Arbeidssøkerforbundet v. Tore Lennertsen mot Arbeiderbladet

PFU-sak 94-122


SAMMENDRAG:
Arbeiderbladet hadde 8. september 1994 førsteside-oppslag med tittel » TIL SYDEN PÅ TRYGD » og med undertittel » Arbeidsløse nordmenn ‘søker jobb’ i Spania «. I henvisningstekst til to innsider, kombinert med bilde fra badestrand i Syden, het det:

» Arbeidsdirektoratet mistenker at mange arbeidsløse nordmenn unner seg Syden-ferie på norske trygde-penger. Stadig flere benytter seg av retten til å lete etter jobb og få trygden utbetalt i et EØS-land. Påfallende mange reiser til Spania – som har vennlig klima og prisnivå, men skyhøy arbeidsløshet. «

I oppslag på sidene 4-5 inne i avisen, over ytterligere et Syden-strandbilde, var tittelen » COSTA DEL TRYGD «, og undertittelen » Arbeidsløse til Syden på dagpenger » var innfelt i bildet. Her lød ingressen:

» Over 200 nordmenn har til nå søkt om å få med seg dagpengene på tre måneders jobbjakt i EØS-landene. Av dem reiser hver fjerde til Spania, der arbeidsløsheten er drøyt dobbelt så stor som i Norge! «

I bildeteksten het det:

» Du får mye for dagpengene i Syden, foruten sol og varme. Arbeidskontoret misten-ker en del norske jobbsøkere for å tenke nettopp slik. «

Innside-artikkelen var illustrert med ytterligere et foto, med to personer foran et kart, og der bildeteksten lød:

» – Arbeidsløse nordmenn ser ut til å foretrekke sol og varme når de skal søke jobber i utlandet, sier Arbeidsdirektoratets Asgeir Knudsen og Margrete Uhre. «

En tredje illustrasjon var en grafisk framstilling med tittel » På trygd i utlandet «, og med referanse til Arbeidsdirektoratet som kilde. Grafikk-søylene var ment prosentvis å angi i hvilke land nordmenn som søker jobb i EØS-land etter «tremåneders-regelen» er representert. Her lå Spania på topp med 23,1 prosent.

Av hovedartikkelen framgikk det for øvrig bl.a. at «Spania er kraftig overrepresentert på lista over vertsland for norske jobbsøkere, langt foran Storbritannia, som er på 2. plass blant de 16 EØS-landene. Arbeidsdirektoratet tror at sol og sommer kan være jobbsøkernes fremste motivasjon.»

Under mellomtittelen » Slikker sol » het det videre:

«I løpet av første halvår reiste nemlig 50 nordmenn til Spania, mens 28 ville prøve lykken i Storbritannia.»

Fungerende informasjonsleder Asgeir Knudsen i Arbeidsdirektoratet er intervjuet, og uttaler:
«- Vår hypotese er at en del jobbsøkere reiser til Syden først og fremst for å slikke sol, og kanskje ikke så mye for å søke jobb. Vi vet jo at du kommer langt med norske dagpenger i for eksempel Spania.»

Arbeiderbladet viser til at «tallene for første halvår underbygger Arbeidsdirektoratets mistanker.» Og videre at «jobb-reisene til Spania doblet seg da sommer- og turistsesongen kom i gang.» For øvrig framgikk det at også Hellas er «godt representert med sin 6. plass for første halvår.»

Artikkelen forteller også om «liten kontroll fra norsk side», og første-konsulent Margrete Uhre (Arbeidsdirektoratet) uttaler bl.a. om søkningen til Spania at «jeg kan ikke tenke meg annet enn at dette har en viss sammenheng med sol og sommer.»

Mot slutten av hovedartikkelen gis det opplysninger om arbeidssøkernes utdanning, alder og fra hvilke fylker de kommer. Det framgikk også at Arbeidsdirektoratet i første kvartal «bare hadde registrert 170 søknader… om å få ta med seg dagpengene til utlandet.»

Korte underartikler tok dessuten for seg norske arbeidssøkeres «Rettigheter og krav» som «EØS-borgere», problemer med å få utbetalt dagpenger i Hellas, og at Norge «ikke har grunn til å frykte en arbeidssøker-invasjon fra de andre EØS-landene.»

Arbeiderbladet bragte dagen etter, 9. september , oppfølgende nyhetsartikler om samme sak, bl.a. kommentar fra lederen av Arbeidssøkerforbundet (klageren), og dessuten innlegg fra arbeidsdirek-tør Bjartmar Gjerde.

