Chris Bech mot Fædrelandsvennen

PFU-sak 95-042


SAMMENDRAG:
Fædrelandsvennen hadde fredag 17. februar 1995 førsteside-oppslag over fem spalter, med tittel: » Arbeidskontoret i Mandal finansierte Oslo-bordell «. Det het bl. a. i henvisningsteksten:
» Arbeidskontoret i Mandal har vært med på å finansiere bordellvirksomhet i Bygdøy Allé i Oslo. Sentralt i saken står en 38 år gammel mandalitt, tidligere omtalt som kredittkortkongen og straffet flere ganger for omfattende svindelvirksomhet. Sammen med en bekjent skal han ha lurt ut ca. 12 000 kroner månedlig fra distrikts-arbeidskontoret i Mandal. »
Oppslaget var illustrert med bilde av distriktsarbeidssjefen i Mandal (annet sted betegnet som fylkesarbeidssjef), som i henvisningen «opplyser at arbeidskontoret betalte ut 52 000 kroner til en av de ansatte i firmaet til den svindelsiktede mandalitten».
På side 3 var hovedtittelen til samme sak » Mandalitt drev bordell på statens regning «. Opplysninger fra 1. side gjentas i ingress, og videre i artikkelen framgår det at » Økonomisk Rapport ruller nå opp en skandale som sjokkerer både i Fengselsstyrets og Arbeidsdirek-toratets korridorer «. «I et firma med imponerende ‘fasade’ skjulte Scan-Group det luksuriøse bordellet».
Avisen refererer til «en stortilt politirassia ifjor høst» som bakgrunn for avdekningen av den omtalte bordell-virksomheten.
Videre het det at «kredittkort-kongen satt som varamann til styret, fungerte som ‘prosjekt-koordinator’ i Scan-Group og utførte kunststykket å narre Arbeidsdirektoratet for store stønadssummer til yrkesvalghemmede». «Dermed fikk firmaet rasket til seg mellom 150 000 og 200 000 kroner fra det offentlige før politiet slo til, mener Økonomisk Rapport «.
Artikkelen opplyser også at «mandalitten slapp ut på prøveløslatelse… to uker før etableringen av Scan Group. Fengselsstyret hadde i virkeligheten ettergitt seks år av dommer på henimot 12 år for en serie grove forbrytelser». «Begge har siden 4. november sittet i varetekt, siktet for bedragerier, hallikvirksomhet og grov vold i form av torpedovirksomhet».
I en to-spaltet under-artikkel med tittel » Fra Aker Brygge til postboks-adresse i Mandal » het det at «en av Scan-Groups åtte angivelige ‘sub-divisjoner’ opererer trolig fra en postboks i Mandal. Firmaet driver innenfor telefon-sex-bransjen og med kontaktformidling av utenlandske damer».
«Datterselskapet Scan-Text ble ifjor sommer kastet ut fra kontorlokalene på Aker Brygge. Det skal ha skjedd fordi firmaet drev med svært omstridte telefontjenester. Etter det Fædrelandsvennen kjenner til, flyttet firmaet til Mandal».
Lørdag 18. februar fulgte Fædrelandsvennen opp saken med to to-spaltede artikler inne i avisen. Under stikkordet «Bordell-saken» lød den første tittelen » 38-åringen erkjenner ikke straffeskyld «, og advokat Ole Petter Drevland «som er forsvarer for 38-åringen» uttaler seg: «- Saken går for lukkede dører, jeg kan derfor ikke utdype denne saken. Men min klient kjenner seg ikke igjen i avisreportasjene». Advokaten «sier videre at det formelt ikke er kommet en siktelse, kun en anmeldelse, angående saken om lønnstilskudd fra arbeidsformidlingen «.
Samme artikkel refererer for øvrig til Verdens Gang når det gjelder ytterligere opplysninger om «bordell»-virksomheten og «mandalsmannen»s forbindelse med denne. Det samme gjelder opplysninger om «kredittkortsvindel» og hva «de prostituerte kvinnene i politiavhør skal ha forklart».
Den neste to-spaltede artikkelen på samme side hadde tittelen » Egen sex-meny – med faste priser «, og igjen refereres det til Verdens Gang : «Kredittkort-svindleren fra Mandal hadde utarbeidet en egen menyliste for sex-tjenester ved bordellen i Bygdøy Allé». KLAGEN:
Klageren , som er den omtalte «38-årige mandalitten», mener at alle de innklagede presseorganer som har omtalt ham i forbindelse med «bordell»-saken, har brutt «samtlige» Vær Varsom-plakatens punkter, fra 4.1 til 4.6.
