Advokat Asgeir Skarholt p.v.a. John Øivind Selmer mot Telemark Arbeiderblad
Telemark Arbeiderblad hadde tirsdag 6. september 1994 et oppslag på side 4 med tittel: «Hemmelige «EU-celler»». Ingressen lød:
» Porsgrunn: Hemmelig ledelse og hemmelige medlemmer. Det er situasjonen rundt «EU-cellene» på industristedet Herøya. En kamporganisasjon som er dannet for å sikre en seier for nei-siden i EU-kampen. En kamporganisasjon utenfor Herøya Arbeider-forening, men med mange sentrale tillitsvalgte som hemmelige medlemmer.»
Og videre i artikkelen:
«- Vi kaller det ikke celler, men sirkler. Det sier Jon Øyvind Selmer, styremedlem i Herøya Arbeiderforening til TA. Han er med i den innerste sirkelen i kampen mot EU på Herøya. Sammen med tre andre personer styrer han cellevirksomheten.
«Cella på Herøya». For mange har dette en veldig negativ klang. Cella var i aktivitet i den tøffe faglig-politiske kampen før og etter den andre verdenskrig. Nå er det dannet nye celler på Herøya, celler som skal være redskap i EU-kampen».
På samme side en såkalt faktaramme, der bakgrunnen om «cella» fra 1929 til ca. 1950 blir forklart, og der det blir pekt på likhetstrekk med dagens EU-virksomhet.
Artikkelen var illustrert med bilde av John Øyvind Selmer.
KLAGEN:
Klageren har, via advokat, innklaget artikkelen av følgende grunner (sitat):
«Da John Øyvind Selmer leste intervjuet, reagerte han umiddelbart meget sterkt. Uten hans vitende og godkjenning hadde redaksjonen i TA benyttet overskriften «Hemmelige EU-Celler». Videre fremkom det i ingressen – som redaksjonen i TA selv har skrevet – at det var etablert en kamporganisasjon utenfor Herøya Arbeiderforening med både hemmelig ledelse og medlemmer, og at man hadde organisert såkalte «celler», med mange sentrale tillitsvalgte også som hemmelige medlemmer.
I tillegg hadde TA i en egen spalte (faktaruten, sekr. anm) utarbeidet en historisk kobling til den såkalte «Cella» på Herøya som fungerte fra 1929 til 1950, som i sin tid var meget omstridt innenfor fagbevegelsen. John Øyvind Selmer var hverken gjort kjent med disse tilleggene eller avisens intensjoner om en slik presentasjon og vinkling av saken.»
Videre i klagen opplyses det at klageren, sammen med to andre, fikk inn en pressemelding i avisen dagen etter (7. september) der de tok avstand fra TAs vinkling.
Klageren skriver at det var åpenbart at intervjuet med ham fikk en helt annen karakter og et annet innhold på grunn av overskrift, ingress og historiske koblinger. Klageren har ikke uttalt seg på en måte som skulle tilsi hemmelig organisasjon, hemmelige medlemmer eller sammenligning med den historiske «cella» på Herøya. Det vises dessuten til at klageren er blitt møtt med meget sterk kritikk fra kolleger og tillitsvalgte. Klageren har oversendt diverse utklipp fra flere aviser som dokumen-tasjon for de reaksjoner artikkelen vakte.
Styret i Herøya Arbeiderforening, inkludert klageren, oversendte senere en pressemelding til avisen der de tar sterk avstand fra TAs journalistiske vinkling. Pressemeldingen ble publisert 13. september.
Klageren mener TA har brutt avtalen og forutsetningene for intervjuet med ham fordi han ikke ble gjort kjent med intervjuet i sin helhet som avtalt på forhånd. Avisen unnlot å gjøre ham oppmerksom på overskrift, ingress og historisk kobling, og dermed den vinkling saken fikk.
