NN v. adv. mot Verdens Gang

PFU-sak 94-100


SAMMENDRAG:
Verdens Gang hadde onsdag 2. mars 1994 førsteside-oppslag og tre sider inne i avisen, basert på at bystyrerepresentant NN skulle ha «mottatt 5000 kroner for å forsøke å få gjenopptatt en en byggesak i Oslo». Førsteside-oppslaget, med bilde av NN, hadde hoved-tittelen » POLITIKER BETALT for å ta opp byggesak «, undertittelen » Ny Oslo-skandale » og vignetten » VG avslører «.

Over tre sider inne i avisen var » Ny Oslo-skandale » gjentatt i banner, og det het i hovedingressen:

» Mot et honorar på 50 000 kroner skulle bystyremedlem [NN] forsøke å få gjenopptatt en byggesak i Oslo bystyre. [NN] lyktes ikke i sitt forsøk. Likevel fikk han en sjekk på 5000 kroner. Dette innrømmer [NN] overfor VG «.

På samme side også arkivbilde tatt høsten 1992, da Høyres Michael Tetzschner sammen med Jon Lyng «ønsket [NN] velkommen tilbake til partiet etter ‘mellomlandingen’ i Frp.».

I hovedartikkelen het det videre at «avtalen ble inngått mens [NN] representerte Fremskritts-partiet og satt som leder av bygningsrådet i Oslo kommune». «Den andre parten i den tvilsomme avtalen er Bjørg Eggen (65), som hadde festekontrakt på en meget verdifull Oslo-eiendom.»

Avisen intervjuet både [NN] og Eggen, og i et uthevet sitat uttaler sistnevnte om [NN]:

«Hvis han hadde lyktes, så hadde det vært verdt 50 000 kroner for meg. Jeg sendte ham en sjekk pålydende 5000 kroner for jobben» .

Det framgikk videre at [NN], i samtale med VG dagen før, hadde innrømmet «at han i ettertid ser at det kan være relevant å stille spørsmål ved om handlingen kan oppfattes som korrupsjon». «Overfor VG innrømmer han at hensikten med avtalen var å forsøke å få saken gjenopptatt – mot et honorar.» Og [NN] siteres:

» – Ja, det var jo for eventuelt å prøve å få saken opp igjen til behandling i bystyret. Men jeg tok bare kontakt med én mann. Det ble aldri noe mer ut av saken. «

Mot slutten av artikkelen het det at VG hadde besøkt Bjørg Eggen «på hennes bopel» dagen før, og at [NN] da sto utenfor og ventet. «Alarmen hadde gått. En tydelig oppskaket [NN] bombarderte VG med argumenter for sin uskyld. – Ingen har vært mer påpasselig med å holde sin sti ren i slike saker enn meg». Det vises til ytterligere et møte med [NN], på et Oslo-hotell samme kveld:

» VG: – Er ikke da spørsmålet om korrupsjon relevant?
[NN]: – Jo, jeg ser det nå .»

På de neste to sider i samme avis et mer omfattende intervju med [NN], under tittelen » – Dumt å motta pengene «, med mer detaljert gjennomgang av saken og utdypning av punktene i hovedartikkelen. [NN] var avbildet utenfor hotellet der VG møtte ham, og bildeteksten lød:

» ANGRER: – Jeg så det ikke da, men i ettertid ser jeg at det var jævlig dumt å ta imot pengene. «

I to undersaker kommenterte Oslo-politikere og kommunens formannskapssekretær avisens opplysninger. Det het at [NN] «ble rapportert» av eks-partifeller i Frp. Høyres gruppeleder i bystyret uttalte bl.a.: «- Det er veldig alvorlige påstander som fremmes. Hvis VGs opplysninger medfører riktighet, må Høyre vurdere om opptaket av [NN] i vår bystyregruppe kan bli stilt i et annet lys.» Ifølge avisen hadde formannskapssekretæren et mer «avslappet syn på saken», og «politiet skal ikke være varslet om forholdet.»

