Rodi Rabben mot Avisa Trondheim

PFU-sak 95-010


SAMMENDRAG:
Avisa Trondheim hadde 22. desember 1994 som hovedoppslag på første side: » MAFIA-TILSTAND BLANT HEIS-MONTØRER «. Henvisnings-teksten til to nyhetssider inne i avisen lød:

» Det hersker ren mafiatilstand blant heismontørene i Trondheim. I flere uker ble Håvard Risem i Heis-Tek Trondheim forfulgt av heismontører fra konkurrenten Reber Schindler Heis. – Vi vil fortsette overvåkingen, sier Rodi Rabben ved Reber Schindler Heis. «

Reportasjen på side 6 og 7 i samme avis hadde over syv spalter hovedtittelen » Forfulgt av heismontører «, foruten undertitlene » Mafiatilstander i Trondheim » og » Heismontør-krangelen på NRK TV i går «. Reportasjen var illustrert med fire-spaltet bilde av omtalte Håvard Risem, som retter et video-kamera ut gjennom et vindu. I bildeteksten het det:

» FORFULGT: – Ren sjikane, mener heismontør og bedriftsleder Håvard Risem ved Heis-Tek Trondheim. Han ble i ukevis overvåket av andre heismontører fra en konkurrent og han foretok videoopptak av overvåkningen som tirsdag ble vist på NRK. »

Innside-ingressen gjentar hovedpunktene ovenfor, men tilføyer at «De (heismontørene fra konkurrenten) mener han (Risem) bryter reglene». I artikkelen forteller Risem om hvordan han «hele dagen» ble forfulgt, og at det gikk ham «på nervene å se dem i øyekroken hele tida». Det fremgikk også at «reaksjonene har vært sterke» etter TV-sendingen kvelden før, med bl.a. Risems video-opptak.

Videre i artikkelen skildres bakgrunnen for saken, og det heter at «Risem anklager heismontørene fra Reber Schindler for å være redde for konkurranse. – De har ingen faglige argumenter. Jeg er utdannet heismontør og har tillatelse til det arbeidet jeg gjør… de er redde for at bransjen ikke skal være like beskyttet som før.» «Både jeg og kona har anmeldt saken, sier Risem.»

Artikkelen viser også til nestleder i heismontørklubben ved Reber Schindler (klageren Rodi Rabben), som «bekrefter at de har fattet et fagforeningsvedtak på å observere Risem». «- Vi ville dokumentere ulovligheter, og det har vi gjort. Derfor opphørte overvåkningen i forrige uke. Risem bryter forskriftene og gjør mer arbeid på heiser enn hva han har lov til, sier Rabben».

I en tre-spaltet underartikkel med tittel » – Gir oss ikke » er Rabben ytterligere intervjuet, og sier at fagforeningen «vil fortsette å overvåke konkurrenten… hvis nødvendig». Det fremgår at fagfor-eningen dagen før «la fram det de mener er dokumentasjon på at Heis-Tek har brutt forskriftene». Rabben sier dessuten at fagforeningen «beklager det hvis Håvard Risem har følt seg mobbet, men de beklager ikke overvåkningen».

Avisen stiller Rabben spørsmålet: «- Dette smaker av ren forfølgelse og mafiametoder?». Og klageren svarer: «- Vi har ikke brutt noen lov, og vi varslet Risem om hva vi skulle gjøre. I enkelte tilfeller ble vi tilkalt av bedrifter fordi Risem ikke klarte jobben».

For egen regning skriver avisen at «Heismontørenes fagforening frykter at dette er begynnelsen til slutten på en tradisjon med sterke faglige rettigheter, og at det kan gå utover sikkerheten».

På side 7 hadde avisen ytterligere en underartikkel, med tittel » Gir ansatte reprimande «. Det fremgikk her at «Reber Schindler Heis AS tar sterk avstand fra sine ansattes overvåkning av en konkurrent, og vil gi deltakerne en kraftig reprimande». «- De ansatte gjorde dette på fritiden, men det er meget beklagelig at de benyttet firmabiler i denne overvåkningen», uttaler firmaets direktør.

En fakta-ramme med tittel » Heis-krangelen » redegjør for Elektrisitetstilsynets nye forskrifter.

