Radio Askim v. styreleder Kjell A. Sporsheim mot Øvre Smaalenene
Øvre Smaalenene presenterte onsdag 22. mars 1995 et førstesideoppslag med tittelen «Får ikke lønnen sin» . Henvisningsteksten har følgende ordlyd:
«- Radio Askim vrir seg unna, sier Jane Fredriksen Sæves (18). Etter at Askim-jenta
ble usaklig oppsagt i fjor høst, inngikk hun forlik om å få 3.000 kroner i erstatning.
Radiostasjonen har bare betalt halve beløpet, og har en konkurstrussel hengende over
hodet.»
Teksten er felt inn i et bilde av Jane Fredriksen Sæves.
Hovedartikkelen i innsidesaken har tittelen «- Vil ha pengene» , med undertittel «Radio Askim konkurstruet». Ingressen lyder:
«- Radio Askim vrir seg unna, sier Jane Fredriksen Sæves (18). Etter at hun ble
usaklig oppsagt i fjor høst, inngikk hun forlik om å få 3.000 kroner i erstatning.
Foreløpig har radioen bare betalt knapt halvparten.»
I artikkelen heter det blant annet:
«Advokatfullmektig Elisabeth Grannes i LOs juridiske avdeling ga nærradioen en
absolutt siste frist til å betale erstatningen på 4.555 kroner til Jane innen mandag.
Hvis ikke Radio Askim betalte, ville nærradioen havne i skifteretten. – Tre dager før
fristen gikk ut, ramlet det inn 2.071 kroner på kontoen min. Dermed unngikk Radio
Askim å bli slått konkurs. Men fremdeles savner jeg store deler av erstatningen.
Derfor akter jeg å forfølge saken videre, sier 18-åringen bestemt.»
Artikkelen beskriver deretter omstendighetene rundt Fredriksen Sæves’ ansettelse i Radio Askim, et ansettelsesforhold som endte i uoverensstemmelser om hvorvidt Radio Askim kunne si henne opp eller ikke. LOs juridiske avdeling tok ut stevning mot radioen, og senere ble det inngått en forliksavtale. Ifølge avtalen skulle Fredriksen Sæves få jobben tilbake, samt 3.000 kroner i erstatning «for tida hun uforskyldt var uten jobb.» Videre heter det:
«- Jeg gikk tilbake til jobben. Men Radio Askim betalte ikke erstatningen innen de
avtalte to ukene. Etter en drøy måned, ba jeg om et møte med radioens ledelse, fort-
setter Jane.»
Det fremgår av artikkelen at 18-åringen, etter møtet, fikk overlevert et permitteringsvarsel. Distriktssekretær Wenche Iversen i Norsk Arbeidsmandsforbund karakteriserer i artikkelen det omtalte møtet som «en farse». Videre heter det at Fredriksen Sæves fortsatt er permittert, og at hun fortsatt venter på pengene hun mener å ha krav på. Advokatfullmektig Elisabeth Grannes i LOs juridiske avdeling gjør det klart at LO vil forfølge saken.
«- Radio Askim har opptrådt svært klanderverdig. Deres behandling av Jane grenser
mot utnyttelse av skoleungdom, påpeker hun.»
I en undersak med tittelen «- Jane blir formelt oppsagt» , intervjues daglig leder i Radio Askim, Kjell Høglund. Høglund hevder at Fredriksen Sæves har fått det hun har krav på.
«- Jane har fått sluttoppgjøret. Men fordi vi ikke har mottatt et skattekort fra henne
i år, har vi trukket 50 prosent skatt. Men vi venter at Jane vil kreve renter av pengene,
sier Kjell Høglund. Han må imidlertid innrømme at radioen ikke har bedt om Janes
skattekort. Og at radioens ledelse er fullt klar over at Jane, som skoleelev, har frikort.»
– Hvorfor betalte dere ikke erstatningen på 3.000 kroner innen den lovbestemte fristen?
– Som kjent har vi hatt dårlig økonomi. Vi har ikke klart å betale Jane. Dessuten har
vi ikke vært helt enige i forliksavtalen.»
Senere i artikkelen fremkommer det at Høglund «må motvillig erkjenne at nærradioen brøt loven da Jane mistet vaskejobben etter sommerferien. Han karakteriserer oppsigelsen av skolejenta som en glipp.» Samtidig gjør Høglund det klart at hun nå vil bli formelt oppsagt.
I artikkelen siteres det også fra et brev som daværende styreformann, Ivar H. Karlsen, sendte til Fredriksen Sæves advokat. Brevet er datert 5. mars 1995. I brevet heter det blant annet:
«Vi synes De nå kan legge denne saken død, ved at Jane selv sier opp sin stilling uten
ytterligere økonomiske krav mot Radio Askim. Jane har fått mer enn rimelig og
moralsk er, og De har fått mer enn rimelig av min og andres fritid i denne saken,
skriver Ivar H. Karlsen.»
