Ordfører Ann-Marit Sæbønes mot Kommunal Rapport

PFU-sak 95-109


SAMMENDRAG:
Kommunal Rapport bragte 10. mars 1995 et større intervju med Oslo kommunes tidligere formannskapssekretær Knut Frigaard, som nylig hadde sagt opp sin stilling etter intern granskning av uregelmessigheter. Under tittelen » Ut i tøværet » ble intervjuet presentert med en redaksjonell introduksjon der det het:

» I 21 år har Knut Frigaard vært Oslo rådhus’ mektigste tjenestemann. Nå er det slutt. Kjøregodtgjørelser og politiske intriger sendte formannskapssekretæren ut i tøværet. «

Og videre i intervju-artikkelen:

» At ordføreren fant ut at han (Frigaard) hadde ført kjøring da han var i utlandet eller at han hadde ført for mange kilometer, tror han hadde lite med saken å gjøre. Han føler seg som offer i et politisk spill. «

På samme side bragte Kommunal Rapport også en underartikkel med tittel » Vurderer injuriesøksmål «, og det framgår at «Ordfører Ann-Marit Sæbønes (Ap) og varaordfører Kari Pahle (SV) vurderer injuriesøksmål mot stortingsrepresentant Erling Folkvord (RV)».

Bladet refererer til uttalelser Folkvord kom med til Klassekampen «dagen etter at Knut Frigaard valgte å gå til pressen med sin personalsak». Blant annet skal Folkvord ha uttalt til Klassekampen:
» – Forsøket på å sparke Frigaard er rett og slett en del av en årelang kampanje som opprydningsfiendtlige maktpolitikere har ført for å fjerne den tjenestemannen som har
vært mest opptatt av å rydde opp i snusk og fiksing i kommunen. Aps ordfører Ann-Marit Sæbønes og SVs varaordfører Kari Pahle har etter min mening blitt mer og mer opprydningsfiendtlige jo lenger tid de har sittet i maktposisjon. «

Både ordfører og varaordfører er intervjuet i artikkelen, og ordføreren uttaler bl. a.:

» – Dette var en personalsak med helt ordinær saksbehandling. Ordføreren hadde full støtte fra bystyret i saksbehandlingen. Bare noen få enkeltpolitikere skapte et inntrykk av at bystyret var imot dette. Da saksbehandlingen var ferdig så alle at det var nødvendig å si opp Knut Frigaard. Bare Fremskrittspartiet gikk imot. «

Og bladet tilføyer for egen regning:

» Da konklusjonene i rapporten ble kjent sa Knut Frigaard selv opp. Sæbønes har i ettertid ikke fått kritikk for sin handlemåte fra bystyret. «

På bladets spørsmål » – Var dette en politisk intrige? «, svarer ordføreren:

» – Det har jo pressen latt seg lure til å tro. Men for meg var det kun en personalsak. Det var Knut Frigaards kjørelister det dreide seg om. Ikke noe annet. «

KLAGEN:
Klageren , Oslos ordfører Ann-Marit Sæbønes, påklager Kommunal Rapports formulering » Kjøregodtgjørelser og politiske intriger sendte formannskapssekretæren ut i tøværet «.

Og klageren anfører: «Da jeg ledet den administrative behandlingen av saken og ikke er kjent med slike intriger, ba jeg om en redegjørelse for hva Kommunal Rapport bygde sin påstand på. Jeg har ikke fått svar på min henvendelse. Jeg ber Pressens Faglige Utvalg å vurdere om Kommunal Rapport har dekning for sine påstander. Til orientering kan jeg nevne at personalsaken var unntatt offentlighet».

Klageren opplyser at hun gjorde to skriftlige henvendelser til bladet, og ber PFU også vurdere om det er god presseskikk «ikke å svare på henvendelser vedrørende innholdet i artikler som omhandler en selv».

Vedlagt er kopier av klagerens brev, der det bl. a. framgår at hun «har forstått det slik at ingresser representerer avisens mening», og at hun «ut fra ren nysgjerrighet» skulle «likt å vite hvilke politiske intriger man her sikter til».

Klagerens første brev ble sendt bladet tre uker etter at påklaget artikkel sto på trykk. Da intet svar forelå etter ytterligere tre uker, sendte hun «purrebrev». På klagetidspunktet, over to måneder senere, hadde Kommunal Rapport ennå ikke latt høre fra seg.