Dagen etter, 23. desember 1994 , bragte Avisa Trondheim et tre-spaltet leserinnlegg skrevet av klageren, i egenskap av styremedlem i Heismontørenes Fagforening. Innlegget var utstyrt med portrettbilde av klageren, og under tittelen » Derfor aksjonerte heismontørene » forklarer Rabben detaljert hva saken – etter hans mening – dreier seg om.

I innlegget het det dessuten: » Min påstand er at Avisa Trondheim er misbrukt av Risem for derigjennom å oppnå markedsføring av egen bedrift på bekostning av den mest seriøse aktøren i bransjen, nemlig Reber Schindler Heis. Dette er meget beklagelig «.

Klageren finner det i innlegget også «beklagelig at Avisa Trondheim, kanskje i sensasjonshunger, begår det alvorlige overtrampet å sitere meg feilaktig. Jeg sa følgende: ‘Vi har dokumentert våre påstander, og har derfor oppnådd vår målsetting og har følgelig vedtatt at disse til-takene er avsluttet. Men vi vil fortsette vår kamp for å oppnå våre faglige rettigheter’ .»

KLAGEN:
Klageren (Rodi Rabben) påklager innledningsvis at man på avisens førsteside » får inntrykk av at man siterer direkte fra et intervju» med ham .

Klageren viser til telefonsamtale med Avisa Trondheims medarbeider dagen før oppslaget, og at han overfor journalisten understreket «at vi ikke drev med overvåkning (hvilket lå i hans spørsmålsstilling), men at vi sjekket Heis-Tek sin virksomhet fordi at Heismontørenes Fagforening er av den oppfatning at de driver ulovlig virksomhet…». » Under telefonintervjuet ble det understreket at denne undersøkelsen var ferdig «.

Videre hevder klageren at han overfor journalisten «gjorde det klinkende klart» at styret i heismontørforeningen «hadde fattet et vedtak som avsluttet disse tiltakene som fra vår side kun var ment for å dokumentere ulovlig virksomhet…». » Og det vi skulle fortsette med var vår kamp for våre faglige rettigheter. «

Klageren mener å påvise at avisen «kobler feilaktig denne virksomheten fra Heismontørenes Fagforening (som avisa kaller overvåkning og kobles til mafiaen) til konkurrenten Reber Schindler Heis. I intervjuet var det aldri snakk om verken firmaet Reber Schindler Heis eller montørklubben ved dette firmaet som part i denne striden. «

I klagen heter det om «skadevirkningene fra slike påstander i en lokalavis» at disse er «intet mindre enn enorme, både for meg som person og min arbeidsgiver. Flere av firmaets kunder har sagt opp sine kontrakter som følge av denne negative mediaomtalen». «Personlig har jeg blitt tiltalt som ‘Al Capone’ og nærmest gått spissrotgang. Videre har det vært en svært ubehagelig belastning for øvrige familie».

Det fremgår videre at klageren, samme dag som oppslaget sto på trykk, tok ny kontakt med journalisten som skrev artikkelen. Klageren opplyser at han «med klare ord (ga) uttrykk for (sin) skuffelse over det feilaktige i avisartikkelen som liksom hadde sin kilde i et intervju dagen i forveien».

Ifølge klageren skal journalisten ha uttalt at han «var minst like sjokkert over førstesida som det jeg var, men at han i dette tilfelle ikke hadde hatt noen innflytelse – ansvaret lå enten hos desksjef eller hos redaktøren».

Om denne samtalen heter det for øvrig at journalisten ikke kunne se «den store forskjellen på fagforeningen hos Reber Schindler Heis og … Heismontørenes Fagforening». «Så naiv er det, etter mitt skjønn, ikke ‘lov’ til å være. I så fall burde ansvarlig redaktør gripe inn».

Klageren opplyser at han senere samme dag også tok kontakt med redaktør Tom Hanssen, som – ifølge klageren – «innrømte at artikkelen, og da spesielt førstesida, ikke var overensstemmende med intervjuet».

Rabben hevder at han fremførte krav om dementi «med like feite skrifttyper på førstesida den 23.12…», og at han selv «fikk gitt uttrykk for» sin versjon, «uavkortet, på egnet sted inne i avisa».

Klageren «oppfattet redaktøren som positiv, og at problemstillingen skulle behandles på et redaksjonsmøte noe senere på dagen». «Den 23.12 kom avisa ut uten noe som helst dementi! Min ‘ytring’ kom riktignok med, i en noe forkortet utgave (var varslet om forkortinga kvelden i forveien, av plasshensyn).

