Arkimandrit Johannes Johansen mot Oppland Arbeiderblad

PFU-sak 95-129


SAMMENDRAG:
Oppland Arbeiderblad hadde lørdag 5. august 1995 et førsteside-oppslag med tittel » Trikser med medlemstall? » og med arkivbilde i farger av » Fader Johannes: Den ortodokse kirkes overhode i Norge » i helfigur. I henvisnings-teksten het det:

» Den ortodokse kirke i Norge kan ha mottatt offentlig støtte for medlemmer man ikke har hatt. Leder for kirkesamfunnet er Fader Johannes, med tilhold i et kloster på Bøverbru. Fylkesmannen i Oslo og Akershus gransker nå om det er riktig at medlems-listene har inneholdt navnet på døde personer og personer med medlemskap også i andre kirkesamfunn. «

Inne i avisen (side 2) er saken gitt et fire-spaltet oppslag med tittel » Medlemsrot hos fader Johannes «. Kirkelederen er igjen avbildet, og i tillegg er artikkelen illustrert med et mindre bilde av en annen mannsperson der det i bildeteksten heter:

» KASTET UT: Teologistudenten Leif Halvard Silli er ikke lenger ønsket i den ortodokse menigheten etter at han satte kritisk søkelys på medlemstallet. «

Artikkelen er i sin helhet basert på intervju med Silli, som gjentar opplysninger fra førsteside-henvisningen og ellers bl. a. uttaler:

» – Jeg er sikker på at fader Johannes visste hva han gjorde. Enkelte medlemmer har vært oppført i flere forskjellige menigheter samtidig. Det er ikke lov, og det var fader Johannes klar over. «

Det framgår at Silli, sammen med et kvinnelig medlem, ble «kastet ut av Den ortodokse kirke i
Norge etter at han prøvde å gjøre fader Johannes oppmerksom på medlemsrotet». Og Silli fortsetter:

» – Fader Johannes er meget enerådende i menigheten. Han har svært vanskelig for å overlate ansvar til andre. I tillegg til å være forstander og religiøst overhode, er han formann i menighetsrådet og nå også redaktør av kirkas avis. «

Artikkelen opplyser at «det var i jobben som redaktør at Silli sammen med Zoja Nikolskaja først ble oppmerksom på medlemsrotet», i forbindelse med utsendelse av menighetens blad. «Etter hvert begynte det å komme aviser i retur, med beskjed om at personene ikke lot seg oppspore».

» – Enda tror vi det er mange flere feil som vi ikke har funnet. Da jeg og min kollega i avisen konfronterte fader Johannes med rotet, kunne han ikke gi oss noen tilfreds-stillende forklaring, sier Silli. «

Den «granskning av medlemsrotet» som det heter at Fylkesmannen i Oslo og Akershus har iverksatt, skal ifølge artikkelen være basert på «opplysningen(e) Silli og Nikolskaja har gitt».

Og til slutt skriver avisen: » Det lyktes ikke for Oppland Arbeiderblad å komme i kontakt med fader Johannes på Bøverbru i går kveld. «

Tirsdag 8. august hadde avisen en ny førsteside-henvisning om saken, med tittelen » Støtten stoppet «. Under et én-spaltet portrettbilde i farger het det:

» Fader Johannes får ikke noe mer offentlig støtte til sitt ortodokse kirkesamfunn før fylkesmannen i Oslo og Akershus har gransket ferdig medlemslistene. «

Under denne henvisningen kom også en tittel-henvisning til samme innside, og med ordlyden » Lag ditt eget kirke-samfunn «.

Inne i avisen (side 13), under tittelen » Må ordne opp for å få støtte » og sammen med ytterligere et arkivbilde av kirkelederen, framgår det av ingressen:

» Fader Johannes’ ortodokse menighet fikk drøyt 105 000 kroner i offentlig støtte i fjor. I år får de ingenting før medlemslistene er gjennomgått. «

Og i bildeteksten:

» Nå er menigheten anmeldt for triksing med medlemstall, og får ikke en krone før granskningen er avsluttet. «

Artikkelen bygger hovedsaklig på intervju med en navngitt førstesekretær hos fylkesmannen i Oslo og Akershus, som ifølge avisen også opplyser «at det ennå ikke er satt i gang noe arbeid med å kartlegge rotet i den ortodokse menighetens medlemslister». Avisen skriver også for egen regning at «hellige Nikolais gresk-ortodokse menighet, som er det registrerte navnet på kirkesamfunnet, er mistenkt for å ha oppgitt for høye medlemstall «.

