Trygderetten (formann Sigurd Birkelund) v. adv. Christian B. Hjort mot Aftenposten

PFU-sak 95-095


SAMMENDRAG:
Aftenposten hadde torsdag 30. mars 1995 i sin morgenutgave et fem-spaltet førsteside-oppslag med hovedtittel » Trygderetten vedgår rot » og stikktittelen » Ingen oversikt over 60 000 kjennelser «. Henvisningsteksten lød:

» KAOS: Det finnes ingen oversikt over 60 000 kjennelser som er avsagt i Trygderetten. Rettens avgjørelser har stor betydning for hvordan folketrygdens 119 milliarder skal fordeles.

KVIER SEG: Mange advokater kvier seg derfor for å gå inn i trygdesaker. Mangelen på innsyn gjør det også umulig for enkeltpersoner å vite hva Trygderetten har besluttet i saker som angår dem.

RETTSSIKKERHET: Trygderettens formann skylder på pengemangel, men er enig i at det bør ryddes opp. Advokatforeningen er bekymret for at rotet truer trygde-mottagernes rettssikkerhet. «

Inne i avisen hadde saken tittelen » Trygderetten mangler oversikt «. Det het i ingressen at
«60 000 kjennelser i Trygderetten oppbevares nesten fullstendig utilgjengelig for offentligheten «, og i artikkelen at » de siste fem årene har ikke Trygderetten lagt frem en eneste oversikt over sine kjennelser «.

Advokat Nina Reiersen, som «leder lovutvalget i Den norske Advokatforeningen» uttaler seg i artikkelen om «store problemer» og «svekket rettssikkerhet».

Også Trygderettens formann Sigurd Birkelund er intervjuet, og han hevder at det som er betegnet som manglende tilgjengelighet «skyldes pengemangel rett og slett». » – Jeg kan godt forstå at advokater og enkeltpersoner synes dette er problematisk. Vi er enig i at dette i høyeste grad er et problem som bør ryddes opp i «.

Det heter videre i artikkelen at «en av grunnene til at privatpersoner og advokater ikke får innsyn, er ifølge Trygderetten hensynet til personvernet «. Og rettens formann uttaler: » – Vi er nødt til ivareta personvernet, og derfor må kjennelsene anonymiseres. Vi har prioritert å arbeide med saker fremfor å yte slik service. Anonymisering er et stort problem og meget ressurskrevende «.

Trygderettens formann opplyser at det arbeides med «å få laget en ny årbok». «- Samtidig håper vi å komme igang med arbeidet med å legge dette inn på Lovdata». » – Vi ønsker veldig sterkt at kunnskapen om våre avgjørelser skal komme ut. Men det forutsetter at vi har ressurser og teknologi «.

Dagen etter, fredag 31. mars , fulgte avisen opp saken på lederplass under tittelen » Trygde(u)retten «. Lederartikkelen viser til » Aftenpostens nøkterne beskrivelse av den faktiske situasjon «, og betegner denne bl.a. som » urett satt i system «, » bukken passer… havresekken » og » skandaløst «.

Det heter i et avsnitt:

» Trygderettens formann, Sigurd Birkelund, skal vite at han ikke slipper unna med å erklære seg enig i at ‘dette i høyeste grad er et problem som bør ryddes opp i’. Bytt ut ordet bør med må, og tilføy øyeblikkelig, så begynner det å ligne en adekvat reaksjon. «

Og i et annet avsnitt:

» Her er det simpelthen nødvendig å rydde opp, og det uten hensyn til de ansvarliges anseelse. «

Onsdag 5. april hadde Trygderettens formann Sigurd Birkelund et én-spaltet innlegg på trykk i Aftenpostens leserbrevspalte (morgenutgaven). Innlegget hadde tittelen » Ikkje rot i Trygderetten «, og innlegget åpner slik:

» Vi takker for vederheftig reportasje om Trygderetten i Aftenposten 30. mars. Men overskriftene forstår vi ingenting av. «

Trygderett-formannen tilbakeviser avisens bruk av tittelordene » vedgår rot » og » mangler oversikt «, men avslutter innlegget som følger:

» Det reelle problemet er at det er for vanskeleg for utanforståande å få nok kunnskap om våre avgjerder. Vi vedgår at dette er eit problem, som vi må gjere meir for å løyse enn hittil. Etter mi meining er det fortenstfullt av Aftenposten å ta opp dette problemet. «

KLAGEN :
Klageren – advokat Christian B. Hjort på vegne av Trygderettens formann – hevder at «Aftenposten (har) kommet i skade for å gi den alminnelige leser et inntrykk av at Trygderetten ikke har orden i den løpende saksbehandling og at retten mangler oversikt over de kjennelser som avsies «. » Det inntrykk artiklene etterlater er ikke dekkende for den faktiske situasjon. «

Advokaten mener videre at «Aftenpostens omtale av Trygderetten og beskyldninger om rot og manglende oversikt er egnet til å forringe almennhetens tillit , en tillit som retten er avhengig av. Manglende tillit vil i seg selv kunne innebære en trussel mot rettssikkerheten «.