I klagen på Fædrelandsvennen påpeker klageren at avisen «‘henger’ seg på hovedstadens tabloid-presse, uten å ha foretatt en selvstendig, kritisk kildevurdering m.v. Ei heller har man innhentet ttalelse fra den angrepne part, nemlig undertegnede, før kjempeoppslaget. At man neste dag, i et adskillig mindre oppslag, opplyser at undertegnede ikke erkjenner straffeskyld, er noe formildende, men ikke unnskyldende eller nok til å frita for reaksjoner».
Klageren tilbakeviser Fædrelandsvennens «påstand om at Arbeidskontoret i Mandal har vært med på å finansiere bordell-virksomhet…». «Hverken selskapet Scan-Group eller undertegnede er dømt / tiltalt for noe slikt. En hver spørrende form glimrer med sitt fravær!». Også andre av avisens
opplysninger om befatning klageren skal ha hatt med Arbeidskontoret i Mandal tilbakevises. «Undertegnede / uthengte har aldri hatt noen kontakt med dette arbeidskontoret».
På samme måte tilbakeviser klageren «påstander» knyttet til «det statsdrevne bordellet» og «firmaet til den svindelsiktede mandalitten». «Undertegnede har ikke drevet bordell, har ikke noe firma, firmaet jeg jobbet for skjulte ikke noe bordell, Arbeidsdirektoratet er ikke narret for noe, vi har ikke rasket til oss midler – og er ikke tiltalt / dømt for noe av dette. Ei heller fikk jeg ettergitt straff».
Også avisens opplysninger om «avdeling i Mandal», «kastet ut fra kontorlokaler på Aker Brygge» og «drive innenfor telefonsex-bransjen» tar klageren avstand fra. «Avisen har ingen dekning for slike horrible og sterkt skadelige påstander, ikke minst for min nærmeste familie i Mandal og Kristiansand S».
Klageren kan heller ikke se at Fædrelandsvennens henvisning til Økonomisk Rapport (og Verdens Gang) «på noe vis er formildende». «Avisen har et selvstendig redaksjonelt ansvar».
Om artiklene i Fædrelandsvennen 18.02.95 heter det spesielt at «påstandene» som framkommer «ikke er nevnt i noen siktelse». TILSVARSRUNDEN:
Fædrelandsvennen har avlevert et tilsvar i fire hovedpunkter: «Chris Bech ble arrestert i begynnelsen av november 1994. I januar ble Fædrelandsvennen kjent med at han var siktet for hallikvirksomhet og bedragerier . Bechs lokale tilknytning til Sørlandet og de alvorlige forhold han tidligere er straffedømt for, førte til at vi 10. januar hadde et oppslag om saken (vedlagt) hvor vi i tittelen slo fast at ‘Kredittkort-kongen’ nekter for hallikvirksomhet. Artikkelen bygget på en kilde som hadde informasjoner om politiets siktelse, men vi hadde på det daværende tidspunkt ikke fått bekreftet detaljene i siktelsen «. «Da Økonomisk Rapport og VG i februar gikk ut med detaljer fra politiets siktelse, fant vi det riktig å offentliggjøre disse med Økonomisk Rapport og VG som kilde . De påstander vi er innklaget for er i all hovedsak bygget på opplysningene i Økonomisk Rapport og VG.
Fædrelandsvennen har selvsagt et selvstendig ansvar for det stoff vi trykker. Etter vårt kjennskap til saken og med referanse til vår egen kilde hadde vi en berettiget grunn til å tro at oppslagene i VG og Økonomisk Rapport bygget på politiets siktelse, som det også fremgikk av artiklene i de nevnte publikasjoner .
De fakta vi selv var istand til å kontrollere lokalt, stemte med opplysningene i de artiklene vi brukte som kilder. På det tidspunkt vi bragte de innklagede artiklene på trykk, var Bech-saken allerede en riksnyhet gjennom dekningen i Økonomisk Rapport, VG og TV2.»
3. «Fædrelandsvennen har gjentatte ganger forsøkt å få kontakt med klager via telefon i fengselet. Siste gang i forbindelse med vårt oppslag 17. februar. Alle henvendelsene er blitt avvist av fengselsledelsen på grunn av at klageren satt på brev- og besøksforbud. Klagerens advokat er imidlertid kontaktet for kommentar .»
4. «Fædrelandsvennen har ikke brukt navn på eller bilde av klageren i noen sammenheng i vår dekning av saken».
Klageren etterlyste, etter at sekretariatet hadde mottatt avisens tilsvar, den artikkel Fædre-landsvennen hadde publisert 10.01.95, og som det er referert til som vedlegg til avisens tilsvar.