Og klagebrevet konkluderer: «Avisa var altså ikke en gang villig til å komme med et lite plaster på såret ved å innrømme et dementi. Derfor denne henvendelsen til Pressens Faglige Utvalg». Klageren ber om «en meget streng reaksjon», og «vil ikke finne det urimelig med en passende kompensasjon».

TILSVARSRUNDEN:
Avisen hevder at den har «forsøkt å finne fram til en minnelig løsning», men «dessverre kan vi ikke se at det finnes muligheter for det».

Avisa Trondheim mener å ha full dekning for å kalle heismontørenes virksomhet for overvåkning. «De (heismontørene) har erkjent at de så å si døgnet på tamp fulgte etter Håvard Risem i Heis-Tek i håp om å dokumentere ulovligheter. Etter våre begreper er dette både overvåking og innenfor rammen av det man kan karakterisere for mafiatilstander «.

Om klagerens påstand om å være feilsitert heter det: «I følge vår journalist… er intervjuobjektet sitert korrekt både på side en og i oppslaget på sidene 6 og 7». Journalisten skal heller aldri ha uttalt «at han var sjokkert over førstesida, slik Rabben hevder».

Om avisens kobling av fagforeningens virksomhet til Reber Schindler Heis AS heter det i tilsvaret:
«Bakgrunnen for koblingen til det nevnte heisfirmaet er det faktum at at det var montører herfra som drev den omtalte overvåkingen. Videre foregikk den stort sett uten unntak… fra Reber Schindler AS sine uniformerte biler. Dette kan dokumenteres gjennom flere videoopptak gjort av Risem i Heis-Tek».

Avisen påpeker også at direktøren i Reber Schindler AS «tok sterk avstand fra sine ansattes overvåkingsvirksomhet og at han beklaget bruken av firmaets biler».

Redaktøren tilbakeviser for øvrig at han skulle ha «erkjent å ha gjort feil» da klageren tok kontakt, og han hevder at kravet om dementi «ble blankt avvist». «Videre ble han (klageren) selvfølgelig gjort oppmerksom på at det aldri ville komme på tale å trykke verken dementi eller innlegg på førstesida, slik han krevde».

Om klagerens innlegg til neste dags avis skriver redaktøren bl. a.: «Jeg forbeholdt meg… retten til ikke å trykke det nevnte inseratet. Jeg gjorde ham spesielt oppmerksom på at nye angrep mot motparten og urimelig lange utgreiinger ikke ville komme på trykk. Heller ikke et usaklig angrep på avisas journalist».

Og videre: «Da jeg mottok Rabbens innlegg… viste det seg at han ikke holdt seg innenfor de rammene vi var blitt enige om på forhånd. Jeg tok derfor umiddelbart kontakt med ham og vi ble enige om at jeg kunne redigere innlegget…» og at «vaktsjefen skulle lese opp innlegget pr. telefon for ham. Dette ble gjort og Rabben ga klarsignal til at det skulle trykkes».

Redaktøren anfører mot slutten av tilsvaret at klageren «fikk rikelig anledning til å kommentere saken første gang… og han slapp til i våre spalter dagen etter da han av en eller annen grunn fikk behov for å gå tilbake på en del av påstandene «.

Klageren kommenterer i et omfattende tilsvar avisens redegjørelse. Selv om påstand står mot påstand på flere punkter, fastholder klageren at hans saksfremstilling «er 100 % korrekt». Han hevder dessuten at forslag fra avisen til minnelig ordning aldri er blitt fremmet overfor ham.

At journalisten skulle ha gått gå god for førsteside-oppslaget, betegner klageren som «ikke bare en misforståelse, men direkte løgn!».

Dessuten understreker klageren at koblingen av heismontørforeningen og Reber Schindler Heis AS «må selvfølgelig da stå for avisas ‘regning’, og ikke framstilles som intervjuobjektets framstilling». «Min klage på dette punktet er at JEG aldri har koblet våre avsløringer til dette firma, slik leserne av avisa måtte få inntrykk av».

Klageren fastholder at redaktøren pr. telefon «innrømmet… at 1. side ikke var overensstemmende med hva som fremkom i intervjuet». Klageren bekrefter imidlertid at redaktøren i møte samme dag «ikke innrømmet feil» og at klageren ikke ble lovet «noen verdens ting».