Neste dag, torsdag 3. mars , hadde VG ytterligere en nyhetsside om saken. Banneret «Ny Oslo-skandale» var gjentatt, og hovedtittelen lød » SENDTE KRAV PÅ 50 000 «. På toppen av siden en «Dette er saken»-ramme om hva VG «i går avslørte», illustrert med faksimile av avisens førsteside dagen før. Øverst på siden også et uthevet NN-sitat: «Jeg skjønner ikke helt hva som er poenget med dette her» .

I hovedartikkelens ingress het det:

» Bystyrerepresentant [NN] hevdet i VG i går at han bare pratet med én mann for å hjelpe Bjørg Eggen (65) med å få hennes sak opp igjen i Oslo bystyre. Det han ikke fortalte i samtalen med VG, var at han sendte Eggen en regning på 50 000 kroner for denne ‘praten’. «

I artikkelen flere detaljer om kontakten mellom [NN] og Eggen, samt utdrag av VGs samtale med [NN] dagen før. For egen regning skrev avisen:

» Legger man til grunn hva han selv forklarer om hva han foretok med saken, er det ingen overdrivelse å si at kravet var skyhøyt «.

På samme side underartikkel med tittel » Avslørt av dataanlegget «, der det framgikk at «den tidligere lederen av bygningsrådet i Oslo, [NN], la ut snubletråder for seg selv. Han etterlot to avslørende brev i dataanlegget.» Underartikkelen var illustrert med bilde fra et kommunalt kontor, og i bildeteksten het det:

» POLITIKER-POLITI: Eks-politimannen Jan Ivar Brataas (foran) kuttet ut politiet og ble komitésekretær i byutviklingskomiteen i Oslo kommune. I går var han veldig interessert i å sikre dataanlegget i bakgrunnen, som lederne i Oslo Frp omkranser. «

I underartikkelen het det for øvrig at «Brataas hadde igår kontakt med tjenestemenn ved Oslo politikammer. Han fikk signaler om at det burde være enda mer kjøtt på beinet, før politiet kan bekrefte at dette er en sak de vil prioritere.» «Det viser seg at han ([NN]) har lagt igjen 93 private dokumenter på anlegget. Rundt ti av disse er skjult bak et passord.»

I ramme nederst på siden, under tittel » – Straffbar bestikkelse «, ble professor Carl August Fleischer intervjuet. Han uttalte bl.a.:

» – Det er fullstendig uakseptable forhold som her er fremkommet. Medfører det riktighet at en bystyrerepresentant har inngått en avtale, og mottatt penger for å forsøke å få en sak opp i det bystyret han selv sitter i, vil det strafferettslig, ifølge straffelovens paragraf 128, gå under straffbar bestikkelse. «

Tredje dag, fredag 4. mars , hadde Verdens Gang ytterligere halvannen nyhetsside om «Ny Oslo-skandale», med hovedtittel » Pengene VIRKET » og undertittel » [NN] fikk SP-Haukvik til å aksjonere «. I ingressen het det:

» Etter å ha inngått en konsulentkontrakt på 50 000 kroner, klarte faktisk bystyremedlem [NN] å få saken om Eggen-gården opp igjen i Oslo bystyre. Det skjedde etter at [NN] tok kontakt med Arne Haukvik (Sp). «

Teksten til bildemontasje på samme side lød:

» VISSTE IKKE: Etter at [NN] (lille bildet) tok kontakt med Arne Haukvik, ble saken om Eggen-gården igjen tatt opp i Oslo bystyre. – Jeg visste ikke at [NN] hadde inngått kontrakt om betaling for oppdraget han hadde påtatt seg, sier Arne Haukvik (Sp), som reiste spørsmål om saken i Oslo bystyre. «

I innlagt intervju med Haukvik het det:

