Ståle Støen, mot Arbeidets Rett

PFU-sak 94-138


SAMMENDRAG:
Arbeidets Rett hadde onsdag 1. september 1994 en én-spaltet henvisning på 1.side med tittel: «Støen i bråk om arbeidsforhold» . Teksten lød:

«Leder i Hedmark bonde og småbrukarlag, Ståle Støen (bildet) i Folldal, har ingen kommentarer til påstanden om dårlige arbeidsforhold for en utenlandsk statsborger som har arbeidet for ham i sommer. Den utenlandske statsborgeren klaget til den lokale representanten for Fellesforbundet, og mandag var det møte mellom Støen og forbundet. Påstanden gikk på uholdbare arbeidsforhold, blant annet at arbeidstakeren måtte bo i ei lekestue på seks kvm og måtte svømme over Folla for å hente mat. – De som måtte ha interesse av å se på forholda på garden er hjertelig velkommen, sier Støen, som ikke vil kommentere saken nærmere.» Henvisningen er ledsaget av et én-spaltet bilde av Støen.

Oppslaget på side syv, over fem spalter, har tittel: «Støen i arbeidsbråk» , og er ledsaget av et enspalters bilde av Støen. Artikkelen inneholder en rekke påstander om hvilke bo-, arbeids- og lønnsforhold den utenlandske statsborgeren hadde hos Støen. Det fremgår at påstandene er framsatt av den utenlandske statsborgeren (ikke navngitt) til den lokale representanten for Fellesforbundet. Artikkelen er avsluttet med en uttalelse fra Støen, der det heter:

«Ståle Støen har ingen annen kommentar enn denne til saken. – Jeg anser saken for å være ute av verden. De som skulle ha noen interesse av å se nærmere på de bo- og arbeidsforhold den ansatte har hatt hos meg, er hjertelig velkommen. De kan også få være med på en svømmetur over Folla.»

KLAGEN:
Klageren, Ståle Støen, klager artikkelen inn for PFU «på grunn av form og innhold». Han anfører følgende klagepunkter:

Det er uklart i teksten hvem det refereres til, mao. hvem som er kilder for opplysninger.

Forhold slås kategorisk fast i artikkelen på tross av at journalisten fikk dokumentert og ble kjent med de faktiske forholdene. Klageren lister deretter opp syv påstander i artikkelen som han argumenterer imot og hevder er usanne.

Klageren mener Arbeidets Rett har brutt en rekke punkter i Vær Varsom-plakaten. Han sier videre at han aksepterer at han er «en offentlig person» som må tåle medias søkelys, men at den innklagede artikkelen er langt over streken av det han er villig til å akseptere.

TILSVARSRUNDEN:
Avisen viser i sitt tilsvar til at man har lovet kildene for opplysninger i artikkelen anonymitet, og at man ventet med å ta kontakt med klageren til man var klar over at det dreide seg om en reell arbeidskonflikt. Videre hevder avisen at det gjennom hele artikkelen fremgår at det som fremkommer er påstander fra den ene part. Videre:

«Ståle Støen fikk god anledning til å gi sin kommentar til påstandene. Saken ble sendt ham til gjennomlesning, og journalisten etterkom hans ønsker om korrigeringer i teksten.Etter vår mening er det ikke rimelig ut fra pressens regler, at en part skal kunne stoppe en sak ved å nekte å uttale seg.»

Klageren går i sitt tilsvar i detalj gjennom både artikkelen og avisens tilsvar, og konkluderen slik:

«Vi er forundra over at ARs (Arbeidets Rett; sekr. anm.) redaktør overhodet ikke tar sjølkritikk på noe punkt. Redaktøren forsøker å bortforklare det faktum at journalisten omstendelig ble gjort kjent med de faktiske forholda og likevel greide å presentere en artikkel som til de grader var gjennomsyra av usannheter.»

Avisen viser i sitt tilsvar til selve intervjusituasjonen hjemme hos klageren.

«Journalistens formål med å besøke Ståle Støen, var å få hans syn på saken, og ikke sjøl prøve å finne ut om arbeidstakerens påstander om romstørrelse osv. var korrekte. Vi ville bringe en artikkel med arbeidstakerens påstander og arbeidsgiverens kommentarer. Journalisten fikk fyldige kommentarer til hver påstand, og han syntes, der og da, at det ikke var noe poeng å se lokaler, eller sakspapirene som Støen refererte fra, med egne øyne. Han ville presentere begge parters syn, ikke prøve å finne ut hvem en skulle tro på.»

Avisen innrømmer at artikkelen har slagside, men begrunner det med at klager trakk sine kommentarer.

«Saken ville sjølsagt vært annerledes med Støens kommentarer og / eller hvis vi hadde fått innsyn i protokollen fra møtet (mellom arbeidstaker, arbeidsgiver og Fellesforbundet; sekr. anm.). Vi mener likevel at vi i tilstrekkelig grad har gjort leseren oppmerksom på at det er påstander fra arbeidstakeren vi har gjengitt».

PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:
Klageren mener Arbeidets Rett brøt god presseskikk i forbindelse med omtalen av en konflikt knyttet til et arbeidsforhold ved et gårdsbruk i Folldal. Han viser til at artikkelen har en form som gjør at det ikke er mulig å vite hvem som er kilder for opplysninger. Klageren mener også at artikkelen inneholder faktiske feil som han har tilbakevist uten at avisen har tatt hensyn til dette.

Arbeidets Rett mener avisen ikke har brutt god presseskikk. Avisen viser til at den har lovet kildene anonymitet, at artikkelen ikke slår de faktiske forhold kategorisk fast, og at det er presisert at det er påstander fra den ene part. Dessuten opplyser avisen at klageren har fått tilbud om å kommentere saken, noe han har avslått.

Pressens Faglige Utvalg konstaterer at påstand står mot påstand med hensyn til om artikkelen gir en korrekt beskrivelse av de faktiske arbeidsforholdene hos klageren. Utvalget er imidlertid av den oppfatning at avisen lett kunne ha kontrollert opplysningene på bakgrunn av besøk og tilgang på dokumentasjon, og dermed unngått en ensidig framstilling. Utvalget viser her til punkt 4.1 i Vær Varsom-plakaten, der det heter:

«Vær kritisk i valg av kilder, og kontroller at opplysninger som gis og uttalelser som gjengis, er korrekte.»

Arbeidets Rett har brutt god presseskikk.

Oslo, 15. desember 1994
Johan O. Jensen,
Inger Bentzrud, Per Edgar Kokkvold, Thor Woje,
Helen Bjørnøy, Jan Vincents Johannessen, Inge Lønning