S olomia Karoli mot Dagbladet

PFU-sak 94-140


SAMMENDRAG:
Dagbladet bragte fredag 2. september 1994 rettsreferat fra den såkalte «RP-drapssaken» i Eidsivating lagmannsrett, der to tidligere bekjente av «spritkongen» Rolf «RP» Pettersen sto tiltalt for overlagt drap. Tittelen lød: » – 10 millioner vasket i maskin – «RP» skrøt av penger fra Karoli-saken «.

Også i ingress og brødtekst ble det i forbindelse med vitneutsagn om Rolf Pettersens tilknytning til diamantsvindelsaken – mot Kreditkassen og Norges Bank i 1989 – referert til «Karoli-saken» og «Karoli-familien».

KLAGEN:
Solomia Karoli påklager primært avisens bruk av navnet Karoli , idet «ingen av de dømte i diamantsaken heter… Karoli. Det gjør derimot jeg. Noen av de dømte heter Karlsen og hadde skiftet til dette navnet før hele affæren kom i gang. Det er jeg som må bære hele byrden av pressens uriktige, men bevisste bruk av mitt etternavn for å betegne kriminelle og straffedømte personer.»

Klageren skriver videre: «Hver dag ute i det norske samfunnet opplever jeg at pressens urett-messige bruk av mitt navn gjør livet til et helvete for meg. Jeg har ikke lenger sjanse til å få jobb når jeg forteller hva jeg heter. Jeg blir stadig utsatt for merkelige og sjikanerende spørsmål og hatske slengbemerkninger i de forskjelligste situasjoner.»

I klagen beskrives ytterligere konsekvenser av «denne faktiske presse-forfølgelsen», samt skildring av klagerens opplevelser fra barneårene, etter «tvangstildeling» av norsk navn, for så å få Karoli-navnet tilbake.

Klageren viser til Vær Varsom-plakatens punkt 4.3 – om respekt for menneskers identitet, privatliv, rase, nasjonalitet eller livssyn – og hevder: «Ved alltid å fremheve at Karoli er et sigøynernavn og uriktig bruke dette navnet på personer som faktisk og juridisk heter Karlsen, har ikke avisene vist den respekten denne bestemmelsen krever.»

Det vises også til VV-plakatens punkt 4.1 – om kildekritikk – og klageren skriver: «Selv om de innklagede artiklene er rettsreferater, er ikke journalistene forpliktet til å gjengi alt som sies av siktede og kriminelle vitner, og spesielt ikke hvis det kan ramme uskyldige mennesker.»

For øvrig mener klageren at også VV-plakatens punkt 4.5 – om saklighet om omtanke – er brutt.

Mot slutten av klagebrevet heter det: «Ekstra ille blir det hele fordi dette bare er… de ferskeste eksemplene på hvordan hele diamantsaken er blitt ‘belyst’ i norsk presse. Jeg har lenge håpet at misbruket av mitt etternavn… skulle opphøre etterhvert som pressen fikk saken på avstand, men… der tok jeg feil.»

TILSVARSRUNDEN:
Dagbladet avviser i sitt tilsvar klagen, idet «bruken av ordet ‘Karoli-saken’ i den innklagede artikkel bygger på et vitneprov…». «Forbindelsen til den såkalte Karoli-saken ble trukket et stykke ut i vitnemålet da h.r.advokat Olav Hestenes eksaminerte vitnet». Det vises i tilsvaret til journalisten som refererte fra drapssaken, og som «kan framlegge notater fra sitt rettsreferat».

Dessuten påpeker avisen det referatprivilegium som gjelder for pressen, så lenge ikke noe annet er bestemt. «Uttrykket ‘Karoli-saken’ kom fra et vitne i åpen rett og må derfor omfattes av dette privilegiet.»

Og videre i tilsvaret: «Vi kan ikke se at det å bruke et innarbeidet og kjent navn på et saksforhold på noen måte er brudd på god presseskikk. Det er vel snarere slik at noen mennesker setter seg i en slik posisjon at de påfører andre familiemedlemmer store problemer, f. eks. når pressen dekker rettssaker.»

Klageren er forundret over at Dagbladet «ikke har fattet» hennes hovedpoeng. «Og det er at ingen av de dømte i diamantsaken heter Karoli . Det er derfor fullstendig galt og grovt krenkende å feste mitt etternavn til denne saken.» Hun påpeker at hun ikke har hevdet at Dagbladet har referert feil fra retten. «Storparten av redaktørens argumentasjon i tilsvaret… er derfor helt irrelevant i forhold til min klage.»

Klageren understreker at det er «uredelig og usaklig» å knytte hennes navn til diamantsaken. «Jeg hevder at Dagbladet har et selvstendig ansvar for dette. Avisen er ikke forpliktet til å bringe et vitnes feilaktige bruk av mitt navn videre.» «Men Dagbladet har ikke bare kritikkløst bragt videre et slik utsagn – avisen har også gjort betegnelsen til sin egen i overskriften: »RP’ skrøt av penger fra Karoli-saken’, som ikke er satt som sitat.»

Likeledes finner klageren det «helt utrolig» når avisen «dekker seg bak at det her er snakk om ‘å
bruke et innarbeidet og kjent navn på et saksforhold’… det er jo pressen selv som har ‘brukt og innarbeidet’ denne betegnelsen.»

«Det er også en grov forvrengning av saksforholdet når redaktøren snakker om at ‘noen mennesker setter seg i en slik posisjon at de påfører andre familiemedlemmer store problemer…». «Noen av de dømte i saken heter Karlsen. Det ville neppe skade andre med navnet Karlsen om pressen hadde brukt deres riktige juridisk gjeldende navn.»

Avisen tilfører i sine siste kommentarer ikke vesentlige nye momenter, men har vedlagt klipp fra Dagbladet, Aftenposten og Verdens Gang «som viser at begrepet ‘Karoli-saken’ var i allment bruk».

Til slutt i tilsvaret ønsker avisen å komme klageren «noe i møte med tanke på fremtidige reportasjer. Dagbladet er villig til å avstå fra bruk av Karoli-navnet i omtalen av straffesaker der det ikke er absolutt nødvendig for forståelsen av et saksforhold. I dette ligger at vi vil bestrebe oss på å unngå å påføre klageren belastninger av den typen hun beskriver i sine henvendelser til PFU».

PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:
Klagen gjelder Dagbladets bruk av familienavnet Karoli i referat fra en drapssak der ingen med dette navnet er innblandet. Klageren, som heter Karoli, mener det er et presseetisk brudd at avisen igjen bruker betegnelsen «Karoli-saken», når alle innblandede i diamantsvindelsaken det siktes til for lengst har skiftet navn.

Dagbladet tilbakeviser brudd på god presseskikk, og viser til at begrepet «Karoli-saken» er velkjent og innarbeidet av pressen for å identifisere saken. Avisen vil likevel imøtekomme klageren ved for framtiden å avstå fra bruk av Karoli-navnet, med mindre det er absolutt nødvendig.

Pressens Faglige Utvalg mener Dagbladet hadde akseptabel grunn til å referere betegnelsen «Karoli-saken» slik den framkom i drapssaken. Avisen har for øvrig vist klageren forståelse ved i størst mulig grad å ville avstå fra bruken av Karoli-navnet for framtiden.

Dagbladet har ikke brutt god presseskikk.

Oslo, 15. desember 1994
Per Edgar Kokkvold,
Johan O. Jensen, Thor Woje,
Helen Bjørnøy, Gunhild Støver, Inge Lønning