Lars Aasbø mot Nordlands Framtid

PFU-sak 95-137


SAMMENDRAG:
Nordlands Framtid presenterte torsdag 24. august 1995 en førsteside hvor oppslaget hadde tittelen «18 elever får 4,7 mill» og med undertittel «Fredheim folkehøgskole kan bli nedlagt» . Oppslaget var illustrert med et oversiktsbilde av Fredheim folkehøgskole, og henvisningsteksten lød i sin helhet:

«Fredheim folkehøgskole i Saltdal mottar 4,7 millioner kroner i statstilskudd for 18 elever. Det utgjør 260 000 kroner pr elev. Et tall som er så høyt at departementet
om kort tid vil vurdere om den 82 år gamle skolen må legges ned.»

Innsideartikkelen, over fem spalter, hadde tittelen «4,7 mill. statlige kroner på 18 elever». Ingressen lød som følger:

«Fredheim folkehøgskole mottar 4,7 millioner kroner i statsstøtte. Det tilsvarer 260 000 kroner pr elev. Departementet vil om kort tid vurdere om skolen blir nedlagt. De 18 elevene møter til skolestart i dag, men det er usikkert hvor lenge de får fortsette. Fredheim folkehøgskole i Saltdal har eksistert siden 1913.»

Innledningsvis i brødteksten ble det gitt en beskrivelse av utviklingen i elevtallet ved skolen, samt hvor mange lærere som er ansatt der. Deretter ble rektor Johan Stranden intervjuet. Han uttalte seg om årsakene til nedgangen i elevtallet, samt hvilke tiltak skolen arbeider med for å snu utviklingen. Også økonomileder Knut Ole Rosted ved Nordland fylkes utdanningskontor var intervjuet. Ifølge artikkelen uttalte Rosted at «Hovedregelen er at de tre foregående år danner grunnlag for utbetalinger, men når det er svært få elever, tar departementet kontakt for sammen med skolens ledelse å vurdere om det er grunnlag for å fortsette undervisningen.»

Artikkelen er illustrert med det samme oversiktsbildet som på første side, men med et bilde av rektor Johan Stranden innfelt. Den felles bildeteksten lyder:

«Fredheim folkehøgskole koster staten 260 000 pr elev, og er ansatt en lærer for annen hver elev på skolen. Rektor Johan Stranden (innfelt) mener likevel det er bruk for skolen.»

Dagen etter, fredag 25. august , har avisen to nye artikler om skolen, presentert over tilsammen en hel side. Hovedsaken har tittelen «Vil kjempe for skolen» , illustrert med et bilde av elevene som hadde møtt frem til skolestart, samt et eksteriørbilde av skolen. Ingressen lød:

«Rektor Johan Stranden og de ansatte ved Fredheim folkehøgskole vil kjempe for å unngå at skolen blir nedlagt. I løpet av året blir det lagt planer som man håper skal føre til at flere elever søker seg til skolen.»

Av brødteksten fremgikk det at rektor fryktet at Nordlands Fremtids oppslag dagen før ville skape utrygghet hos elevene, og avisen ble derfor anmodet om ikke å snakke med dem. Samtidig forklarte rektor seg nærmere om bakgrunnen for de tallene avisen hadde presentert. Blant annet understreket han at statstilskuddet, i tillegg til å finansiere de 18 helårselevene, også dekker såkalte kortkurs, blant annet sangkurs, vevkurs og pensjonistkurs, kurs som gjerne går over «tre-fire dager på fire timer hver.» Omregnet på årsbasis skulle dette utgjøre tilsammen rundt 12 årselever, og støtten må derfor fordeles på 30 elever, ikke 18, slik Nordlands Framtid hadde gjort dagen før.