Førstesekretæren uttaler for øvrig bl. a.:

» – Du kan godt si at trossamfunn særbehandles, sammenlignet med andre
organisasjoner. Det er ikke vanlig praksis å be om medlemslister fra trossamfunnene når de søker offentlig støtte, vi tror dem på deres ord. Men vi har rett til å be om slike lister, og det har vi nå gjort fra den aktuelle menigheten. «

Til slutt i artikkelen skriver avisen:

» I tillegg til gjennomgangen som skal skje hos fylkesmannen i Oslo og Akershus, har nå også Oslo Politikammer fått fader Johannes’ virksomhet på bordet. Menigheten med adresse i en postboks på Grønland er anmeldt for brudd på bestemmelsene om offentlig støtte. «

På samme side bragte avisen en underartikkel med tittel » Starte kirke sammen med nabo’n? » og med ingressen:

» Lyst til å starte ditt eget trossamfunn? Hvis du, og for eksempel nabo’n har samme visjon, har dere krav på offentlig støtte. «

Også her er opplysningene basert på intervju med fylkesmannens førstesekretær, og det framgår bl. a. at «kun to personer kreves det for å få registrert et trossamfunn hos fylkesmannen».

KLAGEN:
Klageren er den omtalte fader Johannes (arkimandrit Johannes Johansen), som viser til » hvor dominerende plass » oppslagene om den gresk-ortodokse menigheten har hatt, «og i hvilken grad de fokuserer på person både i tekst og billedbruk «. Det vises i klagen også til vedlagt kopi av innlegg som samtidig er sendt Oppland Arbeiderblad, og fra klagerens side ment å inneholde klagens hovedpunkter.

I innlegget blir de påklagede artiklene betegnet som » ytterst usympatiske og usaklige «. Klageren «hverken ønsker eller kan» gå inn på «selve saken»… «ganske enkelt fordi der ikke finnes noe grunnlag for det ennå. Vår menighets medlemsliste er ennå ikke kontrollert av kompetent instans og følgelig finnes ennå ikke noe grunnlag (for) påstander av noen art».

Og videre i innlegget:

» Derimot så vil jeg gjerne få klage på avisens behandling av visse påstander som er fremsatt av to medlemmer i vår menighet og som er vinklet mest mulig usympatisk mot meg personlig og tjener til å trekke min hederlighet i tvil «.

Klageren hevder at de to nevnte menighetsmedlemmer har tatt utgangspunkt i «urettmessig kopiert og tilegnet diskett med adresser for utsendelse av menighetsbladet». Klageren mener en slik liste, med flyttede og «et par» døde personer, samt medlemmer av andre menigheter, ikke er unormalt. » Enhver som utgir blad/avis kjenner igjen disse problemene . Ifølge vedtak ønsket vi å sende bladet til de som var interessert i å få det, også mennesker utenfor menigheten».

Ut fra dette ser klageren det som klanderverdig at de to menighetsmedlemmene » likevel har… funnet det opportunt å gå til en politianmeldelse av menigheten…», og «… fremstilt det som om det skulle gjelde fusking med medlemstall . På grunnlag av denne anmeldelsen har så fylkesmannen i Oslo gjort sin plikt: bedt om å få medlemslisten vår til kontroll. Rimelig nok».

Klageren påpeker dessuten at de to menighetsmedlemmene, som Oppland Arbeiderblad » uten motforestillinger har latt komme til orde «, aldri har sett medlemslisten, «for den befinner seg kun hos meg og hos fylkesmannen». «Det som først er å merke seg her er altså en utilbørlig sammenblanding av de to størrelsene…(adresse- og medlemsliste)».

På denne bakgrunn undrer klageren seg over «at en avis som ønsker å fremstå som seriøs, trykker slike artikler og med slik dominerende plassering uten å ha undersøkt tilstrekkelig på forhånd og uten å la den person som omtales få komme til orde og gi sin versjon av saken .»

Det undrer også klageren «at avisen lar seg bruke av de to personene som har et så åpenbart anstrengt forhold til menigheten, uten å balansere dem med andre kilder og skille mellom det som er direkte personangrep og det som er saklig kritikk «.

