Petter Samuelsen mot Lokalavisen Tønsberg
Lokalavisen Tønsberg presenterte torsdag 16. februar 1995 et førstesideoppslag med banner «Ute av kontroll på Le-Ni» og hovedtittel «Mat og drikke for 1.000.000,- forsvant». Henvisningsteksten lyder:
«- Fjorårets svinn på Le-Ni (Feelix) var på en million kroner, sier Petter Samuelsen, på folkemunne kalt ‘Petter Smart’. Han er innehaver av Tønsbergrestauranten og påstår at de ansatte spiser og drikker av lasset. Paal Kristiansen (bildet) tilbakeviser bestemt påstandene. – Dårlig arbeidsmiljø og moralsk bunnivå, sier han, som valgte å slutte som vaktsjef. Som takk for halvannet års innsats fikk han en vulgær sjokkattest fra sin arbeidsgiver.»
Oppslaget er illustrert med et bilde av Paal Kristiansen som holder frem den omtalte attesten.
Oppslaget på innsiden er fire-delt. I hovedartikkelen, med tittelen «- Svinn på en million» , intervjues Petter Samuelsen. Han gir uttrykk for at et svinn på en million kroner av en omsetning på seks millioner er «normalt for enhver bedrift, spesielt i vår bransje. Samtidig forteller Samuelsen at salg til de ansatte samme år utgjorde rundt 300.000 kroner, og at han har «oversikten over hvor mye hver ansatt har spist og drukket for i måneden». Samuelsen forteller videre at han ikke har til hensikt å anmelde forholdene, blant annet fordi «beviser skal føres, og det blir fort en langtrukken saksgang». Avslutningsvis siteres Samuelsen på at han «har verdens beste samvittighet. Jeg betaler hver eneste cola jeg drikker.»
I en underartikkel med tittelen «Fikk sjokkattest» intervjues Paal Kristiansen, som «valgte å slutte på Le Ni for en måned siden . Kristiansen sier at han fikk «regelrett sjokk» og at han «måtte lese det flere ganger…og legger til at han måtte be om en ny attest…Bedre ble det ikke da Petter Samuelsen sa det var dette han mente innerst inne.»
Av faksimilen som er gjengitt sammen med artikkelen, fremgår det at Kristiansens attest avsluttes med følgende: «Problemet med Paal er at han tenker med… (sladdet) samtidig som det forøvrig er tomt i toppen.»
Petter Samuelsen forklarer attesten med at «Dette var en regelrett fleip…Det var en spøk og jeg skrev en ordentlig attest samtidig som ble overlevert Paal rett etterpå.»
I nok en undersak, med tittelen «Anmeldes?» siteres ikke navngitte kilder på at et svinn på ti prosent er «uakseptabelt» og at fylkesskattesjefen vil forlange inntektsføring, samt at politietter-forskning vil bli innledet.
På samme side er det dessuten en kort omtale av en rettssak Petter Samuelsen anla mot Kapital, en sak han tapte i Asker og Bærums herredsrett.
Artiklene på innsiden er illustrert med et bilde av Paal Kristiansen, faksimile av den omtalte attesten, samt en faksimile fra bladet Kapital.
På lederplass samme dag kommenterer Lokalavisen Tønsberg de spørsmål som tas opp i avisens reportasje. I lederen, som generelt hevder at forholdene i restaurantbransjen har blitt «mye bedre» , heter det videre:
«Som reportasjen om en Tønsberg-restaurant i dagens avis forteller er det likevel noen
som drar ned helhetsinntrykket. Som bidrar til at bransjen kanskje fortsatt har et
dårlig ord på seg blant folk flest. Vi tror rett og slett ikke på Samuelsens ord om at
det er normalt med ti prosent svinn.»
«I dette tilfellet vil vi tro såvel myndigheter som bransjen selv må være behjelpelige
med å rydde opp. Innehaveren klarer det tydeligvis ikke.»
I neste utgave torsdag 23. februar følger avisen opp saken om restaurant Le Ni. I tre forskjellige artikler intervjues direktør Svein Ivar Egrem ved Grand Hotel i Tønsberg, kontrollsjef hos fylkesskattesjefen i Vestfold, Sølve Christiansen og Beate Røseth, leder for Hotell- og restaurantarbeiderforbundets avdeling i Tønsberg. Et svinn på en million kroner av en omsetning på seks millioner kroner, karakteriseres av de to førstnevnte som henholdsvis «helt på jordet» og «uakseptabelt». Kontrollsjefen understreker at han uttaler seg på generelt grunnlag. Leder i lokalavdelingen av Hotell- og restaurantarbeiderforbundet sier hun er «rystet» over forholdene ved Le Ni og at hun «håper man snart får ryddet opp der».
