Norsk Romsenter v. inform.sjef. Per Torbo mot Bergens Tidende

PFU-sak 95-050


SAMMENDRAG:
Bergens Tidende bragte 25. februar 1995 en førstesidehenvisning med tittel «Andøya-raketten kom ut av kurs». Teksten lyder i sin helhet:
«Den norske forskningsraketten som ble skutt opp fra Andøya for en måned siden, kom ut av kurs og landet ca. 80 nautiske mil (14,8 mil) lenger øst. Dette har ikke tidligere vært bekreftet av norske myndigheter. Avviket var så stort at det ble registrert av de russiske radarene. BT kan idag også avsløre at den russiske militærattacheen i Oslo tok kontakt med Forsvarets Overkommando bare noen timer etter rakettoppskytingen og før nyheten ble kjent gjennom de internasjonale nyhetsbyråene.»
Henvisningen er ledsaget av et fotografi, med bildetekst: «STRIDENS RAKETT: Dette er forskningsraketten som skapte forvirring på russisk side da den ble sendt opp fra Andøya for en måned siden.»
På side 35 i samme avis har BT en helsides reportasje om rakettoppskytingen, med tittelen «Alarm over Svalbard». Reportasjen er oppdelt i fire artikler. I hovedsakens ingress heter det:
«ANDØYA: Forskningsraketten som ble skutt opp fra Andøya 25. januar, fikk en vridning i banen og landet ca. 80 nautiske mil lenger øst enn beregnet. Russerne registrerte avviket. Den russiske militærattasjeen i Oslo tok kontakt med Forsvarets overkommando før nyheten om raketten ble kjent, får Lørdags-BT opplyst.»
I hovedsaken ble det først gitt en del faktiske opplysninger om Andøya rakettskytefelt. Deretter intervjuet man stasjonssjef Kolbjørn Adolfsen, som fortalte om hvordan han opplevde det som skjedde i etterkant av oppskytingen. Adolfsen bekreftet at han fikk en telefon fra Forsvarets Overkommando og at han ga overkommandoen nærmere opplysninger per telefax. Dette bekreftet sjefen for overkommandoens presseavdeling, oberst Erik Ianke, som sa at han hadde fått en henvendelse fra den russiske militærattachèen i Oslo. Ianke sendte faxen videre til militærattachèen. Også militærattaèen, Michael Parfentjev, er intervjuet, blant annet om hvorfor han tok kontakt med Forsvarets Overkommando.
Avisen gikk deretter over til å beskrive hvordan rakettoppskytingen ble varslet, med angivelse av omtrentlig tidsrom (15.januar – 20. februar), og intervjuet så prosjektleder Einar Haugen i Norsk Romsenter.
» – Raketten fikk en vridning på 6 grader i retning og landet 330 km nordøst for Svalbard, ca. 80 nautiske mil lenger øst enn planlagt. Vi angir alltid et spredningsområde for en rakett og varsler det. Avviket lå godt innenfor området og var helt normalt og ventet. Derfor har vi ikke opplyst om det tidligere. Slike vridninger skjer lett i brennfasen til fjerdetrinnet, fordi raketten da er utenfor atmosfæren, sier prosjektleder Einar Haugen i Norsk Romsenter til BT.»
Senere i artikkelen er sjefen for sjøforsvarets opplæringssenter, KNM Tordenskjold i Bergen, kommandør Reidar Skarlo intervjuet. Han redegjør for mulige teorier om hva som kan ha skjedd på russisk side, basert på opplysningene BT har gitt ham. Skarlo sier blant annet at «Avviket var så markert at de (russerne – sekr.anm.) kan ha lurt på om det skjedde noe spesielt».
Oberst Erik Ianke intervjues igjen, også han om de russiske reaksjoner. Han sier blant annet at «Avviket i banen kan likevel ha vakt spørsmål. Dette kom Interfax for øre. Dermed gikk historien ut over hele verden».
I en undersak med tittelen «Oksygenlekkasje» forklarer fysiker Jan Holt ved Universitetet i Oslo bakgrunnen for rakettoppskytingen og hva det vitenskaplige formålet er. I en kort faktasak med tittelen «Black Brant» opplistes alle klokkeslett, avstander o.l. i forbindelse med oppskytingen. Og i en undersak med tittelen «The Rocket Man» intervjues stasjonssjefen på Andøya, Kolbjørn Adolfsen, om salget av t-skjorter med henvising til rakettepisoden.
