Palle L. Jacobsen mot Dagbladet

PFU-sak 95-046


SAMMENDRAG:
Dagbladet bragte mandag 20. mars 1995 en artikkel med tittelen «Ny strid om Sol» . Ingressen lyder:
«Ås kommune vegrer å overta ansvaret for psykisk utviklingshemmede Sol (52).»
Artikkelen omhandler den psykisk utviklingshemmede kvinnens overføring fra Emma Hjorts Hjem i Bærum til Habiliteringstjenesten i Ås. Overføringen skulle være midlertidig, men av teksten fremgår at det nå er aktuelt å la kvinnen bli i Ås. Ordføreren i Ås kommune, Johan Alnes, er intervjuet, og ifølge hans uttalelser er det usikkerhet med hensyn til den økonomiske kompensasjonen som gjør at kommunen vegrer seg for å overta ansvaret for kvinnen.
Innledningsvis i artikkelen redegjør avisen for bakgrunnen for saken:
«Påstanden om at hun ble slått og sparket av ufaglærte pleiere på Emma Hjorts Hjem i Bærum gjorde Sol landskjent i 1990. Mediaoppstusset førte til at Sol ble overflyttet til Habiliteringstjenesten i Ås, tidligere Follo helseheim, i juni 1990.»
I en egen faktaramme, med tittelen «Dette er Sol-saken» redegjøres det ytterligere for hva som skjedde i 1990. Her fremgår det blant annet at tre ufaglærte pleiere ved Emma Hjorts Hjem ble tiltalt for å ha øvd vold mot kvinnen, men at de ble frifunnet to år senere. Artikkelen er illustrert med et arkivfoto av kvinnen, ledsaget av følgende bildetekst: «FREMGANG: Autistiske Sol har vist stor fremgang siden hun ble overflyttet til Habiliteringstjenesten i Ås i juni 1990. KLAGEN:
Klager er Palle L. Jacobsen, verge for den omtalte og avbildede kvinnen.
Klageren skriver at det nå har vært ro om kvinnen en stund og at hun ikke er tjent med å bli avbildet i avisen. Han mener hun ikke lenger «kan karakteriseres som en offentlig person og at det derfor er kritikkverdig å bringe billeder av henne uten at jeg som verge er blitt forespurt på forhånd» .
Klageren sier han i ettertid har vært i kontakt med avisen om dette, og fått beskjed om at man der har tatt dette «til etterretning». TILSVARSRUNDEN:
Dagbladet skriver i sitt tilsvar at den omstridte saken i utgangspunktet gjaldt overføring av tyngre HVPU-pasienter generelt, men at ordføreren i Ås, i et brev til Stortingets sosialkomité, hadde trukket frem den omtalte kvinnen som eksempel. Avisen tok kontakt med kvinnens verge (klageren) for å få tatt et bilde av henne. Klageren satte da som betingelse at også den andre «tunge» pasienten ved Habiliteringstjenesten i Follo skulle fotograferes sammen med kvinnen. Videre skriver avisen:
«Dette aksepterte vi. Først da bildet skulle tas, fikk vi vite at Sol og hennes medbeboer hadde problemer med å være i samme rom. For å få arrangert et bilde måtte de derfor sitte med tre pleiere mellom seg i en sofa. Reportasjemessig ble bildet vurdert som dårlig.»
Etter at bildet var tatt fortsatte avisen å jobbe med saken, «fordi den føltes uforløst». Etterhvert fikk avisen bekreftet at det i realiteten var den omtalte kvinnen Ås kommune vegret seg for å overta.
«Denne saken handler altså ikke om ‘alle tunge pasienter i alle kommuner’, men om Sol. Derfor valgte vi å eksponere Sol», heter det i tilsvaret.
Avisen anfører at klageren ikke på noe tidspunkt var negativ til at det skulle skrives om saken, og at han også var «innforstått» med at saken hadde tatt en ny vending etter at bildet av kvinnen og hennes medbeboer ble tatt.
«I og med sin klage til PFU må Jacobsen trolig mene at Dagbladet ikke kan gå i sitt eget fotoarkiv straks det skjer noe rundt henne. Vi mener at vi må kunne vurdere det fra sak til sak når noe nytt om henne er av offentlig interesse», skriver avisen.
I tilsvaret blir det også gjort et poeng av at Dagbladet, i 1992, ble ønsket velkommen av klageren for å lage en reportasje om kvinnens positive utvikling på daværende Follo Helseheim. «Det kan vel ikke bare være det positive som skal eksponeres?» , spør avisen, som avslutningsvis sier at den ikke kan se at omtalen eller bildebruken har skadet kvinnen, eller at avisen har brutt Vær Varsom-reglene.
