Chris Bech mot Lindesnes

PFU-sak 95-043


SAMMENDRAG:
Avisen Lindesnes hadde lørdag 14. januar 1995 en førsteside-henvisning med hovedtittel » ‘Kreditkort-kongen’ fengslet » og undertittelen » 4 nye uker og uvidet siktelse «.
I henvisningsteksten het det:
» Den 38 år gamle ‘kredittkort-kongen’ fra Mandal ble i Oslo forhørsrett varetekts-fengslet for ytterligere fire uker i går. Den nye siktelsen omfatter også bruk av trusler, i tillegg til hallikvirksomhet og svindel med kredittkort. – Siktede erkjenner delvis straffskyld. Han innrømmer dokumentfalsk, ved å ha søkt om kredittkort ved å oppgi uriktig navn. Han innrømmer imidlertid ikke å ha brukt kortene, opplyser politiadjutant Vigdis Sundal ved Oslo Politikammer. »
Artikkelen inne i avisen gjentok opplysningene i henvisningsteksten. Dessuten het det at «mandalitten siden midten av 80-tallet har gått under klengenavnet ‘kredittkort-kongen'». «Det var da han reiste verden rundt på ugyldige kredittkort. Da dreide det seg om millionsvindel. Denne gangen mener politiet han har svindlet til seg 500 000 kroner».
Fredag 17. februar 1995 hadde Lindesnes en to-spaltet nyhetsartikkel inne i avisen med tittel » 38 år gamle ‘kredittkort-kongen’ fra Mandal: Drev bordell på Statens regning «. Og i ingressen:
» ‘Kredittkort-kongen’ fra Mandal og hans medsammensvorne drev bordell for Statens regning i Bygdøy Allé i Oslo. Det skriver Økonomisk Rapport. Ansatte i
bordellvirksomheten fikk lønnstilskudd som yrkesvalghemmede , og deriblant Arbeidsformidlingen i Mandal skal ha utbetalt 12 000 kroner i måneden til en av de ansatte. »
Det framgår av artikkelen at «Økonomisk Rapport har satt inn store ressurser på (å) kartlegge virksomheten rundt selskapet Scan Group AS, som 38-åringen og hans 30 år gamle kompanjong sto bak».
I artikkelen het det også at «Arbeidsdirektoratet har anmeldt dem for bedrageri av 158 000 kroner». «38-åringen skal ha startet med bordellvirksomhet umiddelbart etter at han ble løslatt på prøve i juni 1994. Da hadde Fengselsstyret ettergitt seks av 12 års fengsel for en serie forbrytelser».
Og dessuten om 38-åringen: «I 1991 ble han avslørt som bakmann for et luksus-bordell på Aker Brygge i Oslo». KLAGEN:
Klageren , som er den omtalte «38-åringen fra Mandal», mener at alle de innklagede presseorganer som har omtalt ham i forbindelse med «bordell»-saken, har brutt «samtlige» Vær Varsom-plakatens punkter, fra 4.1 til 4.6.
Vedrørende klagen på avisen Lindesnes har klageren vedlagt kopi av brev til avisens redaktør, men brevet har «beklageligvis ikke avstedkommet noen reaksjon».
I brevet til avisen påpekte klageren at den hadde «forsømt de alminnelig aksepterte regler for god presseskikk, ved at man har unnlatt å la den omtalte komme til orde – hvilket kunne vært ordnet ved direkte kontakt eller ved å ringe oppnevnt forsvarer».
Klageren viser videre til at han, på bakgrunn av Lindesnes’ artikkel 14.01.95, har vært i kontakt med politiadjutanten avisen refererte til. Hun skal, ifølge klageren, ha opplyst «at hva som er trykket i avisen ikke er i overensstemmelse med hennes opplysning til avisen». «At også politiet er feil-referert gjør overgrepet / overtrampet desto mer alvorlig».
At avisen ikke bruker navn, betyr – etter klagerens mening – intet. «I et nærmiljø er man like identifiserbar, grunnet oppslagets beskrivelser, som om fullt navn var benyttet».
I tilleggsbrev ber klageren om at også Lindesnes’ artikkel 17.02.95 blir vurdert av PFU. «Nå fastslår avisen at undertegnede ‘har drevet bordell for Statens regning’…». «At man påberoper seg Økonomisk Rapport som ‘kilde’ fratar ikke avisen selvstendig ansvar for kilde-undersøkelse, krav om kommentar fra den angrepne og uthengte part m.v.». TILSVARSRUNDEN:
Avisen sier i sitt tilsvar at det «er kort å meddele at mandalsmannen som er omtalt i artikkelen 14.1.95 i vår avis, gjentatte ganger har versert i våre spalter. I lokalsamfunnet er han… kjent under klengenavnet ‘kredittkongen’, og ikke uten grunn».