Under tittelen » – OK med en sydenferie «, og undertittelen » Ledighetsforsker gir ‘Spania-ledige’ støtte «, het det i ingressen:

» – Det ville forbause meg meget om ikke en del arbeidssøkende benytter sjansen til en lang, god Syden-ferie gjennom den nye EØS-ordningen, sier ledighetsforsker Knut Halvorsen, som synes det er helt i orden. «

Av intervjuet med ledighetsforskeren framgikk det videre at «de ledige får jo ikke noe mer dagpenger i Syden enn her hjemme. Derimot ville de vel leve langt bedre i Sør-Europa. Her hjemme har du i hvert fall ikke råd til å reise på ferie med dagpenger.»

Ledighetsforskeren viser til fordeler ved å få med seg språkkunnskaper, og at det «sikkert (er) langt bedre å reise tre måneder til Syden, enn å sitte hjemme og sture mens du venter på en telefon fra arbeidskontoret, slik du nærmest var pliktig til tidligere.»

Leder av Arbeidssøkerforbundet (klageren) var intervjuet under tittelen » – Reiser utenlands for å skaffe jobb «. Forbundslederen hevder i intervjuet at «arbeidssøkerne reiser til andre EØS-land for å få seg jobb, ikke for sol og varme.» «- Faktum er jo at det er like mange arbeidssøkere som reiser til de øvrige land i Norden, som det er folk som reiser til Spania.»

I intervjuet nekter forbundslederen å tro at Arbeidsdirektoratet «mener at arbeidssøkere reiser til sydlige land på grunn av sol og varme.» «Hvis de mistenkeliggjør arbeidstakernes motiver, kan de jo ikke innvilge søknadene.» «De som reiser til Spania, gjør det trolig fordi de på en eller annen måte føler tilhørighet til landet…».

I arbeidsdirektør Gjerdes innlegg på samme side, med tittel » Ikke trygd på Costa «, het det at uttalelse fra en av Arbeidsdirektoratets medarbeidere måtte bygge på «en misforståelse».

«Jeg finner det nødvendig å fastslå at Arbeidsdirektoratet ikke mistenker de som kan heve dagpenger i inntil 3 måneder innenfor EØS-området for brudd på forutsetningene for ordningen. Hadde Arbeidsdirektoratet hatt en slik begrunnet mistanke, ville det ikke blitt utstedt attest for midlertidig opphold.»

Innlegget avsluttes slik:

«Den viktigste observasjon Arbeidsdirektoratet har gjort så langt er det lave antall nordmenn som har benyttet seg av ordningen.»

KLAGEN:
Arbeidssøkerforbundet viser i klagebrevet til sitt prinsipp- og handlingsprogram, med vekt på «samarbeid med både dagspresse og media for å informere om medlemmenes situasjon.» «På samme grunnlag finner vi det også korrekt å si fra når presseoppslag skjer på gale premisser. Derfor finner vi det riktig å innberette Arbeiderbladet til PFU…».

Klageren mener oppslaget er «tendensiøst», og at det «bærer preg av mistenkeliggjøring av en hel gruppe; arbeidssøkere flest.» «Vi finner… oppslaget særdeles krenkende/stemplende og injurierende overfor arbeidssøkerne.»

Det framgår av klagen at forbundet, samme dag som oppslag/artikkel sto på trykk, tok kontakt med journalisten som hadde skrevet artikkelen, «og vi ble hørt.»

«Imidlertid forundrer det oss at journalisten først ville ha dette (klagerens kommentarer, sekr. anm.) dagen etter. Var man… ikke innstilt på å gi et mer nyansert bilde av saken ved å innhente uttalelse fra representanter blant arbeidssøkerne? På dette spørsmål svarte journalisten «nei», fordi saken ikke ville vekket oppsikt . Det finner vi søkt. På dette grunnlag mener vi at dette er et brudd på ‘vær-varsom-plakatens’ intensjoner.»

Klageren konkluderer med at avisen «har snudd saken fullstendig på hodet». «Fordi 0,7 promille av de registrerte arbeidssøkerne har funnet det riktig å velge å reise utenlands for å søke arbeid, har altså Arbeiderbladet funnet det riktig å stemple hele gruppen kollektivt som trygdemisbrukere på en helt urettmessig injurierende måte.»

TILSVARSRUNDEN:
Arbeiderbladet mener å ha «brakt fakta om saken, hentet fra Arbeidsdirektoratet.» Det vises i avisens tilsvar til at «ledighetsforsker Knut Halvorsen har kommentert forholdene». «Det samme har Tore Lennertsen i Arbeidssøkerforbundet, og arbeidsdirektør Bjartmar Gjerde har kommentert saken gjennom et innlegg, hvor han skriver at uttalelser fra to navngitte kilder i Arbeidsdirektoratet ‘bygger på en misforståelse’.»

