Chris Bech mot Dagbladet

PFU-sak 95-031


SAMMENDRAG:
Dagbladet hadde fredag 17. februar 1995 , over halvannen side inne i avisen (side 8 og 9), en nyhetsreportasje med hovedtittelen » – BORDELL PÅ STATENS REGNING » og underttittelen » Fikk stønad til ‘sosialt yrkeshemmede’ «. Oppslaget var illustrert med tre-spaltetet bilde av Øystein Christiansen (alias Chris Bech / klageren), og ingressen lød:
» Den kjente kredittkortbedrageren Øystein Christiansen (38) skal stå bak Norges første statsfinansierte bordell – uten myndighetenes vitende og vilje: Ved hjelp av 158 000 kroner fra tre arbeidskontor skal han ha drevet et luksus-bordell i fasjonable Bygdøy allé i Oslo. »
Hovedartikkelen var også illustrert med bilde av en husfasade, og i bildeteksten het det: » BORDELL: Denne fasjonable bygården i Bygdøy Allé i Oslo var åstedet for Øystein Christiansen og Remi Thoresens angivelige sex-salg «.
I artikkelen skriver avisen at » ifølge politiet solgte seks kvinner sex på oppdrag fra 38-åringen. Nå er Christiansen siktet for hallikvirksomhet, bedragerier og for medvirkning til grov torpedo-vold «.
Det opplyses at » det er tidsskriftet Økonomisk Rapport som i siste nummer avslører Øystein Christiansen og kameraten Remi Thoresens (30) siste krumspring . Begge to er domfelt flere ganger for grove kriminelle handlinger».
Videre framgikk det at det var «ved hjelp av firmanavnet Scan-Group» Christiansen og Thoresen
klarte «å få utbetalt månedlig stønad som sosialt yrkeshemmede fra Arbeidsdirektoratets kontorer i Mandal, Asker og Bærum og Veitvet i Oslo».
Artikkelen opplyser også at » bordelldriften skal ha blitt planlagt på fengselscella før Christiansen ble løslatt i fjor sommer – flere år tidligere enn dommen han sonte tilsa «. Avisen refererer til Økonomisk Rapport og skriver at «Christiansen brukte selskapet Scan-Group til å lure Arbeidsdirektoratet».
Arbeidsdirektør Ted Hanisch er kontaktet av Dagbladet, og «bekrefter at Christiansen, Thoresen og en tredjemann i løpet av tre måneder klarte å forlede de tre arbeidskontorene til å utbetale dem totalt 158 000 kroner». » Politiet mener de tre har brukt pengene til å komme i gang med luksus-bordellen «.
I en egen ramme på motstående side, under tittelen » – Rutinene sviktet «, uttaler aribeidsdirektøren bl. a.: «- Det er trist og leit at kriminelle klarer å bedra oss på en så utspekulert måte».
Videre i hovedartikkelen opplyser avisen: «Dagbladet traff Christiansen, som opprinnelig kommer fra Mandal, kort tid før politiet slo kloa i ham. Da hevdet han at han hadde begynt et nytt og bedre liv «.
Klageren siteres, og han skal ha uttalt: «- Du skjønner, nå har jeg kommet igang med ny virksomhet, helt lovlig». Han skal, ifølge Dagbladet, også ha hevdet » at han hadde kommet til en ordning med myndighetene som gjorde at han fikk utbetalt 20 000 kroner i måneden for å drive forretnings-virksomhet «.
Dagbladet viser dessuten til at Christiansen «for noen år siden ble ‘verdensberømt’ i Norge da han sammen med en annen mann reiste Østen rundt og bedro kredittkortselskaper».
Det heter også at » Dagbladet avslørte den 6. februar 1992 Øystein Christiansens forrige satsing på sex-markedet. Da sto han bak luksus-bordellen på Aker brygge, hvor de såkalte Kama-Sutra jentene sto til disposisjon for en klekkelig sum».
I en tre-spaltet artikkel på motstående side, med tittel » Klippet tåa av dårlig betaler «, het det i ingressen at «minst to personer har overfor politiet utpekt kredittkortkongen Øystein Christiansen som oppdragsgiver for en særedeles brutal torpedo».
