NN mot Stavanger Aftenblad

PFU-sak 94-108


SAMMENDRAG:
Stavanger Aftenblad hadde lørdag 20.08.94 et oppslag på side 44 over fire spalter med tittel: «Ina vart angripen av ein politihund» . Ingressen lyder:

«Dei fekk seg ein skrekk i livet, fem år gamle Ina Hognestad på Bryne og mor hennar Ingvild Hognestad, då Ina i sommar vart angripen av naboen sin politihund. Tre sting måtte ho sy i ryggen. Dessutan måtte eit sår etter ei hundeklo behandlast og fleire asfaltsår reinsast.»

På første side er det en henvisning over en spalte med tittel: «Politihund beit Ina» . Teksten under lyder:

«Fem år gamle Ina Hognestad frå Bryne vart lagt i bakken og biten av ein politihund i slutten av juli. Jenta vart skremd og måtte sy tre sting i ryggen. Mor til Ina, Ingvild Hognestad, har meldt saka til politiet og krevd hunden avliva, men ho fekk avslag. «Skulle lignende episoder oppstå i fremtiden, er De henvist til påny å ta kontakt med lensmannskontoret», står det i brevet frå Rogaland politikammer.»

Elementene i hovedartikkelen på side 44 er:

Intervju med Inas mor, Ingvild Hognestad, som forteller om den konkrete hendelsen og dessuten om et avslag på hennes krav om at hunden må avlives.

Intervju med en navngitt politiadjutant ved Rogaland politikammer og med en navngitt
avdelingsleder ved ordenspolitiet i Stavanger, som begge uttaler seg om forhold rundt det å ha politihund.

Intervju med den navngitte hundeieren, som forklarer hvor lenge han har hatt hunden, og hvordan han behandler den. Han forklarer også hva som skjedde i den konkrete episoden, og også om at det har vært et godt forhold mellom han og familien Hognestad.

I artikkelen fremgår det at hundeeieren i den aktuelle situasjonen ikke hadde hunden i bur i bilen, og at hans datter åpnet bildøren. Nabojenta, Ina, la på sprang og «dermed låg ho nede med hunden over seg». «Eg er i tvil om han beit, eg trur helst merket på ryggen var etter klo» , sier han i artikkelen.

I tillegg til hovedartikkelen er det på samme side også en artikkel over tre spalter med tittel: «Byrettsdommar Bjørnestad: – Politihund farleg ved ukyndig behandling» . Han uttaler seg i generelle vendinger om ansvar ved å ha politihund. Bjørnestad er leder for det særskilte etterforskningsorganet som behandler politisaker, men siden dette dreier seg om en politimann utenfor tjeneste, har ikke organet hatt saken til behandling.

KLAGEN:
Klageren er den navngitte politimannen, som også er eier av hunden. Klagen er spesifisert som «Klage på bruk av navn i avisartikkel» . Han skriver i sin klage at han i telefonintervjuet med avisen ga uttrykk for for at han ikke syntes det vedgikk saken at han er polititjenestemann eller at hunden er en politihund. Han skriver videre:

«Videre ba jeg om at disse opplysningene ble utelatt, da jeg forklarte journalisten, som forøvrig også bor på Bryne, som er et lite sted, at jeg, som eneste politimann bosatt på Bryne, med politihund de siste årene, ville kunne bli identifisert i lokalsamfunnet.»

Han peker videre på at det var hans fem år gamle datter som slapp hunden ut av bilen, at hun har tatt seg veldig nær av episoden og at det ville være særdeles uheldig om hun ble kjent med artikkelen.

«Ut fra dette, skulle det være åpenbart for Stavanger Aftenblad, at jeg slettes ikke ønsketmitt navn offentliggjort i avisen» , skriver han.

Klager har vedlagt klagen en kopi av et brev fra Rogaland politikammer til Ingvild Hognestad der begjæringen om avliving av hunden blir avvist.

TILSVARSRUNDEN:
Avisen skriver i sitt tilsvar at de ikke har sett noe grunnlag for en minnelig ordning, og at man ikke ser grunn til å komme med noen beklagelse over bruken av klagerens navn i den innklagede reportasjen. Avisen konstaterer videre at klagen utelukkende går på identifisering av klageren, og at det ikke er reist noen innvendinger mot reportasjens faktiske innhold. Avisen skriver videre i sitt tilsvar:

«I saker som dette vil det alltid være en avveining om det er riktig å bruke navn. Vi skjønner godt at Haagensen finner det vondt at vi har brukt hans navn. Vi har f orståelse for hans synspunkter, og dette er momenter som vi i høyeste grad har tatt med i vår vurdering om navnebruk generelt.