Ifølge artikkelen støtter Kjell Høglund radioens styreformann.
KLAGEN:
Klager er Radio Askim v. styreleder Kjell A. Sporsheim. Klageren mener det ikke er grunnlag for avisens oppslag på første side. Klageren skriver:
«Bakgrunnen for oppslaget er at Jane ‘IKKE HAR FÅTT LØNNEN SIN’. Dette
hevdet Jane ovenfor avisen. Ved intervju av vår daglige leder, fremkommer med
liten skrift at dette ikke er korrekt. Det forklares også hva som er de faktiske forhold.
Dette til tross så velger avisen sin oppslagsform, uten å undersøke saken nærmere.»
Om realitetene i saken skriver klageren følgende:
«Som skoleelev hadde Jane frikort. Dette ba hun om å få tilbakelevert forrige sommer.
Ved utbetaling av hennes omforenede lønn i vinter, hadde hun ikke levert inn nytt
skattekort. Hun ble derfor, som reglene tilsier, trukket 50 % i skatt. I tillegg til lønnen
fikk hun dessuten utbetalt feriepenger, noe som ikke var avtalt. Senere har styret i
Radio Askim forsøkt å få avisen til å lage et korrigerende oppslag, uten å få gehør
for dette.»
Klageren mener avisen har forsømt sin undersøkelsesplikt, og «derved på feilaktig grunnlag skadet Radio Askims omdømme og økonomi med et særdeles negativt oppslag.» Klageren gjør også et poeng av at avisen har eierinteresser i en annen nærradio i lokalsamfunnet, og at den derfor «burde være ekstra varsom med sine oppslag.»
TILSVARSRUNDEN:
Avisen skriver i sitt tilsvar at den «muligens bommet litt på tittel på 1.siden. Beløpet det strides om er ikke kun lønn, men også erstatning.» Forøvrig tilbakevises påstandene om at avisen ikke har undersøkt saken godt nok:
«Vi har kopi av all korrespondanse mellom partene, forliket og stevning til Sarpsborg
byrett. (…) Begge parter fikk slippe til samtidig. Vi ventet i flere dager med saken for
å få kommentarer fra Radio Askims daværende daglige leder. Radio Askims ledere unnlot lenge å snakke med oss.»
Når det gjelder påstandene om at klageren ikke har fått inn korrigerende oppslag, vises det til vedlagt kopi av leserbrev, undertegnet av styret i Radio Askim. I leserbrevet, som har tittelen «Jane og Radio Askim», presiserer styret at Jane Fredriksen Sæves «har fått både lønn og feriepenger! Det er trukket skatt slik loven tilsier. Journalisten gjemmer seg bak at Radio Askim ikke ba om skattekort.» Videre heter det at «Styret ønsket presentert vår versjon av saken, idet den skiller seg vesentlig fra den leserne fikk presentert, og fordi frivillige medarbeidere på radioen føler seg dårlig behandlet med stadig negative oppslag i Øvre. Det heter også at «Vi skal avstå fra å presentere personen Jane slik vi har lært henne å kjenne.»
Vedlagt tilsvaret følger også en kopi av forliksavtalen, hvor det blant annet fremgår at «Radio Askim betaler Jane T. Fredriksen Sæves erstatning for hennes økonomiske tap med kr. 3.000,-, som tilsvarer lønnstap f.o.m. uke 33 t.o.m. uke 47.»
Avisen nevner avslutningsvis at saken ikke er avsluttet og at den skal opp for forliksrådet 1. august, samt «for ordens skyld» at avisens engasjement og eierpost i en annen radio i distriktet «er mer av symbolsk art».
Klageren skriver i sitt tilsvar «At avisen har kopi av all mulig korrespondanse og avtaler, endrer ikke de faktiske forhold. Essensen er at avisen gjennom et stort oppslag fastslår at Jane ikke har fått sin lønn. Han (må være Øvres redaktør – sekr.anm.) svever åpenbart i den samme tro fortsatt, fordi Jane har hans sympati, og derved også åpenbart har rett i sine påstander. Vi kan dokumentere at vi har betalt det vi skal. Forskjellen er bare den at vi har innbetalt en del av beløpet til skattefogden, fordi skattekort/frikort ikke var levert. (…) En slik opplysning burde fått journalisten eller redaktøren til i det minste å undersøke forholdet.»
Klageren stiller seg undrende til avisens påstander om at man ventet i flere dager, for å få kommentarer fra Radio Askim, og henviser til at radioens daglige leder ble oppringt i sin forretning, og at han ikke fikk gjennomslag for å utsette intervjuet til senere på dagen.
Når det gjelder spørsmålet om «korrigerende oppslag», mener klageren at avisen burde gitt et «beriktigende oppslag med samme oppslagsstørrelse som sist. At vi måtte ty til leserinnlegg er forårsaket av avisens nei til nytt oppslag.»