Under en én-spaltet tittel, » – Nekter skyld «, framgår det at «Øystein Christiansen er himmelfallen over siktelsen og politiets beskyldninger. Mannen som ble beryktet for sine evner til å sjarmere eldre kvinner, stiller seg helt uforstående til at han skal ha gjort noe kriminelt «. Det framgår at klagerens advokat er kontaktet, og han uttaler: «- Christiansen nekter straffeskyld».
For egen regning skriver avisen: «I politiavhørene og i de lukkede rettsmøtene har Christiansen, etter det Dagbladet erfarer, vedgått at han har hatt kontakt med jentene på bordellet «. «Siktelsen om grove bedragerier mener han skyldes en gedigen misforståelse». «Den 38 år gamle sørlendingen er rasende over påstandene om at han skal være bakmannen for flere grove torpedo-anslag».
En én-spaltet notis, med tittel » Nye bedragerier «, forteller at «Øystein Christiansen, som tidligere er domfelt for kredittkortsvindel, er siktet for nye bedragerier mot både Diners og American Express».
Lørdag 18. februar fulgte Dagbladet opp «bordellskandalen» med en fire-spaltet ramme på side 13 og tittelen » Etterforskes for 18 forhold «. Klageren var avbildet i helfigur, og det het i bilde-teksten: » EN FORBRYTER: ‘En glad gutt’ karakteriserer Øystein Christiansen seg selv som. Nå er han under etterforskning for nok et bedrageri. Det 18. ialt «.
Og i ingressen: » Kredittkongen Øystein Christiansen (38) er en forbryter. Skruppelløs og kynisk, men framfor alt uhyre sjarmerende, veltalende og intelligent «. I artikkelen listes de «18 forholdene» opp, foruten klagerens tidligere dommer. Opplysninger om «bordellsaken» fra avisens tidligere omtale er samlet i en «fakta-ramme».
En kort to-spaltet artikkel med tittel » Christiansen selv bedratt » forteller at «to bedragere har snytt ham… mens Øystein Christiansen har sittet i varetekt». «80 kvm. eikeparkett av beste sort er forsvunnet». KLAGEN:
Klageren mener at alle de innklagede presseorganer som har omtalt (og identifisert) ham i forbindelse med «bordell»-saken, har brutt «samtlige» Vær Varsom-plakatens punkter, fra 4.1 til 4.6.
I klagen på Dagbladet hevdes det at avisen » kjører ut… med en rekke grunnløse beskyld-ninger … som kreves dels dementert, dels korrigert». Klageren skriver: «At Dagbladet har unnlatt å opplyse om undertegnedes navnebytte er ikke formildende, all den tid bilde på ca. 1/2 side benyttes».
Og videre: «Dagbladet hevder, helt uten dokumentasjon , og endog uten et spørsmålstegn bak, at man drev ‘Bordell på Statens regning’. ‘Ved hjelp av 158 000 kroner som jeg fikk utbetalt fra 3 arbeidskontorer’, ifølge ingress og billedtekst».
Klageren anfører at «selv om Dagbladet, i stor grad, relaterer sine uhyrlige påstander til ‘politi-kilder’ – fratar dette selvsagt ikke avisen fra ansvar og krav til etterrettelighet».
Det meste av klagebrevet tar for seg «feilaktige opplysninger» og «påstander» klageren mener avisen har publisert, og som han punktvis tilbakeviser. «Påstandene må dokumenteres eller beklages i avisen».
Angående «bordellen» i Bygdøy allé viser klageren til at «en daglig leder m/regnskapsansvar… som tidligere har organisert en internasjonal callgirl-ring fra Oslo, i en måneds tid drev med utstrakt ‘kundeservice’, i egen regi, fram til hun ble avskjediget og jentene hennes kastet ut medio oktober ’94, og altså uker før politiet ‘kom inn i bildet'».
Klageren tilbakeviser også avisens «gale påstander om at Thoresen har mottatt noen form for stønad, at undertegnede kommer fra Mandal m.v.» Han mener dette «er symptomatisk for ‘journalistikken’ som bedrives og beviser kun at etterrettelighet synes å være et fremmedord».
