Else Karin Harestad mot Varden

PFU-sak 95-028


SAMMENDRAG:
Avisen Varden bragte fredag 17. februar 1995 et førstesideoppslag med tittelen «82-åring lå død under snøen i over tre uker» . Førstesidehenvisningen har følgende tekst:
«En tragedie har rammet boligfeltet ved Herregårdshavna i Ulefoss. Tirsdag ettermiddag ble 82-årige Egil Tjøstolfsen funnet død, etter å ha ligget under snøen i mer enn tre uker. Tragedien skyldes at en provisorisk «garasje» på tomta hans falt sammen under det kraftige snøværet i januar. Tjøstolfsen fikk dette over seg, og mistet livet da han ble liggende under plater og snø.
Ulefoss-mannen, som var ungkar, levde et tilbaketrukket liv. Derfor ble han først savnet i denne uken. Ulykken har sendt sjokkbølger gjennom boligfeltet i Nome.
Henvisningen er illustrert med et bilde av den sammenraste «garasjen» og med bildetekst: «TRAGEDIE: Det var på denne tomta på Ulefoss at tragedien fant sted.
Innsideartikkelen gjentar i første rekke momentene fra førstesidehenvisningen, men går mer detaljert til verks i forhold til det sannsynlige hendelsesforløpet. Blant annet opplyses det at den provisoriske «garasjen» trolig falt sammen fredag 20. januar.
Avisen beskriver deretter mulige årsaker til at det gikk såvidt lang tid før ulykken ble oppdaget.
«Såvidt Varden forstår, har Egil Tjøstolfsen – etter eget ønske – levd et tilbaketrukket liv. Han hadde liten kontakt med naboene, spesielt om vinteren. Det hører også med at bilen bare ble benyttet om sommeren. Alt dette er en medvirkende årsak til at det gikk så lenge før tragedien ble oppdaget.
Avisen opplyser at ingen kan lastes for det som skjedde, og at det ikke er mistanke om at andre personer er innblandet. Deretter heter det i artikkelen:
«Tragedien har sendt sjokkbølger gjennom boligfeltet på Ulefoss. Det mange spør seg om nå, er om Tjøstolfsen ble slått ihjel momentant, eller om han ble påført store lidelser før døden inntraff. Egil Tjøstolfsen blir skildret som et solid menneske. Gjennom mange år var han ansatt ved dørfabrikken i Nome, får Varden opplyst.» KLAGEN:
Klager er Else Karin Harestad, på vegne av den omtalte 82-åringens nære familie. Hun mener Varden har brutt Vær Varsom-plakaten på en rekke punkter; 2.1. (redaktørens ansvar), 3.1. (identifikasjon av kilder), 3.2 (kildekritikk og opplysningskontroll), 4.1. (saklighet og omtanke), 4.3. (respekt for privatliv m.m.) og 4.6. (hensynet til pårørende).
Klageren skriver at den nærmeste familie reagerer sterkt på avisens omtale, og at denne har gjort «ubotelig skade» og at familien føler seg «krenket, uthengt og er blitt påført unødig store lidelser i en ellers vanskelig tid».
Klageren anfører også at reportasjen ble trykt på begravelsesdagen, og at deler av familien på dette tidspunkt ikke var orientert om hendelsesforløpet for ulykken. Avdødes syke søster, som etter planen skulle bli fortalt dette «litt etter litt» , fikk artikkelen opplest av pleiepersonell – «med de følger det fikk».
Familien reagerte spesielt på «spekulasjoner omkring avdødes eventuelle lidelse» og klageren fremholder at familien fikk avkreftet disse spekulasjonene ved å kontakte lege. Klageren mener det er saken uvedkommende når avisen bringer inn mannens liv og levnet. Deretter heter det:
«Videre blir det sagt mellom linjene at mannen nærmest ikke hadde familie (naboer i sjokk etc.), noe den nærmeste familie reagerer kraftig på.»
Klageren stiller også spørsmål ved avisens troverdighet når «den kun har benyttet useriøse og anonyme kilder (jfr. artikkel «informert hold»)». TILSVARSRUNDEN:
Varden sier i sitt tilsvar at avisen fant saken så spesiell og oppsiktvekkende at den ikke var i tvil om at den burde omtales. «Vi mener vi har gjort det på en forsvarlig måte, med understrekning av at dette er en tragedie som ingen kan lastes for» , skriver avisen.
I og med at dødsannonsen sto dagen før omtalen i avisen, mente man det ikke var grunn til å tro noe annet enn at de nærmeste pårørende var «fullt informert om ulykken. Når familien drøyet med å informere en syk søster, til tross for at dødsfallet var avertert, så synes vi ikke at avisen kan bebreides for følgene av det», heter det i tilsvaret.