I en liten rammesak øverst på siden, med tittelen «Ville stoppe artikkelen» , heter det at «Petter Samuelsen forsøkte både direkte og via advokat å få stoppet artikkelen om svinnet på Le-Ni i forrige ukes utgave av Lokalavisen Tønsberg. I en telefax ble det blant annet skrevet at ‘…det foreligger rettspraksis for at en avis kan stoppes gjennom avgjørelse i namsretten, dersom den har konkrete planer om å trykke noe som vil innebære æreskrenkelse eller overtredelse av privatlivets fred.»
Både førstesideoppslaget og innsideartiklene er illustrert med portrettbilder av de tre personene som er intervjuet.
Onsdag 19. juli hadde avisen en større nyhetsartikkel med tittelen «Skatteaksjon i nattens mulm». Ingressen lyder:
«I nattens mulm og mørke gikk skattesjefens folk gjennom regnskapene til restaurantene Håndverkeren og Feelix. Helt uanmeldt møtte de opp, like før stengetid. – Jeg fikk nesten sjokk, sier Peter Obal som er daglig leder av Håndverkeren.»
I avsnittet etter ingressen heter det at «Fylkesskattesjefen ønsker ikke å kommentere enkelttilfeller, men bekrefter at etaten gjennomfører en aksjon mot restaurantbransjen i Tønsberg.» Deretter omtales en tilsvarende kontroll «tidligere i sommer» , uten å nevne konkrete restauranter. Vedrørende den «nye» kontrollen, omtales igjen Håndverkeren og Feelix, blant annet med at «det skal være funnet uakseptable forhold begge steder.» Avisen siterer assisterende kontrollsjef Petter Johansen hos fylkesskattesjefen, som forklarer hva det er man har sjekket. Johansen nevner ingen restauranter med navn. Daglig leder ved Håndverkeren, Petter Obal, som også er avbildet i tilknytning til artikkelen, uttaler at han «tror ikke de har lov til dette».
Onsdag 26. juli har avisen en artikkel med tittelen «Skyldte på tidligere ansatt». Ingressen lyder:
«Le-Ni Swing in Steak House er i byretten dømt til å betale nærmere 50.000 kroner til firmaet Rutereklame. Le Ni forsøkte å legge ansvaret over på en tidligere
restaurantsjef, men fikk ikke medhold av retten.»
I artikkelen er Petter Samuelsen intervjuet innledningsvis. Samuelsen sier at «- Dommen var grei nok den. Saken ble tatt opp mest for å få en vurdering av hvorvidt en tidligere sjef kan holdes ansvarlig for avtalene han inngår». Deretter beskriver avisen bakgrunnen for saken, blant annet at Samuelsen, etter at han overtok restauranten, ikke ville innfri avtalen med Rutereklame. Mot slutten av artikkelen heter det at Le Ni og Rutereklame hadde inngått et forlik om betaling av rundt 50.000 kroner, men at Rutereklame ville ha den opp for retten, «slik at man fikk et tvangsgrunnlag i den, en dom.» Videre heter det at den tidligere restaurantsjefen ble «frifunnet» og at Le Ni måtte betale saksomkostninger på 7.500 kroner.
KLAGEN:
Klager er Petter Samuelsen. Han skriver at han føler seg «forfulgt» og at Lokalavisen Tønsberg «ser ut til å ha funnet en å fabrikkere stoff om.» Klageren er oppmerksom på at to av de påklagede artikelene er «gamle», «men avisen fortsetter sin produksjon som må stanses.»
Klageren hevder at han i forhold til den første artikkelen hadde en «avtale» med avisens journalist om at avisen skulle «sette fokus på svinnet blant personalet generelt i handelsnæringen og restaurantbransjen spesielt.» Han skulle også ha forklart at attesten til den tidligere vaktsjefen var en spøk. Derfor kom det som «et sjokk» da klageren fikk telefaksen med journalistens manuskript. Klageren skriver at han deretter «ringte opp avisen og ble avvist.» Klageren viser til et bilag, trolig oversendt på telefax dagen etter, hvor hans advokat gir til kjenne noen betraktninger vedrørende innhold og metode både i forhold til ærekrenkelseskapittelet i straffeloven, samt til presseetikken.
Klageren mener artiklene 16. februar 1995 inneholder en rekke feil, blant annet mener han at tittelen «Ute av kontroll» er gal, da «Det er nettopp kontrollen som avdekket svinnet». Klageren kommenterer deretter uttalelser fra den tidligere vaktsjefen, og korrigerer opplysninger om antallet ansatte og hvor lang tid vaktsjefen var ansatt som vaktsjef. Klageren hevder han aldri har uttalt at han «har verdens reneste samvittighet» , men hevder ellers ikke å være feilsitert.
Når det gjelder artikkelen av 23. februar 1995 polemiserer klageren mot en uttalelse fra en av de tre intervjuede. Deretter konstaterer klageren at «resten av artikkelen er en sammenhengende kritikk mot undertegnede».