Undersaken på siden hadde tittelen «17 elever frykter nedleggelse av Fredheim». Her heter det blant annet at det er «grunn til å tro at skolen får leve, i det minste ut skoleåret.» Ingen av elevene er intervjuet. Det er derimot Statens tilsynsfører for folkehøgskolene, Tormod Hægeland. Hægeland uttalte blant annet i artikkelen at «foreløpig har skolen fått tilskudd fram til oktober. Jeg vil ikke gi noen garanti for videre utbetaling, men det er lite sannsynlig at vi stopper tilskuddet i dette skoleåret…La det likevel være klart at skolen er i en meget alvorlig situasjon når elevtallet er så lavt.» Hægeland blir senere i intervjuet igjen sitert på at det «skal mye til før det gjøres et så dramatisk tiltak.»

KLAGEN:
Klager er Lars Aasbø, lærer ved Fredheim folkehøgskole, med samtykke fra skolens rektor. Han peker på det han mener er flere feil i avisens artikler.

Blant annet mener klageren, med henvisning til de såkalte kortkursene ved skolen, at det ikke er dekning for tittelen på første side torsdag 24. september om at 18 elever får 4,7 millioner kroner. Han mener avisen heller ikke har dekning for undertittelen om at skolen kan bli nedlagt. Med henvisning til teksten på første side om at departementet vil vurdere hvorvidt skolen skal nedlegges, skriver klageren at «dette er ikkje tema i det heile.»

Klageren hevder avisen ikke har dekning for formuleringene om at der usikkert hvor lenge de 18 elevene ved skolen får fortsette.

Klageren innrømmer at noen av feilene ble rettet opp i artikkelen dagen etter, fredag 25. september. Imidlertid mener klageren at «det verste i artikkelen, sett frå skolens side, dette at elevane som var komne hit, ikkje var sikre på å få gå skoleåret til endes, det var repetert». Klageren viser til tittelen om at «17 elever frykter nedleggelse». «Elevane frykta ikkje, gjer det heller ikkje, og har ingen grunn til det. Elevar og tilsette kjenner seg ikkje igjen i artiklane» , skriver klageren, som ellers stiller seg tvilende til utsagn avisen hadde gjengitt fra to andre kilder, Rosted og Hægeland.

I en ny henvendelse kort tid etter den opprinnelige klagen, mottok sekretariatet samtykke til klage fra rektor Johan Stranden, underskriftsliste hvor samtlige elever erklærer at de ikke har uttrykt noen frykt for at skolen blir nedlagt, samt kopi av et innlegg av skolens rektor til Nordlands Framtid.

TILSVARSRUNDEN:
I en første henvendelse til sekretariatet gjorde Nordlands Framtid oppmerksom på at avisen «umiddelbart» etter at man hadde mottatt kopi av klagen til PFU hadde trykt rektor Johan Strandens innlegg. Innlegget sto på trykk torsdag 14. september. Av avisens brev fremgikk det også at man ved en «intern gjennomgang» hadde konstatert at tittelen «17 elever frykter nedleggelse» var «unøyaktig». Avisen vedla en kopi av en rettelse som sto på trykk onsdag 27. september.

I tilsvaret holder avisen fast ved at situasjonen for Fredheim folkehøyskole var alvorlig, og viser til uttalelsene fra økonomilederen ved Nordland fylkes utdanningskontor, samt fra statens tilsynsmann for folkehøyskolene. Når det gjelder sammenstillingen av antall elever og skolens statlige tilskudd, skriver avisen at den ikke var klar over at de såkalte kortkursene utgjorde så mye som 12 helårselever. Avisen mener imidlertid at det uansett var naturlig å foreta en sammenligning av antallet hovedkursstudenter og statstilskudd, i og med at det er hovedkurselevene «som er basisen for skolen, og dermed også for statsstøtten».

Avisen gjentar at den omtalte tittelen var «unøyaktig», men kan ikke se at dette alene utgjør et presseetisk brudd. Avisen gjentar også at skolens rektor er intervjuet i begge nyhetsoppslagene, har fått et innlegg på trykk etterpå, og at klageren er tilbudt ytterligere spalteplass. Avisen konkluderer med at den ikke har opptrådt i strid med god presseskikk.