» Han (Haukvik) sier han ikke fikk noen form for godtgjørelse av [NN]. – Hadde et slikt tilbud fremkommet, så hadde jeg ikke villet gjøre noe med saken.
– Føler du at [NN] har misbrukt deg?
– Nei, jeg kan ikke si at jeg føler meg misbrukt, sier Haukvik. «

Videre i artikkelen gjentok VG detaljer fra forhistorien, etter å ha innledet med: «Her er den utrolige historien som begynte i lommeboka til mangemillionæren Bjørg Eggen (65), og som endte på talerstolen i Oslo bystyre.»

Øverst på samme side en kort artikkel som fortalte at dataeksperter «med Frp-ledelsens velsignelse» har brutt seg inn i [NN] datamaskin. Nederst på siden underartikkel, der det framgikk at [NN] «ga blaffen i klare advarsler han fikk» fra ordfører og formannskapssekretær. «De to frarådet ham skriftlig på det sterkeste å blande rollen som politiker og konsulent overfor private oppdragsgivere.»

På motstående side i samme avis gjenga VG faksimiler av » De avslørende brevene «. I illustrasjons-teksten het det: «Hadde [NN] sendt det første brevet han skrev, ville saken vært en helt annen. Men han sendte det andre brevet, der han bokførte sjekken på 5000 kroner som delbetaling.» Samtidig ble avtaleteksten mellom [NN] og Eggen gjengitt.

Lørdag 5. mars bragte avisen det fjerde nyhetsoppslaget om «Ny Oslo-skandale», tittel » SKJEBNE-DAGER for betalt politiker «. Fungerende gruppeleder for Høyres bystyregruppe ble intervjuet om møter som skal «vurdere de etiske sidene» ved «[NN]-saken».

» – Det som er fremkommet er alvorlig. Vi vil likevel avvente saken til vi har fått [NN]s egen redegjørelse. Han må få lov til å komme med sin fremstilling. «

Nederst på siden en ramme med vignetten » VG presiserer «. Det het:

» I gårsdagens artikkel om [NN]s to brev, stod det i billedteksten at et brev som [NN] skrev 13. august 1992, ble sendt til adressaten. Som det fremkom i artikkelen, ble brevet trolig aldri sendt. «

Tirsdag 8. mars bragte VG den femte nyhetssiden om saken, denne gang under banneret «Oslo-skandalene» og med tittel » Ber om politietterforskning «. Undertittelen lød: » Men [NN] fikk betinget tillit fra egen bystyregruppe «. Det framgikk at Oslo kommune kom til å be politiet innlede etterforskning mot [NN], men at hans egen bystyregruppe har gått «enstemmig inn for å la ham bli.»

[NN] var avbildet under nevnte gruppemøte, og i ramme nederst på siden lød tittelen: » – Angrer ikke noe «. Ifølge avisen var det «en offensiv [NN] som informerte Høyres bystyregruppe om sin konsulentvirksomhet.» «En smilende [NN] møtte VG og Aftenposten på vei ut av Rådhuset»:

» – Hva jeg har sagt? At dette dreier seg om et uproblematisk konsulentforhold, hvor det eneste som skiller det fra en vanlig jobb i et firma, er arbeidsgiveransvaret.
– Angrer du noe du har gjort?
– Nei, det er ikke noe jeg ville gjort annerledes. «

I avisens «Dette er saken»-ramme øverst på samme side, het det bl. a.: «Bystyrerepresentant [NN] drev i 1992 en tvilsom konsulentvirksomhet.»

Dagen etter, onsdag 9. mars , hadde VG sitt sjette nyhetsoppslag om «Oslo-skandalene» og
«[NN]-saken», denne gang med tittel » HOLDT MUNN om ‘konsulenthonorarer’ «.