Videre heter det i klagebrevet at «Dagbladets mest utilgivelige overtramp dog er at de, mot bedre vitende, … påstår følgende: ‘Dagbladet avslørte 6.2.92 Ø.Ch.’s forrige satsing på sex-markedet'». «All den tid journalist(en)… vet at undertegnede aldri har vært siktet, langt mindre tiltalt eller dømt for dette eller lignende forhold, bør det innebære straffeansvar å framsette slike grove og usanne påstander…».
Likeledes griper klageren fatt i avisens formulering: «Mannen som ble beryktet for sine evner til å sjarmere eldre kvinner». Han mener dette «signaliserer at også her er noe galt / negativt».
«Jeg har aldri vært tiltalt / dømt e.l. for noe som helst relatert til Dagbladets dårlig skjulte (les; åpenbare) antydninger, som Dagbladet således ikke har dekning for. (Tvert i mot, jeg har kun yngre venninner!)».
Klageren tilbakeviser også at han skal ha hatt andel i de handlinger avisen har beskrevet i artikkelen med tittel » Klippet tåa av dårlig betaler «.
I et tilleggsbrev innklages også Dagbladets artikkel 18.02.95, idet klageren hevder at han – etter å ha konferert med sin advokat – ikke er kjent med at han «etterforskes for 18 forhold». «En viss etterrettelighet, og at det, i det minste, foreligger siktelse / offentlig tiltale, må kunne forventes, selv av Dagbladet». «Dessuten er domsoppsummeringen beviselig feil; jeg er tillagt 2 1/2 år mer i dom enn jeg vitterlig har». «De få av de ‘sakene’ avisen lister opp, som kan gjenkjennes, er dessuten henlagt for lengst. Derfor er dette ille».
Og klageren avslutter slik: «Jeg aksepterer selvsagt en undersøkende presse, men de må ikke framstille politiets antagelser som kjensgjerninger». TILSVARSRUNDEN:
Dagbladet anfører i sitt tilsvar at «opplysningene (i reportasjene) i det vesentlige har form av siktelser fra påtalemyndigheten». «Vi antar at PFU neppe verken kan, eller ønsker, å vurdere sannhetsinnholdet i siktelsene eller i klagerens imøtegåelser».
Avisen «antar at reportasjene kan gi grunnlag for å vurdere følgende spørsmål: 1) Har Dagbladet gått for langt i identifiseringen av klageren?. 2) Er Dagbladets henvisninger til klagerens tidligere lovbrudd utilbørlig?. 3) Er Dagbladets framstilling ensidig og ubalansert?.»
I tilsvaret redegjør avisen i tre punkter for sitt syn på saken: «Dagbladet har identifisert klageren ved navn (i det vesentlige ved hans tidligere) og bilde, av allmenne hensyn fordi vedkommende er en gjenganger i bedragerisaker av til dels bety-delig omfang. Hans identitet er berettiget saksinformasjon fordi det nye forholdet som er avdekket har samfunnsmessige konsekvenser». «Vi har referert klagerens tidligere lovbrudd og dommer fordi de har samme karakter som, og derfor sammenheng med, den aktuelle saken». «Dagbladet har balansert framstillingen ved å presisere at det ikke foreligger noen dom i de sakene som vitterlig ennå ikke er pådømt, men at det foreløpig dreier seg om siktelser. Gjennom klagerens advokat har avisen også gjengitt – godt synlig – at klageren / siktede nekter all skyld».
På denne bakgrunn kan Dagbladet ikke se at avisen har opptrådt i strid med god presseskikk.
Klageren finner det i sitt tilsvar beklagelig at «avisen synes å ha ‘gitt opp’ et eventuelt forsøk på å kommentere, dokumentere og/eller forsvare sine uetterrettelige påstander». Avisens anførsel om at den «i det vesentlige» har benyttet klagerens tidligere navn, karakteriseres i tilsvaret som «tøvete», «all den tid de vitterlig har eksponert begge».