Klageren sår i sitt tilsvar tvil om hva økonomilederen ved Nordland fylkes utdanningskontor og statens tilsynsmann for folkehøyskolene faktisk har sagt til avisen. «Når vi ikke har lydbåndopptak…er det vanskeleg å vite kva som er sagt der» , heter det blant annet om samtalen med økonomilederen. Klageren mener videre at det korrekte tallet på tilskuddselever nå er 70, og at den tittelen som avisen har innrømmet var «unøyaktig» i stedet må karakteriseres som løgn. Klageren argumenterer videre for at det ikke er aktuelt å legge ned skolen, og hevder at avisen må ha «underlege førestellingar» når det gjelder en så alvorlig prosess. Det at rektor har fått komme til orde og at avisen har beklaget «unøyaktig» tittelbruk, «gjer ikkje noka forbetring på dei brot på presse-etiske reglar…» , heter det til slutt i tilsvaret.

Avisen skriver i sin siste kommentar at det er «meningsløst» når klageren opererer med et elevtall på 70. Avisen holder fast ved at det hersker stor usikkerhet med hensyn til skolens fremtid, og at denne usikkerheten også angår årets elevkull.

Etter at tilsvarsrunden ble avsluttet har det kommet ytterligere en kort kommentar fra klageren.

PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:
Klageren, som er lærer ved en folkehøyskole i Nordland, mener Nordlands Framtid brøt god presseskikk i forbindelse med omtalen av det synkende elevtallet ved skolen og de mulige konsekvensene dette kunne få for statsstøtte og fortsatt drift. Klageren mener avisen har gjengitt tall ufullstendig og trukket konklusjoner det ikke var grunnlag for. Klageren mener avisen burde undersøkt saken bedre, og blant annet intervjuet flere personer i skolens ledelse og styre. Dessuten anfører klageren at en av avisens titler ga inntrykk av at man hadde intervjuet elever ved skolen, noe som ikke var tilfelle.

Nordlands Framtid vedgår at tittelen i en av de påklagede artiklene var unøyaktig, og anfører at avisen senere har presisert dette på trykk. Avisen vedgår også at det var forhold ved tallmaterialet den ikke hadde full oversikt over, men mener hovedproblemstillingen uansett er like relevant. Avisen anfører dessuten at skolens rektor ble intervjuet i begge de to påklagede oppslagene, og at avisen også hadde andre kilder, deriblant Nordland fylkes utdanningskontor og statens tilsynsmann for folkehøyskolene. Dessuten påpeker avisen at klageren i ettertid fikk innlegg på trykk hvor han imøtegikk de påklagede artiklene.

Pressens Faglige Utvalg mener Nordlands Framtid var i sin fulle rett til å sette søkelyset på de økonomiske betingelsene for den omtalte folkehøyskolen. Utvalget kan ikke ta stilling til realitetene i diskusjonen rundt beregning av elevtall og statsstøtte ved skolen. Utvalget konstaterer imidlertid at avisen bygget sine artikler på flere kilder, og at skolens rektor selv ble intervjuet i forbindelse med begge de påklagede oppslagene. Utfra de opplysninger utvalget har, ble det, før klagen til PFU, ikke fra skolens side gjort noen henvendelse til avisen for å få rettet opp det man eventuelt mente var feil i avisens artikler.

Pressens Faglige Utvalg finner at avisen ikke har brutt god presseskikk. Utvalget mener imidlertid at en av avisens titler skapte et feilaktig inntrykk av at man hadde intervjuet elever ved skolen, og at tittelen i sin form er for konstaterende. Den misvisende tittelen gir grunnlag for kritikk, selv om den ikke medførte skadevirkninger eller innebar en krenkelse som tilsier at det foreligger et brudd på god presseskikk. Utvalget viser også til at avisen senere har sagt at tittelen var unøyaktig.

På dette punkt har Nordlands Framtid opptrådt kritikkverdig.

Oslo, 14. november 1995
Per Edgar Kokkvold,
Inger Bentzrud, Edith Nærbø,
Helen Bjørnøy, Jan Vincents Johannessen, Inge Lønning