Adv. Bjørn Trandum p.v.a. klient mot Porsgrunns Dagblad

PFU-sak 95-047


SAMMENDRAG:
Porsgrunns Dagblad bragte fredag 3. mars 1995 en artikkel med tittelen «Rykteflom i nærmiljøet». Artikkelen er montert over fem spalter i ramme øverst på siden. Ingressen lyder:
«Onsdag ble det kjent at det er (navnet) (20) fra Stridsklev som er siktet etter skytedramaet på Heistadmoen tirsdag kveld».
Artikkelen er utstyrt med et én-spaltet bilde av (navnet). Bildeteksten forteller ikke noe mer enn navn og alder.
I artikkelen heter det videre:
«Det har oppstått mange rykter, og uskyldige personer er utpekt som gjerningsmannen. – PD velger nå å offentliggjøre navnet for å unngå falske rykter og at uskyldige personer blir utpekt som gjerningsmannen. Før denne avgjørelsen ble tatt, har vi rådført oss med sentrale personer i norsk presse, sier redaktør Erik Enger.»
Resten av artikkelen er en kort beskrivelse av 20-åringen, som karakteriseres som «en ressurssterk og rolig gutt». KLAGEN:
Klager er advokat Bjørn Trandum, pva. 20-åringen og hans nærmeste familie.
I en kortfattet klage skriver advokaten at avisens omtale av 3. mars 1995 har vært «en stor belastning» for mannen selv og hans nærmeste familie. «Det reageres også på Porsgrunns Dagblads opplysninger om at de har rådført seg med sentrale personer i norsk presse før navn og bilde ble offentliggjort i avisen» , heter det i klagen, hvor advokaten også anfører at «det synes åpenbart at avisen her ikke har fulgt de presseetiske regler». TILSVARSRUNDEN:
Porsgrunns Dagblad forklarer identifiseringen av siktede med den rykteflommen som oppsto i Porsgrunns-området kort tid etter skyteepisoden på Heistadmoen. Avisen anfører at «flere aviser» skal ha skrevet at siktede hadde hatt styreverv ved Porsgrunns videregående skole i forrige skoleår. «Vår avis ble nedringt av folk som lurte på om siktede var ‘person X’ i elevrådet. (…) Samtidig var tilfeldighetene slik at tre elever fra det samme årskullet ved Porsgrunns videregående skole het (navnet). To av dem, blant dem siktede, er bosatt i drabantbyen Stridsklev i Porsgrunn».
Avisen forteller at henvendelsene «toppet seg» fredag formiddag, og at man da bestemte seg for å offentliggjøre navn og bilde på den siktede. Avisen mener å ha dekning for dette i Vær Varsom-plakatens punkt 4.6, med henvisning til «berettigede informasjonskrav». I tilsvaret vises det også til en prinsipputtalelse fra PFU, (gjengitt på side 8 i heftet «Presseetikk» – sekr. anm.), hvor et kriterium for identifisering er «allmenhetens behov for å vite hvem personen er».
Avisen hevder å kjenne til flere personer som ble utsatt for rykteflommen, og spesielt en person skal ha blitt nevnt som mulig gjerningsmann av svært mange. «Vedkommende var selv i militæret, og stemte ellers godt med signalementene som allerede var gitt i media» , heter det i tilsvaret.
Avisen understreker også at forut for identifiseringen «rådførte vi oss med Norsk Presseforbund. Der fikk vi aksept for å offentliggjøre navn og bilde på en diskre måte. Vi hadde ikke henvisning på førstesiden, og på side fem trykte vi et enspaltet bilde av siktede med en kort og informativ tekst».
I tilsvaret anføres det dessuten at offentliggjøring av navn og bilde på siktede personer i kriminalsaker «er et kjent fenomen i norsk presse» og at dersom konklusjonen blir at avisen har brutt god presseskikk i denne saken «vil presedensen måtte medføre omfattende ringvirkninger for kriminaljournalistikken i norske aviser». Avisen konkluderer med at denne ikke har brutt god presseskikk.