FORSØK PÅ MINNELIG ORDNING:

Kommunal Rapport meddelte sekretariatet – etter å ha mottatt klagen – at brev samtidig var sendt direkte til klageren, med opplysning om at bladet hadde skrevet svarbrev etter klagerens første henvendelse, » men øyensynlig ikke mottatt i rådhuset «. Bladet framhever dessuten spesielt at
man i sammenheng med den påklagede artikkelen » tilbød ordføreren å kommentere påstandene om ‘politiske intriger’ «. For øvrig stilles bladets spalter til rådighet for klageren «dersom hun ønsker tilsvar».

I svarbrevet klageren ikke mottok (kopi vedlagt) «avkrefter» Kommunal Rapports redaktør hennes «forståelse av hva ingressen representerer». » Den skal ikke gi uttrykk for avisens syn . Det som står i ingressen skal være et sammendrag av artikkelens innhold, eller en beskrivelse av hvor saken står – altså en ren journalistisk fremstilling, og ingen redaksjonell ‘programerklæring’ «.

Og videre: «‘Politiske intriger’ viser i denne artikkelen til det alminnelige inntrykk man satt igjen med om kulturen i og rundt Oslo rådhus. Bruken av ordene viser ikke spesielt til behandlingen av Frigård-saken i den avsluttende runde «.

Redaktøren påpeker at «det er altså ikke var tale om noen spesiell karakteristikk» av hvordan klageren behandlet saken, «men gir mer uttrykk for det generelle inntrykk man satt med etter de innledende skriverier i flere aviser – artikler som i de fleste tilfeller bygget på uttalelser fra politikere som står miljøet nært».

Til slutt i brevet skriver redaktøren: » Viser forøvrig til at både du og varaordføreren i Oslo fikk svare på spørsmål om politiske intriger og formoder at du ble riktig gjengitt «.

I brevet bladet sendte klageren, som følge av klagen til PFU, opplyser redaktøren:

«Da jeg fikk nytt brev om at du ikke hadde mottatt svar henvendte jeg meg til rådhuset for å høre om ikke brevet var journalført. Jeg snakket med en dame som lovet å undersøke nærmere. Jeg fikk ingen tilbakemelding og sjekket dessverre ikke saken på ny, hvilket jeg selvfølgelig burde ha gjort «.

Redaktøren beklager «at brevet av en eller annen grunn ikke er kommet frem, men i utgangs-punktet ligger det ikke på uvilje til å svare. Jeg håper derfor saken kan avvikles på denne måten «. Brevet avsluttes med tilbudet om å komme med et tilsvar.

Klageren meddelte sekretariatet at hun på bakgrunn av bladets brev, frafalt klagepunktet om ikke å ha fått svar på sine henvendelser. «Når det gjelder Kommunal Rapports påstand om politiske intriger i forbindelse med behandlingen av personalsaken som jeg var ansvarlig for, ønsker jeg å opprettholde denne klagen».

For øvrig avvises bladets tilbud om spalteplass for tilsvar. «Jeg er ikke interessert i å starte en diskusjon i Kommunal Rapport… Dersom jeg skulle inngå noe forlik i saken måtte det være om Kommunal Rapport på eget initiativ slo fast at de ikke hadde noe saklig grunnlag for å konkludere med at det var politiske intriger som sendte formannskapssekretæren ‘ut i tøværet’ «.

Klageren kommenterer flere punkter i brevene fra Kommunal Rapports redaktør, bl. a. hans anførsel om at «En ingress gir ikke uttrykk for avisens syn…»:

» Påstanden virker underlig på meg fordi dersom jeg som intervjuobjekt vil endre noe i ingressen vanligvis får beskjed om at dette er journalistens mening og at journalisten står ansvarlig for innholdet i ingressen. Jeg regner det som selvsagt at avisen står ansvarlig også for den enkelte journalists meninger – slik de kommer til uttrykk i avisen «.

Klageren påpeker også, at til tross for hennes avkreftelse av «politiske intriger» i Frigaard-intervjuets underartikkel, «velger Kommunal Rapport å løfte fram og konstatere at ‘kjøregodt-gjørelser og politiske intriger sendte formannskapssekretæren ut i tøværet’, som ingress i en annen artikkel enn min benektelse står».

Videre finner klageren det » ikke redelig av Kommunal Rapport å vise til et inntrykk man sitter med etter de innledende skriverier i flere aviser etter at saken er behandlet og etter at det er klart at det er et nokså enstemmig bystyre som har sluttet seg til ordførerens innstilling uten kritikk av ordføreren.»