Klageren bekrefter i sitt tilsvar at han ble forespurt vedrørende fotografering av den omtalte kvinnen, og at han da gjorde det klart at han ikke ønsket et bilde av henne alene.
«Jeg spør meg hvorfor jeg blir spurt når mitt svar ikke betyr noe», skriver klageren.
Han viser til at han i flere år har arbeidet for å unngå visuell eksponering av kvinnen i media, og mener avisens overtramp blir større når bildet blir brukt mot hans uttrykkelige ønske.
«Det er korrekt at vi snakket om bruk av bilde og jeg hadde gjort det helt klart at jeg ikke ønsket et bilde som fokuserte SM. Et portrett gjør nettopp det!», heter det i tilsvaret.
Klageren understreker at kvinnen er en umyndiggjort person «som i en årrekke ikke ble beskyttet mot billedeksponering. Dette må ikke bli et argument for at media kan overhøre vergens svar på spørsmål. Jeg kan naturligvis ikke bestemme hvordan avisene skal skrive , sier klageren, som mener avisen blander kortene når den snakker om «positiv eksponering».
Klageren har forøvrig vist til PFU-sak nr. 104/93, hvor bladet Samfunn for Alle ble felt for brudd på god presseskikk i forbindelse med en reportasje om kvinnen.
Avisen skriver i sitt siste tilsvar at den aldri var i direkte kontakt med klageren vedrørende fotograferingen av kvinnen, men at Habiliteringstjenesten i Follo informerte om at klageren ikke ønsket kvinnen eksponert i media «og at vi derfor måtte fotografere henne sammen med den øvrige beboeren på Habiliteringstjenesten». (…) «Dagbladet var første gang i kontakt med Jacobsen da vi skulle sende bildet til ham for godkjenning.»
Avisen gjentar at man tok ny kontakt med klageren da det ble klart at saken utelukkende handlet om den omtalte kvinnen og ikke om «alle psykisk utviklingshemmede med alvorlige adferdsproblemer». PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:
Klageren, som er verge for en psykisk utviklingshemmet kvinne, mener Dagbladet brøt god presseskikk da avisen bragte et arkivfoto av kvinnen i forbindelse med omtalen av en mulig overføring av ansvaret for henne fra Oslo og Akershus til Habiliteringstjenesten i Ås kommune. Kvinnen var for knapt fem år siden sterkt fokusert i media, men klageren mener hun ikke kan karakteriseres som en offentlig person.
Klageren hevder at han, på forespørsel, gjorde det klart at han ikke ønsket noen visuell eksponering av kvinnen i media. Som vilkår for at det skulle tas nye bilder av henne hadde klageren forlangt at også den andre «tunge» psykisk utviklingshemmede klienten fra Ås skulle være med. Et slikt reportasjebilde ble tatt, men ikke brukt i avisen.
Dagbladet sier at avisen ikke ville bruke det avtalte bildet, både fordi det reportasjemessig var dårlig og fordi saken, ved nærmere undersøkelse, viste seg å handle utelukkende om den kvinnen som klageren er verge for. Avisen mener den må ha full rett til å bruke arkivbilder av kvinnen når det skjer noe nytt rundt henne. Avisen understreker også at de aldri var direkte i kontakt med klageren før det nye bildet ble tatt, men at beskjed ble formidlet via Habiliteringstjenesten i Ås. Avisen anfører at den var i kontakt med klageren etter den nye vending saken tok.
Pressens Faglige Utvalg mener det presseetiske spørsmål klagen reiser er hvorvidt avisen sto fritt til å benytte et arkivbilde av kvinnen, etter at den avtalte fotograferingen av henne ikke resulterte i et bilde avisen fant formålstjenlig i forhold til saken.
Utvalget vil generelt bemerke at vilkår knyttet til en avtalt fotografering ikke automatisk kan hindre avisen i å bruke arkivbilder av den samme personen.
Den påklagede saken omhandler imidlertid personlige forhold rundt et menneske som ikke selv kan ivareta sine interesser. Avisen burde derfor ha lagt avgjørende vekt på uttrykte ønsker fra vedkommendes verge. At den omtalte kvinnen var i medienes søkelys fem år tidligere, kan ikke uten videre forsvare at hun igjen blir identifisert og fokusert gjennom bruk av portrettbilde fra avisens arkiv.
Dagbladet har brutt god presseskikk.
Volda , 9. mai 1995
Per Edgar Kokkvold,
Johan O. Jensen, Thor Woje,
Helen Bjørnøy, Jan Vincents Johannessen, Inge Lønning