Også den oppfølgende artikkelen 8. august finner klageren klanderverdig, selv om fylkesmannens førstesekretær er intervjuet. Klageren skriver:

» Men også her dreies det som er alminnelig og kurant til noe suspekt for å styrke inntrykket fra første artikkel, og intervjuet avsluttes med opplysningen om politianmeldelsen som gir inntrykk av at det var fylkesmannen som hadde anmeldt oss som en konsekvens av avdekking av ulovligheter. Slik blir inntrykket det motsatte av faktum «.

For øvrig påpeker klageren avisens bruk av arkivbilder «som er tatt ut av sin kontekst» . «Ingen tvil om her ønskes å fokusere på en person i nærmiljøet».

Til slutt i innlegget opplyses det at Oppland Arbeiderblads artikler er oversendt PFU til bedømmelse.

I selve klagebrevet, som fra klagerens side er ment som et tillegg til innleggets innhold, fokuseres det spesielt på avisens tittelbruk :

«Lenge før man har fastslått unøyaktigheter og ev. feil i vårt medlemsregister, konkluderer avisen (5. august) med en antydning om triksing , altså bevisst og villet fusk!. Selv om det står et spørsmålstegn etter, så hindrer ikke det avisen i å fortsette fremstillingen i både denne og den neste artikkelen som om det ikke var noe spørsmålstegn, men kanskje heller et utropstegn «.

Også tittelen » Støtten stoppet » 8. august tilbakevises, idet støtten til menigheten – ifølge klageren – ikke er stoppet. Han viser til uttalelsene fra fylkesmannens førstesekretær, og påpeker at det er «helt naturlig og ifølge vanlig rutine at støtten ikke utbetales før kontrollen er gjennomført, atter en kurant sak som mistenkeliggjøres for skandaliseringens skyld «.

Klageren hevder dessuten at underartikkelen 8. august – » Starte kirke sammen med nabo’n? » – «kun kan tjene til å latterliggjøre oss og undergrave vår seriøsitet». Det mener klageren også gjelder sammenstillingen av henvisningene på avisens førsteside samme dag.

For øvrig har klageren ettersendt tilleggsklage, som følge av at hans innlegg med tittel «Fader Johannes kritiserer OA» kom på trykk i Oppland Arbeiderblad 21. august » kun som et leserbrev blant andre «, med opplysningen om klagen til PFU strøket , og dertil utstyrt med en redaksjonell «hale» med følgende ordlyd:

» Faktiske forhold i denne saken ligger fast. Fader Johannes reagerer først og fremst på vinkling, kilder og bildebruk. Oppland Arbeiderblad gjorde seriøse framstøt for å få hovedpersonen i tale. Ved to anledninger har vi hatt kontakt med fader Johannes, og tilbudt intervju, men han har avslått. Red. «

Klageren mener «halen» inneholder «to kritikkverdige utsagn»: «Hva vet OA om de ‘faktiske forhold’ her?». Klageren viser til kontakt 18. august med fylkesmannens kontor, «som ennå ikke hadde påbegynt denne saken». » Det er riktig at OA to ganger har foreslått et intervju for meg, men det var etter at alle disse beskyldningene hadde stått på trykk «.

TILSVARSRUNDEN:
Oppland Arbeiderblad sier i sitt tilsvar at artikkelen 5. august «gjengir… grunnlaget for den granskingen som er iverksatt av Fylkesmannen i Oslo og Akershus. Den viktigste kilden er teologistudent Leif Halvard Silli, men opplysningene er også bekreftet på annet hold . Det framgår av reportasjen at Silli er i konflikt med menigheten».

Avisen hevder, som i «halen» til klagerens innlegg, at den «gjorde flere seriøse forsøk på å innhente kommentarer» fra klageren, og tilføyer at man hadde «et sterkt ønske» om at han skulle slippe til .

Det heter i tilsvaret at avisens medarbeider, foruten å søke klageren i klosteret på Bøverbru, også forsøkte å finne ut om menigheten var tilgjengelig i Oslo, «men det eneste han fant var et kapell uten telefon og en postkasseadresse på Grønland». «Etter å ha gjort et siste forsøk på å få ‘Fader Johannes’ i tale ved 22.30-tiden fredag kveld, valgte vi å bruke saken som den var – med en tilføyelse om at det ikke hadde lykkes oss å komme i kontakt med menighetens leder «.

Om den påklagede bildebruken heter det i tilsvaret at leserne ble gjort oppmerksom på at det dreide seg om arkivbilder.