På side 5 i samme dags avis har Bergens Tidende et intervju med Utenriksdepartementets pressetalsmann, Ingvar Havnen, under tittelen «UD ikke orientert». I ingressen uttaler Havnen:
» – Opplysningene som Bergens Tidende nå presenterer om Andøya-rakettens kursavvik, er helt nye for meg. Så langt jeg har oversikt over, er heller ingen andre i Utenriksdepartementet informert om at raketten plutselig endret kurs i siste fase av ferden.»
Lengre nede skriver avisen for egen regning:
«Andøya Rakettskytefelt har hele tiden opplyst at utskytingen gikk som planlagt, og avviser også nå at avviket var større enn det man måtte vente. Kommandør Reidar Skarlo, sjef for KNM Tordenskjold, sier imidlertid til BT at avviket var så markert, at russerne kan ha lurt på om det skjedde noe spesielt».
Senere i artikkelen heter det at «etter det BT forstår» er det neppe kursavviket som utløste alarmen på russisk side. Ingvar Havnen på sin side opplyser at varslingsrutinene for slike rakettoppskytinger nå skal gjennomgås.
Torsdag 2. mars har Bergens Tidende en et nytt førstesideoppslag om rakettsaken, under tittelen «Norsk rakettskandale» . Henvisningsteksten lyder i sin helhet:
«Oppskytingen av forskningsraketten fra Andøya 25. januar i år er blitt en norsk rakettskandale. Russerne utløste atomalarmen fordi informasjonen fra Norge før oppskytingen var mangelfull og misvisende, viser opplysninger Bergens Tidende har samlet. – I lys av det som har skjedd forstår jeg at russerne muligens har feiltolket informasjonen, sier direktør Pål Sørensen i Norsk Romsenter til BT. Stasjonssjefen på Andøya, Kolbjørn Adolfsen, sier atomalarmen tas alvorlig. – Jeg fryser på ryggen ved tanken på at vi kanskje var så nær atomkrig, sier han.»
Hovedsaken i innsidereportasjen har tittelen «Utløste atomalarm». Ingressen her lyder:
«Sviktende informasjon fra Norge til Russland utløste atomalarmen da Black Brant XII ble skutt opp fra Andøya 25. januar i år. Russerne fikk ikke vite hvor høyt raketten gikk eller hva slags forskningsformål den hadde. De misforstod ordlyden i varselet og trodde Black Brant var en meteorologisk rakett.»
Innledningsvis i brødteksten siteres direktør Pål Sørensen ved Norsk Romsenter:
» – I lys av det som har skjedd forstår jeg at russerne muligens har feiltolket informasjonen i varselet. Vi gjorde det klart at det dreide seg om en vitenskaplig rakettkampanje. Det var ikke grunnlag for å tro at Black Brant XII var en militær rakett. Men russerne kan ha misforstått tilleggsinformasjonen om at også hovedraketten var en meteorologisk rakett, sier direktør Pål Sørensen i Norsk Romsenter til BT. Andøya Rakettskytefelt er en operativ enhet innenfor romsenteret.»
Avisen beskriver deretter rakettens størrelse og topphøyde, og at rakettens bane gjorde at den aldri kunne ha truffet russisk område. «Men rakettens størrelse og banehøyde tilsier fra et militært synspunkt skjerpet aktsomhet ved varslingen av oppskytingen. Black Brant XII hadde dimensjoner som en kjernefysisk mellomdistanserakett» , skriver avisen.
Senere i artikkelen gjengis ordrett det varselet Utenriksdepartementet sendte til Russland. Dessuten siterer avisen «en ikke navngitt russisk militær» sine uttalelser til Moskva-avisen Isvestjia. «Han uttalte at raketten lignet mistenkelig på en miliær rakett…» For egen regning gir avisen senere en mulig forklaring på hva som kan ha skjedd på russisk side. «Varselet nådde ut, men kunne i en opphetet situasjon misforstås. En slik misforståelse kunne vært unngått om russerne hadde fått en kopi av en tabell som utarbeides foran hver oppskyting» , skriver avisen.
Senere opplyses det at Norsk Romsenter nå vurderer varslingsrutinene, samtidig som det gjøres klart at senteret selv bare ble varslet muntlig om oppskytingen.
«- Kvalitetssikringen ligger på Andøya. Stasjonssjefen er ansvarlig for varselet, og det er normal prosedyre at han varsler direkte til Utenriksdepartementet. Slik bør det også fortsatt være. Norsk Romsenter er ingen operativ organisasjon. Vi har ikke den nødvendige kompetanse til å vurdere om varselet er godt nok, sier Pål Sørensen.»
