(Privatetterforsker) Ola Thune mot Ukebladet NÅ

PFU-sak 94-149


SAMMENDRAG:
Ukebladet NÅ hadde i nr. 44/1994 på sin førsteside: » Nå er bygda splittet igjen – THUNE I BITTER BJUGN-KRANGEL! «. Oppslaget var illustrert med to portrettbilder, av privat-etterforsker Ola Thune (klageren) og den frikjente barnehage-assistent Ulf Hammern i i den såkalte Bjugn-saken.
På side 3 og 4 inne i bladet har samme sak tittelen » KRANGEL OM THUNES PENGEKRAV «, samt stikk-titlene » Bjugn-saken har fått nye etterdønninger » og » Bitter strid «.
Foruten et tre-spaltet hovedbilde av Thune, og igjen portrett-bilde av Ulf Hammern, også et mindre arkivbilde av Thune med innsamlingsbøsse og T-skjorte med påskriften «Krafttak mot kreft». Her het det i bildeteksten: » De siste årene har Ola Thune vært bøssebærer for Kreftaksjonen. Nå bæres det bøsser i Bjugn for å betale Ola Thune. »
Ingressen lød:
» Da det verste sjokket hadde lagt seg etter incest-skandalen i Bjugn, ble kjendis-etterforsker Ola Thune kontaktet av begge parter i saken. Etter lange forhandlinger strandet prosjektet, og Thune trakk seg ut. Nylig presenterte han regningen for befolkningen: 60 000 kroner! Uhørt mye, mener innsamlingsleder Svein Arne Grøntvedt. Mens hovedsiktede i Bjugn-saken, Ulf Hammern, mener at Thune bør få de pengene han krever. »
Og i teksten til hovedbildet av Thune: » Mange mener at han ikke har jobbet for pengene. »
Det framgår for øvrig av artikkelen at det under innsamlingen i Bjugn til fortsatt etterforskning » hittil er… kommet inn 6000 kroner – en tiendedel av det privatetterforskeren krever for det mange mener er tjenester som ikke er utført! «.
Innsamlingslederen uttaler: «- Det strides ikke om Thune har gjort noe eller ikke. Men veldig mange er uenige i at han skal ha så mye penger for det. » «Det ble aldri inngått noen form for kontrakt med Ola Thune, bare en formell henvendelse som førte til flere samtaler og møter med ham.
Og videre i artikkelen: » Mange i Bjugn spør seg selv om kjendis-etterforskeren er blitt grisk . De mener det dreier seg om et anbudsarbeid. Det vil si at intet arbeid, ingen penger.» «Sikkert er det at kravet nok en gang har splittet bygda.»
Ulf Hammern uttaler bl. a.: «- Jeg synes bare det er rett og rimelig at Thune får de pengene han mener han har krav på. Det var tross alt vi som kontaktet ham, og ikke omvendt».
Bladet tar dessuten også opp «den såkalte Anne-Berit-saken, der Thune fant den lille kidnappede jenta og hennes far på Filippinene». Det framgår at Thune også her ble «sterkt kritisert for sine regninger». Artikkelen viser til hva farens advokat uttalte «til VG i januar iår»:
» At Thune kan presentere en regning pålydende 700 000 kroner og kreve min klient for 200 000 av dem er uhørt. » » En sammenblanding av oppdrag. »
Artikkelen avsluttes slik: » Det har ikke lykkes Nå og innhente kommentarer fra Ola Thune. Også innsamlingsleder Grøntvedt vil gjerne snakke med ham. » KLAGEN:
Ola Thune mener NÅ har brutt god presseskikk på flere punkter, og anfører bl.a.:
«Hvis man vurderer dette (førsteside-)oppslaget i tråd med artikkelen inne i bladet er det klart at undertegnede skal være årsak til ny splittelse i Bjugn». Klageren mener NÅ «har begått er klart brudd på paragraf 4.4 i (den tidligere) Vær Varsom-plakaten (saklighet og omtanke / titler og dekning i stoffet)».
«I tillegg har journalisten tydeligvis ikke tatt seg bryet å undersøke om det er noen ny splittelse i Bjugn og eventuelt om årsaken har noe med min person eller mitt engasjement i Bjugn-saken å gjøre». «Overskriften er mildt sagt resultat av journalistens egne konlusjoner og spekulasjoner. ref paragraf 4.1 og 4.2».
