Chris Bech mot Økonomisk Rapport

PFU-sak 95-029


SAMMENDRAG:
Økonomisk Rapport bragte i utgave nr. 4 / 17. februar 1995 et førsteside-oppslag med tittel » Bordell på Statens regning «, bl. a. illustrert med portrett-bilde av Øystein Christiansen (alias Chris Bech / klageren). På side 4 i bladet ytterligere en henvisningstekst, illustrert med bilde av en husfasade i Oslo. Teksten lød:
» Scan-Group AS så imponerende ut på papiret, men selskapet var et skalkeskjul for to forbrytere som drev bordell i Bygdøy allé (bildet). Det mest fantastiske er at en av dem, kortsvindleren og fangetillitsmannen Øystein Christiansen mottok 18.792 kroner i måneden fra Arbeidskontoret i Asker og Bærum som ‘prosjekt-koordinator'» .
Reportasjen inne i bladet går over fem sider, og innledes med hovedtittelen » Skandale ryster Arbeidsdirektoratet – Kriminelle drev bordell på Statens regning «. Klageren er igjen avbildet, og i bildeteksten het det: «Øystein Christiansen, alias Chris Bech, har gjort seg kjent i media som talsmann for norske fanger.»
Også klagerens «kompanjong» (Remi Thoresen) navngis, og omtales som «stifter og styreformann» i Scan-Group.
Det meste av reportasjen er i kortversjon gjengitt i en fyldig punktvis ingress, og det refereres midtveis i ingressen til siktelsen i saken. Artikkelen opplyser bl. a. at » i denne saken greide to notorisk storkriminelle, som begge er dømt en rekke ganger for grove narkotikaforbrytelser, storstilte bedragerier, og nå er siktet for rystende voldsbruk, å holde myndighetene for narr – til tross for at Oslo Børs i store avisoppslag sommeren 1994 advarte mot Scan-Group «.
Bladet karakteriserer det som «oppsiktsvekkende» at «Bech var blitt løslatt på prøve fra Ila i slutten av mai 1994, to uker før etableringen av Scan-Group. I virkeligheten hadde Fengselsstyret ettergitt den kjente fangetillitsmannen hele seks år av samlede dommer på nesten tolv års fengsel for grove bedragerier og narkotikaforbrytelser».
Det opplyses dessuten at «Remi Thoresen og Chris Bech siden 4. november ifjor (har) sittet i varetekt, siktet for bedragerier, hallikvirksomhet og grov vold».
En underartikkel med tittel » Stiftet selskap – og forsvant » opplyser at Remi Thoresen og Chris Bech hadde oppsøkt Senter for bedriftsetablering og fått den nødvendige hjelpen til å stifte Scan-Group AS.
I teksten til et bilde av tidligere arbeidsdirektør Bjartmar Gjerde het det at hans etat «hadde ingen systemer for å fange opp at støtten til rehabilitering ble brukt av folk som nå er siktet for å ha drevet bordell i Oslo.»
Foruten faksimiler av Scan-Group-annonser for «eksklusivt helse- og rekreasjonssenter Oslo vest», bragte ØR bilde av en enebolig der det av bildeteksten, etter stikkordet «Luksusvilla», framgikk at «Scan-Group ville innrede ‘velværecenter’ for stressede forretningsmenn i den sør-afrikanske konsulens tidligere villa i Oslo. Til dette mottok de støtte fra Arbeidsdirektoratet.»
Og i teksten til ytterligere en faksimile-illustrasjon, der klagerens personnumer for øvrig er synlig : «MOBIL-SEX: Scan-Groups mobiltelefoner avertert i bladet Kontakt ifjor sommer var de samme som på klagen til Arbeidskontoret. De ledet til et bordell i Bygdøy Alle i Oslo.»
Den femte og siste reportasje-siden har ØR viet Arbeidsdirektoratets kommentarer. Arbeidsdirektør Ted Hanisch bekrefter at direktoratet «har politianmeldt Scan-Groups styreformann og ett av styremedlemmene for bedrageri».
