Innherred sykehus v/direktøren mot Adresseavisen

PFU-sak 94-092


SAMMENDRAG:
Adresseavisen hadde 8. juni 1994 en 1.side-henvisning over én spalte med følgende tekst:

«To sex-misbrukte gutter på åtte og ni år ble i oktober i fjor tvunget til å sitte sammen med den 15-årige overgriperen i fire timer. Rundt dem i ring satt advokater, politi, psykologer, slekt og venner. Det spesielle møtet skjedde i Stjørdal.»

På side 3 hadde avisen oppslaget med tittelen «Misbrukt og skremt» over 5 spalter, og med undertittel «Psykologer tvang niåring til å sitte sammen med sin overgriper». Ingressen er en gjentagelse av henvisningen, men det er i tillegg henvist til at gutten » skalv over hele kroppen og fikk sterke symptomer på angst».

Artikkelen er i det alt vesentlige intervju med niåringens mor (anonymisert) og familiens bistandsadvokat. Moren sier blant annet at «Det må være høl i hue at en unge må sitte i fire timer med overgriperen foran seg». Bistandsadvokaten sier blant annet:

«Ungene ble utrygge når de måtte sitte på utstilling med rundt 40 myndighetspersoner rundt seg som stirret dem rett inn i øynene. Det kanskje største påkjenningen var likevel å sitte i samme rom som 15-åringen.»

Avisen skriver bl.a.:

«Da den misbrukte gutten ville gå ut etter halvannen time, ble han stoppet i døren og geleidet inn igjen av fagpersonellet.»

Avisen skriver også at en annen gutt på åtte år, som også var sex-misbrukt, fikk problemer etter møtet i Stjørdal.

Artikkelen er illustrert med et foto over tre spalter der foreldrene er fotografert bakfra.

I en undersak med tittelen «Familien forlater Stjørdal» forteller både niåringens og åtteåringens mødre at familiene henholdsvis flytter og vurderer å flytte fra Stjørdal fordi sønnene går i angst for å treffe femtenåringen, som stadig oppholder seg i lokalmiljøet.

KLAGEN:
Klager er Innherred sykehus v. fung. direktør og sjeflege, og klagen er felles for Dagbladet og Adresseavisen. Klagen peker på at det som er omtalt som sexterapi og sjokkterapi er en behandlingsmåte som har vært benyttet gjennom flere år, og at betegnelsen er nettverksmøte som særlig benyttes når barn gjennomløper kriser som skal bearbeides.

«Fra sykehusets side er en spesielt betenkt over hvilken effekt vedlagte oppslag vil kunne få for de berørte parter og deres prognoser» , skriver klageren.

Videre i klagen:

«Foruten at det her synes å være spørsmål om hvorvidt oppslagene i tilstrekkelig grad tar hensyn til barnas personlige integritet, synes det også påkrevet med en vurdering av hvorvidt den kildekritiske vurdering ved oppslagene er tilstrekkelig god. Videre ønskes en vurdering av oppslagenes saklighet og omtanke, og da spesielt hva angår tittelbruk.»

Sekretariatet ba 12.07.94 klageren om konkretisering og utdyping av klagen:

«Etter sekretariatets oppfatning er det ønskelig å få konkretisert klagegrunnlaget noe nærmere. Vi ber særlig om å få opplyst hvorvidt sykehuset mener det foreligger faktiske feil, eller om det først og fremst er avisenes karakteristikker det reageres på. Vi ber samtidig om å få en utdyping av anførselen om at avisene ikke har vært tilstrekkelig kildekritiske.»

Klagerens konkretisering og utdyping peker på at artikkelen inneholder faktiske feil m.h.t. påstand om tvangsbruk, herunder omkring episoden da en av guttene skal ha blitt hindret i å forlate møtet. Videre skriver klager:

«At noen av barna under møtet hadde, eller senere fikk problemer som følge av møtet, er ukjent for oss. Vi har heller ikke i ettertid, fra de berørte parter, mottatt klager vedrørerende møtet.»
Og videre:

«Adresseavisens oppslag er også etter vår vurdering klart usaklig og tendensiøst. Leses overskriften isolert, vil man lett få inntrykk av at det er psykologens «tvang» som medfører karakteristikken «misbrukt og skremt». Hva angår uttrykkene «sjokk-behandling», «traumatiske opplevelser» og «sjokkartede sammenkomsten», står disse heller ikke, hva angår Adresseavisens oppslag, på noen måte i rimelig forhold til de faktiske forhold beskrevet foran.»

Med påpekning av manglende kildekritikk, sikter klageren til at den ene parten – «i en følelses-ladet situasjon» – fritt kunne gi sin versjon, mens sykehuset var avskåret fra å kommentere pga. taushetsplikt. «Dette burde tilsi langt større forsiktighet enn det som synes å være utvist i de aktuelle oppslag hva angår å fremstille saken.» Klageren peker dessuten på at avisen burde ha undersøkt muligheten til å innhente nøytrale opplysninger om behandlingsformen. Til slutt gjentar klageren at det som mest bekymrer er oppslagenes innvirkning på barnas utvikling.

