Barne- og familiedepartementet v. departementsråd Anne Kari Lande Hasle mot Verdens Gang

PFU-sak 95-136


SAMMENDRAG:
Verdens Gang s lederartikkel fredag 11. august 1995 , med tittel » Enda flere løse tråder «, tok for seg den såkalte Fjeld-kommisjonens rapport etter granskning av de offentlige støtteordninger for organisasjoner, spesielt politiske ungdomsorganisasjoner.

VG stiller seg i lederartikkelen bl. a. kritisk til at kommisjonen ikke har innkalt noen av statsrådene som gjennom årene har hatt ansvaret for støtteordningene for barne- og ungdoms-organisasjoner, og at det ikke er gjort stikkprøver i noe medlemsarkiv. «Kort oppsummert, gir Fjeld-kommisjonens rapport noen få svar, men etterlater enda flere spørsmål».

I lederens nest siste avsnitt het det:

» Men hvis barne- og familieminister Grete Berget – nå politisk utmeldt som inhabil i saken på grunn av sin fortid som nestleder i AUF, og dermed medansvarlig for fusk – tror saken dør med dette, tar hun feil. «

Lørdag 19. august bragte Verdens Gang, nederst på side 10, et tilsvar med vignett «VG innlegg» og tittel » Sannferdig, VG? «, undertegnet Grete Berget.

I tilsvaret mener statsråden at avisens lederartikkel 11. august må forstås dit hen at den «synes å antyde at jeg ikke akter å gjøre noe med dagens system for fordeling av statlig støtte til barne- og ungdomsorganisasjonene». » I så tilfelle er det VG som tar feil . I forbindelse med overlevering-
en av Fjeld-kommisjonens rapport til meg, der minst to av VGs medarbeidere var til stede, varslet jeg klart og tydelig at det vil komme endringer i dagens regelverk. Jeg varslet også at fordelings-utvalget skal endres og at kontrollen skal skjerpes».

Og videre: «VGs leder må også forstås som at jeg skal være erklært inhabil i denne saken. Noen annen tolkning er urimelig… I så fall tar VG feil igjen. Jeg hverken er eller har selv erklært meg inhabil. Begrepet inhabil ble aldri brukt på pressekonferansen i forbindelse med overleveringen».

Tilsvaret avsluttes med å påpeke at VG tidligere «høytidelig : har] erklært at avisen skal hjelpe til med å få fram fakta i denne saken (VG på lederplass 27. juli). Er dette måten VG vil oppfylle sitt løfte på?».

KLAGEN:
Klager er Barne- og familiedepartementet (BFD), på vegne av statsråd Grete Berget, og klagen gjelder VGs behandling av hennes tilsvar.

Det heter i klagebrevet:

«VG fremsatte flere klart feilaktige påstander om statsråd Grete Berget og skapte inntrykk av at statsråden ikke vil gripe fatt i de forhold granskingen har påpekt». «For snarest å tilbakevise og korrigere det inntrykk som var skapt ble statsrådens tilsvar (vedlagt) oversendt fra BFD til VG pr. faks mandag 14. august , med ønske om snarest mulig innrykk».

Og videre:

» Onsdag 16. august ble BFDs informasjonssjef kontaktet av VGs politiske avdeling… som ønsket å drøfte om statsrådens innlegg burde trykkes . VG argumenterte med at statsråden hadde mis-forstått, og at tilsvaret derfor var urimelig og ikke burde komme på trykk . VG hevdet at kommentaren om ‘la saken dø med dette’ ikke henspeilte på statsrådens vilje til å gripe fatt i forhold granskingskommisjonen hadde avdekket, men på at VG krever ytterligere gransking. VG avviste dessuten å ha hevdet at statsråden var erklært inhabil i saken, men at VG bare uttrykte som sin mening at statsråden er å anse som inhabil. VG ga ellers uttrykk for sin uenighet med statsråden m.h.t. oppfølgingen av granskingen».