På side 12 («gule sider») i samme utgave hadde ØR en kort én-spaltet artikkel med tittel » – Ingen kommentar «, der advokatfullmektig Ole Petter Drevland (Bechs forsvarer) som uttaler: «- Forhørsrettens behandling av siktelsen mot min klient har foregått for lukkede dører og jeg er derfor avskåret fra å gi noen som helst kommentar.»
Det framgår av artikkelen at også Remi Thoresens forsvarer, advokat Sverre O. Simensen, er kontaktet, men «sier at heller ikke han har muligheter for å kommentere ØRs reportasje».
Artikkelen hadde for øvrig henvisning til hovedreportasjen lengre bak i bladet. KLAGEN:
Klageren mener at alle de innklagede presseorganer, som har omtalt ham i forbindelse med «bordell»-saken, har brutt «samtlige» Vær Varsom-plakatens punkter – fra 4.1 til 4.6.
Dette «i tillegg til at hverken det alminnelige personvern, beskyttelse av person-nummer eller den omtaltes rett til å få uttale seg til slike beskyldninger, er tatt hensyn til».
Klageren finner omtalen i Økonomisk Rapport «usaklig og uetterrettelig». Han påpeker at påstander «er framsatt som facts , uten spørsmålstegn e.l., hvilket er et grovt overgrep mot undertegnede, som pr. d.d. ikke en gang er konfrontert med en slik mistanke, langt mindre siktet «.
I klagen tilbakevises setninger som «det hele var en bløff» og at «Scan Group AS drev ingen virksomhet». Klageren hevder at «en omfattende forretnings- og handelsvirksomhet kan dokumenteres». Han mener at ØR her bryter med VV-plakatens pkt. 4.4 og 4.1, idet «man ikke kan ha kontrollert sine ‘kilder’ «.
Og videre: «At undertegnede er ‘ettergitt straff’ er óg beviselig TØV – jeg sonet endog 2 mnd. ‘overtid’ / ut over ordinær tid!».
Likeledes tilbakeviser klageren opplysningene om «bordelldrift» og «firma-telefoner». «Det korrekte, og beklagelige, er at en ansatt daglig leder og regnskapsansvarlig… disponerte 3 av 15 telefoner. Og misbrukte disse tlf. + tilliten ved å ha «kundemottak» 1 – én – mnd. – sept./oktober ’94, hvorpå hun ble avskjediget og sparket ut m/ sine ‘jenter'».
Klageren går også i rette med ØRs opplysninger vedrørende planlagt emisjon og Børsen (side 19). «Det er således FEIL å påstå at man hadde gjort noe ‘galt’, som burde ‘vekket Arbeidsdirektora-tet'».
Stor vekt legger klageren på bruddet med VV-plakatens punkt 4.6, ved at ØR har brukt navn og bilde av ham, samt at hans «fulle personnr. framkommer» i det faksimile-gjengitte brevet på side 21.
I tillegg påtaler klageren ØRs omtale og bilde av hans leide bolig som «luksusvilla». «Boligen har aldri vært benyttet eller tenkt benyttet til ‘bordell’ e.l., og er således uten relevans for saken. Skadevirkningene er dog store, nå som eieren har lagt boligen ut for salg. Jeg bodde alene, med min artist-venninne, i denne villaen i Bærum».
Til slutt i klagebrevet vises det til ramme-artikkelen med tittel » Stiftet selskap – og forsvant » (side 21), som klageren også finner «uetterrettelig». Det heter at «vi har hatt hyppig kontakt med Senter for Bedriftsetablering», og klageren mener ØR også her har forsømt undersøkelsesplikten. TILSVARSRUNDEN:
Økonomisk Rapport minner i sitt tilsvar om at «utgangspunktet for ØRs reportasje et at Chris Bech ble arrestert 4. november ifjor, siktet for flere alvorlige straffbare handlinger. Bech er således bl. a. siktet både for hallikvirksomhet og bedragerier. ØRs reportasje er basert på siktelsen, hvilket også blir klargjort i ingressen «.