Om klagerens innlegg fremgår det at han i nevnte møte med redaktøren «fikk aksept for dette, slik det forelå». Om avisens senere redigering av innlegget heter det: «Dette var jeg ikke særlig glad for, men etter å ha fått det opplest, i forkorta versjon, mente jeg dog det var bedre enn ingenting, og sa OK».

Klageren mener for øvrig at redaktøren «gjør seg useriøs ved å slenge ut av seg… ‘da han (klageren) av en eller annen grunn fikk behov for å gå tilbake på en del av påstandene'».

Klageren skriver: » Jeg hverken har, eller har tenkt, å gå tilbake på noe som helst av det jeg faktisk sa i intervjuet. At avisa blander sine svært lite funderte meninger inn i et intervju på en slik måte at jeg blir tillagt utsagn jeg aldri har uttalt, er et meget alvorlig overtramp «.

Avisen finner «enkelte» av påstandene i klagerens tilsvar «av en så graverende art» at de ikke kan «stå uimotsagte». Redaktøren beklager sterkt at klageren kaller ham «løgner», og fastholder at hvis klageren skulle ha oppfattet journalisten dit hen at «han var enig i at det var gjort overtramp, er (det) direkte feil».

Når det gjelder klagerens versjon av hva som ble sagt om hans innlegg, pr. telefon og i møte, registrerer redaktøren at «hans (klagerens) oppfatning av situasjonen er en langt annen enn min og tar sterkt avstand fra hans forsøk på å tillegge meg innrømmelser jeg aldri har gjort».

Redaktøren bekrefter for øvrig at avisen ikke har kontaktet klageren for forsøk på en minnelig ordning, hvilket den mener aldri å ha hevdet. «Ut i fra Rabbens krav om både fellende PFU-dom og om økonomisk erstatning, i kombinasjon med den dialogen vi har hatt, anså vi det som umulig å få til en ordning i minnelighet».

Avisen konkluderer med ikke å brutt god presseskikk, og finner dette «ytterligere dokumentert gjennom Oslo namsretts kjennelse og politiet i Trondheims bøteleggelse av heismontører». Vedlagt avisens siste kommentarer er kopier av nyhetsartikler i Avisa Trondheim 28. januar, samt 1. og 8. februar 1995 om utviklingen i heismontør-saken.

PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:
Klageren mener Avisa Trondheim brøt god presseskikk med et førsteside-oppslag om «Mafia-tilstand blant heismontører», og tilbakeviser avisens påstand om at heismontører fra et navngitt firma skal ha «forfulgt» og «overvåket» en konkurrent. Det påklages samtidig at henvisningsteksten ga et feilaktig inntrykk av å sitere direkte fra et intervju med klageren, og at avisen har tillagt ham ord han aldri har uttalt.

Avisa Trondheim mener å ha dekning for karakteristikkene av heismontørenes virksomhet, og kan heller ikke se at klageren er misvisende sitert på førstesiden. Avisen påpeker at klageren kom rikelig til orde i innside-reportasjen, og dessuten fikk publisert et utdypende innlegg i neste dags avis.

Pressens Faglige Utvalg mener Avisa Trondheim var i sin fulle rett til å fokusere på heismontørenes virksomhet, med utgangspunkt i konkurrentens opplevelse av å være forfulgt og overvåket.

Utvalget vil vise til Vær Varsom-plakatens punkt 1.4, der det heter: «Det er pressens rett å informere om det som skjer i samfunnet og avdekke kritikkverdige forhold».

Etter utvalgets mening representerer det i seg selv ikke et presseetisk brudd å ta sterke karakteriseringer i bruk. I det påklagede tilfellet finner utvalget at avisens karakteristikker ikke går ut over det presseetisk akseptable. Avisen har dessuten ivaretatt kravet om å la den angrepne part få slippe til med sitt syn, både i reportasjen og i innlegg neste dag. Innlegget var samtidig en presisering av hva klageren i første omgang mente å ha uttalt til avisen.

Avisa Trondheim har ikke brutt god presseskikk.

Oslo, 7. mars 1995
Per Edgar Kokkvold,
Inger Bentzrud, Johan O. Jensen, Thor Woje,
Helen Bjørnøy, Jan Vincents Johannessen, Inge Lønning