Klageren har, i et tilleggsbrev, vedlagt kopi av at brev den omtalte 20-åringen fikk fra en advokaten til en mann som la bildet av siktede ut på en database. Vedkommende hadde scannet bildet fra Porsgrunns Dagblad, noe som ble omtalt i Aftenposten. Brevet fra advokaten inneholder en uforbeholden unnskyldning. I brevet heter det også at advokatens klient har kommet til at både avisen og han selv «trampet grovt over».
I ytterligere et tilleggsbrev har klageren meddelt at han ikke finner grunn til å kommentere avisens tilsvar før denne er gjort kjent med advokatbrevet som er nevnt ovenfor.
Avisen har meddelt at det nevnte brevet ikke gir grunn for noen tilføyelser fra avisens side.
Klageren har deretter meddelt at han ikke har ytterligere kommentarer.
Avisen har telefonisk meddelt det samme. PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:
Klageren, som representerer en 20-årig mann fra Porsgrunn og hans nærmeste familie, mener Porsgrunns Dagblad brøt god presseskikk da avisen identifiserte 20-åringen med navn og bilde som siktet etter en skytepisode ved Heistadmoen militærleir hvor en soldat ble drept og en annen hardt skadet. Klageren anfører at identifiseringen har vært en stor belastning for 20-åringen og hans familie.
Porsgrunns Dagblad mener det var berettiget å identifisere mannen, fordi andre personer i lokalmiljøet kunne bli forvekslet med den siktede. Avisen har vist til formuleringen i Vær Varsom-plakatens punkt 4.7 om å tilfredsstille berettigede informasjonskrav, samt til formuleringer om allmenhetens behov for å vite, uttrykt i en tidligere prinsipputtalelse fra Pressens Faglige Utvalg. Avisen mener identifikasjonen var diskret, med et enspaltet bilde og en kort tekst. Avisen anfører også at den på forhånd rådførte seg med Norsk Presseforbund.
Pressens Faglige Utvalg vil innledningsvis bemerke at spørsmål vedrørende identifisering av siktede, tiltalte eller domfelte personer er blant de vanskeligste innenfor presseetikken.Det er liten tvil om at en identifisering med navn og bilde kan være en betydelig belastning både for den det direkte gjelder og for vedkommendes nærmeste.
Utvalget viser til Vær Varsom-plakatens punkt 4.7: «Avstå fra identifikasjon når dette ikke er nødvendig for å tilfredsstille berettigede informasjonskrav».
I det påklagede tilfellet vil utvalget på den ene siden legge vekt på at det dreier seg om en ung mann, uten tidligere kriminelt rulleblad. På den annen side mener utvalget at avisen har dokumentert at det i dette tilfellet var en reell fare for forveksling, og at mistanken ble rettet mot andre personer i avisens nedslagsfelt, i dette tilfellet med samme navn og alder.
Når det gjelder vektleggingen av de ulike hensyn, har utvalget delt seg i et flertall og et mindretall.
Utvalgets flertall mener det forelå et berettiget informasjonskrav, slik Vær Varsom-plakaten forutsetter. Flertallet har lagt vekt på at siktede har erkjent de alvorlige forhold siktelsen omfatter og at disse forholdene er svært spesielle, samt at avisen ga identifiseringen en nøktern form.
Porsgrunns Dagblad har ikke brutt god presseskikk.
Volda, 9. mai 1995
Per Edgar Kokkvold,
Inger Bentzrud, Johan O. Jensen, Thor Woje,
Jan Vincents Johannessen, Inge Lønning
Utvalgets mindretall vil vise til Vær Varsom-plakatens punkt 4.7, der det bl. a. heter:
«Vis særlig omtanke ved omtale av saker som er under etterforskning, og i saker som gjelder unge lovovertredere. Avstå fra identifikasjon når dette ikke er nødvendig for å tilfredsstille berettigede informasjonskrav».
Etter en samlet vurdering mener mindretallet at det i det påklagede tilfellet ikke foreligger et berettiget informasjonskrav fra allmennheten som kan forsvare en identifisering av siktede. I tillegg legger mindretallet vekt på den siktedes alder og at vedkommende er uten tidligere kriminelt rulleblad.
Porsgrunns Dagblad har brutt god presseskikk.
Volda, 9. mai 1995
Helen Bjørnøy