Og videre i tilsvaret:
«Siktelsen beskriver ham som en hovedmann i den bordellvirksomhet som ble drevet fra leiligheten i Bygdøy Alle. Domsmyndighetene gav politiet medhold i begjæringen om varetektsfengsling. Klageren har således siden 4. november i fjor sittet i varetekt med brev- og besøksforbud. At klageren ifølge klagen til PFU skal være ukjent med grunnlaget for varetektsfengslingen, mener vi er irrelevant i denne sammeheng «.
ØR påpeker dessuten at «klageren er tidligere straffedømt for en rekke alvorlige forbrytelser. Det er et faktum at han ble prøveløslatt i fjor med nesten seks års utestående soning. Ifølge siktelsen gikk han umiddelbart i gang med å organisere nye straffbare handlinger «.
ØRs redaktører hevder i tilsvaret at «det må være pressens rett og plikt… å avdekke slik virksomhet
– også mulige bedragerier mot Arbeidsdirektoratet, som har anmeldt Chris Bech til politiet. Det publiserte brev er viktig for ØRs dokumentasjon av saken og knytter forbindelsen mellom selskapsfasaden og bordellvirksomheten».
Når det gjelder klagerens anførsler om den planlagte emisjonen i Scan-Group, har ØR vedlagt kopier av materialet som kom Børsen i hende, samt kopier av avisartikler som omtaler Børsens reaksjon sommeren 1994. » Materialet taler for seg selv «, heter det.
Med hensyn til klagerens anførsel om at ØR ikke kontaktet ham, har bladet «bare det å si at Chris Bech satt og sitter i varetekt med brev- og besøksforbud. Vi kontaktet imidlertid begge de siktedes forsvarere, som ble oppfordret til å kommentere saken på vegne av sine klienter. Begge avslo, som det fremgår av reportasje på gule nyhetssider i samme utgave av ØR».
Redaktørene avslutter med å mene at ØR ikke har gjort seg skyldig i brudd på god presseskikk.
Klageren påpeker i sitt tilsvar at ØR har unnlatt å kommentere klagepunktene slik de framkommer i hans klagebrev. «Jeg ber derfor igjen om at ØR enten søker å føre dokumentasjon for sine helt uetterrettelige påstander eller beklager disse og kommenterer mine klagepunkter… ett for ett».
I tilsvaret velger klageren likevel «for ordens skyld» å kommentere ØRs anførsler, bl. a. punktet der bladet «påstår» at «siktelsen beskriver ham som hovedmann…». «Dette er FEIL!». «Undertegnedes påstand lød at jeg ikke er kjent med noen mistanke om at jeg skal ha ‘drevet bordell på Statens regning’. Dette ‘vrir’ ØR til at jeg er ‘ukjent med grunnlaget for varetektsfengslingen’. For en argumentasjons-akrobatikk!.
» Siden ØR tydeligvis er ‘sporet helt av’ i sin forsvarsiver poengteres altså at jeg selvsagt ikke er ukjent med siktelsen – men der påstås INTET om «Bordell på Statens regning «.
Klageren står fast på at han «ikke er ettergitt én dag» av tidligere straff, og gjentar at han «endog ble holdt 2 mnd. på ‘overtid’. Klageren mener ØR her er beviselig uetterrettelig.
Han gjentar også punktet om ØRs faksimile-gjengivelse av hans personnummer, og viser til «personvernloven». » Intet tilsier trykk av personnummer! «.
Tilsvaret har også korrigerende bemerkninger til ØRs anførsler om den planlagte emisjonen. Det framgår at det var Remi Thoresen som sto bak denne. » Jeg kan ikke se at dette vedrører min person – eller på noe vis forsvarer uthengningen av meg . Thoresens herreklubb-konsept, som forøvrig ble overdratt til andre og drives i de prosjekterte, legale former – er meg uvedkommende».
De vedlegg ØR har vist til i sitt tilsvar «(prospekt-info og -utkast)», finner klageren «helt legale og irrelevante her».
Klageren medgir imidlertid at det er «riktig at Arb. dir. nå har anmeldt Scan-Group AS og undertegnede. Jeg ble gjort kjent med anmeldelsen, som forøvrig kun er tuftet på politiets uetterrettelige info til arb. dir. om at ‘de er lurt’, under rettsmøtet 10. ds., men er ikke avhørt i sakens anledning».
