Odd Kalsnes mot Nordlands Framtid

PFU-sak 94-136


SAMMENDRAG:
Nordlands Framtid hadde torsdag 13. oktober 1994 , øverst på side 13, en fem-spaltet nyhetsartikkel med tittel » Voldtektssak fra Fauske er begjært gjenopptatt «. Det het i ingressen:

» Han mener seg uskyldig dømt, familiefaren på 25 år fra Fauske, som i 1992 ble anholdt og senere dømt til to års fengsel for å ha voldtatt ei den gang 18 år gammel jente fra Fauske. Begjæringen om gjenopptagelse er nå sendt Statsadvokaten i Nordland. «

I artikkelen er ingen sitert som kilde til opplysningene, men det framgår at det er Fauske-mannens navngitte Oslo-advokat som har begjært saken gjenopptatt. Om bakgrunnen for begjæringen opplyses det at «en omfattende etterforskning» er foretatt av privatetterforskere fra et navngitt byrå.
«Byråets etterforsker har i løpet av det siste året vært flere ganger på Fauske, og den voldtektsdømte og hans familie har etter det Nordlands Framtid erfarer brukt et femsifret beløp på etterforskningen.»

Under mellomtittelen » Nye vitner » het det videre:

» Etterforskeren har snakket med omkring et titalls ungdommer. Flere av dem vil stå fram som vitner i en eventuell ny rettssak. De har fortalt etterforskeren om en rekke ting jenta har sagt før og etter den angivelige voldtekten, som tyder på at det ikke var noen voldtekt. «

Det vises til at etterforskernes og advokatens teori er » at samleiet var frivillig, og at jenta
anmeldte det for å få voldsoffer-erstatning, noe hun for øvrig har fått. De mener hun bevisst har gitt villedende opplysninger om bil og person, fordi hun ikke ønsket at den angivelige voldtektsmannen skulle bli tatt. «

Mot slutten av artikkelen opplyses det dessuten: «At mannen som er dømt for voldtekt, skal ha tilstått voldtekten, er noe han benekter. I den grad hans innrømmelse av at det har foregått samleie kan tolkes som tilståelse av voldtekt, forklares det med at han trodde han hadde fordel av å uttrykke seg slik.» «Den voldtektsdømte slapp i vår ut fra fengsel og bor nå sammen med resten av familien på hjemstedet.»

I tilknytning til artikkelen bragte avisen en «Bakgrunn»-ramme, der forhistorien punktvis oppsummeres. Det refereres på noen av punktene til opplysninger fra politiet.

17. november 1994 (og etter at klage var innsendt) hadde Nordlands Framtid en kort ramme-artikkel med tittel » Vil ikke gjenoppta voldtektssak «. Det framgikk at statsadvokaten i Nordland «har tilrådt at voldtektssaken fra Fauske i 1992 ikke blir gjenopptatt».

Videre het det: «Begjæringen om gjenopptagelse skal nå vurderes av Hålogaland lagmannsrett i Tromsø. Fauskemannen mener at han ble utsatt for justismord da han i 1992 ble dømt til to års fengsel for voldtekt». Statsadvokaten hevder i artikkelen at «det ikke er kommet nye momenter i saken. Han mener ingenting i det innsendte materialet taler for gjenopptagelse.»

KLAGEN:
Klagerne er den omtalte ungpikens foreldre, og innklager med datterens samtykke Nordlands Framtid for brudd på god presseskikk ved igjen «å ha spredd spekulasjoner og løgnaktige opplysninger» om datteren.

Det vises til tidligere klage til PFU, fra datteren og med foreldrenes støtte, etter Nordlands Framtids omtale 19. juni 1993 (vedlagt) av den samme varslede begjæring om gjenopptagelse av voldtektssaken.

