Se og Hør v. sjefred. Knut Haavik mot Journalisten

PFU-sak 94-106


SAMMENDRAG:
Norsk Journalistlags fagblad Journalisten hadde 12. august 1994 en helsides nyhetsartikkel om at en gruppe på 23 journalister i Innherred, Nord-Trøndelag, hadde innklaget ukebladet Se og Hør til Pressens Faglige Utvalg. Den omtalte klagen gjaldt Se og Hørs reportasje og ukebladets salgs-annonse i Trønder-Avisa etter en ulykke i Verdal der lynnedslag drepte en kvinne.
Artikkelen var illustrert med faksimile fra Se og Hør-reportasjen og av bladets annonse i Trønder-Avisa.

Under tittelen » Trønderjournalister mot Se og Hør » lød ingressen:

» Samme morgen som den 29 år gamle Eli Myhr skulle begraves, reklamerer Se og Hør for sitt siste nummer på forsida i Trønder-Avisa: «Roy Gunnar forteller om tragedien i Verdal: KJÆRESTEN MIN BLE DREPT AV LYNET! Se de siste bildene!». Dette er lite annet enn kynisk fråtsing i andres tragedie, mener NJ-medlemmer i distriktet. De har nå anmeldt Se og Hør til Pressens Faglige Utvalg. «

I artikkelen siteres det fra «brev til PFU», underskrevet av journalist-gruppen i Innherred og samtidig gjengitt i lokalaviser i Nord-Trøndelag:

» – Etter vår oppfatning dreier dette seg om lite annet enn fråtsing i andres tragedie, og er et skremmende eksempel på manglende presse-etisk dømmekraft og/eller et utslag av sjelden kynisme. Som pressefolk ønsker vi å markere at vi tar avstand fra den slags ‘journalistikk’. «

Det refereres i artikkelen også til brev fra avdødes foreldre til Se og Hør-journalisten som skrev reportasjen, der det i brevet bl.a. het:

» …at annonsen, som kom familien i hende et par timer før bisettelsen i Stiklestad kirke, var et sjokk som gjorde den vanskelige dagen enda verre. – Selve artikkelen var etter avtalen, men vi regnet ikke med at utgivelsen skulle komme så tidlig, skriver foreldrene som ønsket at de også var spurt om tidpunktet for publisering. «

I artikkelen også intervju med initiativtageren til «anmeldelsen» av Se og Hør, redaktør Albert H. Collett i Inderøyningen. Han uttaler bl.a. til Journalisten:

» – Jeg satte kaffen i halsen da jeg så annonsen grine mot meg fra førstesida i Trønder-Avisa den dagen hele lokalmiljøet visste at bisettelsen skulle foregå.

– Kan vi ramme Se og Hør er det fint, men vår aksjon er også nyttig til ‘indremedisinsk’ bruk.

– Vi føler rett og slett behov for å markere avstand til Se og Hør-stilen, både overfor oss selv og overfor publikum i lokalsamfunnet rundt oss. «

Mot slutten av den påklagede artikkelen het det dessuten, for Journalistens egen regning:

» På denne bakgrunn går det ikke mot noen opplagt fellende dom i Pressens Faglige Utvalg – generell smakløshet er ikke grunn god nok. Uansett utfallet i PFU, er det likevel en interessant vri at en gruppe journalister kollektivt melder sin avsky for visse typer yrkesutøvelse. «

KLAGEN:
Klageren , Se og Hørs sjefredaktør Knut Haavik, påklager artikkelen generelt, men spesielt Journalistens intervju med Albert H. Collett om ukebladets journalistikk.

Det heter i klagen:

«Redaktør Collett må selvsagt synes hva han vil om vår journalistiske linje. Imidlertid mener jeg at redaktøren av ‘Journalisten’ bryter med god presseskikk når han setter slike påstander på trykk uten å la den angrepne part få anledning til å forsvare seg. Jeg ber PFU behandle denne saken.»

Journalisten s redaktør tok, da klagen var oversendt, initiativ til forsøk på en minnelig ordning i hht. PFU-vedtektene. I brev til klageren tilbød Journalisten spalteplass «f.eks. for å polemisere mot Albert Colletts synspunkter».

I brevet til Se og Hørs redaktør het det for øvrig: «Som organ for pressefaglig debatt vil det være helt umulig for Journalisten å følge opp enhver kritisk merknad fra pressefolk til det ene eller annet blad». «Særlig gjelder dette når kritikk og merknader har en helt generell form».

Klageren svarte ikke på brevet fra Journalistens redaktør, og Journalisten avga dermed tilsvar til PFU.

TILSVARSRUNDEN:
Journalisten s redaktør anfører i tilsvaret at «en del av de naturlige oppgaver for et fagblad som Journalisten er å bringe stoff omkring det som skjer i PFU». «Som redaktør av Journalisten er jeg selvsagt oppmerksom på de generelle problemer med såkalt en-kildejournalistikk, og de generelle krav om at begge sider blir hørt».

Journalisten-redaktøren synes imidlertid «at det i et fagblad som vårt må kunne fremføres generell pressekritikk mot det ene eller annet av våre medier, uten at vi til enhver tid må spørre om en kommentar fra det organ kritikken er rettet mot».

I tilsvaret vises det «for det første» til at Journalistens spalter «til enhver tid er åpne for debattinnlegg, kommentarer og ytringer fra alle som har synspunkter på mediepolitiske spørsmål. For det andre fordi pressen selv må kunne tåle et kritisk søkelys bedre enn folk og institusjoner utenfor pressen».

Se og Hør s redaktør sier i sitt tilsvar at «den første betingelse for at to parter skal kunne debattere, er at begge slipper til samtidig. Ellers blir det ingen debatt, men en enetale. Derfor er det nettopp viktig for et debatt-organ å henvende seg begge parter når en sak settes under debatt».
Se og Hør-redaktøren ser dette som særlig viktig siden Journalisten kommer ut hver fjortende dag. «Da er det enda større grunn til å la den angrepne part forsvare seg i samme nummer som han blir angrepet. Folk har dårlig hukommelse, – det gjelder også journalister. Jeg fastholder at ‘Journalisten’ har brutt god presseskikk i denne sak».

Journalisten har ikke hatt noe å tilføye.

PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:
Se og Hørs sjefredaktør påklager at han ikke fikk anledning til samtidig imøtegåelse da fagbladet Journalisten i nyhetsomtale av en klage til Pressens Faglige Utvalg gjenga kritiske utsagn om ukebladet.

Journalistens redaktør anfører at et pressefaglig blad må kunne framføre generell kritikk mot det ene eller andre presseorgan, uten til enhver tid å måtte innhente kommentar.

Pressens Faglige Utvalg vil når det gjelder imøtegåelsesretten understreke at et pressefaglig blad ikke står i noen særstilling , heller ikke når den «angrepne» part er et presseorgan. I det påklagede tilfellet dreide det seg ikke om generelle meningsytringer, men om en nyhetsartikkel med sterkt kritiske utsagn i en konkret sak. Klageren burde fått anledning til samtidig å svare på anklagene, særlig fordi bladet kun utgis annenhver uke.

Journalisten har brutt god presseskikk.

Oslo, 20. oktober 1994
Per Edgar Kokkvold,
Inger Bentzrud, Johan O. Jensen, Thor Woje,
Helen Bjørnøy, Jan Vincents Johannessen