Adv. Trond S. Paulsen (p.v.a. klient) mot Kapital
Kapital hadde i nr. 8/95 en innside-artikkel med tittel » Fylkestinget i Oppland: Får trikse-rapport på bordet «. Som illustrasjon var brukt faksimile av en Kapital-side fra nr. 20/94 der tittelen » Politisk verv gav gevinst? Politiker granskes » framstår.
Faksimilen viser også bilde av en mann som fra førerplassen lener seg ut av et bilvindu for å bli portrettert. Den delvis uleselige bildeteksten på faksimilen opplyser at mannen på bildet er » Høyre-politiker og Interfil-direktør Harald de Presno «.
Faksimilens illustrasjons-tekst lyder:
» MANGE HATTER: ‘Alle’ møtes rundt ulike styrebord i små lokalmiljøer, også i Oppland. Hvor setter fylkestingets kontrollkomité habilitetsgrensene? «
Artikkelen i Kapital nr. 8/95 opplyser at «Påstander om trikse- og miksekultur med tilknytning til næringsetaten i fylkeskommunen ventes å stå sentralt i redegjørelsen» fra fylkestingets kontrollkomité. Deretter omtales «den såkalte Bismo-saken»… «hvor Økokrim nå har tatt ut tiltale for grovt bedrageri mot to lokale industripamper».
Også «en annen Skjåk-bedrift, Interfil AS» omtales, og det framgår at Interfil «mottok ti millioner i tilskudd og gjeldsettergivelse fra SND og Lom og Skjåk Sparebank, samtidig som personer med en viss nærhet til pengesekkene satt sentralt i selskapet. En konsulent fra næringsetaten i fylket – som bevilger SND-midler – hadde blant annet en sentral posisjon som konsulent i Interfil AS». «Fylkesadministrasjonens egen undersøkelse konkluderte med at alt var i orden «.
Og bladet tilføyer: «Advokat Eivind Bjøralt på Lillehammer utførte undersøkelsen. Han er også forsvarer for en av de tiltalte i Bismo-saken . Gjør det ham inhabil i spørsmålet om triksekultur i næringsetaten? Vi ser frem til å få vite hvordan det folkevalgte fylkes tingets egen kontrollkomité ser på saken».
KLAGEN:
Klageren er – via advokat Trond S. Paulsen – den i faksimilen avbildede men i Kapitals artikkel ikke navngitte Harald de Presno.
Advokaten mener » presentasjonen er svært grov fordi Harald de Presno gjennom bildebruken og feilaktig omtale av Interfil AS enda en gang av Kapital knyttes opp mot irregulære forhold «. Advokaten påpeker også » diverse insinuasjoner » i artikkelen, og understreker spesielt «at verken Harald de Presno eller bedriften Interfil AS, som han er daglig leder av, har hatt noen tilkytning til den såkalte Bismo-saken».
Dessuten anfører advokaten at det i den omtalte rapporten fra Oppland fylkestings kontrollutvalg ikke er dekning for Kapitals betegnelse «trikse-rapport». » Poenget i artikkelen må være å knytte Harald de Presno og Interfil AS til irregulære forhold, ved å skape inntrykk av at de omtales i årsrapporten… Verken Harald de Presno eller Interfil er nevnt i rapporten » (kopi vedlagt).
Fylkesadministrasjonens undersøkelse (av habilitet), som også omtales i artikkelen og som «konkluderte med at alt var i orden», var det ifølge advokaten klageren selv som ba om høsten 1994. Undersøkelsen viste » at ingen av de politiske organene som Harald de Presno var medlem av noen gang hadde behandlet saker om støtte til selskap hvor Harald de Presno hadde interesser » (kopi av undersøkelsen vedlagt).
Advokaten viser også til konkrete «faktiske feil» i artikkelen, og «som Kapital hadde unngått, dersom bladet hadde undersøkt saken nærmere «.
Med påpekningen innledningsvis av at klageren «enda en gang knyttes opp mot irregulære forhold» sikter advokaten til at Kapital i fire tidligere utgaver – fra 1991 til 1994 – » har brukt fotografi av Harald de Presno og omtalt ham og Interfil AS i sammenheng med kriminelle eller andre kritikkverdige forhold » (kopier vedlagt).
Klageren har tidligere innklaget artikkel og bildebruk i Kapital nr. 20/94 på lignende grunnlag, men PFU avviste klagen på formelt grunnlag idet den var foreldet (sak 093/95) (sekr. anm.).