Klageren viser til vedlagte kopier av korrespondanse med Aftenposten. I advokatens første brev til avisen (06.04.95) ble den anmodet om » å beklage og beriktige innholdet i artiklene «.

Fra avisens svarbrev (10.04.95) framhever advokaten at » Aftenpostens ledelse selv ‘ikke (er) helt fornøyd med presisjonsnivået på titelen ‘Trygderetten vedgår rot» .» Advokaten har merket seg at avisen, til tross for dette, ikke har funnet grunn til å etterkomme hans anmodning om beklagelse / beriktigelse. I svarbrevet viste avisen også til «at leserbrevet fra Trygderettens formann ‘på en kort og presis måte har fått tilbakedrive hva De mener er uheldig titelbruk’ «.

I nytt brev (26.04.95) til avisen påpekte advokaten at Aftenposten, etter hans syn, hadde brutt med Vær Varsom-plakatens punkt 4.4, «og at leserbrevet fra Trygderettens formann var utilstrekkelig til å rette opp regelbruddet , jfr. plakatens punkt 4.13.» I svarbrev (09.05.95) fastholder avisen sitt standpunkt, og viser igjen til trygderett-formannens innlegg.

Advokaten tilføyer i klagebrevet bl.a. at » leserbrevet er gitt en beskjeden plassering og uansett ikke kan oppfattes som annet enn et partsinnlegg «. «Avisens manglende beklagelse må av publikum oppfattes som en bekreftelse av de forhold som omtales».

TILSVARSRUNDEN:
Avisen sier i sitt tilsvar at den «etter tidligere korrespondanse med klageren ikke ser noen mulighet til å løse saken i minnelighet». » Aftenposten ser i motsetning til Trygderetten ingen mening i å bruke mer tid, ressurser eller advokathonorarer på angjeldende sak «.

Avisen mener «det er en smakssak om Aftenpostens oppslag… er i strid med VVP pkt. 4.4. Trygderettens prosesuelle form på klagen, synes ikke å gi mye slingringsmon, men Aftenposten mener fortsatt at titlene har dekning i stoffet selv om avisen har levert mer presise titler «. «Da klagen uavkortet baseres på skjønn og smak, foreligger det derfor ikke grunnlag for å beriktige eller beklage fakta slik VVP pkt. 4.13 åpenbart er tenkt å dekke».

Tilsvaret legger vekt på at Trygderettens formann » slapp umiddelbart til i avisens spalter med sitt syn på den påklagede artikkel . Med hans innlegg mener vi at avisens lesere har fått presisert Trygderettens syn». «Aftenpostens omtale… innebærer IKKE et brudd på god presseskikk».

Klageren fastholder i et kort tilsvar «tidligere anførsler i saken», og finner det » åpenbart at Aftenpostens tittelbruk ikke har dekning i stoffet «.

Avisen anfører i sin sluttkommentar at den «vanskelig kan forstå» at det klageren mener er en misvisende tittel «på en klarere måte» kan bli gjendrevet enn ved leserbrev-tittelen » Ikkje rot i Trygderetten «.

PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:
Klageren er Trygderettens formann, og klagen gjelder primært Aftenpostens tittelbruk i forbindelse med et nyhetsoppslag om «rot» og «manglende oversikt» over Trygderettens kjennelser. Klageren hevder at avisen gjennom ordbruken i titlene har skapt et feilaktig inntrykk av at rettssikkerheten er i fare, med risiko for at den alminnelige lesers tillit til Trygderetten svekkes.

Klageren mener dessuten at et tilsvar som kom på trykk på leserbrev-plass ikke i tilstrekkelig grad retter opp skaden, og etterlyser en beriktigelse og beklagelse fra Aftenpostens side. Samtidig ser klageren det som fortjenstfullt at avisen har satt søkelys på det kritikkverdige ved Trygderettens mangel på ressurser.

Avisen medgir at den kunne vært heldigere med ordvalget i titler, men kan ellers ikke se at presseetiske normer er overtrådt. Aftenposten mener at klageren, med sitt presiserende innlegg, på akseptabel måte har fått komme til orde med tilsvar. For øvrig finner ikke avisen at den har noe å beriktige eller beklage.

Pressens Faglige Utvalg mener avisen var i sin fulle rett til å fokusere på den manglende offentlige tilgjengelighet til Trygderettens kjennelser, en mangel klageren har medgitt. Utvalget mener dessuten at klageren, både gjennom samtidig intervju og i sitt tilsvar, har fått presisere sitt syn på saken og på avisens ordvalg i titler.

Utvalget finner at tittelen «Trygderetten vedgår rot» er uheldig, men legger for øvrig vekt på at klageren ikke har innvendinger mot, men snarere roser, innholdet i avisens artikkel.

Etter en samlet vurdering har Aftenposten ikke brutt god presseskikk.

Oslo, 12. september 1995
Per Edgar Kokkvold,
Inger Bentzrud, Johan O. Jensen,
Helen Bjørnøy, Brit Fougner, Jan Vincents Johannessen