Ingressen lød:

» Bystyremedlem [NN] forpliktet seg til å oppgi sine næringsinteresser til et politikerregister. Likevel oppga han ikke penger han mottok som ‘konsulenthonorarer’. «

Ifølge avisen bekreftes dette av kommunens formannskapssekretær. «Da VG i går konfronterte [NN] med at han ikke hadde meldt oppdraget inn i registeret, svarte han: – Det får være grenser for hva jeg skal fikle med».

I samme artikkel ble det også vist til andre eksempler på [NN]s «konsulentvirksomhet» og tidligere reaksjoner innen kommunen, herunder i Frp’s bystyregruppe. «[NN] sier til VG at han ikke kan huske at hans konsulentvirksomhet ble debattert på noe gruppemøte.»

Det framgikk dessuten at Oslo kommunes forretningsutvalg dagen før enstemmig hadde vedtatt å oversende «[NN]-saken» til politiet «for vurdering». I en kommentar fra Oslos ordfører het det bl. a.: «- Oslo kommune er en stor organisasjon, og jeg er derfor ikke overrasket over at det av og til skjer ting som vi ikke liker.»

KLAGEN:
Advokatens første klagepunkt – på vegne av [NN] – gjelder VGs tittelbruk. Det vises til Vær varsom-plakatens punkt 4.4, om at «titlene ikke skal gå lengre enn det er dekning for i stoffet». Klageren mener såvel førsteside-oppslag som undertitler 2. mars «gir antydning om en sak av store dimensjoner».

Det heter i klagen:

«Forsiden er gitt en utforming som bærer bud om at avisen har avdekket en større korrupsjonssak. Dette gjelder både oppslaget isolert sett og oppslaget lest på bakgrunn av rekken av famøse korrupsjonssaker i Oslo kommune. Leserens tanke ledes ved ordene «ny Oslo-skandale» i retning av at det foreligger en ny, alvorlig korrupsjonssak i kommunen på linje med ‘Siggestrøm-saken’ og ‘Svelland-saken’ m. fl.».

Klageren mener innside-artiklene følger opp med samme vinkling, og at «[NN] er gjengitt ved løsrevne sitater som brukt i sin sammenheng fremstår som en erkjennelse av ulovligheter». «Svarene ([NN]s) henger i luften og følges ikke videre opp».

Også VGs oppfølgning i dagene etter er, etter klagerens mening, «bygget over samme lest». Det vises til intervju med professor Fleischer 3. mars under tittelen «Straffbar bestikkelse», der det konkluderes med brudd på straffelovens pgf. 128, samt tittel om at [NN] ble «avslørt av dataanlegget». Også tittelbruken 4. mars påpekes spesielt.

Advokaten skriver: «Det som imidlertid gjenstår etter 10 helsider, herunder en forside, i landets største avis, er en sak som i verste fall ligger i gråsonen av hva en folkevalgt kan foreta seg. Oslo kommune har ikke engang anmeldt saken til politiet – kun oversendt den til påtalemyndigheten for mulig etterforskning».

Om oppslaget 8. mars påpeker klageren at avisen har utelatt at det i innstillingen fra formannskapssekretæren «konkluderes med at [NN] ikke kan ses å ha brutt habilitetsreglene ved behandlingen av sakene og heller ikke andre formelle bestemmelser».

Advokaten siterer videre fra innstillingen: «Formannskapssekretæren konstaterer at det ikke foreligger så avgjørende bevis at det er naturlig at kommunen anmelder forholdet. På den annen side er påstanden så alvorlig og oppmerksomheten rundt forholdet så stor at kommunen bør reagere». Deretter siteres forslaget om å oversende saken til politiet, «for å understreke det alvorlige i situasjonen», samt at regler for folkevalgtes private virksomhet «bør settes på dagsorden».