Advokaten mener den foreliggende klagen må sees i sammenheng med de tidligere Kapital-artiklene, og han tar i klagebrevet for seg det han mener er klanderverdige punkter også ved disse. Særlig legges det vekt på at bilde av klageren (det samme bildet hver gang) også er blitt brukt i sammenhenger som ikke har hatt noe med klageren å gjøre . Eksempler på det sistenevnte er illustrasjon til anonymt leserinnlegg i nr. 1/92 og til artikkel med tittel » Siktes for tapping? » i nr. 11/94.
Advokaten vektlegger også at Kapital, etter at resultatet av fylkeskommunens habilitets-undersøkelse forelå , «men noen dager før innholdet var blitt offentlig kjent», kom med en artikkel om granskning av klageren (nr. 13/94). «Det fremgikk ikke at… Harald de Presno selv hadde bedt om granskningen».
Det opplyses videre at klageren i flere skriftlige henvendelser til Kapital høsten 1994 anmodet bladet om å «trykke konklusjonen i rapporten… men Kapital reagerte ikke «. Ifølge advokaten kom klageren etterhvert i kontakt med Kapitals redaksjonssjef pr. telefon, og skal da ha fått vite » at saken ikke lenger var av interesse for bladet. Imidlertid kom Kapital i sitt nr. 8/95 enda en gang tilbake til Harald de Presno «.
Ikke i noen av artiklene der de Presno eller Interfil AS er direkte berørt forekommer kommentar fra klageren, og det framgår heller ikke om han er forsøkt kontaktet.
I Kapital nr. 13/94 hadde imidlertid klageren selv et leserinnlegg med tittel » Om å rette baker for smed «, også dette illustrert med det omtalte portrettbildet og med den redaksjonelle bildeteksten: «POPULÆRT BILDE: Harald de Presno føler seg billedmessig misbrukt «. Advokaten påpeker: «Kapital kom ikke med noen form for beklagelse».
Det anføres også at avisen Dagningen i juni 1994 «kopierte» den til da siste av Kapital-artiklene, hvilket «førte til at Harald de Presno ble topp nyhetssak i lokalpressen». Vedlagt klagen er også kopier av avisklipp, bl. a. av leserinnlegg som skal vise at «saken også har vært belastende for de ansatte ved bedriften».
SPØRSMÅL OM SØKSMÅL OG FORELDELSE:
Sekretariatet konstaterte, innen tilsvarsrunden kom igang, at klageren var intervjuet i Gudbrandsdølen / Lillehammer Tilskuer 01.07.95 under tittelen » Til søksmål mot Kapital «. I ingressen het det: » Interfildirektør og fylkespolitikar Harald de Presno har engasjert advokat for å gå til søksmål mot finansbladet Kapital. Pressens Faglige Utvalg (PFU) er også innkopla «. Ut fra dette, og i hht. PFU-vedtektene, ba sekretariatet klagerens advokat om en klargjøring.
Klageren s advokat svarte at opplysningene i Gudbrandsdølen / Lillehammer Tilskuer ikke var korrekte. » Det er overhodet ikke tatt stilling til spørsmålet om eventuelt søksmål i anledning artiklene i Kapital «.
Sekretariatet meddelte Kapital at det, på bakgrunn av klagerens svar, ikke var hjemmel i PFUs vedtekter for å stille klagebehandlingen i bero.
Kapital , via advokat Jon Tenden, gjorde innsigelser mot klagebehandling. «Det foreligger… helt klare indikasjoner på at denne sak… vil bli forfulgt for domstolen». Det ble vist til samtale med klagerens advokat, «som overhodet ikke (har) villet kommentere dette». Bladets advokat stilte dessuten «prosessuelle» spørsmål ved at klagen også omfatter artikler som rammes av PFUs klagefrist.
Sekretariatet ba om en personlig erklæring fra klageren vedrørende spørsmålet om søksmål. Samtidig ble Kapitals advokat meddelt at klagens omfang for behandling i utvalget først ville bli vurdert når tilsvarsrunden var gjennomført.
