Fylkesarbeidssjef Kjell Helland mot Avisa Trondheim

PFU-sak 94-132


SAMMENDRAG:
Avisa Trondheim hadde fredag 15. april 1994 en helside (side 5) med tittel » DET STORMER rundt Kjell Helland «. På toppen av siden et fem-spaltet bilde av Helland som holder en oppslått avis der » Ledige stillinger » vender mot kamera. I bildeteksten het det:

» MISNØYE: Det er stor misnøye med fylkesarbeidssjef Kjell Hellands måte å lede arbeidsmark(eds)etaten i Sør-Trøndelag på. «

Det framgikk av ingressen at » Det stormer internt i arbeidsmarkedsetaten i Sør-Trøndelag. Det er misnøye med fylkesarbeidssjef Kjell Hellands måte å lede etaten på, og Arbeidsdirektoratet er koblet inn for å vurdere hva som må gjøres for å bedre forholdene. «

Videre i artikkelen het det at «særlig ille skal forholdene være ved Fylkesarbeidskontoret.» Det vises til en rapport som «satte fingeren på flere forhold som måtte rettes opp for å bedre arbeidsmiljøet.» I rapporten skal medarbeidere ha uttrykt «stor bekymring for framtiden om ikke noe ble gjort…». «Man fryktet mistrivsel, frustrasjon, splittelse blant de ansatte, dårlig service, økt sykefravær og utbrente medarbeider(e) som søker seg bort.»

Under mellomtittelen «Pill råttent» skal det, etter hva avisen «erfarer», «blitt gjort lite med situasjonen.» «- Miljøet er pill råttent, og ledelsen fraskriver seg ansvar for problemene som oppstår, hevdes det.»

Fylkesarbeidssjef Helland er intervjuet, og uttaler: «- Nei, det er feil. Vi har tatt rapporten og de forholdene den beskriver på alvor, og forsøkt å rette på tingene.»

Også etatens hovedtillitsvalgte i Norsk Tjenestemannslag er kontaktet, men vil ikke kommentere saken. «Hun bekrefter imidlertid at arbeidsdirektør Bjartmar Gjerde er orientert om problemene, og at tiltak blir vurdert.» «Vi tror opplæring må prioriteres. Særlig på ledersiden.»

Under mellomtittelen » Alvorlige problemer » uttaler hovedverneombud i arbeidsmarkedsetaten i Sør-Trøndelag seg: » – Vi har alvorlige samarbeidsproblemer med ledelsen generelt… Vi har hatt flere alvorlige personalsaker . Samarbeidsklimaet med ledelsen er langt fra godt, og situasjonen er spesielt anstrengt i disse tider med særlig mange saker.» Det heter at verneombudet ofte får «henvendelser fra medarbeidere som uttrykker misnøye med ledelsens håndtering av problemer som oppstår».

I en to-spaltet ramme nederst på siden, med tittel » – En tøff prosess «, var fylkesarbeidssjef Helland ytterligere intervjuet. Det het i ingressen: » Kjell Helland innrømmer at etaten har vært inne i en tøff omstillings-prosess de siste tre årene. » Og videre: «Antallet ansatte er fordoblet… og Helland ser ikke bort fra at det har oppstått kulturkollisjoner.»

Fylkesarbeidssjefen uttaler:

» – Det kan være uenighet om saker, men disse blir drøftet på de vanlige kontormøtene. Jeg stiller meg derfor undrende til den kritikken som kommer fram, og den er for det meste helt ny for meg. Jeg kan ikke se at det er dokumentert spesielt store problemer… «.

Det framgikk dessuten at Helland bekreftet henvendelse fra Arbeidsdirektoratet. «- Men det er vanskelig å forholde seg til de spørsmålene som blir stilt fra verneombudet når det ikke kan dokumenteres at situasjonen er så ille.» «Med tanke på den utviklingen etaten har vært inne i de siste årene er jeg imponert over hvordan de ansatte… har taklet problemene.