Og videre: «Dagbladet må gjerne referere tidligere dommer, men da korrekt». «Men Dagbladet har ingen rett til å ramse opp såvel tidligere henlagte som ikke-eksisterende ‘saker'». «Dersom Dagbladet ikke respekterer henleggelser, står det dem fritt, men de har ingen rett til å betegne henlagte saker som ‘tidligere lovbrudd'».
Klageren fastholder at avisens opplistede «18 forhold» for ham «hovedsaklig» er «ukjente forhold».
I et tillegg til tilsvaret meddeler klageren at hans advokat «på nytt» har kontaktet politiet, og «på nytt» fått opplyst «at undertegnede ikke er under en slik etterforskning som Dagbladet villeder /forleder leserne til å tro». «Er det for mye å be om et dementi når feil vitterlig er begått?».
Avisen fastholder i sine siste kommentarer «sin prinsipielle tilnærming til klagen». «For ordens skyld vil vi imidlertid understreke at de opplysninger avisen har brakt om klageren er resultat av et normalt journalistisk arbeid, og så langt vi kan bedømme, korrekt gjengitt hva enten det gjelder tidligere dommer eller nåværende siktelser».
Klageren har, etter avsluttet tilsvarsrunde, sendt PFU brev der han påpeker at Justisdepartementet kan bekrefte at han «så absolutt ikke ble løslatt før tiden». Vedlagt brevet er kopi av «uttalelse» fra Sivilombudsmannen av 22.03.95 «hvorav det klart framgår at selv min søknad om løslatelse 2 – to – mnd. før tiden ble avslått». PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:
Klageren mener Dagbladet har brutt god presseskikk på mange punkter ved å identifisere ham med navn og bilde, samt ved å knytte ham og en også navngitt tidligere medfange til en siktelse basert på påstander fra politiets side. Klagen gjelder primært en reportasje med hovedtittel «- Bordell på statens regning», og klageren mener avisen har gått for langt i å framstille politiets påstander som fakta. Han finner også store deler av artikkelinnholdet uetterrettelig.
Klageren påpeker spesielt det uakseptable ved det han hevder er en feilaktig oppsummering av forhold han skal være under etterforskning for, og en tilsvarende liste over tidligere domfellelser.
Dagbladet understreker at avisen i det vesentlige har dekning for reportasjene i påtalemyndighetens siktelser. Avisen begrunner identifiseringen med allmenne hensyn, og viser til at klageren er gjenganger i bedragerisaker av til dels betydelig omfang. Klagerens tidligere lovbrudd og dommer hevder avisen å ha tatt med fordi sakene har samme karakter, og dermed sammenheng med den aktuelle. Dagbladet framhever at avisen lot klagerens advokat komme samtidig til orde.
Pressens Faglige Utvalg vil vise til tidligere prinsipputtalelse om retts- og kriminalreportasjen, der det blant annet heter: «Strafferammen for en forbrytelse eller forseelse skal ikke alene være avgjørende for om gjerningsmannen skal identifiseres. Men strafferammen er et uttrykk for hvor alvorlig samfunnet betrakter det som har skjedd. At gjerningen vekker betydelig oppsikt fordi den er uvanlig eller utspekulert, kan også være momenter som taler for identifisering».
Dette forutsetter at det klart framgår at opplysningene stammer fra politiet, som den ene part, slik at det ikke avsies noen forhåndsdom.
I det påklagede tilfellet mener utvalget at Dagbladet på akseptabel måte har rettferdiggjort grunnlaget for identifisering av de siktede og omtale av de oppsiktsvekkende punktene i siktelsen av dem. Fokuseringen på klagerens person er også en naturlig følge av den omfattende kriminelle virksomhet han og hans tidligere medfange har gjort seg skyldig i. Utvalget mener også at opplistingen av forhold under etterforskning og tidligere dommer var relevant.
Dagbladet har ikke brutt god presseskikk.
Volda, 9. mai 1995
Per Edgar Kokkvold,
Johan O. Jensen, Thor Woje,
Helen Bjørnøy, Jan Vincents Johannessen, Inge Lønning