Advokaten mener to forhold framgår av dette:

«For det første er det selve den oppmerksomhet media (les VG) har skapt… som har foranlediget oversendelsen til påtalemyndigheten. For det andre… at reglene om de folkevalgtes private virksomhet… ikke er avklart. Disse poengene er overhodet ikke fulgt opp av avisen», hvilket klageren også ser som brudd på Vær varsom-plakatens punkt 4.4, om saklighet og omtanke.

I klagen legges det videre vekt på at saken ikke har fått konsekvenser for [NN]s forhold til sin bystyregruppe, og «ikke foranlediget reaksjoner av noen art». «Avisen har gjennom sine oppslag gått langt utover sin rolle som formidler av informasjon og sin rolle i å avdekke kritikkverdige forhold. Saken har blitt ‘utnyttet for mer enn den er verd’ og av avisen gjort til en sak av langt større dimensjoner enn det noen gang har vært hold for».

Klageren hevder for øvrig at VGs artikler savner «den nødvendige saklige balanse» og at det «i svært liten grad er tatt hensyn til… at [NN] har opptrådt åpent». Det vises til at avtalen med Eggen ble inngått etter at [NN] hadde sluttet som kommunalråd, og at han selv tok opp sin habilitet i brev til ordfører, gruppeledere, byrådsleder og sentrale personer i administrasjonen. «Disse forholdene angir… at VG… ikke har foretatt ‘avsløringer’ i nevneverdig grad».

Advokaten anfører også at [NN] kontaktet Arne Haukvik og forklarte at han var inhabil. «Senterpartiet tok deretter saken opp på fritt grunnlag».

Klageren medgir at «det kan være flere meninger om i hvilken grad en folkevalgt kan påta seg oppdrag av denne art. Eventuell kritikk mot fremgangsmåten bør imidlertid skje på en annen måte enn gjennom ‘avsløringsjournalistikk’ som ikke har rot i virkeligheten».

Til slutt i klagen vises det til Vær varsom-plakatens punkt 4.1, om kildekritikk. Advokaten anfører at «en vesentlig kilde… må ha vært gruppeledelsen i Fremskrittspartiet…». «Hvorvidt det opprinnelige ‘tipset’ kom derfra er ikke klarlagt. Det står imidlertid fast at forholdet ble ‘avdekket’ i bystyregruppen gjennom funn av brevene til Bjørg Eggen på [NN]s datafile». Her vises det også til referat fra et internmøte i Frp.

Klageren skriver: «Kildene var derved [NN]s gamle partifeller som hadde motiver både for å sverte [NN] etter at han hadde forlatt gruppen og gått over til et annet parti og i tillegg slå politisk mynt på saken. Med den massive omtalen saken fikk i VG hvor [NN] fremstilles som en korrupt politiker, med de stigmatiserende virkninger dette har på [NN]s person, må man kunne kreve at avisen er mer kritisk i sitt valg av kilder».

Det anføres dessuten at [NN] «allerede samme dag saken kom opp gjorde VG oppmerksom på at han hadde sendt brevet av 27.01.92 hvor han klargjør at han har påtatt seg eksterne konsulent-oppdrag av denne art. Brevet ble samtidig tilbudt VG. Brevet ble ikke nevnt med et ord før fredag 4. mars 1994 og da under tittelen ‘[NN] ga blaffen i advarsler'». [NN] skal også ha vist VG sin selvangivelse.

«Dersom opplysningene hadde vært kontrollert og brevet gjengitt på et tidligere stadium, hadde saken fått en annen og mer balansert fremstilling».

TILSVARSRUNDEN:
Avisen påpeker i sitt tilsvar at «klagen over denne omfattende og grundige reportasje-serie… ikke dokumenterer en eneste feil i fremstillingen…». Avisen gjør også oppmerksom på «at det kritiserte saksforhold er etterforsket av politiet, som… har oversendt saken til statsadvokaten med innstilling».