Avisen uttrykker forståelse for at familien fant artikkelen belastende, men mener omstendighetene var så spesielle at det var nødvendig å gi ulykken en såpass detaljert omtale. I tilsvaret anføres det også at klagerne ikke har påvist noen konkrete feil i avisens skildring av ulykken.
Når det gjelder omtalen av avdødes mulige lidelser, skriver avisen:
«Man kan sikkert i etterhånd stille spørsmålet om vi (…) burde søkt kontakt med vedkommende lege for om mulig å få bekreftet at Tjøstolfsen måtte ha dødd umiddelbart (…) Å ta kontakt med de pårørende om dette spørsmål ville vi ikke se som naturlig , heter det i tilsvaret.
Avisen vil ikke ta stilling til hvorvidt dette er et brudd på god presseskikk, men vil «overlate til utvalget å avgjøre».
Klagerne skriver i sitt tilsvar at familien uansett burde vært kontaktet før et oppslag som det innklagede kom på trykk, og anfører at avisen heller ikke kontaktet andre «sannferdige kilder». Klagerne stiller også spørsmål ved hvorfor avisen mener kontakt med familien var unaturlig. «…av redsel for å miste et godt førstesides oppslag (spørsmålet er svar nok!).
Klagerne mener avisen ikke kommenterer det faktum at omtalen kom på begravelsesdagen, og at det er stor forskjell på å lese en dødsannonse og det «å få det servert med redaksjonell omtale/oppslag på førsteside i god VG-stil».
Videre anfører klagerne at avisen ikke har kommentert deres reaksjon på at «mannens liv og levnet er viet stor oppmerksomhet i artikkelen».
Klagerne fastholder at avisens oppslag har fått alvorlige følger for familien. «De har hatt store problemer med å gå ut å møte folk i nabolaget av frykt for ubehagelige spørsmål og henvendelser som avisen Varden la opp til i sin artikkel», heter det i tilsvaret.
Avisen gjentar i sin siste kommentar at den ikke kan se at reportasjen inneholder feil, og protesterer samtidig mot at den avdødes «liv og levnet» skal ha blitt viet stor oppmerksomhet. Avisen konstaterer at det er uenighet om plikten til å ta kontakt med de pårørende, men mener å ha omtalt ulykken på en forsvarlig måte. PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:
Klagerne, som er nærmeste familie til en avdød 82 år gammel mann fra Ulefoss i Telemark, mener avisen Varden brøt god presseskikk på flere punkter i forbindelse med omtalen av hans dødsfall. Mannen omkom da et provisorisk garasjetak falt over ham, og han ble først funnet etter tre uker. Klagerne mener Vardens reportasje, med bruk av avdødes navn, har krenket mannens familie og at avisen har gått unødig langt i å gjengi detaljer fra ulykkens hendelsesforløp, samt mannens liv og levnet. Klagerne kritiserer også avisen for å ha spekulert i hvorvidt mannen gjennomgikk store lidelser før han døde.
Klagerne mener familien burde vært kontaktet, og at det uansett var utilbørlig av avisen å trykke reportasjen samme dag som begravelsen fant sted. Det anføres at flere familiemedlemmer på dette tidspunkt ikke var orientert om hendelsesforløpet.
Varden viser til at den først ble kjent med ulykken samme dag som dødsannonsen sto på trykk, dagen før begravelsen, og at man fant historien så oppsiktvekkende at det var berettiget å gi den detaljert omtale. Avisen mener den ikke kan ta ansvaret for at ikke alle medlemmer av familien på dette tidspunkt var orientert om hendelsesforløpet for mannens død. Avisen vedgår at det i ettertid kan stilles spørsmål ved omtalen av mannens mulige lidelser og hvorvidt avisen burde undersøkt dette nærmere, men mener det var unaturlig å kontakte de pårørende for å få avklart dette spørsmålet.
Pressens Faglige Utvalg mener Varden var berettiget til å gi omtalen av ulykken bred plass. Utvalget finner heller ikke å kunne kritisere avisen for tidspunktet artikkelen ble publisert på. I og med at dødsannonsen sto på trykk dagen før, måtte avisen regne med at de pårørende i tilstrekkelig grad var underrettet.
Varden har ikke brutt god presseskikk.
Volda, 9. mai 1995
Per Edgar Kokkvold,
Inger Bentzrud, Johan O. Jensen, Thor Woje,
Helen Bjørnøy, Jan Vincents Johannessen, Inge Lønning