Thorleif Vikre mot Porsgrunns Dagblad

PFU-sak 95-138


SAMMENDRAG:
Porsgrunns Dagblad presenterte onsdag 6. september 1995 et førstesideoppslag med tittelen «Frp’ere lar seg ikke KNEBLE» . Henvisningsteksten lød:

«Frp-toppene lokalt står på sitt, til tross for at partileder Carl. I. Hagen indirekte ber dem holde kjeft i Hedstrøm-saken til valget er over. Førstekandidatene Thorleif Vikre og Victor Skimmeland mener fortsatt at stortingsrepresentant Øystein Hedstrøm må gå, mens Bård Hoksrud mener at han må suspenderes inntil alle fakta er på bordet.»

Oppslaget var illustrert med portrettbilder av de tre omtalte politikerne, samt en faksimile av et brev fra Carl I. Hagen til fylkesformenn, sentralstyremedlemmer og stortings-representanter i partiet. Teksten var fullt lesbar, og gikk i korthet ut på at adressatene ble bedt om ikke å kommentere den såkalte Hedstrøm-saken før valget var over.

Innsidesaken dekket en hel side, og hadde tittelen «- Vi står ved det vi har sagt». Også her var de tre politikerne avbildet. Hovedillustrasjonen på siden var likevel en faksimile av det samme brevet som på førstesiden, denne gang over tre spalter i høydeformat. Teksten var fullt leselig.

KLAGEN:
Klager er Thorleif Vikre, daværende førstekandidat til fylkestingsvalget for Fremskrittspartiet, og annonsesjef i Porsgrunns Dagblad. Han skriver at det brevet som Porsgrunns Dagblad viste faksimile av på førsteside og innside onsdag 6. september ble sendt ham på telefaks dagen før, tirsdag 5. september. Porsgrunns Dagblad har en telefaks som er felles for hele huset. Den telefaksforsendelsen som klageren mener er gjengitt i faksimile i Porsgrunns Dagblad dagen etter, ble, sammen med følgeskriv, levert på klagerens kontor ca. kl. 12.00, kort tid etter at den var oversendt fra Fremskrittspartiet sentralt.

Klageren skriver:

«Det viste seg onsdag morgen at en journalist hadde tatt kopi av min private telefaks for å bruke den i 1. side oppslaget samme dag. Etter min mening er dette en uholdbar fremgangsmåte og et brudd på etiske retningslinjer å ta kopi av korrespondanse som ikke er til avisen…»

Klageren presiserer forøvrig at han ikke kritiserer det faktum at en telefaks under slike omstendigheter kan bli lest av andre, men at det er kopieringen han reagerer på. Ifølge klageren så han selv at en kopi av telefaksen ble lagt til scanning på desken og at det var kopi av hans telefaks, men med overstrøket id-linje i toppen.

TILSVARSRUNDEN:
Porsgrunns Dagblad karakteriserer klagerens anførsler som «udokumenterte påstander». Avisen viser til at det omtalte brevet ble sendt ut til en rekke lokale tillitsvalgte i partiet, og at det «var således tilgjengelig for dem som hadde de rette kontaktene.» Avisen skriver videre:

«Det er riktig at en av våre journalister fant informasjonsskrivet fra Hagen på
vår telefaks, og det er også riktig at han merket seg det nokså kortfattede inn-
holdet før han la faksen inn på Vikres kontor».

Avisen vedgår imidlertid ikke at man tok kopi av telefaksen. Det heter i tilsvaret at «…vi understreker meget sterkt at han (klageren) ikke har noen form for dokumentasjon på at vi tok kopi av hans private faks og benyttet den i vår avis. Anklagene er og blir tomme påstander fra Vikres side…» .

Avisen understreker også at den ikke er istand til å finne ut hva slags paragraf i Vær Varsom-plakaten man er klaget inn for å ha brutt.

Klageren har meddelt at han ikke har mer å tilføye.

PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:
Klageren, som var annonsesjef i Porsgrunns Dagblad, mener avisen brøt god presseskikk da den trykte en faksimile av et brev som var sendt til klageren i kraft av hans posisjon som førstekandidat for Fremskrittspartiet ved fylkestingsvalget. Klageren hevder at telefaksen, som ble sendt til Porsgrunns Dagblads felles telefaksmottager, ble kopiert av en ansatt i redaksjonen og senere gjengitt både på førstesiden og inne i avisen dagen etter. Klageren anfører at telefaksen hadde følgeskriv som viste at sendingen var ment for ham.

Porsgrunns Dagblad vedgår at en redaksjonell medarbeider tok den omtalte telefaksen fra mottageren og la den inn på klagerens kontor, og at vedkommende i den forbindelse leste telefaksen og merket seg innholdet. Avisen anfører imidlertid at påstandene om kopiering er udokumenterte, og at det var mulig å få tak i en kopi av telefaksen fra andre kilder, fordi den var sendt til en rekke lokale tillitsvalgte i Fremskrittspartiet.

Pressens Faglige Utvalg vil understreke at tilegnelse, kopiering og gjengivelse av post, telefaxmeldinger og lignende som avsender har adressert til andre enn redaksjonen, vil kunne skape presseetiske problemer. Utvalget mener den presseetiske vurdering blant annet må ta hensyn til hvordan informasjonen ble tilegnet, graden av spredning og hva slags informasjon det er snakk om.

I det påklagede tilfelle konstaterer utvalget at klageren benyttet avisens felles telefaks til mottak av meldinger knyttet til hans virke som politiker. Da måtte han også regne med at redaksjonelle medarbeidere eller andre ansatte kunne komme til å bli kjent med innholdet i beskjeder og brev som var adressert til klageren.

Utvalget kan ikke ta stilling til hvorvidt en representant for redaksjonen i Porsgrunns Dagblad tok kopi av den omtalte telefaksen, og hvorvidt det var denne kopien som ble gjengitt i faksimile i avisen. Porsgrunns Dagblad har imidlertid ikke sannsynliggjort at kopien stammet fra en annen kilde. Uansett mener utvalget at det i dette tilfellet ikke ville innebære et brudd med de presseetiske normer å ta kopi av en telefaks som en redaksjonell medarbeider allerede kjente innholdet av. Utvalget viser her til at telefaksmeldingen ikke omhandlet opplysninger av privat karakter, men en politisk sak av stor allmenn interesse. Det fremgikk dessuten at meldingen var distribuert til et betydelig antall tillitsvalgte innenfor det parti klageren tilhørte. Kopiering og gjengivelse i avisen innebar dokumentasjon av viktig informasjon som redaksjonen på en legitim måte hadde fått tilgang til.

Porsgrunns Dagblad har ikke brutt god presseskikk.

Oslo, 18. desember 1995
Per Edgar Kokkvold,
Inger Bentzrud, Johan O. Jensen, Thor Woje,
Helen Bjørnøy, Inge Lønning