Hanne Aga mot Dagbladet

SAMMENDRAG:
Dagbladet bragte 13. desember 1994 anmeldelse av poesi-samlingen «Kraftas» av Hanne Aga (klageren). I avistittelen og anmeldelsen var boktittelen feilskrevet «Kraftras». Anmeldelsen hadde hovedtittelen » Mellom to stoler » og stikktittelen » Hanne Agas nye samling tekster, «Kraftras», faller mellom språkfilosofi og anvendt poetisk språk. » Anmeldelsen var illustrert med portrettbilde av klageren, og bildeteksten lød: » Hanne Aga – vanskelig språkkritisk prosjekt. «

I anmeldelsen het det bl.a.: «Agas problem blir at diktene / prosastykkene i boka ikke blir verken det ene eller det andre – det er ikke Wittgenstein, og det blir i hvert fall ikke Wergeland (uten videre sammenlikning). Språket blir lett for insisterende, for åpenlyst selvrefererende opphengt i sin egen eksistensielt problematiske navle.»

Og videre: «At man får en støvel i det mentale skrittet når man er som mest dullet inn i en trygg fiksjon er for så vidt sunt nok, men det blir unektelig noe slitsomt etter hvert. Det ene bruddstykket etter det andre, der Aga viser at hun virkelig kan skrive, får seg et skudd for akterenden og etterlater seg bare vrakgods og oljeflak på boksidene.»

Mot slutten av anmeldelsen het det: «Og da resonnementet, det bærende element i kritisk diskurs er borte, henger glimtvis poetiske bilder og rene «utsagn» igjen og dingler i lange stropper og beinflørter i luft og tåke.»

KLAGEN:
Klageren mener avisens anmeldelse «kun» er «ett eksempel i en rekke mer eller mindre ‘hårreisende’ anmeldelser i Dagbladet de siste åra. Dette gjelder spesielt lyrikkanmeldelser.» «Med Dagbladet er det blitt slik at forfatterne ‘har gitt det opp’. Det beste forfatterne, og spesielt poetene kan håpe på når det gjelder Dagbladet nå, er å slippe å bli anmeldt.»

Vedlagt klagen er kopi av innlegg sendt Dagbladet av en annen forfatter enn klageren. Innlegget, som ikke kom på trykk, går sterkt i rette med den påklagede anmeldelsen og karakteriserer klageren som «en av de største og modigste poetene i Norge pr. dags dato». Avisens feilskrivning av boktittelen ble spesielt påpekt.

Som vedlegg følger også kopi av svarbrev fra Dagbladets kulturredaktør, der det het: «Vi sier oss lei for at vi – som hovedregel -ikke kan gi plass til innlegg av denne art.» Det vises til at det «ikke (er) usedvanlig at lesere danner seg en annen oppfatning av bøker våre anmeldere har skrevet om – og vil gi uttrykk for dette.»

Klageren ser det som et vesentlig klagepunkt at «Dagbladet… har som hovedregel å ikke offentliggjøre kritikk av sin anmelderpolitikk og sine anmeldelser». Hun betegner dette som en «effektiv barriere mot korrigering, saksinformasjon og andre synspunkt.» Den feilskrevne boktittelen mener klageren «kan oppfattes sjikanøst».

Detaljert vises det til brudd på en rekke punkter i Vær Varsom-plakaten: Om ansvaret for at ulike syn kommer til uttrykk, om ytringsfrihet, om saklighet og omtanke, om faktiske opplysninger og kommentarer, om respekt for menneskers egenart, om rettelse og beklagelse av feil, samt om tilsvarsrett.

Klageren konkluderer med at det oppleves som «svært krenkende å bli utsatt for så stor grad av ukyndighet.» «Det er å håpe at etisk råd vil ta avstand fra Dagbladets anmelderpolitikk… og at både beklagelser og korrigering kan bli offentliggjort.» «Det synes… rimelig at noen av lesernes egne reaksjoner på ‘Kraftas’ blir offentliggjort.»

AVBRUTT TILSVARSRUNDE:
Dagbladet ønsker ikke å legitimere klagen ved å avgi tilsvar på vanlig måte. «Vi mener at saken ikke har noe i PFU å gjøre, og at den bør avvises før behandling.» Avisen anfører at «‘angrep’ i betydningen kritikk av kunstneriske ytringer har lange og solide tradisjoner i en fri presse», og at dette hittil «ikke (har) utløst noen automatisk tilsvarsrett».

Og videre:

«En faktisk feil (boktittelen) er påberopt i klagen, en trykkfeil. Men selv om klageren påstår den er sjikanøs, kan den vel ikke være av så stor prinsipiell betydning at den utløser en helt ny holdning fra PFUs side når det gjelder kunstkritikk.»

Sekretariatet har vært i tvil om videre korrekt saksbehandling, men kommet til at tilsvarsrunden avbrytes. Partene er underrettet om at klagen ville bli forelagt utvalget etter forenklet saksbehandling, og med følgende innstilling:

Det vil alltid være delte meninger om hvordan pressen løser sine oppgaver, og i særlig grad vil dette gjelde anmeldelser med vurdering av kunstneriske prestasjoner. Ut fra presseetiske normer utløser ikke uenighet med anmelderen automatisk tilsvarsrett. I det påklagede tilfellet kan det for øvrig ikke bestrides at en ukorrekt gjengitt boktittel skyldtes en trykkfeil, som kunne vært rettet og/eller beklaget.

Pressens Faglige Utvalg konkluderer likevel med at det ikke foreligger brudd på god presseskikk.

Klageren har, etter å ha mottatt sekretariatets innstilling, tilsendt utvalget tilleggskommentarer, samt kopi av annen skribents innlegg i Klassekampen 13.02.95.

I sine tilleggskommentarer hevder klageren at det fra sekretariatets side «ikke er lagt nok vekt på feilskrivningen av tittelen på boka KRAFTAS». «At skrivefeilen er gjennomført i hele anmeldel-sen gjør det umulig å oppfatte den som en trykkfeil».

Dessuten mener klageren at sekretariatet har utelatt betydningen av «Dagbladets manglende opplysning om genre/tittel». Klageren påpeker videre at «det viktigste prinsipielle i klagen… gjelder ytringsfriheten», og at «dette punktet ikke (er) gått nøye nok gjennom i sekretariatets innstilling». «At ytringsfriheten ikke skulle gjelde på den delen av kulturjournalistikken som har med anmeldelser å gjøre, synes underlig».

Slik klageren «forstår det er Dagbladets ‘hovedregel’ oppsiktsvekkende enestående i sin mangel på ytringsfrihet. Denne Dagbladets ekskluderende praksis er urovekkende, og forfatterne følger med stor interesse denne klagen til Pressens Faglige Utvalg».

Sekretariatet opprettholder sin innstilling, idet klagerens tilleggskommentarer ikke kan sees å bringe inn nye momenter.

VEDTAK:
Pressens Faglige Utvalg slutter seg til sekretariatets innstilling.