For øvrig «takker» klageren for å ha blitt gjort oppmerksom på at advokatene ble kontaktet av ØR, men «hvorfor står ikke det i tilknytning til kjempeoppslaget?».
Som tilsvarets konklusjon skriver klageren at » det er pressens gjengivelse av politiets MISTANKER og SYNSPUNKT jeg vil til livs. Her er ingen spørsmålstegn e.l., kun en kritikkløs konstatering av skyld! Og RETTEN skal event. avdekke / avgjøre SKYLD, ikke ØR. »
Økonomisk Rapport finner i sine siste kommentarer «ingen grunn til å imøtegå Chris Bechs punktvise anførsler… etter som vi i vår reportasje har basert oss på politiets siktelse…».
Redaktørene skriver dessuten:
«ØR dokumenterer i reportasjen at Bech og to andre ansatte i Scan Group fikk støtte for yrkesvalghemmede fra arbeidsmarkedsetaten som angivelig ansatte i Scan Group. I samme periode som Bech mottok denne støtten, som utbetales til rehabilitering av straffedømte, er han av politiet siktet for ny straffbar virksomhet, bl. a. hallik- og torpedovirksomhet samt bedragerier. Det er i tillegg nå også utformet ny siktelse for bedrageri mot arbeidsmarkedsetaten på 158 000 kroner, det samme beløp som er nevnt i ØRs reportasje».
Plasseringen av forsvarernes kommentarer på «gule sider» annet sted i samme utgave av bladet, forklares med ØRs «produksjonssyklus vis a vis trykkeriet». Det vises til at artikkelen hadde henvisning til hovedreportasjen, og ØR mener derfor at «tilsvarsretten er ivaretatt så godt det lar seg gjøre innenfor de noe spesielle produksjonsforhold som gjør seg gjeldende for et 14 daglig magasin».
Sekretariatet har til orientering vedlagt kopi av innlegg klageren hadde på trykk i Arbeiderbladet 24.04.95. PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:
Klageren mener Økonomisk Rapport har brutt god presseskikk på mange punkter ved å identifisere ham med navn og bilde, samt ved å knytte ham og en også navngitt tidligere medfange til en siktelse basert på påstander fra politiets side. Klagen gjelder en ØR-reportasje med oppslagstittel «Bordell på statens regning», og klageren mener bladet har gått for langt i å framstille politiets påstander som fakta. Klageren finner også store deler av artikkelinnholdet uetterrettelig.
Dessuten påpeker klageren det uheldige i at hans fulle personnummer framkommer på en brev-faksimile bladet har gjengitt.
Økonomisk Rapport hevder å ha basert sin reportasje på politiets siktelse, og mener det må være pressens rett og plikt å avdekke alvorlig bedrageri-virksomhet som i dette tilfelle. Bruken av brev-faksimilen begrunnes med viktigheten av dokumentasjon i saken.
Pressens Faglige Utvalg vil vise til tidligere prinsipputtalelse om retts- og kriminalreportasjen, der det blant annet heter: «Strafferammen for en forbrytelse eller forseelse skal ikke alene være avgjørende for om gjerningsmannen skal identifiseres. Men strafferammen er et uttrykk for hvor alvorlig samfunnet betrakter det som har skjedd. At gjerningen vekker betydelig oppsikt fordi den er uvanlig eller utspekulert, kan også være momenter som taler for identifisering».
Dette forutsetter at det klart framgår at opplysningene stammer fra politiet, som den ene part, slik at det ikke avsies noen forhåndsdom.
I det påklagede tilfellet mener utvalget at Økonomisk Rapport på akseptabel måte har rettferdiggjort grunnlaget for identifisering av de siktede og omtale av de oppsiktsvekkende punktene i siktelsen av dem. Fokuseringen på klagerens person er også en naturlig følge av den omfattende kriminelle virksomhet han og hans tidligere medfange har gjort seg skyldig i.
Økonomisk Rapport har ikke brutt god presseskikk.
Volda, 9. mai 1995
Per Edgar Kokkvold,
Johan O. Jensen, Thor Woje,
Helen Bjørnøy, Jan Vincents Johannessen, Inge Lønning