Klageren viser også til VV-plakatens pkt. 4.10, om bruk av bilder i annen sammenheng enn den opprinnelige: «I denne saken er det min påstand at det er klart tendensiøst å knytte min innsats for kreft-saken til en svært alvorlig og tragisk sak som forholdene i Bjugn ut i fra den ‘morsomhet’ som bildeteksten legger opp til».
Det vises i klagen til «en rekke påstander» i artikkelen, men klageren velger å plukke ut momenter han «reagerer særlig sterkt på»: Bl. a. at mange skulle mene at hans tjenester ikke er utført, at mange «spør seg selv om kjendisetterforskeren er blitt grisk», samt at NÅ ikke har undersøkt beløpets størrelse og grunnlaget for fakturaen nærmere. Han anfører også at «motstridende referanser» gir «ensidighet og tendensiøsitet».
For øvrig opplyser klageren at han i ettertid har vært i kontakt med partene (i Bjugn), og det har «ikke fremkommet holdepunkter for at påstandene i NÅ er korrekte». «Partene har gitt uttrykk for tilfredshet over den positive utviklingen som har skjedd i Bjugn. NÅ’s artikkel er etter min mening egnet til å skape fornyet usikkerhet i et allerede svært belastet lokalmiljø».
Klageren tilbakeviser også påstander i bladets referanse til «Anne-Berit-saken», og viser til vedlagte rettsdokumenter. Disse skal vise at «rettens vurdering av honorarets grunnlag og størrelse tvert imot ansees rimelig».
Det påpekes at klageren «ikke har blitt kontaktet av journalisten utover beskjed på telefonsvarer etter at artikkelen var trykket». «Til orientering har han heller ikke i ettertid gjort forsøk på å få undertegnedes kommentar til artikkelen». Det framgår imidlertid at klageren selv har tatt kontakt med journalisten. TILSVARSRUNDEN:
Bladet har avgitt et omfattende tilsvar, som punktvis tar for seg klagen.
«Vi forsøkte i flere dager å få tak i Ola Thune før vi trykket vår artikkel… Vi tok ikke kontakt med ham etter at artikkelen var trykket fordi… Ola Thune kom oss i forkjøpet. Så raskt som overhodet mulig trykket vi Thunes versjon av saken». Det opplyses at Thune i møte med NÅ (journalisten) skal ha sagt seg «positivt overrasket over vår behandling av saken».
Vedlagt tilsvaret er kopi av helside i NÅ nr. 47/1994, med tittel » Ola Thune raser mot avisopp-slagene – JEG ER INGEN PENGEHAI «. I ingressen het det:
» Ola Thune stiller seg uforstående til pressens oppslag om at han på ny har splittet Bjugn-samfunnet. Årsaken er en regning pålydende 67 326 kroner, som Thune sendte partene i Bjugn for sitt engasjement. «Jeg kan redegjøre for hver eneste krone og har ikke mottatt negative signaler fra bygda,» sier privat-etterforskeren. »
Resten av artikkelen er i sin helhet presentert i form av intervju med klageren, som tilbakeviser som «tøv» de påstander han mener har vært uriktige.
Om den opprinnelige, og påklagede, artikkelen heter det videre: «Er det eller er det ikke splittelse i Bjugn? Selvfølgelig er det splittelse i Bjugn. Klimaet i bygda er ennå sterkt preget av rettsaken». Bladet viser til vedlagt intervju med Ulf Hammern i NÅ nr. 45/1994, med tittel » Frosset ut av bygda «.
NÅs redaktør skriver: «Ola Thunes tanker om seg selv som brobygger er i denne sammenhengen betydelig overdrevet. Og det er altså de som mener at honoraret også er overdrevet». Redaktøren mener at den påklagede artikkelen korrekt illustrerer at klagerens pengekrav er «blitt en faktor i bygde-splittelsen». Klageren viser til vedlagte kopier av artikler i Adresseavisen og Aftenposten om samme forhold.
Om bladets bruk av begrepet » mange » heter det i tilsvaret: «Betegnelsen kommer fra vårt intervju-objekt Svein Arne Grøntvedt, som har som oppgave å prate med folk i Bjugn om Thunes krav. Grøntvedts klare mening er at mange er uenige i størrelsen på honoraret». Også på dette punkt vises det til vedlagte artikler i Adresseavisen / Aftenposten.