Og videre i tilsvaret:

«Våre kilder i Arbeidsdirektoratet… har ikke på noe tidspunkt veket tilbake overfor oss på sine uttalelser. Hva som i mellomtiden har skjedd internt i Arbeidsdirektoratet er vi ikke kjent med, bortsett fra at Gjerde på forespørsel fra oss uten videre endret sitt innlegg fra et utkast som la skylden på Arbeiderbladet for ‘misforståelsen’, til det som faktisk sto på trykk. Han godtok altså at vi ikke har misforstått kildene, men at ‘misforståelsen’ i tilfelle finnes internt i direktoratet. «

Avisen legger i tilsvaret vekt på at «to åpne kilder i direktoratet trekker fram at endel av jobbsøkingen må være motivert ut fra lysten på sol og sommer. I følge våre kilder skulle direktoratet i gang med å undersøke dette forholdet, og lage en rapport om saken.» Avisen mener dette siste forholdet var «det nyhetsmessig mest interessante», og at saken ellers ble «behørig belyst og kommentert».

Arbeiderbladet tilbakeviser for øvrig at avisens journalist skal ha sagt at «vi ikke ønsker å innhente kommentarer fra de arbeidssøkende fordi ‘saken (da) ikke ville vekket oppsikt’.» «Tvert imot viser vår behandling av saken at vi fortløpende har gitt Lennertsen (klageren) og andre spalteplass for å kommentere saken.» «Vi har kildebelagt våre saker grundig og vi har umiddelbart gitt plass til tilsvar.»

Klageren avviser i sitt tilsvar Arbeiderbladets kommentarer til de refererte uttalelsene fra avisens journalist. Grunnlaget for klagen opprettholdes, og klageren mener uttrykket «til syden på trygd» bare kan stå for avisens egen regning. «Det er et ansvar Arbeiderbladet ikke kan fraskrive seg.»

Klageren mener også å begrunne hvorfor uttalelsene fra Arbeidsdirektoratet ikke kan være reelle. «Det er Arbeidsdirektoratet selv som innvilger søknader…». «Da kan ikke direktoratet selv mistenke seg selv for å ha innvilget disse søknadene på et mulig feil grunnlag.»

For øvrig vises det i tilsvaret til «krisemaksimering og mistenkeliggjøring» av «en såkalt ‘svak’ gruppe.» «Slik journalistikk ‘nører opp under’ hets og og forakt… Det viser de tilbakemeldinger mottatt fra både medlemmer og ikke-medlemmer.»

Avisen har ikke hatt mer å tilføye, «bortsett fra nok en gang å understreke» at klagerens versjon av hva avisens journalist har sagt i en samtale med klageren er «fullstendig uten rot i virkeligheten». Arbeiderbladet mener avisens «fullstendige behandling av denne saken dokumenterer at vi ikke fører en slik redaksjonell linje».

PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:
Klagen gjelder et oppslag i Arbeiderbladet om at arbeidssøkende nordmenn reiser «Til Syden på trygd», og at Arbeidsdirektoratet mistenker at mange arbeidsløse med dagpenger velger Spania for å få «sol og varme» mens de leter etter jobb. Arbeidssøkerforbundet, som er klager, hevder at oppslaget var tendensiøst og bar preg av mistenkeliggjøring av en hel gruppe.

Klageren mener også at avisen brøt god presseskikk ved ikke å kontakte forbundet for samtidig kommentar.

Arbeiderbladet hevder å ha gjengitt fakta, med Arbeidsdirektoratet som kilde, og at saken ellers ble behørig belyst og kommentert. Avisen påpeker at klagerens kommentar kom på trykk i neste dags avis.

Pressens Faglige Utvalg vil kritisere avisen for å ha skapt et inntrykk av at mange arbeidssøkende misbruker offentlige midler. De faktiske opplysninger inne i avisen gir ikke tilstrekkelig grunnlag for formuleringer i førsteside-presentasjonen.

Utvalget kan imidlertid ikke se at Arbeidssøkerforbundet er en direkte berørt part med krav på tilsvarsrett, og mener klageren på en akseptabel måte er kommet til orde med kommentar.

Etter en samlet vurdering har Arbeiderbladet ikke brutt god presseskikk.

Oslo, 15. desember 1994
Inger Bentzrud,
Johan O. Jensen, Thor Woje,
Helen Bjørnøy, Jan Vincents Johannessen, Inge Lønning