I klagen opplyses det at Barne- og ungdomspsykiatrisk poliklinikk (BUPP) har avgitt en skriftlig rapport i forbindelse med medieomtalen. Sekretariatet fikk rapporten oversendt fra klager, og den ble etter avtale med klager videresendes til de innklagede avisene (Dagbladet og Adresseavisen). Rapporten er skrevet av leder for BUPP og går i detalj gjennom bakgrunn, de faktiske hendelsene som er omtalt i reportasjene i avisen og kontakten med avisen.

TILSVARSRUNDEN:
Adresseavisen skriver i sitt tilsvar at foreldrene til de to barna hadde fortalt avisen at de var sjokkert over behandlingsmetodene og at metodene hadde skadet barna. Foreldrene ønsket å advare mot «terapi-møter» av denne typen. Foreldrene hadde også brukt langt sterkere uttrykk enn det som kom på trykk i avisen. Videre skriver avisen:

«Vi kan ikke se at vår artikkel kan skade barna. Tvert imot. Det var nettopp hensynet til disse og andre barn i tilsvarende stituasjon som var årsaken til at vi valgte å ta opp denne saken. Vi mener at vår artikkel var et bidrag til å gi foreldre og barn i samme situasjon en bedre oppfølging helt fra begynnelsen – og vi tror også at det offentlige behandlingsapparat etter mediaoppslagene i denne saken vil lytte mer til dem som gjennomgår en slik behandling.»

Avisen peker videre på at den ikke har identifisert hverken barn eller foreldre, og at saken for øvrig er godt kjent i nærmiljøet, med langt flere detaljer enn det avisen offentliggjør.

I tilsvaret blir det opplyst at artikkelen ble forelagt de pårørende (foreldrene, sekr. anm.) før den ble trykt.

Til klagens punkt om manglende kildekritikk skriver avisen:

«Selv om foreldrene selvsagt er påvirket av situasjonen for ungene, er de likevel en primærkilde som det må legges avgjørende vekt på. De kan bedre enn noen se hvordan et slikt møte virker inn på ungene. Når i tillegg så mange andre kilder støtter deres utsagn, fant vi ingen grunn til å betvile de opplysninger som kom frem. Sykehuset påberoper seg selvsagt taushetsplikten, og kan ikke svare på kritikken av det aktuelle møtet.»

Avisen skriver at det ikke står noe i artikkelen om at det ble brukt tvang da gutten ville forlate møtet, og heller ikke hvem som tvang gutten til å sitte i møtet.

I sitt tilsvar hevder avisen at sykehusledelsen i sin klage ikke har benektet at møtet fant sted under de rammer som er beskrevet i Adresseavisen. «De har ikke imøtegått noen av de faktiske forhold, men argumenterer bare mot de formuleringer som er brukt» .

Klageren viser i sitt tilsvar til rapporten som ble utarbeidet etter presseoppslagene i Dagbladet og Adressdeavisen. Rapporten går i detalj igjennom BUPPs behandling av de tre barna, både før og etter avisoppslagene, og hva som skjedde under det omtalte møtet. (Rapporten følger saksdokumentene.)

Klager opplyser også at Adresseavisen ikke tok kontakt med sykehuset før den innklagede artikkelen ble publisert.

Avisen har ikke hatt ytterligere kommentarer.

PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:
Klageren, Innherred sykehus, mener Adresseavisen har brutt god presseskikk i en reportasje om terapeutisk behandling av tre barn ved sykehuset i forbindelse med en sedelighetssak. Sykehuset mener reportasjen rammer barna og deres familier, og at avisens oppslag er usaklig og tendensiøst. Samtidig mener klageren at avisen ikke har vært tilstrekkelig kildekritisk.

Adresseavisen mener den ikke har brutt god presseskikk. Avisen hevder at det ikke er uenighet om hva som faktisk skjedde i den konkrete terapeutiske situasjonen, men at uenigheten dreier seg om vurderingene av hendelsen.

Pressens Faglige Utvalg mener Adresseavisen var i sin fulle rett til å omtale den konkrete terapeutiske hendelsen ved Innherred sykehus. Det er spesielt viktig at pressen er med på å åpne dørene til tradisjonelt lukkede institusjoner, også innen helsevesenet. Adresseavisen burde imidlertid ha forvisset seg om at sykehuset fortsatt ikke ville kommentere den fremstilling avisen hadde fått fra andre kilder.

Utvalget finner det likevel godtgjort at opplysningene i reportasjen i det alt vesentlige er i overensstemmelse med det som virkelig skjedde.

Etter en samlet vurdering mener utvalget at Adresseavisen ikke har brutt god presseskikk.

Oslo, 20. oktober 1994
Per Edgar Kokkvold,
Edith Nærbø, Thor Woje,
Helen Bjørnøy, Jan Vincents Johannessen