Øystein Dahle mot Rjukan Arbeiderblad

PFU-sak 95-015


SAMMENDRAG:
Rjukan Arbeiderblad hadde onsdag 11. januar 1995 førsteside-oppslag med tittel » Lot kommunale regninger ligge – Rjukan Industribygg i million-gjeld «. Førsteside-henvisningen hadde følgende ordlyd:
» Rjukan Industribygg står i million-gjeld til Tinn kommune. Gjelden skriver seg fra perioden 1987 til 1993. I denne tiden ble ikke en regning på kommunale avgifter på vann og kloakk betalt. – Jeg tok det flere ganger opp med styreformannen, men det kom ikke penger av den grunn, sier rådmann Geirr Gürgens. Og styreformann i den aktuelle perioden var daværende ordfører, Øystein Dahle. Nå rulles skandalen opp i åpent formannskap. »
Førsteside-oppslaget var illustrert med portrett-bilde av tidligere ordfører Øystein Dahle (klageren), og det het i bildeteksten:
» Tidligere ordfører Øystein Dahle var styreformann i Rjukan Industribygg i fire-års perioden da regningene fra kommunen ikke ble betalt. »
På side 3 i samme avis lød tittelen » Rjukan Industribygg gjør ikke opp for seg: En mill. kroner rett i kloakken? «. Av innside-artikkelen framgikk det at ordfører Øystein Dahle 1. januar 1988 overtok som styreformann for Rjukan Industribygg.
Og videre: «Dahle satt som formann fram til han ba seg fritatt for alle kommunale verv våren 1994. Det samsvarer nøyaktig med perioden hvor det ikke er betalt inn avgift . Forretningsførselen for Rjukan Industribygg ble i den samme perioden overlatt Næringsselskapet Rjukan 2000 AS under ledelse av Sverre Skagemo og med Øystein Dahle som styreformann».
I samme artikkel er rådmann Geirr Gürgens intervjuet, og han uttaler: » – Jeg tok det opp flere ganger med styreformannen, men det kom ikke penger av den grunn». For egen regning opplyser avisen at «Tinns nåværende ordfører, Olav Ulleren, har imidlertid tatt affære», og at hele saken vil komme snarlig opp i formannskapet.
Under tittelen » Kommunalt sammensurium » kommenterte avisen samme dag saken på lederplass, og det het bl.a. at den var «et glimrende eksempel på hvordan det går når all makt samles under svært få hatter». » Midt oppi dette satt en ordfører som samtidig var styreformann i Rjukan Industribygg og i Næringsselskapet, og med seg hadde han styremedlemmer som satt like klistret. Praktisk, ja kanskje, men habilt? Slett ikke. » » Saken er dessuten ei kraftig ripe i lakken for de som har sittet sentralt og ikke har klart å holde reine linjer. »
Torsdag 12. januar hadde Rjukan Arbeiderblad en én-spaltet oppfølgings-artikkel, inne i avisen, med tittel » Ordfører Ulleren: – Vi må være ryddigere «. Det het at ordføreren «er svært forsiktig med å uttale seg om Rjukan Industribygg-saken, utover å si at han støtter det forslaget til løsning som rådmannen har lagt fram».
Fredag 13. januar hadde avisen et nytt førsteside-oppslag om samme sak, dennegang med tittel » Politikere i opprør over Industribygg-saken – Vil ha sannheten «.
Det framgikk av innside-artikkel bl.a. at det i formannskapet var framkommet beklagelse av «angrep på enkeltpersoner gjennom avisomtalen». I en referert uttalelse het det «at det i denne saken ikke var samsvar mellom det som rådmannen hadde skrevet og det som har stått i RA».
Videre ble det vist til at formannskapet ville se en redegjørelse fra Rjukan Industribygg før realitetsbehandling av saken, og ifølge avisen ville denne «munne ut i en motsatt konklusjon av hva rådmannen hevder». KLAGEN:
Klageren , tidligere Tinn-ordfører Øystein Dahle, hevder at Rjukan Arbeiderblad «i løpet av de siste årene en rekke ganger (har) hatt avisinnlegg med direkte angrep på min person». Han viser til at han i ordfører-perioden 1988-93 lot angrepene passere, «ut i fra at dette kanskje var en fordreid form å drive opposisjonspolitikk på». «Dessuten tok jeg det for gitt at Tinns befolkning gjennom-skuet avisens forsøk på svartmaling av min person».