Sekretariatet har klarlagt at den opprinnelige klagen (også vedlagt) ble mottatt 01.07.93, men ble i sekretariatet oppfattet som kopi til PFU av brev til statsadvokaten i Nordland. Henvendelsen ble derfor ikke registrert som PFU-klage, men istedet forelagt utvalget som referatsak i møte 17.08.93. Utvalget vedtok å ta brevet til etterretning. Familien tok ikke kontakt med sekretariatet etter å ha fått melding om dette.

Klagerne anfører i den nye klagen at det virker «som om det er NF’s oppgave å bekjempe voldtekts-ofrene. Ved å spre slike syke teorier kan de komme til å fullbyrde det voldtektsforbryteren begynte på. Som kjent ender ofte slike forbrytelser med drap».

Det framgår av klagen at foreldrene «etter disse oppslagene i NF» fryktet at datteren «skulle begå selvmord». «Hun tar dette virkelig tungt, og hun burde få en sjanse til å legge dette bak seg». Klagerne ber PFU «prøve å hindre NF i å servere slikt sprøyt. At dette var noe hun gikk med på frivillig, det er det bare en meget syk voldtektsforbryter som kan påstå».

Ettersendt og vedlagt klagen er, på sekretariatets anmodning, Nordlands Framtids tidligere omtaler av voldtektssaken (fra og med 10.09.92). Vedlagt er også klipp fra Nordlandsposten, som klagerne i følgebrev synes «har holdt en meget real og nøktern linje». I samme brev heter det om
Nordlands Framtids artikler: «Det må gå an å få satt en stopper… før det er for sent».

TILSVARSRUNDEN:
Nordlands Framtid s redaktør opplyser i avisens tilsvar at det har vært kontakt med klagerne «for en eventuell minnelig ordning». «Klagerne ønsker minst mulig omtale av saken, og det er dermed ikke aktuelt med noe på trykk ut fra klagernes synspunkt.»

Det heter videre i tilsvaret:

«Slik klagen er utformet er det uklart hva det konkret klages over. Det er heller ikke henvist til bestemmelser i Vær Varsom-plakaten som anses brutt.» Redaktøren viser til telefon-samtale med klagerne, og mener det ikke er innsigelser mot at avisen har omtalt begjæringen om gjenopptagelse av voldtektssaken, «men det forhold at vi gjengir begrunnelsen for den, som klagerne karakteriserer som ‘sprøyt’, ‘teorier’ og løgnaktige historier».

Avisen påpeker at det ikke hører til sjeldenhetene at en voldtektstiltalt hevder seg uskyldig. «Men det er svært sjeldent at en slik sak etter fellende dom begjæres gjenopptatt når man vet hvor små sjansene er for å vinne fram i en slik prosess. Det er igangsatt omfattende privat etterforskning, et advokatfirma håndterer saken og den dømte og hans familie har til nå brukt et sekssifret beløp for å få saken gjenopptatt. De mener åpenbart at det er avsagt en feil dom.»

Avisen hevder at dette forholdet har offentlighetens interesse «ut fra det krav til rettssikkerhet vi har her i landet». Det framgår at avisen forholder seg til «at det foreligger en dom – men vi må også forholde oss til at saken fortsatt er under utvikling. En dom kan være avsagt på feilaktig grunnlag – det må være pressens oppgave å gripe fatt i de saker der dette hevdes, spesielt når begjæring om gjenopptakelse konkret reises.»

I tilsvaret stilles spørsmålet om det er brudd på god presseskikk «å gjengi begrunnelsen for begjæringen når det dreier seg om en så følsom sak som voldtekt». Avisen mener å ha «funnet det både riktig og forsvarlig å gjengi hovedbegrunnelsen for begjæringen, ikke minst fordi det er en alvorlig sak som har vakt oppsikt i lokalsamfunnet».

Avisens redaktør uttrykker «full forståelse for at motpartens påstander er en belastning for kvinnen og hennes familie. Men belastningen kunne blitt vel så stor om vi hadde skrevet en ufullstendig sak med uklarheter, med de spekulasjoner og rykter det kunne ha medført i lokalsamfunnet. Ut fra sakens karakter mener vi å ha holdt oss innenfor det presseetisk akseptable».