Videre heter det at avisens artikkel 14.01.95 «i dette tilfellet er skrevet etter blant annet opplysninger fra politiet i Oslo slik det fremgår, og vi har ikke for vane å mistenke politiet for ikke å gi korrekte opplysninger i en sak av denne karakter».
Avisen anfører at den «også i dette tilfellet har… fulgt denne praksis, og våre journalister holder fast ved at politiets uttalelser er korrekt gjengitt».
Om artikkelen 17.02.95 heter det i avisens tilsvar at «hele oppsettet er et referat av opplysninger i bladet Økonomisk Rapport. Av dette blad fremgikk at det der øyensynlig var gjort et meget skik-kelig og vidløftig journalistisk arbeid for å finne ut og dokumentere alt de skrev».
Avisen framholder at den «derfor regnet dette for å være korrekte opplysninger». «Og siden omhandlede person ikke er ukjent i Mandal, fant vi det interessant å lage en slik liten melding som vi gjorde».
Lindesnes kan «ikke innse» at det fra dens side «er ting som er klanderverdige i denne sak, når man gjennom mange år kjenner klagerens bakgrunn».
Klageren hevder i sitt tilsvar at han har krav på personvern, og at «avisens henvisning til ‘gammel sak’, som begrunnelse for uthengingen nå, i beste fall (er) svak».
Klageren «merker seg videre» at «Lindesnes stoler på politiet, tydeligvis uten å foreta en selvstendig kilde-sjekk, hvilket de er forpliktet til i hht. Vær varsom plakatens bestemmelser».
Og klageren fortsetter: «Jeg krever herved at avisen straks kontakter politiadjutant Sundal, og foreholder henne ‘intervjuet’ samt ber henne bekrefte / avkrefte hvorvidt hun er riktig sitert eller ei». «Lindesnes plikter å dokumentere sine påstander, alternativt beklage feilene de vitterlig har gjort».
Klageren har også merket seg at avisen «skylder på» Økonomiske Rapport, «hva angår feilene i artikkelen av 17.2.95. Man kan ikke bare ‘regne med at opplysninger andre bringer er korrekte…’, uten å foreta en selvstendig kilde-kontroll og andre undersøkelser».
I tilsvaret kommenterer klageren også at avisen mener «å kjenne klagerens bakgrunn gjennom mange år», et argument han finner irrelevant. Samtidig betoner klageren igjen at avisen, i titler og på annen måte, har presentert «påstander» som om de var fakta.
Avisen har ikke hatt ytterligere kommentarer til saken, men oversendt PFU kopi av en konvolutt fra klageren merket «LPHO Luxus Prostituertes Hoved Organisasjon». PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:
Klageren mener Lindesnes har brutt god presseskikk på flere punkter ved å knytte ham og en tidligere medfange til siktelser basert på påstander fra politiets side. Klagen gjelder artikler avisen bragte om kredittkortsvindel og bordell-virksomhet, og klageren mener avisen har gått for langt i å framstille påstandene som fakta. Han finner dessuten store deler av artikkelinnholdet uetterrettelig, og påpeker at avisen også har hentet opplysninger fra andre medier uten selv å gjøre undersøkelser. Dessuten mener klageren at han eller hans advokat skulle vært kontaktet for samtidig imøtegåelse.
Lindesnes begrunner artiklene med klagerens bakgrunn som kjent kriminell, og anfører at den første påklagede artikkelen hovedsaklig bygger på politiets opplysninger. Som grunnlag for den andre artikkelen fant avisen ikke grunn til å betvile riktigheten av opplysninger Økonomisk Rapport kom med.
Pressens Faglige Utvalg mener Lindesnes var i sin fulle rett til å fokusere på de alvorlige og oppsiktsvekkende forhold som framkom i siktelsene. En slik fokusering må også sees som en naturlig følge av klagerens omfattende kriminelle rulleblad. Utvalget har også lagt vekt på at klageren er anonymisert.
Utvalget kan ikke bestride avisens kildegrunnlag, og kan i det påklagede tilfellet heller ikke klandre avisen for å ha hentet opplysninger den ikke hadde grunn til å betvile riktigheten av fra andre medier.
Utvalget mener at det ikke forelå noe åpenbart presseetisk krav om å innhente samtidig kommentar fra klageren eller hans advokat.
Lindesnes har ikke brutt god presseskikk.
Volda, 9. mai 1995
Per Edgar Kokkvold,
Johan O. Jensen, Thor Woje,
Helen Bjørnøy, Jan Vincents Johannessen, Inge Lønning