Videre i tilsvaret berøres klagerens «spekulasjoner om at NÅs artikkel skaper fornyet usikkerhet i Bjugn», hvilket betegnes som «tøvete». Det påpekes at andre media omtalte «striden om honorar-kravet» før NÅ.
Redaktøren beklager ett «forvirrende» punkt i artikkelen: «Tjenester som ikke er utført… er arbeidet med selve Bjugn-saken. Det innledende arbeidet med anbudet ble gjort, men heller ikke mer».
Om bruken av arkivbilde av klageren tatt under Kreftaksjonen skriver redaktøren bl.a.: «Innholdet i bildeteksten er korrekt. Det foregår en innsamlingsaksjon i Bjugn for å betale Thune. Det var umulig å få tatt bilder av Thune spesielt til denne saken. Mannen var jo bortreist. Det at vi forteller at Thune står for kreft-saken, stiller ham i et positivt lys. Hadde Thune vært et annet menneske med en annen forventet ‘tåle-grense’ ville billedteksten blitt en annen».
Om bladets omtale av «Anne-Berit-saken» heter det: «Det er korrekt som vi skriver: Han (Thune) fikk hard kritikk», og det vises til uttalelsene farens advokat ga til VG (kopi av VG-artikkel vedlagt). «At retten senere fant selve regningen for jobben å være rimelig, forandrer ikke det faktum».
Redaktøren skriver: «I en sak som dreier seg om strid rundt Thunes pengekrav, finner jeg det uansett relevant at det også tidligere har vært kranglet om hans honorarer».
Og til slutt i tilsvaret: «Vi har gjort et ærlig og redelig stykke journalistisk arbeide. Vi har gjort en feil: Vi skrev at Thunes pengekrav var på 60 000 kroner, mens det i virkeligheten er 7 326 kroner høyere. Altså faktisk en feil i Thunes favør, om man kan si det slik».
Klageren s tilsvar er også meget omfattende, med understrekning av at han fortsatt anser den påklagede NÅ-artikkelen «som spekulativ ved uten saklig grunn å fremstille meg på en slik måte at dette er egnet til å skade mitt gode navn og rykte, og derved utsette meg for tap av tillit som er absolutt nødvendig for min virksomhet».
Klageren skriver: «Det er med beklagelse jeg registrerer at NÅ’s tilsvar er preget av den samme negative holdning til min person og virksomhet som selve artikkelen gir uttrykk for, ved latterliggjøring av og ironisering over min klage».
For øvrig bekrefter klageren sitt utenlandsopphold, hvilket NÅ etter hans mening «burde… ha tatt hensyn til ved enten å avvente artikkelen, eller ved å foreta grundigere undersøkelser vedr. påstandene».
At klageren var fornøyd etter møtet med NÅs journalist, forklares med at journalisten selv hadde uttrykt overraskelse over måten den påklagede artikkelen ble presentert på.
Dessuten framgår det at «tilsvars»-artikkelen i NÅ nr. 47/1994 ikke primært var basert på «oppklaringsmøtet» med journalisten, men på pressemelding (vedlagt) fra klageren selv . «Jeg presiserte… at dette ikke var et intervju, noe han (journalisten) aksepterte. I pressemeldingen fremgår det… ikke et ord om at jeg raser eller vurderer noe som tøv. NÅ har dermed atter engang – denne gang ved løftebrudd – overtrådt normene for god presseskikk» .
Klageren opplyser at han i møte med NÅ-journalisten spurte hvorfor bladet ikke kontaktet partene i Bjugn før den opprinnelige artikkelen. Journalisten skal ha svart «at han ikke kjente noen, eller
hadde noen kontakter i Bjugn», og hadde vist til artikkel i Adresseavisen. «Dette er interessant med tanke på at Adresseavisen ikke ble nevnt som kilde i artikkelen».
Vedlagt tilsvaret er også kopi av klagerens rapport til «Foreldregruppen i Bjugn» og «Støttegruppen for de siktede i Bjugn», og som – etter klagerens mening – «viser hva mitt arbeid har vært…». «Jeg påstår at NÅ ikke har objektiv dekning for å presentere meg som ‘splidskaper’ i Bjugn. Befolk-ningen og partene har hatt stor tillit til undertegnede».