Klageren mener videre det er feil når avisen i artikkelen 19. juli 1995 skriver om «uakseptable forhold». Klageren hevder at «det ikke er uakseptable forhold på Feelix». Til støtte for sitt syn vedlegger klageren kopi av rapporten fra Vestfold fylkesskattekontor, hvor det fremgår at kontoret ber restauranten «omgående» melde en av sine ansatte inn i arbeidsgiver- og arbeidstakerregisteret, samt at en «konsulent» må bli å betrakte som ansatt. Kontoret vil også se nærmere på restaurantens måte å registrere omsetning på. Klageren har også vedlagt en bekreftelse fra assisterende kontrollsjef Petter Johansen, hvor Johansen bekrefter at han ikke har uttalt seg om enkeltsaker til avisen.
Klageren mener de tre første spaltene av artikkelen av 26. juli 1995 er korrekt, men at «resten» , samt tittelen er gal. Det er uklart for sekretariatet hva klageren mener skulle være galt.
Det fremgår ikke av klagen hvorvidt klageren, etter at de respektive artiklene har stått på trykk, har vært i kontakt med avisen for å få korrigerende innlegg på trykk, før han sendte klagen til Pressens Faglige Utvalg.
TILSVARSRUNDEN:
Lokalavisen Tønsberg sier i sitt tilsvar at de påklagede artikler «var gjenstand for en grundig journalistisk vurdering, og at «alle kilder som er sitert…har fått anledning til å få seg forelagt sine uttalelser før de ble trykket.» Avisen avviser bestemt at man hadde inngått noen avtale med klageren om hvordan reportasjene skulle legges opp, og at klageren «har ved alle anledninger vært klar over at han har vært i en intervjusituasjon.» Avisen viser til at den har flere kilder som bakgrunn for sine artikler, selv om ikke alle er gjengitt i reportasjene. Når det gjelder de to siste artiklene, skriver avisen at den «ikke (kan) se at det i noen av dem er anført noe som ikke er i overensstemmelse med virkeligheten.»
Klageren har opplyst at han ikke har mer å tilføye.
PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:
Klageren, som driver restaurant i Tønsberg, mener Lokalavisen Tønsberg brøt god presseskikk i forbindelse med fire artikler om restaurantdriften presentert i februar og juli 1995. To av de påklagede artiklene er foreldet, men klageren mener artiklene samlet viser hvorfor han føler seg forfulgt av avisen. Han hevder dessuten at avisen ga en av de foreldede artiklene en annen vinkling enn hva som var avtalt med journalisten, og at dette, samt flere faktiske feil, ble forsøkt korrigert før artikkelen kom på trykk. I tillegg hevder klageren at to av de andre artiklene, som omhandlet henholdsvis et bokettersyn og en rettslig tvist, inneholder flere feil, noe han mener er dokumentert gjennom klagen og bilagene.
Lokalavisen Tønsberg tilbakeviser klagerens påstander, og hevder at det aldri forelå noen avtale mellom avisen og klageren om hvordan den ene av de fire påklagede artiklene skulle vinkles. Avisen anfører videre at artiklene bygget på flere kilder og at de var gjenstand for en grundig journalistisk vurdering. Avisen mener det i artiklene ikke er anført noe som er feilaktig i forhold til sakens kjensgjerninger.
Pressens Faglige Utvalg kan ikke se at de fire påklagede artiklene, presentert over et tidsrom på fire måneder gir grunnlag for karakteristikken forfølgelse. Klageren driver en virksomhet av offentlig interesse, og må således finne seg i et kritisk søkelys.
Når det gjelder de konkrete anførsler til den enkelte artikkel, konstaterer utvalget at de to første artiklene faller utenfor klagefristen. Den tredje artikkelen omhandler bokettersynet i klagerens restaurant. Her har avisen på en kritikkverdig måte gjengitt en ikke dokumentert påstand om uakseptable forhold som også burde vært forelagt klageren. Utvalget har i dette tilfellet likevel lagt vekt på at omtalen av hva kontrollene avdekket utgjør en mindre vesentlig del av artikkelen og at saken er vinklet på hvordan kontrollene ble utført.
Utvalget finner ikke at det i ettertid er dokumentert eller sannsynliggjort vesentlige feil i noen av de to artiklene som faller innenfor klagefristen. Utvalget kan heller ikke se at klageren i ettertid har tatt kontakt med avisen for å få korrigert det han eventuelt mente var feilaktige opplysninger.
Etter en samlet vurdering har Lokalavisen Tønsberg ikke brutt god presseskikk.
Oslo, 10. oktober 1995
Per Edgar Kokkvold,
Inger Bentzrud, Johan O. Jensen, Thor Woje,
Helen Bjørnøy, Brit Fougner, Inge Lønning