TILSVARSRUNDEN :
Avisen skriver i sitt tilsvar at den har dekning for valg av tittel og formuleringer i ingressen. «Begrepet hemmelig ble brukt fordi Selmer (klageren) ikke ville oppgi hvilke andre sentrale aktører som sto bak organisasjonen. (…) Begrepet celler ble brukt gjentatte ganger i den artikkelen Selmer har lest gjennom og godkjent, også i tittelen. Koblingen til de historiske cellene på Herøya ble også gjort i hovedartikkelen, i første avsnitt etter ingressen. Dette har Selmer selv lest og godkjent. I artikkelen vises det også til den erfaring Selmer har med celle-oppbygging, som tidligere AKP’er.»
«Det som er riktig er at det i sentralredaksjonen ble laget en såkalt fakta-ramme i tillegg til hoved-artikkelen. Denne var bare en mer detaljert utdyping av innholdet i første avsnitt etter ingress i hovedartikkelen.»
«Det er riktig at tittel og ingress er endret etter at Selmer fikk lese intervjuet. Avisa
har imidlertid ikke endret de passasjene hvor Selmer er direkte sitert. Han har i ettertid bekreftet at han står for alt han er sitert på. Det vi har gjort er å endre tittel og avsnitt i forhold til vurderinger avisa selv har gjort av saken, bygget på Selmers uttalelser. Det
er uheldig at Selmer ikke ble gjort oppmerksom på dette på forhånd, men det er ikke noe brudd på god presseskikk.»
Avisen skriver i sitt tilsvar at det først var etter at ledelsen i Herøya Arbeiderforening reagerte på artikkelen at klager reagerte overfor avisen. «Hele etterspillet viser hvor betent denne saken er på Herøya, og Selmers reaksjoner er forståelige. TA kan imidlertid ikke klandres for det kjøret han er blitt utsatt for, og vi har ikke brutt god presseskikk.»
Klageren hevder at det ikke finnes noe hemmeligholdelse i den aktuelle debatten omkring EU-standpunktet på Herøya. «Dette er i beste fall en misforståelse fra Telemark Arbeiderblads side. Det synes imidlertid som om avisen har hatt et ønske om å skape en sak utover det ordinære intervjuet med J.Ø. Selmer, herunder ved bevisst å spille på hemmeligholdelse, og på den måten få frem avisens eget motiv, nemlig indirekte å kritisere ledelsen ved Herøya Arbeiderforening. (….) Det kan neppe være i samsvar med god presseetikk at man av eget tiltak gir et intervju den vinkling og form det fikk i dette tilfelle.»
«TA erkjenner at den såkalte «faktaramme» ikke er forelagt J.Ø. Selmer på forhånd. Avisen har videre erkjent at man har endret tittel uten godkjenning av J.Ø. Selmer, og at man har utarbeidet ingressen, uten J.Ø. Selmers vitende. I dette ligger en erkjennelse fra avisens side, når man uttaler at dette var uheldig.»
Avisen har ikke hatt ytterligere kommentarer.
PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:
Klageren mener Telemark Arbeiderblad brøt god presseskikk da avisen endret tittel og ingress i et intervju med en fagforeningstillitsmann på Herøya etter at avisen hadde forelagt intervjuet for ham. Klageren mener også at en såkalt «faktaramme» endret intervjuets karakter.
Telemark Arbeiderblad mener avisen ikke har brutt god presseskikk, og hevder at endringene av tittel, ingress og utarbeidelsen av faktarammen er basert på avisens vurdering av det klageren har opplyst.
Pressens Faglige Utvalg har tidligere uttalt at redaksjonene står fritt til å utforme titler og ingresser, med mindre annet er avtalt. Det forutsettes da at det er samsvar mellom titler og tekst. Utvalget konstaterer at avisen i det foreliggende tilfelle har sitert klageren korrekt, noe som ikke er bestridt.
På denne bakgrunn kan utvalget ikke se at avisen på en uakseptabel måte har gått lengre i sin presentasjon enn det er dekning for i intervjuet.
Utvalget har for øvrig registrert at avisen har innrømmet at den burde ha forelagt den endelige artikkelen for klageren før den ble publisert.
Etter en samlet vurdering mener Pressens Faglige Utvalg at Telemark Arbeiderblad ikke har brutt god presseskikk.
Oslo, 15. november 1994
Per Edgar Kokkvold,
Inger Bentzrud, Edith Nærbø, Thor Woje,
Brit Fougner, Gunhild Støver, Jan Vincents Johannessen