Klageren har avgitt en erklæring, der det bl. a. heter: «Advokat Trond S. Paulsen tok dette intervjuet (i Gudbrandsdølen / Lillehammer Tilskuer) opp med meg straks han var blitt kjent med det. Jeg understreket da at jeg ikke hadde tatt stilling til spørsmålet om søksmål mot Kapital. Jeg beklager derfor at et annet inntrykk ble skapt ved intervjuet i GLT. De faktiske forhold er… at jeg ikke har tatt stilling til spørsmålet om søksmål «.
Sekretariatet har ikke mottatt ytterligere innsigelser mot ordinær klagebehandling.
TILSVARSRUNDEN:
Kapital s advokat mener klagen «kun gjelder to forhold» i bladets artikkel i nr. 8/95, «nemlig Kapitals bruk av bildet av Harald de Presno i kombinasjon med omtalen av hans bedrift Interfil AS», og ved at artikkelen «inneholder en rekke feil i omtalen både av Interfil og personer sentralt i selskapet».
Advokaten anser bildebruken som «relevant» og at artikkelen «ikke inneholder feil». » Dette er imidlertid ingen injurieprosess med bevisbyrde for sannhet av utsagn. Det burde derfor være både i klagers, innklagedes og ikke minst i utvalgets egen interesse at klager under saks-behandlingen relaterer de forskjellige utsagnene til konkrete regler i Vær Varsom-plakaten som påstås overtrådt «. «For å få medhold i en klage til PFU legger jeg til grunn at en eller flere av disse bestemmelsene må være overtrådt».
Advokaten tar for seg en av de tidligere Kapital-omtalene av klageren, artikkelen i nr. 20/94, som betegnes som «riktig og kortfattet». Advokaten mener den påklagede artikkelen i nr. 8/95 derfor må «sees i sammenheng med artikkelen i nr. 20/94″. Og advokaten skriver: » De forhold Kapital… tar opp, nemlig forholdet mellom lokalpolitikere, lokalt næringsliv og habilitet er meget relevant i den aktuelle samfunnsdebatt…», som det «plikter en våken presse stadig å sette søkelyset på… selv om det viser seg at de personer som omhandles ikke har… gjort seg skyldig i kritikkverdige forhold «.
Kapitals advokat går omfattende til verks i sin punktvise tilbakevisning av hva klagerens advokat har påvist som «feil» i bladets artikler. For å illustrere holdbarheten av bladets opplysninger vises det til vedlagt kopi av nyhetsartikkel i Dagningen 09.09.94, med tittel » Høyre-politikere GRANSKES «. «I Kapitals artikkel nr. 20/94 er uttrykkelig presisert at noe klanderverdig fra de Presnos side ikke kan påpekes så langt «. «I artikkelen i nr. 8/95 er heller ikke sagt eller antydet noe om ‘irregulære forhold’ fra de Presno/Interfil «.
Når det gjelder bruken av klagerens portrettbilde i nr. 20/94 og nr. 8/95 finner bladets advokat «intet holdepunkt for å kritisere» Kapital. » Det er de Presnos dobbeltrolle som politiker og næringslivseier/leder som behandles og som derfor må kunne illustreres ved bruk av angjeldende bilde med tekst «. «Klagerens karakteristikk om at ‘presentasjonen er svært grov’ er det overhodet ikke dekning for».
Kapitals bruk av begrepet «trikse-rapport» finner advokaten også relevant, idet det nettopp «habilitets- og mulige ‘trikse’-forhold» kontrollutvalget i fylkeskommunen skal undersøke. «Det er forsåvidt riktig at Harald de Presnos navn ikke uttrykkelig er nevnt i rapporten, men det er klart at hans forhold har vært gransket av kontrollutvalget». » Bruken av det folkelige ‘trikserapport’ henspeiler nettopp på dette, og innebærer ingen beskyldning mot de Presno for ‘irregulære forhold’ «. «Kapital må… ha rett til å stille spørsmål… De samme spørsmål er jo også stilt av de Presnos politikerkolleger».
Advokaten konkluderer bl. a. med følgende: «Kapital fra 1991 har satt søkelyset på offentlig ressursbruk konkret i Skjåk kommune / Oppland fylke mht. forholdet med næringslivsledere og politikere, og hvilke uheldige konsekvenser slike dobbeltroller har fått og kan få. Dette er et viktig felt som den økonomiske presse stadig må rette søkelyset mot. Disse forhold må også presseetisk kunne behandles og settes i søkelyset, selv om det ikke avdekkes irregulære forhold eller brudd på habilitetsreglene «.
