Hammerfest kommune ved rådmannen mot Finnmarken

PFU-sak 95-128


SAMMENDRAG:
Avisen Finnmarken presenterte tirsdag 30. mai 1995 et førstesideoppslag med tittelen «Beskyldes for korrupsjon» . Henvisningsteksten har følgende ordlyd:

«Nils Gaup i Karasjok Vaskeri beskylder politikere og byråkrater i Finnmark fylkeskommune for å være korrupte. Derfor deltar han ikke i anbudskonkurransen om rensing av institusjonstøy. Han mener det er forhåndsbestemt hvem som får
oppdraget. – Nå håper jeg kontrollutvalget i fylkeskommunen avslører de verste korrupte byråkrater og politikere, sier han etter å ha oversendt saken til
dem.»

Både tittel og tekst er felt inn i et eksteriørfoto av en bygning hvor teksten «Finnmark fylkeskommune» samt fylkeskommunens våpenskjold er i fokus.

Innsideartikkelen har tittelen «- Anbudet gitt på forhånd». Ingressen lyder:

«Jeg stoler ikke på Finnmark fylkeskommune, sier daglig leder Nils Gaup i Karasjok Vaskeri. Sammen med Nordkapp Vask AS avstår han fra å delta i anbudsrunden for
rensing av institusjonstøy, fordi de mener at saksbehandlerne uansett vil gi anbudet til Rens & Vask.»

Det fremgår av brødteksten at Gaup betrakter anbudsrunden som «en form for fiktivt spill» og at han har bedt fylkeskommunens kontrollutvalg om å «gå igjennom denne anbudsrunden. Til utvalget framsetter Nils Gaup klare beskyldninger mot saksbehandlerne for korrupsjon.» Gaup hevder ellers at det er «klare sammenhenger» mellom forrige anbudstildeling til Rens & Vask, og det faktum at fylkeskommunens innkjøpssjef hadde sommerjobb ved samme bedrift i studietiden midt på 80-tallet, samt at det ved denne runde ble «fabrikert falske opplysninger» til fordel for Rens & Vask. Lengre ute i artikkelen sier Gaup at han «håper utvalget gjør en skikkelig jobb og avslører de mest korrupte byråkrater og politikere, især blant toppene i Finnmark Arbeiderparti.»

Avisen har også intervjuet innkjøpssjef Terje Skansen i Finnmark fylkeskommune. Skansen karakteriserer påstandene om korrupsjon som «tøv» og sier at fylkeskommunen ikke har noe å frykte ved en gjennomgang fra kontrollutvalgets side. «Det er igrunnen ikke noe å kommentere. For påstandene er i sin helhet useriøse, sier Skansen.» Avisen har også vært i kontakt med fylkesrådmann Hans Andreas Stærk, som imidlertid ikke ønsker å kommentere saken.

I artikkelen refereres det forøvrig til at korrupsjonspåstandene har vært tatt opp i Stortinget, men at Kommunaldepartementet ikke hadde merknader til saken.

Artikkelen er illustrert med et eksteriørbilde av Finnmark fylkeskommunes administrasjonsbygg. Bildeteksten lyder:

«KORRUPSJONSBESKYLDT: Politikere og byråkrater i Finnmark fylkeskommune blir beskyldt for å være korrupte av vaskeri-innehaver Nils Gaup i Karasjok. Saken er
oversendt fylkeskommunens kontrollorgan.»

KLAGEN:
Klager er Finnmark fylkeskommune, ved fylkesrådmann Hans Andreas Stærk. Klageren mener avisen har brutt god presseskikk ved at det ikke er samsvar mellom førstesideoppslaget og innholdet i artikkelen.

Videre viser klageren til vedlagt kopi av en pressemelding som fylkeskommunen sendte ut 16. juni, altså i etterkant av det påklagede oppslaget. Den nevnte melding tar for seg omstendighetene rundt den forrige anbudsrunden for de såkalte vaskeritjenestene. Fylkeskommunen mener å kunne dokumentere at det dengang ikke skjedde noe ureglementert, og at fylkeskommunens fremgangsmåte var uangripelig. Når det gjelder de presseetiske vurderinger, heter det i presse-meldingen blant annet «At Nils Gaup kommer med påstander og trusler til fylkeskommunens ansatte er forsåvidt ikke noe nytt fenomen, men at han får lov å slippe til i pressen med påstander han overhodet ikke har dekning for forekommer som underlig.»