Det opplyses til slutt i tilsvaret at klagerne ikke har hatt innsigelser mot avisens artikkel 17.11.94, vedrørende statsadvokatens behandling av begjæringen.

Klagerne mener Nordlands Framtids redaktør må ha problemer med å oppfatte poengene i klagen. Det gjentas i klagernes tilsvar at «alt som står» i den påklagede artikkelen «er feil», «og det oppfattes av oss som svært ærekrenkende påstander».

Videre heter det: «Når vi også vet at hun (datteren) flere ganger ble truet på livet etter å ha blitt overfalt på en brutal og skremmende måte, så må alle fornuftig tenkende mennesker kunne forstå at slike avisartikler virker svært sårende».

Klagerne viser for øvrig til dom i Hålogalands lagmannsrett. «Det har ikke kommet fram noe nytt
i denne etterforskningen som tilsier en gjenopptagelse av saken. Det eneste denne etterforsknigen har vist er at han (den voldtektsdømte) hadde råd til å betale et 6-sifret beløp til detektivbyrået». Det opplyses dessuten at datteren ennå ikke har mottatt noen erstatning.

Til slutt i tilsvaret heter det: «Jeg (faren) fatter ikke hvorfor redaktøren av NF så gjerne vil at slike forbrytere skal slippe straff. Jeg har mine teorier, som jeg mener er like mye verd som dem redaktøren trykker i sin avis, men jeg holder meg for god til å gå til avisen med dem».

Avisen anfører i sine siste kommentarer at det ut fra klagernes tilsvar kan se ut som om klagerne mener NF går god for den begrunnelse som er gitt for begjæringen om gjenopptakelse. «Dette er selvsagt ikke tilfelle. Vi har bare referert til hovedpunktene i begrunnelsen».

Det påpekes at klagen ikke dreier seg om at avisen han skrevet om begjæringen, «men at vi har formidlet begrunnelsen».

» Dersom en voldtektsdømt mener seg uskyldig dømt og vi skriver om det, framgår det indirekte at vedkommende mener samleiet har skjedd frivillig. Vi valgte å skrive dette i en direkte form ut fra sakens karakter og den samlede informasjon vi satt med. «

Avisen beklager for øvrig at den er «blitt offer for feilinformasjon» når det gjaldt oplysningen om voldsoffer-erstatning. Det framgår at avisen tilbød seg å rette feilen, men klagerne ønsket ikke mer omtale av saken.

Avisen har vedlagt klipp fra 03.12.94, om at Hålogaland lagmannsrett har avvist gjenopptagelse av voldtektssaken.

PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:
Klagerne mener Nordlands Framtid har brutt god presseskikk ved igjen å bringe spekulasjoner og usanne opplysninger om deres datter, i tilknytning til omtale av en voldtektsdømts begjæring om å få saken gjenopptatt.

Avisen hevder at saken hadde offentlighetens interesse fordi den berører rettssikkerheten, og at det må være pressens oppgave å gripe fatt i saker der feilaktig dom kan være avsagt. Avisen finner det riktig og forsvarlig at den bragte hovedbegrunnelsen for begjæringen.

Pressens Faglige Utvalg mener avisen var i sin fulle rett til å omtale begjæringen om gjenopptagelse av voldtektssaken.

Utvalget vil imidlertid vise til Vær Varsom-plakatens punkt 4.1, om kildekritikk, og punkt 4.4, om saklighet og omtanke. Utvalget finner at avisen har gått unødig langt i sin gjengivelse av begrunnelsen for gjenopptagelse av saken. Avisen burde forstått at påstandene som framkom var så ensidige og av en så krenkende karakter at den angrepne part vanskelig kunne imøtegå dem offentlig.

Nordlands Framtid har brutt god presseskikk.

Oslo, 15. desember 1994
Per Edgar Kokkvold,
Inger Bentzrud, Johan O. Jensen,
Helen Bjørnøy, Jan Vincents Johannessen, Inge Lønning