Stasjonssjefen ved Andøya Rakettskytefelt, Kolbjørn Adolfsen, sier han ikke kan skjønne at varselet kunne misforstås, og at dette var helt i tråd med de internasjonale reglene for tidlig varsling. «Vi er ikke pålagt å varsle banehøyden eller spesifisere rakettens formål. Men nedslagspunktet ble oppgitt. Russerne vet at en ballistisk rakett går omtrent like høyt som den går langt. De kunne ved hjelp av en kalkulator fort regnet ut banehøyden» , sier Adolfsen.
I en rammesak under tittelen «UD ‘postkasse’ for rakettvarsler» gjennomgår avisen de generelle rutinene ved varsling av rakettoppskytinger fra Andøya, samt enkelte spesielle sider ved denne aktuelle oppskytingen. Fungerende pressetalsmann Kåre Eltervåg er intervjuet. Han sier blant annet:
» – Utenriksdepartementet formidler bare de tekniske spesifikasjonene som mottas fra faginstansen. Vi har ikke noe apparat eller innsikt for å etterprøve de opplysningene vi mottar.»
Reportasjen er illustrert med bilder av selve rakettoppskytingen og stasjonssjef Kolbjørn Adolfsen, samt en tegning av den aktuelle raketten og en grafisk fremstilling av rakettens bane. KLAGEN:
Klager er Norsk Romsenter, som henviser til Vær Varsomplakatens punkt 4.4 om at titler, ingresser osv. ikke skal gå lengre enn det er dekning for i stoffet. Klageren mener Bergens Tidende, gjennom sin omtale av saken «har bidratt til å skade Andøya Rakettskytefelts omdømme og derved svekke forretningsgrunnlaget for skytefeltets tjenester. (…) I begge artiklene er benyttet 1. sides titler og ingresser som, etter vår oppfatning, er uten dekning i selve artiklene».
Klageren viser til formuleringer som «Andøya-raketten kom ut av kurs» og «Avviket var så stort at det ble registrert av de russiske radarer». Klageren mener det ikke finnes dekning for disse formuleringene i brødteksten. «Tvertimot, under mellomtittelen ‘Avvik’, blir det ganske riktig påpekt at rakettens siste trinn landet godt innenfor det nedslagsområde som var beregnet på forhånd og som det var varslet om».
I klagen gjøres det forøvrig til et poeng at ballistiske raketter, som det her er snakk om, har et nedslagsområde og ikke et nedslagspunkt.
Klagerne hevder at avisens eneste dokumentasjon på markert avvik er en uavhengig norsk fagmilitær «som uttaler at han bygger på opplysninger BT har gitt ham».
Når det gjelder artiklene 2. mars, viser klagerne til førstesidetittelen «Norsk rakettskandale» og påstander i ingressen om at «russerne utløste atomalarmen fordi informasjonen fra Norge var mangelfull og misvisende». Klagerne påpeker at det i innsideartikkelen blir slått fast at «gjeldende internasjonale prosedyrer for varsling ble fulgt. ‘Dokumentasjonen’ på at informasjonen var mangelfull og misvisende er uttalelser fra en ikke navngitt russisk militær kilde i Isvestjia. (…) Med dette som grunnlag skriver BT bastant i ingressen at russerne utløste atomalarmen fordi informasjonen fra Norge var mangelfull og misvisende».
Forøvrig påpeker klageren to feil i den siste artikkelen: Rakett har ved ett tilfelle blitt til satelitt , og 1000 km har blitt til 100 km.
«Feilen forsterker vårt hovedpoeng, nemlig manglende samsvar mellom tittel/ingress og selve artikkelens innhold. Skandale er et sterkt ord som det ikke finnes dekning for». TILSVARSRUNDEN:
Bergens Tidende har avgitt et omfattende og til dels svært detaljert tilsvar.
Når det gjelder tittelen «Andøya-raketten kom ut av kurs» viser avisen til uttalelser om «avvik» fra sjefen for KNM Tordenskjold, kommandør Reidar Skarlo, Forsvarets pressetalsmann oberst Erik Ianke og prosjektleder ved Norsk Romsenter Einar Haugen. Uttalelsene er gjengitt i sammendraget ovenfor. I tillegg anfører avisen:
«Sett i forhold til andre tilsvarende rakettoppskytinger oppførte Black Brant XII seg ‘normalt’. Det er ikke uvanlig at et trinn i en ballistisk rakett får en vridning som gir utslag i banen. Denne oppskytningen måtte imidlertid vurderes fra en militær synsvinkel i og med den russiske alarmen. Ettersom avviket var så stort at en russisk radar registrerte det fant BT dekning for å si i overskriften på 1. side at raketten var ute av kurs».