Ifølge klagebrevet avviste ikke BFD «at det var dette VG muligens hadde ment å uttrykke, men fastholdt at den aktuelle lederen ikke naturlig kunne tolkes slik. For å imøtekomme VG m.h.t. avisens påståtte intensjoner ble likevel statsrådens innlegg noe justert , med vekt på at lederen slik den var formulert måtte forstås slik BFD hadde tolket den. At VG var uenig med statsråden bør ikke være noe poeng. Statsrådens justerte tilsvar (vedlagt) ble sendt VG pr. faks torsdag 17. august «.

Klageren konstaterer at VG trykte statsrådens innlegg 19. august, «åtte dager etter påstandene på lederplass. Statsrådens tilsvar, slik det fremsto i avisen, var mer enn halvert uten at BFD ble konsultert eller varslet – og uten noen opplysning til leserne om dette «.

Klagebrevet konkluderer for det første med at BFD «finner det sterkt kritikkverdig og i strid med god presseskikk at VG etter flere dager tar kontakt – i den hensikt å få tilsvaret trukket tilbake, og forsinker tilsvaret slik at feilaktige påstander om statsråden får feste seg hos leserne».

Dernest finner klageren det kritikkverdig at avisen «kutter halvparten av tilsvaret uten noe forvarsel til BFD eller signal til leserne om at innlegget er betydelig beskåret».

Til klagens konklusjon om det kritikkverdige hører også at VG «fjerner fra tilsvaret deler som underbygger argumentet om at avisen var godt orientert m.h.t. statsrådens vilje til å endre tildelingsreglene, fordelingsorganet og kontrollen før lederen ble trykket». Likeledes mener klageren at avisen «fjerner fra tilsvaret deler som ytterligere underbygger det ukorrekte i VGs påstand om at statsråden er ‘…politisk utmeldt som inhabil i saken'».

Dessuten påpekes det at avisen «fjerner fra tilsvaret statsrådens konkrete påvisning av varslede endringer i regelverket og nye kontrolltiltak».

Klageren hevder til slutt at bruddene på pressens etiske normer «blir særlig grove i lys av den betydelige oppmerksomhet hele saken har hatt, og den brede plass VG har viet saken på reportasje- og lederplass over lengre tid».

TILSVARSRUNDEN:
Verdens Gang finner det innledningsvis «påfallende at en statsråd setter sitt embedsverk i sving med å misbruke klageadgangen overfor PFU. Både statsråd Bergets innlegg til VG og departe-mentets sakførsel overfor Pressens klageorgan, er et forsøk på å tåkelegge hva AUF-skandalen egentlig handler om».

Etter avisens mening berørte statsrådens tilsvar » overhodet ikke det som var tema for lederen; nemlig den meningsytring at granskningen var utilstrekkelig. Derimot imøtegikk Berget en påstand som VG aldri har fremsatt : ‘VGs leder… synes å antyde at jeg ikke akter å gjøre noe med dagens system…’. Lederen antyder ikke det statsråden her hevder. Med derimot har VG på reportasjeplass flere ganger skrevet at departementet vil vurdere endringer i systemet».

Avisen påpeker også at den i siste avsnitt i lederen skrev: «Vi må bort fra systemet med at organisasjonene fordeler støtten seg imellom». «Vi skrev ikke at statsråd Berget mener noe annet, selv om hun sannsynligvis gjør det. Statsråden berører ikke dette i sitt innlegg».

Og avisen fortsetter:

«Etter at statsråden – via embedsverket – hadde fått beskjed om at hun var velkommen til å påpeke faktiske feil , eller presisere hvor VG og hun var uenige, ble et revidert innlegg sendt oss. Dette innlegg ble revidert i samsvar med de muntlige beskjeder departementsråd Anne Kari Lande Hasle og informasjonssjef Torstein Rudi stort sett korrekt redegjør for i klagen. Klagerne bekrefter faktisk selv at dette dreier seg om meninger og polemisk form der de… i klagen refererer til telefonsamtale mellom Torstein Rudi og vår medarbeider om meningsinnholdet i lederartikkelen».