Vedlagt tilsvaret er for øvrig Interfils årsmeldinger for 1992 og -93.
Klageren s advokat viser i sitt tilsvar til hvilke punkter i Vær Varsom-plakaten han mener Kapital har brutt: 3.2 (kritisk bruk av kilder, kontroller opplysninger), 4.1 (saklighet og omtanke i innhold og presentasjon), 4.4 (om bruk av overskrifter og ingresser), og 4.12 (aktsomhetskrav ved bruk av bilder).
Advokaten mener bladets tilsvar » setter… saken fullstendig på hodet «, og viser til «det totalinntrykk som skapes» med artiklene i nr. 20/94 og nr. 8/95. » Kapital… hevder at artikkelen i nr. 20/94 ‘frikjenner’ de Presno. Men det gis ingen forklaring på hvorfor det etter Kapitals frikjennelse, skulle være nødvendig å komme med fortsatte oppslag om Harald de Presno og ‘nærhet til pengesekkene’ «.
I sin sluttkommentar understreker advokaten at klageren ikke er blitt intervjuet forut for noen av artiklene. Dessuten opplyser han at heller ikke andre navngitte politikere og instanser som er omtalt i artiklene er blitt kontaktet av bladet.
Vedlagt tilsvaret er kopi av Fylkesrådmannens saksframstilling for Plan- og næringsstyrets desembermøte 1994, om kontrollutvalgets håndtering av habilitetssaken.
Kapital s advokat påpeker i sine siste kommentarer at klagerens advokat ikke «har relatert de konkrete forskjellige påklagede forhold» til de anførte punkter i Vær Varsom-plakaten. «Kapital fastholder at man ikke har overtrådt noen av disse bestemmelser… i nr. 8/95 sammenholdt med nr. 20/94».
Dessuten hevder advokaten at selv om bladet ikke har intervjuet klageren eller andre navngitte » bygger Kapital på grundig journalistisk forarbeid også i relasjon til kilder «.
PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:
Klagen gjelder Kapitals fokusering i artikler over flere år på en navngitt fylkespolitiker i Oppland og hans bedrift. Klagen tar utgangspunkt i bladets seneste artikkel om en påstått «trikse- og miksekultur» innen fylkeskommunen, og der faksimilebilde av klageren igjen er brukt som illustra-sjon. Det vises i klagen også til tidligere Kapital-artikler der klageren er blitt avbildet og navngitt uten at artiklene har hatt noe med ham eller hans bedrift å gjøre. Klageren mener at bladet, ved gjentatte ganger å bringe bilde av ham, urettmessig har knyttet opp ham mot irregulære, kriminelle og andre kritikkverdige forhold. Klageren påpeker dessuten at han aldri er blitt kontaktet av bladet for kommentar når artikler også har omhandlet ham eller hans bedrift.
Kapital tilbakeviser klagen på alle punkter, og hevder at det fra første stund har vært relevant å bruke klageren i de illustrasjons-sammenhenger det har skjedd. Bladet mener den siste påklagede artikkelen, med faksimile-bilde av klageren, må sees i sammenheng med de tidligere Kapital-omtalene av ham. Dessuten påpeker bladet at klageren aldri har vært omtalt som skyldig i irregulære forhold. Kapital mener også å ha hatt dekning for sine opplysninger i grundig journalistisk forarbeid, selv om klageren ikke er blitt kontaktet.
Pressens Faglige Utvalg mener at Kapital på uakseptabel måte, i tekst og ved illustrasjonsbruk, skaper et klart feilaktig inntrykk av at klageren figurerer i en «trikse-rapport» og således har gjort seg skyldig i noe uhederlig. Utvalget mener den ensidige framstillingen bryter med Vær Varsom-plakatens punkt 4.1, om å legge vekt på saklighet og omtanke i innhold og presentasjon. Ikke minst må dette sees på bakgrunn av bladets tilsvar, som viser til at en tidligere artikkel «frikjenner» klageren.
Utvalget mener det presseetiske overtramp forsterkes av at bladet ikke på noe tidspunkt har gjort forsøk på å innhente klagerens syn på saken.
Kapital har brutt god presseskikk.
Oslo, 12. september 1995
Per Edgar Kokkvold,
Inger Bentzrud, Johan O. Jensen,
Helen Bjørnøy, Brit Fougner, Jan Vincents Johannessen