I forhold til tittelen «Norsk rakettskandale» , viser avisen til at ordet «skandale» blant annet kan bety «ubehagelig oppsikt».
Avisen mener uttalelser fra Norsk Romsenters direktør Pål Sørensen om senterets manglende kompetanse stiller det samme senterets fagkompetanse i et underlig lys og at det «kan tolkes som ansvarsfraskrivelse». Avisen peker i den forbindelse på at romsenterets prosjektleder, i samme artikkel, har uttalt seg om rakettens avvik og «har noe av den kompetanse som direktøren sier at senteret ikke har».
I tilsvaret vises det ellers til flere omstendigheter, med henvisning til siterte uttalelser, som skulle tilsi at varslingen av den omstridt oppskytingen burde vært bedre. I oppsummeringen under dette punktet peker avisen på følgende: Andøya Rakettskytefelt fulgte de vanlige internasjonale reglene for tidlig varsling og vurderte ikke oppskytingen som ekstraordinær. Norsk Romsenter kjente ikke til varselets ordlyd før den russiske reaksjonen på rakettoppskytingen var et faktum. Da fikk romsenteret en kopi av varselet som Andøya Rakettskytefelt hadde sendt til Utenriksdepartementet. Utenriksdepartementet fikk ingen opplysninger fra Andøya som tilsa spesielle hensyn og behandlet varselet som en rutinesak. Utenriksdepartementet ble ikke orientert om rakettens avvik.
Avisen anfører forøvrig at de tre medarbeiderne som har jobbet med saken alle har spesiell kompetanse på områder som berører saken, og at man har vært i kontakt med en rekke kilder som ikke er gjengitt i artikkelen. Avisen peker dessuten på at «De forhold BT avdekket er tatt til følge» med henvisning til et svar utenriksminister Bjørn Tore Godal ga i Stortinget vedrørende varsling av lignende oppskytinger i fremtiden.
«Vi anser det for godtgjort at rakettens avvik ut fra en militær betraktning var stort nok til å kalles ‘ute av kurs’, og at mangelen på aktsomhet, varselets mangelfulle informasjon og pulveriseringen av ansvarsforhold kvalifiserer til betegnelsen ‘en norsk rakettskandale'» , skriver avisen, som forøvrig understreker at representanter for Norsk Romsenter har fått slippe til med tilsvar til BTs artikler.
Klageren skriver i sitt tilsvar at avisen bruker «svært mange ord for å beskrive hva den har oppfattet av det som skjedde og få ord om det som var grunne til at vi klagen saken inn for PFU, nemlig manglende samsvar mellom forsidetittel/ingress og dokumenterte opplysninger.»
Klageren mener avisens tilsvar bringer frem nye, udokumenterte opplysninger, men betrakter disse som irrelevante. Videre skriver klageren:
«Det synes fortsatt som om avisen ikke har forstått at en ballistisk rakett har et nedslagsområde og ikke et nedslagspunkt slik en militær rakett har. Et ‘avvik’ fra et teoretisk, matematisk beregnet midtpunkt i beregnet nedslagsområde er uinteressant så lenge nedslaget for raketten ligger innenfor det beregnede nedslagsområde. Black Brant XII falt ned godt innenfor det beregnede og varslede område.»
Videre stiller klageren spørsmål ved hvorfor avisen ikke siterte en «primærkilde» den skulle ha vært i kontakt med, «nemlig lederen for den vitenskaplige kampanjen, nemlig dr Paul Kintner fra Cornell University. Kintner er kun en kunde av Andøya Rakettskytefelt (ARS) og har ingen spesiell interesse av å fremstille situasjonen for ARS i et flatterende lys. Han uttalte til journalist Sellevåg at dette var et skudd som var perfekt og som forløp som planlagt. Hvorfor ble ikke en primærkilde til informasjonen brukt?»
Klageren mener avisens konklusjon er et «frenetisk» forsøk på å vise at man bedriver undersøkende journalistikk, og at Bergens Tidende er den eneste avisen som «forutsetter i sine artikler at internkommunikasjonen i Russland fungerte».
Når det gjelder begrepet «skandale» viser klagerne til Bokmålsordboka, hvor ordet er definert som «noe som vekker forargelse eller pinlig oppsikt. Også her synes BT og Norsk Romsenter å være uenige, men vi antar at PFU har sin egen oppfatning av hvor sterkt ordet er».
Klagerne bekrefter at de slapp raskt til med tilsvar, men mener et innlegg på debattsiden ikke kan konkurrere med avisens overskrifter på 1. side.