Ut fra dette finner ikke avisen grunn til å kommentere klagerens anførsler «om at det omtalte forhold ikke har avstedkommet reaksjoner, og at VGs artikler ikke har rot i virkeligheten». «Straffbarheten er ellers ikke avgjørende for om en sak som dette har stor offentlig interesse».

VG mener å ha hatt dekning for tittelbruken, gjennom kildeutsagn fra Bjørg Eggen og [NN] selv, samt skriftlig dokumentasjon:

«Både oppdragsgiver og oppdragstaker kom til orde første dag. De sto åpent frem med sine kommentarer, ikke usammenhengende og løsrevet… men fyldestgjørende og relevant i forhold til saksforholdet. Begge ble intervjuet i direkte samtaler med våre medarbeidere som baserte sin skriftlige fremstilling i avisen på grundige notater og referater av alt som hadde foregått og alt som var fremkommet».

Det vises i tilsvaret spesielt til [NN]s innrømmelse knyttet til spørsmålet om korrupsjon, og som senere ikke er bestridt.

«Det er ellers i reportasjen gjort grundig rede for alle omstendigheter, om [NN]s partibytte, om hvem som rapporterte hans forhold, om formannskapssekretær Frigaards reaksjon med opplysning om at kommunen på det tidspunkt ikke hadde varslet politiet, og professor Fleischers rettslige vurdering».

VG mener sakens «ubestridte og dokumenterte fakta» kan anses som en «Oslo-skandale». «Over-skrifter og vignetter beskriver altså, etter vår mening, det bekreftede faktiske forhold, hverken mer eller mindre. Dette gjelder også de oppfølgende reportasjer i dagene etterpå».

Avisen hevder at «sakens offentlige interesse økes betydelig ved at den også avdekker at en tidligere mye omtalt ‘fikse og trikse’-kultur i kommunen fortsatt kan være levende, til tross for granskninger og opprydning».

I tilsvaret legges det imidlertid vekt på at avisen ikke har påstått at saken var «anmeldt til politiet», men skrev at kommunen ba politiet vurdere [NN]s handlinger, «altså etterforske saken». «Det er ellers ikke lagt skjul på at [NN]s nye bystyre-gruppe enstemmig har votert for at han kan forbli medlem».

Videre berøres klagerens påpekning av at avisen utelot omtale av at reglene for folkevalgtes private virksomhet ikke var avklart: «Det er riktig at avisen ikke har tatt initiativ til en drøftelse av sakens forhold til eventuelle kommunale reglementer. Vi anså det som viktigere å få saksforholdet juridisk vurdert». (Kfr. intervju med Fleischer, sekr.anm.).

VG mener klagerens anførsel om manglende saklig balanse er «en påstand det overhodet ikke føres dokumentasjon for». Avisen tilbakeviser f.eks. at den har påstått at [NN] foretok de kritiserte handlinger mens han var leder av bygningsrådet. «Det riktige er at det tvert imot er presisert i avisen at den private konsulentvirksomhet ble startet nettopp fordi han ([NN]) ikke lenger hadde inntekter som heltidsengasjert i kommunens tjeneste».

Om klagerens påpekning av manglende kildekritikk heter det i VGs tilsvar:

«Klageren unnslår seg ikke for å fremsette formodninger om hvem som er avisens kilde, til tross for at kildegrunnlaget er fullstendig på det rene ved at kildene står frem». Foruten å vise til Eggens og [NN]s bekreftelser, heter det: «Fremskrittspartiets Oslo-ledelse legger ikke skjul på hvem som rapporterte saken videre». «Hvem som i første instans tipset VG, har ingen betydning for saksfremstillingen, all den stund alle kilder er åpne og alle opplysninger bekreftet».

Avisens tilsvar avsluttes slik: «Saken burde… være et eksempel på god presseskikk, velbalansert og veldokumentert som den er, omfattende et saksforhold av stor samfunnsmessig betydning og offentlig interesse».