I melding henstilles pressen om å «være varsom med bruk av tilfeldig informasjon. Etter det vi erfarer brukte bl.a. Finnmarkens journalist som bakgrunnsmateriale for førstesideoppslaget den 30.5 et håndskrevet brev fra Nils Gaup der kun grove beskyldninger framkom uten noen som helst form for dokumentasjon. I tillegg ble det foretatt en samtale med fylkes-kommunens innkjøpsleder på 10 minutter i sakens anledning. Dette kan verken pressen eller de to partene i saken være særlig tjent med.»

Meldingen sto forøvrig på trykk som leserinnlegg i Finnmarken torsdag 22. juni.

TILSVARSUNDEN:
Finnmarken skriver i sitt tilsvar at innehaveren av Karasjok Vaskeri «bruker et sterkt språk i sin karakteristikk av både byråkrater og politikere, et språkbruk som må betegnes som folkelig i finnmarks sammenheng.» Avisen hevder at det ville vært vanskelig å erstatte de påklagede uttrykkene med et «mykere» språk, og at det i en slik debatt «alltid (vil) forekomme krasse utfall mot fylkeskommunens ledere, noe som også i andre sammenhenger tolereres.»

Avisen understreker forøvrig at den har gitt fremstillingen balanse, ved at fylkeskommunens innkjøpssjef har fått gi sin beskrivelse av saken.

Klageren skriver i sitt tilsvar at man holder fast ved at avisen har brutt Vær Varsom-plakatens punkt om dekning i titler. Klageren går forøvrig i rette med avisens påstander om at uttrykket «korrupsjon» er et folkelig uttrykk i Finnmark, og at det uansett må være pressens ansvar å unnlate å gjengi uttrykk som man vurderer som «sterke, folkelige uttrykk.» Klageren mener den problemstillingen artikkelen tar opp kunne vært belyst uten at det omtalte uttrykket ble brukt.

Avisen har meddelt at den ikke har mer å tilføye.

PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:
Klageren, Finnmark fylkeskommune, mener avisen Finnmarken brøt god presseskikk i forbindelse med en omtale av påstander om korrupsjon knyttet til behandlingen av anbud på fylkeskommunale vaskeritjenester. Klageren mener det ikke er dekning for bruken av begrepet korrupsjon på avisens førsteside, og at avisen har gjengitt udokumenterte påstander fra lederen av en vaskeribedrift som tidligere ikke har nådd opp i anbudskonkurransen. Klageren mener en kort telefonsamtale med fylkeskommunens innkjøpssjef ikke er tilstrekkelig til å forsvare avisens fremgangsmåte.

Finnmarken anfører at avisen har gjengitt uttalelser som den omtalte vaskeribestyreren kom med i forbindelse med at han ba fylkeskommunens kontrollutvalg vurdere anbudsbehandlingen. Avisen mener ordet korrupsjon må betegnes som «folkelig» i Finnmark, og det ville være vanskelig å gjengi de omstridte påstandene dersom man skulle brukt et «mykere» språk. Samtidig understreker avisen at fylkeskommunen, i samme artikkel, fikk komme med sine kommentarer til påstandene om korrupsjon. Avisen trykte også senere et lengre innlegg fra fylkeskommunenes ledelse om de omstridte påstandene.

Pressens Faglige Utvalg mener Finnmarken måtte ha anledning til å omtale de sterke beskyld-ninger mot fylkeskommunens ledelse som fremkom i forbindelse med en formell henvendelse til kontrollutvalget. Utvalget kan heller ikke se at avisen i sin førstesidetittel har gått lengre enn det er dekning for i stoffet. Det er åpenbart at tittelen omhandler en subjektiv påstand og ikke en uomtvistelig sannhet.

Utvalget konstaterer at den angrepne part har fått anledning til samtidig imøtegåelse av påstandene om korrupsjon i artikkelen inne i avisen, selv om imøtegåelsen ikke er tatt med i oppslaget på første side. Avisen tok senere også inn et innlegg fra klageren. Utvalget legger vekt på at det må være vidt spillerom for sterke meningsytringer, og at en avis må ha rett til å viderebringe dem. Men når så alvorlige og konkrete beskyldninger som for eksempel korrupsjon formidles, fritar ikke dette for plikten til å utøve, og synliggjøre, aktiv kildekritikk.

På dette punkt har Finnmarken opptrådt kritikkverdig.

Oslo, 13. februar 1996
Per Edgar Kokkvold,
Inger Bentzrud, Johan O. Jensen, Thor Woje,
Helen Bjørnøy, Jan Vincents Johannessen, Gunhild Støver