Dagen etter, 16. april, bragte Avisa Trondheim en oppfølgings-artikkel nederst på en nyhetsside inne i avisen. Under fem-spaltet tittel » – Laber bris, mener Bjartmar Gjerde » het det i ingressen:

» Arbeidsdirektør Bjartmar Gjerde innrømmer at det er problemer i arbeidsmarkeds-etaten i Sør-Trøndelag. Han karakteriserer dem som laber bris. «

Gjerde uttaler seg videre om utfordringene generelt for etaten, og om hvordan de skal møtes. «- I Sør-Trøndelag mener jeg fylkesarbeidssjef Kjell Helland har lagt en god plattform for dette arbeidet.» Gjerde viser til positiv dialog. «- Ut fra dette har jeg full tillit til at Kjell Helland vil få til løsninger på problemene…».

Under mellomtittelen » Mye forbedret » het det at ansatte på fylkesarbeidskontoret dagen før var samlet til allmøte. Og videre:

» I en pressemelding går det fram at flertallet av kontorets medarbeidere ikke kjenner seg igjen i de beskrivelsene som kom fram i Avisa Trondheim fredag. «

Et verneombud, som tidligere ikke har uttalt seg til avisen, hevder til slutt: «- Mange av de forhold som ble påpekt i arbeidsmiljøundersøkelsen fra 1992 er forbedret, og dette er en prosess som fortsatt er i gang.»

KLAGEN:
Fylkesarbeidssjef Kjell Helland (tidl. stortingsrepresentant) sier i sitt klagebrev at han «opplevde oppslaget (15. april) både svært ærekrenkende og injurierende». «Etter min mening har avisen klart overtrådt Vær Varsom-plakatens punkt 4.1, 4.3, 4.4 og 5.1».

For ytterligere å understreke det klageren ser som «avisens useriøse journalistikk», viser han til pressemeldingen (vedlagt) som samme dag ble sendt ut av de ansatte:

«Uttalelsen var enstemmig. På tross av dette kan vi i avisen dagen etter lese at et flertall mener osv. Nok et forsøk på å vri sannheten til det som passer avisen. Jeg kan ikke skjønne annet enn at den form for journalistikk som Avisa Trondheim her har utvist ikke er forenlig med god presseskikk.»

Det framgår at klageren først tok saken opp med sin advokat. Vedlagt klagen er kopier av brev advokaten har sendt avisen, uten å få svar. Det refereres også til resultatløse (telefoniske?) henvendelser til avisen. Klageren skriver: «Jeg synes at denne opptreden fra avisens side mer enn noe annet forteller hvilke holdninger avisen står for.»

– – –

I klagerens første brev til sin advokat (20.05.94) framkommer det for øvrig at en navngitt redaktør i Avisa Trondheim tok kontakt med klageren etter det første avisoppslaget, og gjorde avtale om et intervju.

Klageren skrev til advokaten:

«Det var mulig at han følte at avisen hadde gått for langt i sitt oppslag. Intervjuet fant sted på mitt kontor onsdag 20. april. Intervjuet tok ca. 1 1/2 time, og det var også en fotograf til stede som tok en rekke bilder. Jeg følte at jeg gjennom dette intervjuet fikk presentert meg selv og etaten på en god måte. Intervjuet har ennå ikke kommet på trykk. Jeg har vært i kontakt med redaktøren to ganger, og han har unnskyldt seg med at han har hatt problemer med et øye, og vært sykmeldt. Samtidig deltok han allikevel på en større redaktørkonferanse i Oslo.»

I samme brev tar klageren til orde for søksmål mot avisen, men det framgår av klagebrevet til PFU at søksmål senere er frafalt.

Advokaten skriver i svarbrev til klageren (07.06.94) at han har hatt kontakt med den nevnte redaktøren i avisen. Redaktøren skal ha opplyst at han har vært sykmeldt i over fem uker for øyelidelse.

«På min forespørsel opplyser han forøvrig at det er hensikten å publisere intervjuet med Dem, men at dette har blitt forsinket som følge av sykemeldingen. Stoffet er også blitt såpass gammelt at han følte behov for å ta en ny kontakt med Dem. Han tok sikte på at intervjuet kunne komme i avisen iløpet av ca. 14 dager.»