Klageren reagerer forøvrig på en formulering i avisens tilsvar om at «tidligere styreleder Ivar H. Karlsen er fjernet av eierne». Klageren skriver at dette er «krenkende» , og at det var «en belastende arbeidssituasjon i hans inntektsgivende arbeid» som «utløste ønsket om en pause, et ønske som ble signalisert før Jane-saken ble noen ‘sak’.»
Klageren fremholder at det faktum at både avisens redaktør og økonomisjef sitter i styret for en annen nærradio i distriktet gjør at «faren for sammenblanding av roller ligger i dagen.»
Avisen karakteriserer i sitt tilsvar påstandene om «sympati» for Jane Fredriksen som «det reneste vrøvl». (…) At Sporsheim ikke får medhold hos undertegnede betyr ikke at sympatien ligger et annet sted. Men fakta, slik vi ser det, gjør at Radio Askim ikke får medhold.»
Avisen mener klageren nå innrømmer at saken er grundig undersøkt, og at klageren har fått komme til orde, både i artikkelen og i etterkant på leserbrevplass. Avisen skriver videre «At Sporsheim ikke har fått redigere Øvre Smaalenene etter sine ønsker og behov, betyr ikke at Radio Askim ikke har fått slippe til».
Når det gjelder tidligere styreleder Ivar H. Karlsen, skriver avisen at «faktum er at Karlsen ikke innehar stillingen.» Klagerens bemerkninger om eierforholdene i en konkurrerende nærradio, karakteriserer avisen som «en utrolig miks av løse påstander».
Sekretariatet vil bemerke at det i den påklagede artikkelen, og til dels i tilsvarsrunden, opereres med en rekke forskjellige tallstørrelser og tallbegreper. Det snakkes om «erstatning på 3.000 kroner», «erstatningen på 4.555 kroner», og «2.071 kroner» som «ramlet inn på kontoen». Det snakkes om «lønn», «erstatning», «sluttoppgjør», «omforent lønn» og «feriepenger». Sekretariatet finner det vanskelig, selv etter tilsvarsrunden, å gjøre rede for nøyaktig hva de ulike beløpene og begrepene omfatter. Dette er heller ikke særlig presist fremstilt i den påklagede artikkelen. Et gjennomgående trekk i artikkelen er imidlertid at den omtalte 18-åringen konsekvent snakker om «erstatning», mens representantene for klageren snakker om «lønn og feriepenger». I avisens tilsvar heter det imidlertid, som nevnt ovenfor, at saken omhandler «ikke kun lønn, men også erstatning.»
PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:
Klageren, som er en nærradiostasjon i Askim, mener Øvre Smaalenene brøt god presseskikk i forbindelse med omtalen av en konflikt mellom klageren og en av dennes tidligere ansatte. Klageren mener avisens fremstilling, særlig gjennom tittelbruken på første side, ga inntrykk av at den tidligere ansatte ikke hadde fått de pengene hun hadde krav på etter et rettslig forlik. Klageren mener imidlertid at et samtidig intervju med nærradioens daglige leder avkrefter den tidligere ansattes versjon, og at det derfor ikke er grunnlag for oppslaget og særlig ikke tittelbruken. Klageren mener avisen har forsømt sin undersøkelsesplikt, og peker også på mulige uheldige motiver ved avisens dekning, blant annet fordi avisen har eierinteresser i en annen nærradio i distriktet.
Øvre Smaalenene vedgår at tittelen på første side er upresis, men avviser ellers at man ikke har undersøkt saken godt nok. Avisen anfører at den har kopi av all korrespondanse i saken og at man ventet flere dager for å få kommentarer fra nærradioens daglige leder. Det vises også til at nærradioens styre i etterkant har sluppet til med et leserbrev hvor klageren redegjør for sitt syn på saken og på avisens dekning, samt at saken fortsatt ikke er avsluttet i rettsapparatet. Avisen hevder at eierskapet i en annen nærradio i distriktet er av symbolsk art.
Pressens Faglige Utvalg mener Øvre Smaalenene var i sin fulle rett til å sette søkelys på konflikten mellom klageren og en av dennes tidligere ansatte. Fremstillingen av saken er til dels uklar, og avisen har selv innrømmet at tittelen på første side er upresis. Med henvisning til at avisen er medeier i en annen nærradio i distriktet og med henvisning til det påklagede oppslagets dimensjoner, vil utvalget også vise til kravet om varsomhet i omtale av konkurrerende virksomheter.
På den annen side konstaterer utvalget at klageren har fått komme til orde med en fyldig og samtidig kommentar til de fremsatte beskyldningene. Klageren har også i ettertid fått et leserbrev på trykk for å redegjøre for sitt syn.
Etter en samlet vurdering har Øvre Smaalenene ikke brutt god presseskikk.
Oslo, 22. august 1995
Per Edgar Kokkvold,
Inger Bentzrud, Edith Nærbø, Thor Woje,
Helen Bjørnøy, Jan Vincents Johannessen