Knut Roger Bangsund mot Adresseavisen

PFU-sak 94-113


SAMMENDRAG:
Adresseavisen publiserte 13. august 1994 et leserbrev over tre spalter under «Ordet fritt»-vignetten med tittel: «Hva med en beklagelse, TT?» (TT er Trondheim Trafikkselskap).

Leserbrevet, som er signert A.S.M., er en beskrivelse av en episode på en TT-buss som i følge leserbrevet skjedde slik:

A.S.M. er en person på 71 år som hevder at han hadde «forsterket» stempelet på sitt månedskort fordi postkontorets stempel var svakt. På den aktuelle reisen ble vedkommende «høylydt utskjelt i medpassasjerers påhør», for å ha forfalsket kortet. Personen ble deretter tatt med til TTs kontor der saken ble oppklart. I et avsnitt i leserbrevet står følgende:

«Så nu undres jeg på om det virkelig er slik at en kan komme med ærekrenkende beskyldninger mot en person som det ikke er dekning for, uten å måtte svare for det. Kan for eksempel jeg neste gang denne hyperaktive kontrolløren dukker opp på buss la falle en bemerkning om at han er voldtektsmann e.l.?»

KLAGEN:

Klageren er den omtalte kontrolløren. Klagen er i fire punkter:

1. Klager mener han ikke er tilstrekkelig anonymisert fordi det bare er to kontrollører i TT og han blir identifisert både av TT-ansatte med familie, og av reisende generelt.
2. Han ble ikke tilbudt noe svar på personangrepet før det kom på trykk. Han mener at ved et så alvorlig angrep bør svar stå på trykk samtidig. Han har senere henvendt seg til avisen, der han, i følge klagen, ble lovet at en beklagelse fra avisens side, særlig når det gjelder avsnittet om at han er en voldtektsmann, skulle bli trykt sammen med et tilsvar fra TT. Dette har ikke skjedd.

3. Anonyme innlegg med personangrep bør avvises, mener klageren.

4. Redaksjonen burde forstått at kontrolløren hadde rimelig grunn til å tro at det dreide seg om et forfalsket månedskort og at man burde undersøkt saken før man trykte leserbrevet.

TILSVARSRUNDEN:
Adresseavisen trykte 27. september 1994 et tilsvar fra TT under tittelen «TT svarer» der selskapet beklager episoden, og i noen grad forsvarer klagerens handlemåte.

Avisen sier i sitt tilsvar at man ikke forstår at klageren føler seg uthengt i et innlegg der ingen er navngitt. Videre at man ikke har beklaget overfor klageren at innlegget kom på trykk og at man heller ikke lovet at man skulle trykke en beklagelse. På henvendelse fra klageren ble han tilbudt spalteplass for et tilsvar. «Han kunne da fortelle at det kom svar fra Trafikkselskapet. Det gikk en tid før dette innlegget fra TT kom, men vi sørget for at det straks kom på trykk.»

Klageren gjentar i sitt tilsvar at det kun er to personer i hans funksjon i TT. «Jeg mener at med kun to personer i en slik kundeutsatt posisjon, kunne Adresseavisen like gjerne ha navngitt meg.» Han gjentar også sin påstand om at han ble lovet at avisen skulle «henge» en beklagelse på TTs tilsvar.

Adresseavisen hevder at en person som er ansatt som offentlig kontrollør må tåle kritikk fra personer som føler seg urettferdig behandlet, uten at de ser på dette som uthenging, og gjentar at klageren ble tilbudt spalteplass for et tilsvar, men det er ikke kommet. Avisen ser derfor ingen grunn til at man skal beklage at innlegget kom på trykk.

PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:
Klageren mener Adresseavisen brøt god presseskikk ved å publisere et anonymt leserinnlegg med personangrep, og at han ikke fikk anledning til å imøtegå angrepene. Klageren mener også at han ble identifisert fordi det kun er to personer i hans funksjon i Trondheim. Han mener dessuten at avisen i ettertid burde ha beklaget at leserbrevet kom på trykk.

Adresseavisen mener avisen ikke brøt god presseskikk idet ingen var navngitt i leserbrevet. Avisen mener dessuten at den ikke har grunn til å beklage at leserbrevet kom på trykk, siden klageren ble tilbudt spalteplass for tilsvar.

Pressens Faglige Utvalg viser til Vær Varsom-plakatens punkt 4.12, der det heter at man snarest mulig skal gi plass for tilsvar fra personer, institusjoner m.v. som er blitt utsatt for angrep. Utvalget finner det godtgjort at dette er etterfulgt i det påklagede tilfellet. Utvalget mener leserbrevet både i form og med hensyn til anonymisering ligger innenfor det akseptable. Avisen kan ikke kritiseres for ikke å ha beklaget at leserbrevet kom på trykk.

Adresseavisen har ikke brutt god presseskikk.

Oslo, 15. november 1994
Per Edgar Kokkvold,
Inger Bentzrud, Edith Nærbø, Thor Woje,
Brit Fougner, Gunhild Støver, Jan Vincents Johannessen