Avisen gjentar at den mener å ha imøtegått påstandene ommanglende samsvar mellom forsidetittel/ingress og dokumentasjon, og står fast ved at den omtalte raketten hadde et «avvik» som rettferdiggjør formuleringen «kom ut av kurs» i den ene tittelen, og siterer igjen UDs pressetalsmann Ingvar Havnen i intervju med BT 25. februar under tittelen «UD ikke orientert» , hvor Havnen sier han ikke var orientert om at raketten «plutselig endret kurs i siste fase av ferden». Avisen mener også at rakettvarselet kunne misforstås og at de i artiklene er dokumentert uklar ansvarsfordeling og sviktende kommunikasjon og koordinering.
Når det gjelder den «primærkilden» som klagerne viser til, Dr. Paul Kintner, anfører avisen at man ganske riktig var i kontakt med ham, men at Kintners svar, sendt per elektronisk post, ført kom til avisen 2. mars – altså samme dag som den andre artikkelen sto på trykk.
«Kitners uttalelser kom for sent til å bli brukt i den artikkelen (25.2.) som de vedrørte».
Ifølge avisen sier Kintner i sitt svar, som er vedlagt tilsvaret, «at ferden vitenskaplig var en suksess. Han uttalte også at rakettens avvik var ubetydelig». (I svaret fra Kintner står det at «In this case the deviation was less than we expected. That is, the trajectory was closer to the planned trajectory than I expected». Oversatt: «I dette tilfellet var avviket mindre en forventet. Det vil si at prosjektilbanen var nærmere den planlagte prosjektilbanen enn jeg forventet».)
Avisen viser til slutt til at de spørsmål om varslingsrutiner som artiklene reiser ble tatt opp i Stortingets spørretime, og at nye rutiner er annonesert. «Hvorvidt initiativet til å legge inn nye opplysninger om rakettens banehøyde ble tatt før eller etter BTs artikler, vil gjenstå som et diskusjonsspørsmål» , heter det tilslutt i avisens kommentarer. PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:
Klageren, Norsk Romsenter, mener Bergens Tidende brøt god presseskikk i forbindelse med to større artikler om en rakettoppskyting fra Andøya Rakettskytefelt, som er en enhet innenfor romsenteret. Klageren mener avisens titler og ingresser gikk lengre enn det var dekning for i teksten, blant annet ved bruk av formuleringer som «ute av kurs», «avvik», «mangelfull informasjon» og «skandale». Klageren mener avisens omtale har bidratt til å skade Andøya Rakettskytefelts omdømme, og derigjennom også deres forretningsgrunnlag.
Bergens Tidende mener avisen hadde full dekning for formuleringene i titler og ingresser i begge de påklagede reportasjene, og viser til flere uttalelser gjengitt i teksten hvor ordet avvik brukes. Avisen anfører dessuten at det den oppfatter som dokumentasjon for uklare ansvarsforhold og sviktende kommunikasjon, rettferdiggjør andre omstridte formuleringer i titler og ingresser.
Pressens Faglige Utvalg vil bemerke at titler og ingresser, særlig i infløkte saker, ikke alltid kan gi tilstrekkelig rom for alle forbehold og presiseringer.
Utvalget kan vanskelig ta stilling til de faglige og terminologiske spørsmål som klagen reiser, men konstaterer at flere åpne kilder i den første av de påklagede artiklene benyttet ordet «avvik» i beskrivelsen av rakettens bane. Det gjelder også en representant for klageren. Utvalget kan ikke se at en eventuell vitenskaplig og språklig forskjell mellom begrepene «avvik» og «ute av kurs» er av en slik art at det innebærer brudd på presseetiske normer.
Når det gjelder begrepene «skandale» og «mangelfull og misvisende informasjon» vil utvalget generelt bemerke at disse helt eller delvis er subjektive karakteristikker. Utvalget konstaterer imidlertid at Bergens Tidende har benyttet en rekke kilder, også klagerens egne representanter, som grunnlag for sine konklusjoner. Klageren har heller ikke påvist vesentlige faktiske feil i artiklene. At det hersker uenighet om hvilke skjønnsmessige vurderinger som kan gjøres utfra de forhold avisen har beskrevet, kan ikke karakteriseres som brudd på presseetiske prinsipper.
Bergens Tidende har ikke brutt god presseskikk.
Volda, 9. mai 1995
Per Edgar Kokkvold,
Inger Bentzrud, Johan O. Jensen, Thor Woje,
Helen Bjørnøy, Jan Vincents Johannessen, Inge Lønning