Og klageren avslutter slik:

» For meg er uttrykket ‘politiske intriger’ slik det er brukt umulig å forstå på noen annen måte enn en karakteristikk av min saksbehandling – den mest ærekrenkende påstanden som sto på trykk i pressen vedrørende denne saken. Det at den sto som en konklusjon etter at saken var ferdigbehandlet av bystyret og saken var avsluttet gjør den etter mitt syn enda grovere «.

TILSVARSRUNDEN:
Kommunal Rapport s redaktør stiller seg «prinsipielt… noe tvilende til om det er PFUs oppgave å foreta en slik vurdering som ordføreren ber om», og «… anmoder PFU å vurdere hvorvidt saken bør avvises «. «Vi oppfatter det slik at ordføreren ønsker å styre hva vi skal mene».

Og redaktøren anfører:

» Ann-Marit Sæbønes’ navn er overhodet ikke knyttet til påstanden om ‘politiske intriger’ – hverken i ingress eller forøvrig i artikkelen. Vi brukte bevisst ordet og mellom ‘kjøregodtgjørelse’ og ‘politiske intriger’, fordi vi oppfattet Frigård-saken som todelt».

Bladet påpeker at det i forkant av det endelige avskjedsvedtaket i Oslo bystyre foregikk en debatt og en prosess – også offentlig – som inneholdt en rekke ingredienser. I den sammenheng mener redaktøren at karakteristikken ‘politiske intriger’ var på sin plass . «Karakteristikken kan være treffende eller ikke, men det har intet med god eller dårlig presseskikk å gjøre».

Kommunal Rapport finner » ingen grunn til å beklage en karakteristikk av en sak fordi den ene part er uenig i vår vurdering».

Klageren hevder i sitt tilsvar at hun tror «enhver leser» vil oppfatte såvel Knut Frigaards som Erling Folkvords uttalelser som knyttet til ordføreren og bladets påstand om «politiske intriger».

Samtidig tilbakeviser klageren at hun «ønsker å styre hva Kommunal Rapport skal mene». «Nei, langt i fra, men jeg forutsetter at den type mening vi her diskuterer skal underbygges med fakta». » Jeg antar at god presseskikk betyr at konklusjoner i ingress skal bygge på fakta i artikkelen «. «Jeg trodde ikke det var slik at man måtte lese andre aviser for å skjønne bakgrunnen for konklusjonen i Kommunal Rapport».

Bladet sier i sine sluttkommentarer at det ikke er Kommunal Rapport som knytter ordførerens
navn til «politiske intriger». «Vi refererer (om ikke i direkte tale) til Frigårds oppfatning av saken». «Det betyr selvfølgelig ikke at vi går god for… de synspunkter som intervjuobjektet kommer med».

PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:
Klageren, som er Oslos ordfører, mener Kommunal Rapport brøt god presseskikk da bladet i en redaksjonell ingress betegnet bystyrets beslutning om avskjedigelse av kommunens formannskaps-sekretær som et resultat av «kjøregodtgjørelser og politiske intriger». Klageren mener bladet ved bruken av begrepet «politiske intriger» på utilbørlig måte har sådd tvil om hvorvidt hun som ordfører har behandlet en personalsak korrekt.

Kommunal Rapport tilbakeviser at betegnelsen «politiske intriger» henspeiler på klagerens behandling av saken, men snarere sikter til debatten forut for bystyrets avgjørelse. Kommunal Rapport mener for øvrig at ordføreren med sin klage forsøker å styre bladets meninger, selv om det etter bladets syn klart framgår at den påklagede ingressen bygger på andre politikeres, og den intervjuede formannskapssekretærens, oppfatning av saken.

Pressens Faglige Utvalg mener Kommunal Rapport måtte stå fritt til å utstyre intervjuet med formannskapssekretæren med en ingress som ga uttrykk for hva bladet anså som kjernen i oppslaget. Utvalget finner ikke betegnelsen «politiske intriger» urimelig, sett på bakgrunn av den lange og livlige debatt som gikk forut for bystyrets avgjørelse og formannskapssekretærens uttalelser i intervjuet.

Kommunal Rapport har ikke brutt god presseskikk.

Oslo, 10. oktober 1995
Per Edgar Kokkvold,
Inger Bentzrud, Johan O. Jensen, Thor Woje,
Helen Bjørnøy, Brit Fougner, Inge Lønning