Om bladets omtale av «Anne-Berit-saken» skriver klageren dessuten bl. a.: «Å trekke inn en helt annen sak for å underbygge tvil om mine økonomiske motiver, viser etter min mening NÅ’s hensikt. ‘Anne-Berit-saken’ er forlengst avsluttet med et meget lykkelig resultat».
Bladet fastholder i sine siste kommentarer at den påklagede artikkelen ikke dreier seg om «beret-tigelsen av pengekravet» (klagerens), men «om hvorvidt kravet har ført til splittelse i Bjugn eller ikke». NÅ’s redaktør mener «å ha dokumentert splittelsen godt nok».
Redaktøren viser ellers til opplysninger framkommet under erstatningssaken de tidligere siktede i Bjugn har anlagt mot Staten, og «som gjør det enda klarere at hans (klagerens) innsats er omstridt». (Kopi av VG-artikkel vedlagt).
NÅ’s redaktør mener det er feil når klageren hevder at «ingen av hans oppdragsgivere har uttalt seg». » Foreldregruppa var en av hans oppdragsgivere, og her har et styremedlem uttalt seg anonymt . At vedkommende styremedlem ikke ville bekrefte uttalelsen overfor Thune senere, finner jeg å være naturlig».
«Anne-Berit-saken» kommenteres enda en gang, og bladet fastholder retten til å bringe kritikken fra farens advokat videre, selv om dommen ble en annen.
Vedlagt bladets siste tilsvar er også «kommentar» fra NÅ-journalisten som skrev den påklagede artikkelen og senere møtte klageren.
Journalisten skriver: «Jeg var ikke overrasket over den formen artikkelen hadde fått, men innrømmet at den var uferdig i den forstand at den manglet hans (klagerens) kommentar». Og om møtet med klageren: «Det er… riktig at det ikke skulle være et intervju, men et oppklaringsmøte». «Der og da garanterte jeg ham at vi kom til å trykke hele eller utdrag av den (klagerens pressemelding)».
NÅ-journalisten viser også til ny kontakt med klageren før «tilsvars»-artikkelen kom på trykk. Journalisten hevder at han opplyste klageren om at han «kom til å bruke sitattegn i artikkelen», hvilket klageren «sa seg enig i så lenge jeg holdt meg til det som sto skrevet».
Klageren har, etter avsluttet tilsvarsrunde, sendt PFU ytterligere et brev der han konstaterer: «Saken har utviklet seg til en diskusjon om realiteten i de bakenforliggende forhold – ikke NÅ’s oppslag/fremstilling som tross alt motiverte klagen». Journalistens redegjørelse betegnes som «tildels gal og tatt ut av sammenheng». PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:
Klagen gjelder ukebladet NÅs omtale av det honorarkrav privatetterforsker Ola Thune fremmet etter å ha blitt kontaktet av Foreldregruppen og Støtte-gruppen for de siktede i barnehagesaken i Bjugn. Ola Thune påklager at bladet, uten å gi ham mulighet til samtidig imøtegåelse, ensidig har formidlet påstander det ikke er dekning for. Klageren mener også at NÅ har brutt god presseskikk ved å bruke et bilde av ham tatt i en annen sammenheng.
NÅ hevder å ha kildegrunnlag for sin framstilling, men medgir at det var bladets intensjon å innhente klagerens kommentar innen den påklagede artikkelen kom på trykk. NÅ kan ikke se at bildebruken var ufordelaktig for klageren.
Pressens Faglige Utvalg mener NÅ var i sin fulle rett til å sette søkelys på klagerens honorarkrav, og finner bildebruken å være innefor det akseptable.
Utvalget viser imidlertid til Vær Varsom-plakatens punkt 3.2 om kildekritikk og at opplysninger som gis skal være korrekte, samt til punkt 4.14 om adgang til samtidig imøtegåelse når sterke beskyldninger framsettes.
I det påklagede tilfellet mener utvalget at bladet har gitt artikkelen en for konstaterende form og et ensidig innhold, uten nærmere å ha undersøkt de faktiske forhold, og uten å ha innhentet klagerens kommentar.
NÅ har brutt god presseskikk.
Oslo, 17. januar 1995
Per Edgar Kokkvold,
Inger Bentzrud, Thor Woje,
Helen Bjørnøy, Jan Vincents Johannessen, Inge Lønning