Vi kom imidlertid i denne saken til at andre hensyn veier tyngre. Vi har således diametralt motsatt oppfatning enn Haagensens i hvorvidt det vedkommer saken at dette er en politihund. Det er nettopp fordi det dreier seg om en politihund at vi fant å slå saken såvidt stort opp.

At barn blir bitt av hunder, er ingen sjelden sak. At hunder som er lært opp til å forfølge og legge ned løpende personer, kommer ut av kontroll og går til angrep på et barn, skjer heldigvis ikke så ofte, men er til gjengjeld et meget mer alvorlig forhold.»

Avisen hevder videre at det var en skjerpende omstendighet at klageren var utenfor tjeneste da episoden skjedde. Dessuten at avisen med sin omtale har bidratt til å ivareta hensynet til det alminnelige tillitsforholdet mellom politi og publikum ved at de omtalte saken, og særlig politiets behandling av begjæringen av avlivingen av hunden.

Spesielt om navnebruken skriver avisen:

«Å skulle fortie Haagensens navn ville i denne sammenheng virke noe søkt. Det var naturlig for oss å be om Haagensens egne kommentarer til saken, og i et slikt tilfelle ville en anonymisering av ham kanskje heller bli oppfattet av leserne som om det her var noe å skjule. I vurderingen inngår også at når vi først måtte fortelle at dette dreide seg om en politihund på Bryne, ville Haagensen likevel lett bli identifisert i lokalsamfunnet, ettersom han – som han selv skriver i sin klage – er den eneste polititjenestemannen på Bryne med slik hund de siste årene.»

Klageren hevder i sitt tilsvar at avisens konklusjon om at han ikke har innvendinger mot artikkelens innhold er feil. Han mener avisen «har blåst saken opp til de grader når en tenker på de skader som er forvoldt, nemlig noen skrubbsår, og en rift som høyst sannsynlig ikke skyldes bitt, men heller en risp fra en klo» .

Klageren gjentar imidlertid at klagen gjelder bruken av hans navn i artikkelen. Han viser til punktene 4.3 og 4.6 i Vær Varsom-plakaten og mener at det ikke skulle være nødvendig å vinkle artikkelen henimot politihund da kilden, pikens mor, aldri har brukt hundens profesjon som noe argument i denne saken, eller å identifisere hundeeierens bosted, yrke eller navn.

Avisen har ingen ytterligere kommentarer.

PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:
Klageren mener avisen har brutt god presseskikk ved å identifisere ham med navn, yrke og bosted i tilknytning til omtalen av en episode der klagerens politihund hoppet på en fem år gammel nabojente.

Stavanger Aftenblad mener avisen ikke har brutt god presseskikk og at den var i sin fulle rett til å identifisere nettopp klageren fordi det dreide seg om en politihund. Fordi klageren er polititjenestemann og den eneste i lokalsamfunnet som eier en politihund, mener avisen at han likevel lett ville bli identifisert.

Pressens Faglige Utvalg konstaterer at det er ulike syn på alvoret i hendelsene som lå til grunn for den innklagede artikkelen, særlig på skadene som ble påført den fem år gamle jenta. Utvalget mener avisen var i sin fulle rett da den valgte å omtale saken. Avisen har gitt en balansert fremstilling av saken, der begge parter, og andre aktuelle kilder, er bragt inn.

Klagens hovedpunkt er identifiseringen av hundeeieren, som var polititjenestemann utenfor tjeneste. Det vil alltid måtte utøves skjønn for om identifisering bør eller kan finne sted. I dette tilfellet har utvalget kommet til at avisens bruk av navn på polititjenestemannen ligger innenfor det akseptable.

Stavanger Aftenblad har ikke brutt god presseskikk.

Oslo, 20. oktober 1994
Per Edgar Kokkvold,
Inger Bentzrud, Johan O. Jensen, Thor Woje,
Helen Bjørnøy, Jan Vincents Johannessen