Det påklagede oppslaget (samt lederartikkel) 11. januar anser klageren for å være et tilsvarende «angrep». «Bildeteksten levner heller ingen tvil om hvem som er ‘syndebukken'». Klageren påpeker at avisen ikke kontaktet ham hverken før eller etter publiseringen. «Saken har… fått en feil framstilling og artikkelen gir i tillegg leserne feilinformasjon».
Klageren lister i en rekke punkter opp hva feilinformasjonen består i, og tilbakeviser enkelt-opplysninger, herunder det avisen «slår fast» er «en skandale» i hans ordfører-periode. Klageren mener å påvise «artikkelforfatterens mangel på ‘research'».
Og dessuten: «Arkivbildet som Rjukan Arbeiderblad har brukt ved flere anledninger kan oppfattes å være tatt i forbindelse med artikkelen. Ved å bruke bilde, fokuseres det nettopp på min person og ‘skandalen’ som hevdes av avisen. Bilde(t) kan videre provosere leserne når det oppfattes som
at undertegnede tar lett på og smiler av å skylde Tinn kommune en million kroner».
Klageren mener lederartikkelen tar utgangspunkt «i den ‘skandalesaken’ redaktøren selv har oppkonstruert», og at det er «grove beskyldninger mot undertegnede og min person ved å ‘sitte i klisteret’, ikke være ‘habil’, og ‘ikke å holde reine linjer'».
Klagebrevet avsluttes slik: «Undertegnede vil med dette nedlegge påstand om at Rjukan Arbeiderblad… har fremsatt uriktige påstander og beskyldninger som fokuserer direkte på min person. Da dette strider mot god presseskikk, bør det derfor være et minstekrav at avisen dementerer de fremsatte beskyldningene og gir undertegnede full oppreisning».
Vedlagt klagen er kopier av brev fra Næringsselskapet Rjukan 2000 AS, kommunekassereren i Tinn og A/S Rjukan Industribygg. FORSØK PÅ MINNELIG ORDNING:
Avisen sendte brev til klageren, som forsøk på å komme fram til en minnelig løsning. Det het i brevet at avisens opplysninger var hentet fra kommunale dokumenter, og det ble dessuten vist til intervju med rådmannen, hvilket «vanskelig (kan) dementeres som sådan». Hertil viser avisen til intervju med Rjukan Industribyggs forretningsfører.
I samme brev skriver redaktøren at det, etter hans mening, ikke er grunnlag for klagerens følelse av å være forulempet og «personlig forfulgt». «Men vi er selvsagt villige til umiddelbart å ta inn et innlegg fra deg om dette, dersom du er interessert i det».
Og videre: » Vi vil også være interessert i å gjennomføre et større intervju med deg, hvor du kan utdype dine følelser. I en slik sammenheng må du selvsagt også være forberedt på motforestillinger «.
Klageren fant i avisens brev «ingen vilje fra redaktøren til å gi… oppreisning for… beskyldningene», og han bekreftet overfor PFU at klagen ble opprettholdt. I samtidig brev til avisen het det at det framsatte tilbud bare innebar «en rett enhver borger har til ytringsfrihet». TILSVARSRUNDEN:
Avisen har etter dette avgitt ordinært tilsvar, og redaktøren skriver bl.a.:
» Fra Rjukan Arbeiderblads side ser jeg ingen grunn til å beklage noe i forhold til vår omtale av Rjukan Industribyggs manglende innbetaling av kommunale avgifter. Vi ser det snarere som viktig å fortelle våre lesere hvordan sammenblanding i kommunal virksomhet kan føre til at betydelige beløp ikke når fram til kommunekassa. En tilsvarende sak knyttet mot privatpersoner ville selvsagt ført til inkasso/rettssak. »
Redaktøren kan ikke se at avisens dekning har hatt noe med «personforfølgelse» av klageren å gjøre. «Hans eventuelle følelse av urettferdig behandling bør i så fall adresseres til rådmannen i Tinn kommune, og ikke RA. Vi har i artikler om saken reflektert forskjellige syn på hva som er rett og galt, også i de avisene Dahle klager på (jfr. intervju med dagens forretningsfører Asle Bråthen 12/1-95, referat fra formannskapsmøte 13/11 og referat fra formannskapsmøte 27/1 (vedlagt))».
Redaktøren finner derfor ikke dekning for klagerens påstand om at «partene ikke ikke har kommet til orde i RAs spalter». » Parter er etter vår oppfatning Tinn kommune og Rjukan Industribygg, ikke Øystein Dahle personlig. Men Dahles mange roller er et opplagt poeng. »
Den resterende del av tilsvaret er hovedsaklig viet klagerens mange punkter om avisens «feilinformasjon». På flere av punktene viser redaktøren til rådmannens saksframstilling, som er vedlagt tilsvaret.