Klageren skrev 04.07.94 igjen til advokaten, og opplyste at han ennå ikke hadde fått noen henvendelse fra avisen om nytt intervju.

Advokaten sendte 07.07.94 brev til avisen. Her ble det vist til at klageren krevde «påstandene
som er fremsatt i artikkelen erklært døde og maktesløse, og han krever oppreisning i form av en økonomisk erstatning.»

I advokatens brev ble det også referert til redaktørens løfte om «å la Kjell Helland komme til i avisen i form av et intervju e.l. Vi sitter nå med det inntrykk at dette bare har vært et påskudd for å vinne tid og gjør saken absolutt ikke bedre for Deres avis.»

Advokatens purring på avisen i brev av 24.08.94 ga heller ikke resultat. 03.10.94 meddelte advokaten klageren at han ikke fikk svar på sine henvendelser til avisen, og klageren meldte tilbake at han ikke ville forfølge saken via retten.

TILSVARSRUNDEN:
Avisa Trondheim sier i sitt tilsvar (16.11.94) at den ikke kan se at den aktuelle saken er i strid med de punkter klageren har vist til i Vær Varsom-plakaten.

«Vi hadde flere kilder til artikkelen», og det vises til hovedverneombudet for arbeidsmarkedsetaten i Sør-Trøndelag «med kritikk til ledelsen», samt til rapport fra Institutt for arbeidsmiljø og bedriftsutvikling, der avisen mener flere forhold angående arbeidsmiljøet ved arbeidsmarkedsetaten karakteriseres som kritikkverdige.

Det anføres også at hovedtillitsvalgte i Norsk Tjenestemannslag «bekreftet at arbeidsdirektør Bjartmar Gjerde var orientert om problemene ved kontoret i Sør-Trøndelag. I tillegg bekreftet arbeidsmarkedsetatens hovedverneombud… at hun var orientert om problemene. Dette, i tillegg til en del kilder som ba om å få være anonyme, ga oss trygghet for at vi hadde full dekning…».

Avisen mener klagerens påstand om at det ikke vises «tilstrekkelig respekt for hans identitet (kfr. klagerens brev til sin advokat 20.05.94, sekr. anm.) faller på sin egen urimelighet. Han er en kjent person i Sør-Trøndelag, etter 12 år på Stortinget og som fylkesarbeidssjef. En anonymisering ville vært totalt meningsløs. Vi kan heller ikke se at vi har gått for langt verken i billedbruk eller bruk av tittel.»

I avisens tilsvar tas det sterkt avstand fra klagerens «forsøk på å koble» den aktuelle saken opp mot den omtalte redaktørens sykdom. «Lederen for arbeidsmarkedsetaten bør vite bedre enn å overprøve en sykemelding.» Det benektes at redaktøren deltok på konferanse mens han var sykmeldt.

Om nytt intervju med klageren heter det i tilsvaret at han ikke var lovet en «renvaskelse» eller «beriktigelse». «Det var en helt ny sak, vinklet mot at et presseoppslag og påfølgende offentlig debatt om hans (klagerens) person hadde vært en belastning.» Det heter at redaktøren «som ved en skjebnens ironi… ble sykemeldt for seks uker like etter intervjuet, før han rakk å skrive ut saken, og dermed mistet artikkelen sin aktualitet.»

Avisen konkluderer med at den har «opptrådt helt korrekt i forhold til Kjell Helland når saken isoleres til det som har stått på trykk «.

Klageren sier i sitt tilsvar at han beklager påstanden om redaktørens konferanse-deltagelse, hvis det han fikk opplyst av en journalist i redaksjonen ikke er riktig.

Tilsvaret har ellers en rekke anførsler, bl. a. om hvorfor avisen på bakgrunn av rapporten med påstandene om arbeidsforholdene ikke kontaktet kontorets ledelse, lokalt verneombud og tillitsvalgte. «Etter min mening burde det vært naturlig å ta kontakt med de det faktisk gjaldt».