VG tilbakeviser at det er framsatt «flere klart feilaktige påstander om Grete Berget», og det var «følgelig ingen foranledning til å ta inn rettelser». Avisen ser det som «VGs anliggende å sette lys på den mulighet at statsråden ikke vil fortsette granskningen…».

Videre hevder avisen at lederens formulering om at statsråden er ‘politisk utmeldt som inhabil i saken’ mente å påpeke «at hun er utmeldt når det gjelder den videre granskning og oppfølgning av AUF-skandalen. Saken er overlatt til en annen statsråd».

Til klagens konklusjoner anfører avisen bl. a.:

«Det faktiske forhold er at redaksjonen mottok tilsvaret (datert mandag 14.8) tirsdag 15.8. Tilsvaret ble redigert og behandlet samme dag. Onsdag 16.8 ringte VG statsrådens forværelse, ga beskjed om hva saken gjaldt og presiserte VGs syn. Senere fikk vi kontakt med informasjons-sjef Rudi. Samtalen med ham fant sted utover ettermiddagen. Rudi var selv den som konkluderte med at statsråden skulle sende et nytt innlegg. Det ble sendt til VG torsdag 17.8, behandlet og redigert og satt på trykk i lørdagsavisen – som har betydelig større opplag – den 19.8».

Avisen mener derfor at den hverken forsinket eller hadde til hensikt «å bevirke at innlegget ikke skulle komme på trykk, men da vi mottok innlegget kunne vi straks slå fast at hun kommenterte og imøtegikk påstander/meninger VG aldri har fremsatt». «Det finnes gode grunner til å hevde at VG kunne ha avvist innlegget som irrelevant».

Og avisen tilføyer: » Det hadde antagelig vært den beste presseskikk å ikke trykke innlegget «. «Pressen burde nemlig trolig vise større fasthet når det gjelder mektige byråkratiers forsøk på å forvrenge saksforhold og tåkelegge fakta». «VGs avsløringer er pinlige for regjer-ingen, departementet og statsråd Berget selv». » Klagen til PFU kan bare oppfattes som et forsøk på – på uriktig grunnlag – å ramme den avis som avdekket AUF-skandalen «.

Avisen mener ellers at klageren selv har «dokumentert rimelig klart hvilke krav til etterrettelighet VG har til en statsråd som ønsker ’tilsvar’ til en av VGs meningsytringer. Det som er redigert bort, er påstander uten relevans til saken, og bortforklaringer». » Selv om statsråden ikke oppfatter det, handler VGs leder nærmest om en statsråd med dårlige evner. At statsråden heller vil diskutere noe annet, angår ikke tilsvarsretten «.

Klageren mener VGs tilsvar også omhandler momenter som er den konkrete klagen til PFU uvedkommende. Når det gjelder de innklagede forhold, heter det bl. a. i klagerens tilsvar:

«Selvsagt står VG fritt til å ytre meninger, men krav til fakta, redelighet og saklighet bør stå sentralt når det gjelder en lederartikkel i en avis. Og selv en lederartikkel må tåle å bli korrigert når det fremmes feilaktige påstander». Klageren mener lederen inneholdt «en så grov påstand – uten at VG belegger påstanden med fakta – at det burde være en selvfølge at man fikk komme med tilsvar i avisens spalter «.

Og videre: «Det bør være helt opplagt at man får anledning til å gi fakta-opplysninger…» «Men når statsråden tar initiativ til dette blir hun først avvist, for deretter å finne på trykk et innlegg som var sterkt redigert fra VGs side». «Selvfølgelig har ikke statsråden ønsket å blande seg inn i VGs meningsytring». «Derfor har statsråden heller ikke kommentert VGs meningsytring om at granskingen var utilstrekkelig».

Klageren mener «både politiske aktører og den interesserte leser bør kunne forvente å bli informert at enkelte av VGs påstander er VGs egne vurderinger og feilaktige opplysninger til dels mot bedre viten». «Når så VG… kutter bort over halvparten av svaret uten å ta kontakt med oss eller opplyse leserne om dette, synes vi grensene var langt overskredet».

