på kveldene. De vedgår også at det, ihvertfall første kvelden, var noe banking på hotelldørene om natten, angivelig på grunn av «smekklås, dårlig koordinerte hjemreiser og at bare halvparten hadde nøkler.» Forøvrig gjør gruppen et poeng av at ingen ble kastet ut fra hotellet, og at man tvertimot ble ønsket velkommen tilbake neste år.

TILSVARSRUNDEN:
Aftenposten skriver i sitt tilsvar at avisen «har referert klagen, tatt med hva som synes å være beklagelsen, unnskyldningen og forklaringen i brevet fra Romsås IL til Idrettskretsen, og likeså Idrettskretsens syn på saken. De forskjellige parter har sluppet til, men representantene for Romsås IL – Innebandy-gruppa – ønsket ikke å uttale seg om saken direkte til Aftenposten…men oversendte bare brevet til Idrettskretsen.»

Avisen vedgår at tittelen er «vel konstaterende» , selv om det allerede av ingressen fremgår at dette er påstander fra representanten for Trondhjem Svømme- og Livredningsklubb.

Avisen understreker at den flere ganger var i kontakt med Heidi Skjelhaug, reiseleder for innebandygruppens tur, og oppfordret henne til å komme med sin versjon. Det ønsket hun imidlertid ikke, men henviste derimot til brevet som gruppen hadde sendt til idrettskretsen. I tilsvaret heter det at dersom Skjellhaug eller Austbø hadde vist «vilje til bedre kommunikasjon» , så hadde kanskje PFU ikke fått noen klage til behandling. Avisen skriver til slutt at den kanskje burde nevnt i artikkelen at ingen av de ansvarlige i Romsås IL ønsket å uttale seg direkte om saken. Avisen beklager den konstaterende tittelen, men mener den totalt sett ikke har brutt god presseskikk.

Klagerne står fast på at avisen har tatt setningene fra brevet til idrettskretsen «ut av sin sammenheng» og at tittelen er konstaterende. Når det gjelder spørsmålet om innhenting av kommentarer, bekrefter klagerne at avisen var i kontakt med reiselederen for turen før artikkelen sto på trykk. «Vår reiseleder synes imidlertid kommunikasjonen med avisen etter hvert ble så håpløs og vanskelig at hun istedet refererte til vårt svarbrev til Oslo Idrettskrets som vår kommentar til saken.» Når avisen fikk hele brevet, mener klagerne det er «svært betenkelig at avisen, etter vårt syn, kun bruker setninger og avsnitt som slår negativt ut for Innebandygruppa…»

Avisen skriver i sin siste kommentar at avisens medarbeider spurte innebandygruppens reiseleder om «uklare, svake punkter» i brevet til Oslo Idrettskrets, og at dersom hun oppfattet dette som «håpløs og vankelig kommunikasjon», så må det «i beste fall skyldes manglende erfaring med hvorledes pressen arbeider.» Ved å avvise forespørselen om kommentar, har klagerne, etter avisens mening, seg selv å takke for at deres synspunkter ikke har kommet bedre frem. «Klagerne kan da ikke i fullt alvor mene at vi burde ha trykket hele brevet til Oslo Idrettskrets» , skriver avisen, som forøvrig mener at klagerene hadde stått seg på å kommentere, eventuelt gjendrive beskyldningene på en klar og konsis måte. Avisen står fast på at den ikke har brutt god presseskikk.

PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:
Klagerne, som er en gruppe i et idrettslag i Oslo-området, mener Aftenposten brøt god presseskikk i forbindelse med omtalen av en treningsleir i Danmark hvor gruppen hadde deltatt. Representanter for en annen idrettsklubb som oppholdt seg på samme leirsted samtidig, beskyldte klagerne for å ha ødelagt deres treningsopphold med fyll og bråk. Klagerne mener de ikke fikk komme til orde med sin versjon i artikkelen, selv om avisen hadde sitert enkelte setninger fra et brev klagerne skrev i forbindelse med saken. Klagerne mener dessuten at avisen hadde brukt en konstaterende tittel.

Aftenposten vedgår at tittelen i den påklagede artikkelen var vel konstaterende i formen, men mener ellers de har opptrådt i tråd med god presseskikk. Avisen anfører at den flere ganger var i kontakt med representanter for klagerne, for å få deres direkte kommentarer til beskyldningene fra det andre idrettslaget. Avisen peker også på at den har sitert fra idrettslagets brev, og at også Oslo Idrettskrets kommenterte saken. Når ingen representanter for klagerne var villige til å uttale seg, mener avisen klagerne har seg selv å takke dersom man mener at deres syn ikke har kommet klart nok frem.

Pressens Faglige Utvalg konstaterer at avisen selv har vedgått at tittelen på den påklagede artikkelen fikk en uheldig form. Når det gjelder spørsmålet om hvorvidt retten til samtidig imøtegåelse er ivaretatt, har utvalget lagt vekt på at representanter for klagerne fikk muligheten
til direkte å imøtegå beskyldningene som fremkommer i artikkelen. Når klagerne nøyde seg med å
vise til et brev hvor de redegjorde for sin versjon av hva som skjedde, mistet avisen muligheten til ytterligere å få utdypet og presisert klagerens synspunkter. Utvalget mener dessuten at klagernnes brev ikke innebærer noen klar tilbakevisning av de faktiske forhold som lå til grunn for artikkelen. Selv om avisens utvalg av sitater fra det nevnte brevet kan diskuteres, er dette ikke tilstrekkelig til å si at de presseetiske normer er overskredet.

Etter en samlet vurdering har Aftenposten ikke brutt god presseskikk.

Ringsaker, 14. november 1995
Per Edgar Kokkvold,
Inger Bentzrud, Edith Nærbø, Thor Woje,
Helen Bjørnøy, Jan Vincents Johannessen, Inge Lønning