I klagerens tilsvar kommenteres også artikkelen av 10. januar, som hadde tittelen «‘ Kredittkort-kongen’ nekter hallikvirksomhet «. Også i denne artikkelen var klageren omtalt som «38-åringen fra Mandal» og det framgikk at «politiet mener mandalsmannen har drevet omfattende hallikvirk-somhet, samt svindlet til seg 200 000 kroner ved bruk av kredittkort».
I artikkelen vises det til «kilder» (anonyme), som bl. a. uttaler: «- ‘Kredittkort-kongen stiller seg uforstående til påtalemyndighetens siktelse… men samtidig erkjenner han noe av forholdet…». Klagerens advokat er kontaktet, men det heter at denne «er svært tilbakeholden med opplysninger».
Klageren mener Fædrelandsvennen heller ikke har dekning for «påstandene» i denne artikkelen, og etterlyser avisens kilde-kritikk.
Til punkt 2 i avisens tilsvar, med «henvisning til andre ‘nyhetsformidlere'» (ØR/VG), anfører klageren at «man ikke kan påberope seg ‘en berettiget grunn til å tro’ når man ikke har gjort egne undersøkelser».
I klagerens øyne er Fædrelandsvennen likevel «ikke den verste, og gis fortsatt mulighet til et intervju med undertegnede, hvor mine synpunkt i ‘saken’ kommer klart fram».
Fædrelandsvennen gjør i sine siste kommentarer «for ordens skyld… oppmerksom på at vi hverken i avisen eller i vårt tilsvar til PFU har antydet hvem våre egne kilder til avisoppslaget om Chris Bech er. Vi har en sikker kilde til vårt utsagn om at Chris Bech hadde erkjent noe av forholdet, men bestred omfanget».
Når det gjelder klagerens øvrige anførsler viser avisen til «at han er dømt for bedrageri i en omfattende rettssak i 1987 hvor selv hans egen forsvarer slo fast i prosedyren at ‘Min klient er en bedrager, men han er ingen narkotikasmugler’ «.
Klageren har, etter avsluttet tilsvarsrunde, sendt PFU ytterligere et brev der han understreker at han «ikke (har) erkjent noe straffbart forhold som omtales i den foreliggende siktelse».
Som kommentar til avisens siste tilsvar heter det at klageren i juli 1987 «i en enkel sak i Oslo forhørsrett… tok dom for økonomiske misligheter… ikke i noen ‘omfattende rettssak'». PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:
Klageren mener Fædrelandsvennen har brutt god presseskikk på flere punkter ved å knytte ham og en tidligere medfange til en siktelse basert på påstander fra politiets side. Klagen gjelder et oppslag i Fædrelandsvennen med tittel «Arbeidskontoret i Mandal finansierte Oslo-bordell», og klageren mener avisen har gått for langt i å framstille påstander som fakta.
Klageren finner også store deler av artikkelinnholdet uetterrettelig, idet avisen hovedsaklig har hentet sine opplysninger fra andre medier og anonyme kilder. Dessuten påpeker klageren at hverken han eller hans advokat ble forsøkt kontaktet for samtidig imøtegåelse.
Fædrelandsvennen anfører at avisen tidligere hadde omtalt at det forelå en alvorlig siktelse mot klageren, basert på egne kilder, og at man derfor fant det riktig å gå ut med detaljer da andre medier publiserte innholdet i siktelsen.
Avisen viser til mislykte forsøk på å få kontakt med klageren, men framhever at hans advokat kom til orde neste dag. Fædrelandsvennen legger dessuten vekt på at avisen ikke har identifisert klageren med navn eller bilde.
Pressens Faglige Utvalg mener Fædrelandsvennen var i sin fulle rett til å fokusere på de alvorlige og oppsiktsvekkende forhold som framkom i siktelsen. En slik fokusering må også sees som en naturlig følge av klagerens omfattende kriminelle rulleblad. Utvalget har også lagt vekt på at klageren er anonymisert.
Utvalget kan ikke bestride Fædrelandsvennens kildegrunnlag, og kan i det påklagede tilfellet heller ikke klandre avisen for å ha hentet opplysninger den ikke hadde grunn til å betvile riktigheten av fra andre medier.
Utvalget mener at det ikke forelå noe åpenbart presseetisk krav om å innhente samtidig kommentar fra klageren eller hans advokat.
Fædrelandsvennen har ikke brutt god presseskikk.
Volda, 9. mai 1995
Per Edgar Kokkvold,
Johan O. Jensen, Thor Woje,
Helen Bjørnøy, Jan Vincents Johannessen, Inge Lønning