Vedlagt tilsvaret er kopi av lederartikkel i VG torsdag 28. september , med tittel » Berget klager «. I lederen heter det innledningsvis:

» Helt uten grunn har statsråd Grete Berget klaget VG inn for pressens faglige utvalg (PFU) i sammenheng med vår dekning av AUF-skandalen. Etter vår mening har stats-råden satt sitt mektige embetsverk i gang med å misbruke klageadgangen overfor PFU for å ramme den avis som avslørte skandalen. Dersom dette er karakteristisk for statsråd Bergets embetsførsel, hører hennes sak snarere hjemme hos Kongen i statsråd (avskjed i nåde) enn i PFU. «

Klageren registrerer «med forbauselse» at VG «prosederer sin sak i avisens spalter på denne måten».

For øvrig viser klageren til to tidligere korrigeringer/presiseringer overfor VG (begge vedlagt).

Avisen bestrider i sine siste kommentarer at det skulle være en selvfølge å komme til orde med tilsvar. «I det aktuelle tilfellet imøtegikk statsråden noe vi ikke hadde påstått. Men dette til tross fikk hun komme til orde». Avisen går også i rette med at statsråden ble avvist, og minner om at VGs medarbeider tvert imot tok kontakt. Likeledes tilbakevises det at VGs meninger bygger på usannheter. «Vi har ikke, slik departementet hevder, skrevet at statsråden har erklært seg inhabil, men at det er vår mening at hun er inhabil». «Våre vurderinger er ikke feilaktige, og derfor ikke fremsatt mot bedre vitende».

Om lederartikkelen 28. september («Berget klager») skriver avisen kort: «Det er vår oppfatning at det har offentlig interesse hvordan statsråd Grete Berget forvalter sitt embede».

PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:
Klagen gjelder Verdens Gangs behandling av et innlegg barne- og familieminister Grete Berget sendte avisen. Innlegget var ment som tilsvar til det hun betraktet som feilaktige påstander om henne i en lederartikkel med kritisk syn på kommisjons-granskningen av hvordan statlige støtteordninger for bl. a. politiske ungdomsorganisasjoner er praktisert. Klageren mener det bryter med god presseskikk når avisen først etter flere dager tok kontakt, i den hensikt å få tilsvaret trukket tilbake, og dernest uten forvarsel forkortet en revidert versjon.

Verdens Gang mener statsråden har misforstått lederartikkelen, og tilbakeviser at det er framsatt feilaktige påstander om henne. Derimot hevder VG å ha tilkjennegitt sine meninger om statsrådens rolle, og avisen kan derfor ikke se at automatisk tilsvarsrett forelå. Forkortelsen av det reviderte innlegget forklarer VG med at statsråden fortsatt imøtegikk påstander avisen mener den aldri har framsatt. VG tilbakeviser også at avisen skulle ha forsinket publisering av innlegget, eller forsøkt å bevirke at det ikke kom på trykk.

Pressens Faglige Utvalg vil påpeke at det i den politiske debatt må settes vide grenser for aktørenes mulighet til å komme til orde. Pressen bør, etter utvalgets mening, i praksis vise at takhøyden er særlig stor for meningsytringer som angriper det enkelte presseorgans syn i bestemte saker.

I det påklagede tilfellet mener utvalget at avisen burde tatt ny kontakt med klageren, for å gjøre oppmerksom på at det reviderte innlegget ville bli forkortet. Dette sett på bakgrunn av den kontakt partene allerede hadde hatt om saken.

Likevel mener utvalget at klagerens innlegg, slik det faktisk kom på trykk, gir uttrykk for det vesentligste av hennes synspunkter. Utvalget kan for øvrig ikke se at avisen har forsinket publiseringen av klagerens innlegg på uakseptabel måte.

Etter en samlet vurdering har Verdens Gang ikke brutt god presseskikk.

Ringsaker, 14. november 1995
Per Edgar Kokkvold,
Inger Bentzrud, Edith Nærbø, Thor Woje,
Helen Bjørnøy, Jan Vincents Johannessen, Inge Lønning