Et moment redaktøren ellers legger vekt på er at » den senere politiske behandlingen etter vår oppfatning (er) en bekreftelse på at ordet ‘skandale’ er riktig brukt. »
Angående klagerens anførsler mot den påklagede lederartikkelen viser redaktøren til publiserte uttalelser fra nåværende ordfører og fungerende rådmann – uttalelser som ikke er bestridt. » På lederplass må det dessuten være tillatt å komme med meningsytringer av en slik kategori, uten at det må kunne oppfattes som brudd på god presseskikk. »
Klageren hevder i sitt tilsvar at «ved å henge uttalelsene opp på rådmannen i Tinn har avisen muligens dekket seg juridisk, men hvor er moralen når omtalen kun bygger på en sides uttalelser og det rettes angrep på min person». » Det burde ha vært en selvfølge at avisen hadde tatt kontakt med undertegnede før artikkelen gikk i trykken «.
Dessuten påpeker klageren at det faktum at han som ordfører hadde flere kommunale tillitsverv, «bygger på vedtatt organisasjonsmønster i kommunen»… » men hva har det min person å gjøre? «.
Ut fra anførslene i avisens tilsvar om partsforholdene i saken spør klageren: «Har undertegnede kommet til orde? Dersom Rjukan Arbeiderblad anser meg for ikke å være part, hvorfor har da redaktøren fokusert på Øystein Dahle på side 1, side 3 og i leder den 11.01.95?».
Klageren tar igjen for seg de mange punkter med «feilinformasjon» i de påklagede artiklene, og mener vedleggene til klagen dokumenterer feilene. «Sagt med andre ord, noe forenklet, men allikevel av stor viktighet for det som Rjukan Arbeiderblad beskriver som tapte kommunale avgiftskroner: Kommunen krever her penger av seg selv».
Og videre: » Om saken er en skandale eller ikke, finner jeg ikke å gå nærmere inn på, men poenget er at redaktøren i sin artikkel den 11.01.95 har knyttet ordet skandale til min person. »
Klageren fastholder dessuten at «bilde og bildetekst helt klart er uthengning» av ham.
Tilsvaret avsluttes slik: «Om sittende ordfører ønsker å ha ryddighet som sin programerklæring får bli hans sak. Undertegnede har imidlertid vært ryddig i behandlingen av angjeldende sak. Saken har hele tiden vært forelagt og behandlet i styret for Rjukan Industribygg. Alle styrevedtak i denne saken har vært enstemmige».
Avisen har ikke hatt ytterligere kommentarer. PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:
Klageren er tidligere ordfører i Tinn kommune, og mener Rjukan Arbeiderblad har brutt god presseskikk ved å henge ham personlig ut for det avisen har betegnet som en skandale. Dette i forbindelse med manglende betaling av avgifter fra Rjukan Industribygg til kommunen. Klageren, som i egenskap av ordfører også var tidligere styreformann i industribygg-selskapet, tilbakeviser at det var grunnlag for avisens fokusering på hans person, med karakter av personforfølgelse. Klageren mener han på forhånd burde ha blitt kontaktet for kommentar.
Rjukan Arbeiderblad hevder å ha holdt seg til kommunale dokumenter, til referater fra formannskapsmøter, samt til uttalelser fra nåværende ordfører, fungerende rådmann og styreformann i Rjukan Industribygg. Påstanden om personforfølgelse tilbakevises. Avisen kan heller ikke se at den skulle ha innhentet klagerens kommentar, idet redaksjonen ikke oppfattet ham som part i saken.
Pressens Faglige Utvalg mener Rjukan Arbeiderblad var i sin fulle rett til å sette søkelys på klageren som tidligere ordfører og styreformann i industribygg-selskapet i den perioden betaling av avgifter til kommunen uteble. Men fokuseringen på klageren måtte oppfattes som en sterk mistenkeliggjøring av hans person, og av den grunn framsto han som en angrepet part. I tråd med det som er god presseskikk, mener utvalget derfor at avisen skulle ha kontaktet klageren, og latt ham komme samtidig til orde med sin versjon av saken.
Det vises til punkt 4.14 i Vær Varsom-plakaten, der det bl.a. heter:
«De som utsettes for sterke beskyldninger skal såvidt mulig ha adgang til samtidig imøtegåelse av faktiske opplysninger».
Rjukan Arbeiderblad har brutt god presseskikk.
Volda, 9. mai 1995
Per Edgar Kokkvold,
Inger Bentzrud, Johan O. Jensen, Thor Woje,
Helen Bjørnøy, Jan Vincents Johannessen, Inge Lønning