Videre betegner avisen artiklene 8. august som » faktapreget reportasjestoff basert på informasjon og uttalelser » fra fylkesmannens førstesekretær. Det framgår at journalisten som arbeidet med stoffet også 7. august gjorde «flere forsøk på å oppnå kontakt med ‘Fader Johannes’ uten å lykkes».

Avisen opplyser at klageren 10. august ringte redaktøren, og kom med «sterke anklager». Redaktøren skal ha beklaget at det ikke hadde lyktes avisen å få kontakt med ham tidligere, og samtidig foreslått «et større intervju» med «mulighet til å presentere menigheten». » Dette ble avvist «. Klageren skal dessuten ha gjort redaktøren oppmerksom på at saken ville bli fulgt opp, «rettslig eller på annen måte».

Det framgår av avisens tilsvar at klagerens innlegg ble mottatt 18. august, påført ønske om at det ble inntatt som «redaksjonelt stoff» og gitt «et saksvarende oppslag». Redaktøren opplyser at han tidlig neste dag kontaktet klageren og » foreslo at brevet heller burde danne grunnlag for et intervju der han fikk anledning til å imøtegå påstandene som var framsatt. Mitt forslag ble avslått, og jeg fant det rimelig å trykke brevet på leserside «.

Om strykningen av innleggets opplysning om oversendelse av saken til PFU hevder redaktøren at han oppfattet denne som en saksopplysning til ham . «Våre lesere vil i alle tilfelle få denne saken presentert så snart PFU har avsagt sin dom».

Om den redaksjonelle «halen» til klagerens innlegg skriver redaktøren at han fant det riktig » i en kommentar å gjøre leserne oppmerksom på at vi faktisk ønsket hans (klagerens) versjon i spaltene «.

Redaktøren opplyser dessuten at han, få dager etter å ha mottatt klagen til PFU, skrev brev til klageren «med forslag om et møte for å løse konflikten». » Noen form for respons har jeg ikke fått «.

Avisen mener det står fast at «Fylkesmannen i Oslo og Akershus har stoppet utbetalingen av statsstøtte til menigheten for 1995», og at man «avventer resultatet av de undersøkelser som er iverksatt. Oppland Arbeiderblad får opplyst at dette arbeidet blir sluttført senere i høst».

Videre hevder avisen at «de faktiske forhold som presenteres… i hovedsak (er) basert på informasjoner fra kilder som står åpent fram. Vi har lagt vekt på å fortelle leserne om hva saken dreier seg om, og hvor den står. Det er åpenbart at reportasjene ville gitt et mer helhetlig bilde av saksforholdet om ‘Fader Johannes’ hadde stått fram «.

Avisen anfører at den «til stadighet» opplever at personer ‘gjemmer seg’ eller «nekter å kommentere i forsøk på å trenere nyhetsreportasjer som er ubehagelige. Vi kan ikke alltid vente på at personene finner det for godt å stille opp «.

Oppland Arbeiderblad mener klageren «som andre» må «akseptere å møte våre journalister når han vil komme til orde på reportasjeplass». Redaktørens inntrykk er at klageren » ikke ønsker å bli konfrontert med relevante spørsmål «. «Når ikke det journalistiske utgangspunkt blir akseptert, står leserspalten åpen for innlegg».

Redaktøren mener klageren «ikke (har) vist interesse for å utvikle normale og fornuftige relasjoner med avisen», og at saken «burde vært løst før den kom til Pressens Faglige Utvalg».

Klageren mener avisens tilsvar er » et konsekvent forsøk på å skyve de alvorligste overtrampene under teppet «. Han kan ikke se at avisen «angir… hvilket ‘annet hold’ som også har bekreftet Sillis opplysninger (kan det være hans samboer Nikolskaja?)». Klageren finner det » bemerkelsesverdig » at redaktøren ikke noe sted nevner «avisens sammenblanding» av menighets-bladets adresseliste og medlemsregisteret.

Videre opplyser klageren at han, den helgen avisen forsøkte å få tak i ham, var i Finnmark. » At avisen ikke fikk tak i meg for kommentar burde tilsi at den gikk betraktelig varsommere frem enn det den gjorde «.

Klageren tilbakeviser dessuten at han i telefonsamtale med redaktøren kom med sterkere «anklager» mot avisen enn dem som er formulert i tilsvaret (innlegget). Han hevder også at » det inntrykk som var skapt gjennom de kraftige oppslagene i avisen neppe lot seg fjerne ved et intervju hvor jeg skulle rettferdiggjøre meg selv fra anklager som er basert på en sammenblanding av adresseliste og medlemsliste «.

