Anne Liang, mot Drammens Tidende

PFU-sak 94-142


SAMMENDRAG:
Drammens Tidende – Buskeruds Blad (DT-BB) hadde 22. oktober 1994 et oppslag over tre spalter med tittel: «Straffesak mot lederen av Sentrum eldrehjem» . Ingressen lød:

«Med påstand om at han som eier og daglig leder av pleiehjemmet forlot den pleietrengende 65-årige Thyra Mortensen i hjelpeløs tilstand, har Statsadvokatene i Eidsivating reist straffesak mot 60-åringen Alf Andreas Arnesen.»

I artikkelen het det videre:

«Det var i september 1993 at Arnesen, nå bosatt i Oslo, låste og forlot pleiehjemmet som selskapet Omsorgsservice A/S drev i Geithusveien i Modum – det såkalte Sentrum hjem for eldre. I den tidligere direktørboligen til Union Geithus, lå den da hjerneskadde og pleietrengende Thyra Mortensen etterlatt på ett av værelsene.»

Artikkelen var illustrert med en faksimile der tittel og ingress, men ikke brødtekst, var lesbar.

KLAGEN:
Klageren er verge for og datter av den omtalte Thyra Mortensen, og klager formelt på vegne av sin mor. Hun klager over at avisen i artikkelen 22.10.94 har offentliggjort navn, alder og diagnose på moren, og mener dette er brudd på personvernet.
Klageren viser til tidligere kontakt med avisen, og har vedlagt tidligere artikler om samme sak, samt et brev fra avisens sjefredaktør. Saken var første gang omtalt 16.09.93, også den gang var klagerens mor identifisert, og klageren var intervjuet om forholdet («Fant hjelpeløs kvinne innestengt i «hjem» / «Mor ofte ustelt») Den påfølgende dag var leder og eier av hjemmet intervjuet, og artikkelen hadde overskriften » Bestyreren: «Stakkars, kjære Thyra «» (bare fornavnet er brukt).

19. januar 1994 hadde DT-BB nok et oppslag under tittelen » Thyra-saken borte i politiets system «. Også i denne artikkelen er bare fornavnet brukt. Den påfølgende dag hadde klageren, i følge henne selv, en samtale med avisens sjefredaktør der det ble enighet om en «minnelig ordning», og den 20. januar mottok klageren et brev fra redaktøren der det het: «Idet jeg henviser til vår telefonsamtale tidligere i dag, kan jeg meddele Dem at DT-BB – slik saken står nå – ikke vil bruke Deres mors navn ved eventuell ny omtale av saken.»

I følge klageren har hun vært i kontakt med avisen etter at den innklagede artikkelen sto på trykk, og skriver i klagen at avisens sjefredaktør har opplyst henne at bruken av navn etc. var en beklagelig «glipp» som har skjedd fordi det har gått så langt tid siden saken var aktuell sist. Hun sier imidlertid at hun finner bruken av navn etc. så belastende at hun likevel finner å ville klage.

TILSVARSRUNDEN:
Avisen bekrefter i sitt tilsvar sakens «historikk», og skriver videre at praksis i avisen er å være meget tilbakeholden ved bruk av navn i slike saker. Videre:

«Det er kun en grunn til å bruke navnet på (klagerens) mor: at (klageren) selv ga oss det og brukte det i intervjuet med vår journalist – et intervju som hun senere aksepterte som korrekt.»

Avisen beklager at det ikke lyktes å holde meldingen om at navnet senere ikke skulle brukes «levende» i hele redaksjonen. Om forholdet til «Vær Varsom» skriver avisen:

«Da kvinnen ble funnet på pleiehjemmet, kontaktet avisen hennes datter. Det var hennes opplysninger og uttalelser etc. som gjorde at vi brukte hennes navn i (den første; sekr. anm.) artikkelen. Hun hadde (som datter/verge) politianmeldt innehaveren av det private pleiehjemmet, og var åpenbart forberedt på at dette ville bli en sak av interesse for avisen. Det var i lys av disse fakta hun ga sine uttalelser og opplysninger til avisens medarbeider. Senere er klageren kommet til at det var uheldig at hennes mors navn ble brukt i forbindelse med omtale av saken.

Det er ikke i strid med Vær Varsom-plakaten å bruke navnet på klagerens mor slik DT-BB gjorde i (den innklagede; sekr. anm) artikkelen 22.10.94. Avisen var forsiktig og hensynsfull ved bruk av helse- og person-opplysningene i kombinasjon med navn. Formuleringene i artikkelen 22.10.94 er ikke krenkende for moren. De informasjoner som er gitt om hennes sykdomstilstand er generelle og viktige for lesernes forståelse av saken, spesielt etter at påtalemyndighetene nå har tatt ut tiltale mot mannen som hadde ansvaret for (klagerens) mor på pleiehjemmet.»

Klageren peker i sitt tilsvar på at hun oppga navnet på sin mor på direkte spørsmål fra journalisten, men hun mener avisen må ha et selvstendig ansvar for å vurdere om navn etc. skal brukes ved omtale av saker av denne typen. Hun mener avisens tilsvar underbygger dette.

Hun gjentar videre sin begrunnelse for klagen, nemlig at hun ble lovet, (skriftlig; sekr. anm.) at navnet på hennes mor ikke skulle brukes ved senere omtale.

«Jeg er personlig og følelsesmessig involvert i dette. Som verge for min mor har jeg et ansvar for å beskytte hennes person og interesser forøvrig. Det er derfor viktig for meg å få vurdert hvilket ansvar jeg har hatt i fokuseringen på hennes person, eller om DT-BB har vist mangler på god presseskikk.»

Avisen (sjefredaktøren) skriver i sitt siste tilsvar:

«Jeg synes det er riktig å konkludere med at det ikke er grunn til å bebreide (klageren) for at hun ga DT-BB opplysningene om moren. Det er heller ikke grunn til å kritisere avisen for å ha brukt disse opplysningene på en måte som er i strid med pressens etiske regler. (Informasjonen om hjerneskade vil av leseren oppfattes som skade etter f.eks. slag, og vil være relevant for vurderingen av sakens alvor.) DT-BB tar selvkritikk på at vi ikke maktet å leve opp til interne regler og de avtaler vi gjorde med (klageren). Det beklager vi.»

PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:
Klageren mener Drammens Tidende – Buskeruds Blad (DT-BB) brøt god presseskikk da de brukte opplysninger om en pleietrengende kvinnes navn, alder og diagnose i omtalen av en forestående straffesak mot eieren av et pleiehjem i Modum. Avisen hadde, etter tidligere omtale av saken, skriftlig lovet at disse opplysningene ikke skulle fremkomme ved senere omtale. Klageren er kvinnens datter og verge.

Avisen har beklaget at den ikke overholdt avtalen om ikke å bruke personopplysninger i den konkrete saken, men mener likevel den ikke har brutt god presseskikk fordi opplysningene ikke var krenkende og at de var viktige for forståelsen av alvoret i saken. Avisen påpeker dessuten at klageren selv hadde gitt opplysningene om moren.

Pressens Faglige Utvalg vil understreke avisens selvstendige ansvar for å vurdere om identi-fiserende personopplysninger skal brukes. Under alle omstendigheter hadde avisen plikt til å oppfylle avtalen om ikke å bruke navn og andre opplysninger i den innklagede artikkelen.

Drammens Tidende – Buskeruds Blad har brutt god presseskikk.

Oslo, 15. desember 1994
Per Edgar Kokkvold,
Inger Bentzrud, Johan O. Jensen, Thor Woje,
Helen Bjørnøy, Gunhild Støver, Inge Lønning