Klageren påpeker også at den påklagede artikkelens tittel gikk direkte på hans person, mens «arbeidsmarkedsetaten i Sør-Trøndelag er bygd opp med 15 kontorer inkl. fylkesarbeidskontoret.» «Det betyr allikevel ikke at jeg ikke har et overordnet ansvar.» Han viser til at arbeidsdirektøren ikke har gitt uttrykk for «noen form for misnøye med min måte å lede etaten i fylket på.» Det opplyses at heller ikke en senere redegjørelse har gitt grunn til «noen form for oppfølging».

Etter å ha drøftet kildenes mulige motiver «for å gå til avisen», heter det mot slutten av tilsvaret: «Jeg føler vel på bakgrunn av avisens oppslag og de faktiske forhold i etaten i fylket, at hvis avisen hadde umaket seg med å gå noe grundigere til verks så ville de fått en noe annen historie.»

Avisen påpeker i sine siste kommentarer at journalisten som skrev artikkelen var i kontakt med dem saken direkte angikk, og at de «bekreftet påstandene om dårlig arbeidsmiljø. Enkelte av disse valgte imidlertid ikke å stå fram med navn i avisa, noe vi respekterte». For øvrig ser ikke avisen noen grunn til å diskutere kildenes motiver.

Avisen registrerer at klageren «nok en gang er forundret over at hans person er fokusert i saken, samtidig som han naturlig nok tar det overordnede ansvaret for etaten.»

PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:
Klagen gjelder Avisa Trondheims omtale av påståtte arbeidsmiljø-problemer ved arbeidsmarkeds-etaten i Sør-Trøndelag. Fylkesarbeidssjefen klager over å ha blitt personlig uthengt som ansvarlig for problemene. Han påklager dessuten at en pressemelding fra kontorets ansatte, med avstandtagen fra avisens oppslag, ble omtalt feilaktig og ikke tillagt tilstrekkelig vekt.

Klageren mener også at avisen brøt god presseskikk ved ikke å svare på henvendelser via advokat. I tillegg påpeker klageren at et avtalt og gjennomført intervju, som oppfølging av den første omtalen, aldri ble publisert.

Avisen hevder å ha dekning for den påklagede artikkelen gjennom en arbeidsmiljø-rapport, foruten åpne og anonyme kilder i etaten, og tilbakeviser klagerens påstand om det ikke er vist respekt for hans identitet. For øvrig mener avisen at den ved intervju-avtale ikke hadde forpliktet seg i forhold til klageren.

Pressens Faglige Utvalg mener Avisa Trondheim var i sin fulle rett til å sette søkelys på arbeidsmiljøet ved arbeidsmarkedsetaten. Avisen har også forelagt anklagene for etatens leder, som dermed fikk anledning til samtidig imøtegåelse. Avisen kan ikke bebreides for at den ga uttalelsene om misnøye adresse spesielt til fylkesarbeidssjefen, selv om det var begrepet «ledelsen» som var benyttet av de anonyme kildene.

Utvalget kan ikke ta stilling til om avisen i utgangspunktet hadde gode nok kilder for det påklagede oppslaget, men finner grunn til å minne om at det må utvises særlig varsomhet ved bruk av anonyme kilder.

De ansatte sa i sin pressemelding fra et allmøte at de ikke kjente seg igjen i beskrivelsen av miljøet som «pill råttent». Avisen hadde ikke grunnlag i pressemeldingen for å si at det bare var et flertall av medarbeiderne som sto bak imøtegåelsen.

Utvalget finner det klart kritikkverdig av avisen ikke å svare på henvendelser fra klagerens advokat. Avisen har åpenbart heller ikke opptrådt på rimelig måte i forbindelse med intervjuet med klageren etter de første artiklene.

Avisa Trondheim brutt god presseskikk.

Oslo, 15. desember 1994
Per Edgar kokkvold,
Inger Bentzrud, Johan O. Jensen, Thor Woje,
Helen Bjørnøy, Jan Vincents Johannessen, Inge Lønning