Klageren gjør i sitt tilsvar oppmerksom på at straffesaken mot [NN] befinner seg ved Eidsivating statsadvokatembete. «Av den grunn bør muligens avgjørelsen i PFU utstå inntil det foreligger en påtalemessig avgjørelse».

Sekretariatet har ikke kunnet se at en evt. straffesak mot [NN] vil berøre PFU-behandlingen på en slik måte at klagen bør stilles i bero. Partene er underrettet, og har ikke hatt innsigelser.

Klageren kommenterer VGs tilsvar ved bl.a. igjen å understreke at «[NN] ikke har opptrådt på en fordekt og uhederlig måte som gir hold for de oppslag om ‘avsløringer’ som VG har gjort». Klageren fastholder at det var publisiteten saken fikk som gjorde at den ble oversendt til politiet.

«For øvrig må det være et poeng i saken at [NN] på det aktuelle tidspunktet kun var en alminnelig folkevalgt representant uten noen direkte innflytelse på sakens utfall».

Klageren finner det dessuten å være «en noe spesiell intervjupraksis og gjengivelse av et intervju». «[NN]s svar var klart gitt på premisser som ble gitt i løpet av ‘samtalen’. Disse fremkommer ikke. Den aktuelle avissiden gir et inntrykk av at korrupsjon er erkjent av [NN]».

Avisen sier i sine sluttkommentarer at den «selvfølgelig» er av den «oppfatning at klagerens forhold er kritisabelt, uansett hvilket resultat påtalemyndigheten måtte komme til».

PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:
Klagen gjelder en reportasjeserie i Verdens Gang om en Oslo-politiker som mottok betaling for på privat konsulentbasis å få en byggesak gjenopptatt i bystyret. Oslo-politikeren påklager at avisen gikk for langt i tittelbruk og ikke utviste tilstrekkelig saklighet, omtanke og kildekritikk. Klageren mener VG overdimensjonerte saken, såvel i volum som ved å ta i bruk begreper som avsløring, korrupsjon og skandale.

Verdens Gang hevder å ha holdt seg til dokumenterte kjensgjerninger, som også klageren har innrømmet og bekreftet. Avisen mener å ha gjort et grundig journalistisk arbeid og utvist god presseskikk ved å avdekke kritikkverdige forhold av stor offentlig interesse. Dekningen av den påklagede saken må etter avisens mening ses i lys av tidligere påvist fikse-kultur i Oslo kommune.

Pressens Faglige Utvalg mener Verdens Gang var i sin fulle rett da avisen satte søkelys på klager-ens konsulentvirksomhet. Utvalget finner det også godtgjort at klageren har fått anledning til å komme til orde med sitt syn på virksomheten. Det er heller ikke påvist faktiske feil som avisen ikke har rettet opp.

Likevel mener utvalget at avisen gjennom presentasjonsform, med konstaterende vignetter som «Ny Oslo-skandale», har gått for langt i å skape inntrykk av ha avslørt ulovlig og fordekt virksomhet av graverende art. Avisens framstilling kan derfor oppfattes som forhåndsdom. Utvalget mener også at VG på en kritikkverdig måte har unnlatt å gjengi modererende opplysninger som avisen var kjent med.

Utvalget vil også påpeke faren for at pressen gjennom mange reportasjer med gjentagelser kan forsterke inntrykket av forhåndsdom.

Etter utvalgets mening har saksframstillingen som helhet fått en uakseptabel ubalanse, som strider mot Vær varsom-plakatens punkt 4.4:

«Legg vekt på saklighet og omtanke i all reportasje. Sørg for at titlene ikke går lengre enn det er dekning for i stoffet.»

Etter en samlet vurdering mener utvalget at Verdens Gang har brutt god presseskikk.

Oslo, 20. oktober 1994
Per Edgar Kokkvold,
Inger Bentzrud, Johan O. Jensen, Thor Woje,
Helen Bjørnøy, Jan Vincents Johannessen