I tilsvaret gjentar klageren at fylkesmannen ikke har stoppet utbetalingen av statsstøtte. «Det har vi ikke fått noen melding om». Han mener derfor at avisens tittel » Støtten stoppet » er en forhåndsdom som ikke er i overensstemmelse med utsagn fra fylkesmannens førstesekretær.

Klageren forstår heller ikke hvilket grunnlag avisens redaktør har for å påstå at han «ikke ønsker å
bli konfrontert med relevante spørsmål». «Jeg kan ikke med min beste vilje forstå at avisen kan ha noen som helst ‘relevante spørsmål’ å stille meg angående mailing-listen for vårt menighetsblad. Den er en ren intern sak for menigheten som offentligheten ikke har noe behov for å bli informert om».

Vedlagt tilsvaret er kopi av brev fra klageren til avisen, som svar på redaktørens brev av 25. august. Vedlagt er også kopi av brev til klageren fra Fylkesmannen i Oslo og Akershus, med anmodning om å få tilsendt liste over trossamfunnets medlemmer.

Avisen har pr. telefon meddelt at den ikke har mer å tilføye.

PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:
Klageren mener Oppland Arbeiderblad har brutt god presseskikk ved i to oppslag urettmessig å ha mistenkeliggjort ham for «triksing» med medlemstall som grunnlag for statsstøtte, og dermed også skadet den gresk-ortodokse menigheten han er leder av. Klageren mener avisen skulle utvist større kildekritikk da den lot et tidligere menighetsmedlem få slippe til med usanne påstander og karakte-riseringer av ham personlig. Avisen skulle etter klagerens mening undersøkt saken nærmere før den ble publisert, og skulle ha gitt ham mulighet til samtidig å komme med sin versjon av saken. Slik klageren ser det bidrar avisens titler og bruk av arkivbilder sterkt til uthengning av ham.

Klagen gjelder også det forhold at et tilsvar klageren sendte avisen ble kuttet og dessuten utstyrt med en redaksjonell «hale» som etter klagerens mening inneholdt nye kritikkverdige utsagn.

Oppland Arbeiderblad har overfor klageren beklaget at avisen før publisering ikke klarte å få kontakt med ham, og viser til anstrengelser som ble gjort for å innhente hans kommentar. Avisen mener likevel fullt ut å ha dekning for de påklagede oppslagene i navngitte og andre kilder, og viser dessuten til at klageren i etterkant har avslått tilbud om intervju, med mulighet for å tilbakevise uriktige påstander. Den redaksjonelle «halen» til klagerens tilsvar forklarer avisen med riktigheten av å fortelle leserne at hans versjon av saken var ønskelig.

Pressens Faglige Utvalg vil vise til Vær Varsom-plakatens punkt 3.2, det det blant annet heter: «Vær kritisk i valg av kilder, og kontroller at opplysninger som gis er korrekte». Dessuten viser utvalget til Vær Varsom-plakatens punkt 4.14, om at «de som utsettes for sterke beskyldninger skal såvidt mulig ha adgang til samtidig imøtegåelse av faktiske opplysninger».

I det foreliggende tilfelle mener utvalget at avisen måtte forstå at dens hovedkilde kunne ha blandede motiver for å framsette sine mistanker og påstander om klageren, og skulle gjort nærmere undersøkelser før disse ble publisert. Utvalget kan ikke se at det i første artikkel er angitt andre kilder. Siden det dreide seg om alvorlige og krenkende utsagn skulle ikke avisen ha viderebragt disse uten samtidig å ha innhentet klagerens syn på saken. Utvalget kan heller ikke se at avisen var under et tids- eller produksjonspress som tilsa publisering uten den angrepne parts kommentar. Utvalget mener det presseetiske overtramp forsterkes av avisens bildebruk og ordvalg i titler.

For øvrig viser utvalget til Vær Varsom-plakatens punkt 4.15, der det blant annet heter: «Tilsvar skal ikke utstyres med redaksjonell, polemisk replikk». Utvalget mener avisen også på dette punkt har opptrådt utilbørlig, ved å utstyre klagerens innlegg med en redaksjonell «hale».

Oppland Arbeiderblad har brutt god presseskikk.

Oslo, 10. oktober 1995
Per Edgar Kokkvold,
Inger Bentzrud, Johan O. Jensen, Thor Woje,
Helen Bjørnøy, Brit Fougner, Inge Lønning